Report on Science & Technology - Indicators for Norway:
" The abridged English version of the 2007 Science & Technology - Indicators for Norway, is now published. The purpose of the report is to present an overall description for non-Norwegian readers of the status of Norwegian activity in research and experimental development, higher education, science and technology."
Download 2007 edition here, download previous editions here: 2005, 2003 (website).
31 mars 2008
Evalueringen av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)
regjeringen.no:
"Evalueringen av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) viser at opprettelsen av NOKUT var riktig for norsk høyere utdanning. Samtidig peker evalueringen på flere områder som kan forbedres.
Lenke til rapport nr. 1 om evaluering av NOKUT
Lenke til rapport nr. 2 om evaluering av NOKUT"
"Evalueringen av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) viser at opprettelsen av NOKUT var riktig for norsk høyere utdanning. Samtidig peker evalueringen på flere områder som kan forbedres.
Lenke til rapport nr. 1 om evaluering av NOKUT
Lenke til rapport nr. 2 om evaluering av NOKUT"
Innovasjonsledelse
Ny bok om innovasjonsledelse / NIFU STEP:
"Innovasjonsledelse : teknologiutvikling fra idé til forretningsplanlegging" av Helge Godø
Innovasjonsstudier viser at investeringer i innovasjon gir god avkastning for privatpersoner og bedrifter, og at samfunnet høster store velferdsgevinster gjennom innovasjoner.
Den ”røde tråden” i denne boken går fra teori til praksis. [ISBN: 9788251922166]
"Innovasjonsledelse : teknologiutvikling fra idé til forretningsplanlegging" av Helge Godø
Innovasjonsstudier viser at investeringer i innovasjon gir god avkastning for privatpersoner og bedrifter, og at samfunnet høster store velferdsgevinster gjennom innovasjoner.
Den ”røde tråden” i denne boken går fra teori til praksis. [ISBN: 9788251922166]
Norges innovasjonsevne i fritt fall
NHO Europanytt 31.03.2008
"Mens de fleste andre land i Europa øker sin innovasjonsevne slik den er målt i denne undersøkelsen, reduseres altså Norges innovasjontakt. Norge er nå det landet i Europa som har den dårligste utviklingen.
- Vi er langt nede på resultatlisten, men verre er det at ingen andre land faller så kraftig fra år til år som Norge, sier Petter H. Brubakk, direktør for næringspolitikk i NHO."
"Mens de fleste andre land i Europa øker sin innovasjonsevne slik den er målt i denne undersøkelsen, reduseres altså Norges innovasjontakt. Norge er nå det landet i Europa som har den dårligste utviklingen.
- Vi er langt nede på resultatlisten, men verre er det at ingen andre land faller så kraftig fra år til år som Norge, sier Petter H. Brubakk, direktør for næringspolitikk i NHO."
Commission proposes 2009 to become European Year of Creativity and Innovation
EUROPA Press Releases:
"Europe needs to boost its capacity for creativity and innovation for both social and economic reasons. That is why the Commission has today adopted a proposal to declare 2009 the European Year of Creativity and Innovation. The decision will be taken later this year by the Council and the European Parliament.
The modern world puts emphasis on better use of knowledge and rapid innovation. It therefore requires a broadening of the creative skills base involving the whole population. In particular, there is a need for skills and competences that enable people to embrace change as an opportunity and to be open to new ideas in a culturally diverse, knowledge-based society. Education and training are determining factors in this."
"Europe needs to boost its capacity for creativity and innovation for both social and economic reasons. That is why the Commission has today adopted a proposal to declare 2009 the European Year of Creativity and Innovation. The decision will be taken later this year by the Council and the European Parliament.
The modern world puts emphasis on better use of knowledge and rapid innovation. It therefore requires a broadening of the creative skills base involving the whole population. In particular, there is a need for skills and competences that enable people to embrace change as an opportunity and to be open to new ideas in a culturally diverse, knowledge-based society. Education and training are determining factors in this."
29 mars 2008
Kvalitetsreformen skal forbedres
Utdanning
Samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet har økt etter innføring av reformen. Næringslivet gir uttrykk for at de ønsker enda mer samarbeid om utviklingen av praksisdelen. Komiteen ønsker tydeligere rapporteringskrav for letter å kunne måle samarbeidet mellom universiteter og høgskoler og samfunns- og næringsliv, sa Kristoffersen.
Studentutvekslingen har økt etter at reformen ble innført, men for institusjonene er det en utfordring å koble student- og forskerutveksling gjennom institusjonelle avtaler som sikrer kvalitet på utvekslingen.
Bedre kontakt mellom student og lærer, samt bedre veiledning av studentene var et viktig mål. Evalueringen viser at det har skjedd. Men studentene er ikke fornøyde ennå:
– De peker på at læringsutbyttet er for svakt. Dette må følges opp. I tillegg mangler lærene nok sammenhengende tid til forskning på grunn av kravet om tettere studentoppfølging.Samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet har økt etter innføring av reformen. Næringslivet gir uttrykk for at de ønsker enda mer samarbeid om utviklingen av praksisdelen. Komiteen ønsker tydeligere rapporteringskrav for letter å kunne måle samarbeidet mellom universiteter og høgskoler og samfunns- og næringsliv, sa Kristoffersen.
Studentutvekslingen har økt etter at reformen ble innført, men for institusjonene er det en utfordring å koble student- og forskerutveksling gjennom institusjonelle avtaler som sikrer kvalitet på utvekslingen.
Gåsvatn støtter forslaget om mer forskningsbasert undervisning, og vil samtidig ha sikret sammenhengende tid til forskning for lærerne.
Vil ha bedre kontakt med læresteder i USA
Norsk Lektorlag
Innen høyere utdanning er kontakten med Nord-Amerika, særlig USA, svekket de siste årene. Det vil myndighetene gjøre noe med. En ettervirkning av 11. september var betydelig nedgang i kontakten med høyere utdanningsinstitusjoner i Nord-Amerika – spesielt i USA.
- I Norge gikk antallet utreisende studenter i 2002/03 ned for første gang i historien. Utviklingen har bekymret både norske og amerikanske myndigheter, sier Linda Prestegård. Hun er rådgiver i SIU - Senter for inter-nasjonalisering i høgre utdanning – med spesielt ansvar for informasjon om Nord-Amerika. Nylig var hun innom Høgskolen i Harstad og andre nordnorske institusjoner for å informere om myndighetenes Nord-Amerika-satsing, og mulig bistand SIU kan bidra med.
- Sist høst ble den såkalte Washington-deklarasjonen mellom USA og Norge undertegnet. Der blir behovet for å styrke student- og lærermobiliteten mellom de to landene understreket.
- Kunnskapsdepartementet har fulgt opp med en egen strategi for norsk utdanningssamarbeid med Nord-Amerika, sier Prestegård. Fra norsk side er det et ønske om å utvide og intensivere kontakten med USA og Canada, og å bidra til en bedre balanse med flere nordamerikanske studenter til Norge. Målsettingen er bl.a. å øke antallet utreisende norske studenter i 2011 fra dagens nivå på ca 1.400 til 2.400 til USA, og fra 330 til 600 til Canada.
- I myndighetenes Nord-Amerika-strategi er SIU tildelt et spesielt ansvar, sier Prestegård.
Innen høyere utdanning er kontakten med Nord-Amerika, særlig USA, svekket de siste årene. Det vil myndighetene gjøre noe med. En ettervirkning av 11. september var betydelig nedgang i kontakten med høyere utdanningsinstitusjoner i Nord-Amerika – spesielt i USA.
- I Norge gikk antallet utreisende studenter i 2002/03 ned for første gang i historien. Utviklingen har bekymret både norske og amerikanske myndigheter, sier Linda Prestegård. Hun er rådgiver i SIU - Senter for inter-nasjonalisering i høgre utdanning – med spesielt ansvar for informasjon om Nord-Amerika. Nylig var hun innom Høgskolen i Harstad og andre nordnorske institusjoner for å informere om myndighetenes Nord-Amerika-satsing, og mulig bistand SIU kan bidra med.
- Sist høst ble den såkalte Washington-deklarasjonen mellom USA og Norge undertegnet. Der blir behovet for å styrke student- og lærermobiliteten mellom de to landene understreket.
- Kunnskapsdepartementet har fulgt opp med en egen strategi for norsk utdanningssamarbeid med Nord-Amerika, sier Prestegård. Fra norsk side er det et ønske om å utvide og intensivere kontakten med USA og Canada, og å bidra til en bedre balanse med flere nordamerikanske studenter til Norge. Målsettingen er bl.a. å øke antallet utreisende norske studenter i 2011 fra dagens nivå på ca 1.400 til 2.400 til USA, og fra 330 til 600 til Canada.
- I myndighetenes Nord-Amerika-strategi er SIU tildelt et spesielt ansvar, sier Prestegård.
28 mars 2008
Lifelong learning beyond Bologna
EUA - Trends V: Universities shaping the European Higher Education area
Institutions in the process of reconsidering their traditional curriculum need to give a higher priority to
lifelong learning, and to consider this agenda as a central element of institutional strategic development.
Lifelong learning offers ways to rethink approaches to higher education, as well as for institutions to develop
relationships with other formal and informal education providers and the rest of society. However, the term
“lifelong learning” is itself the subject of conceptual misunderstanding, used confusingly both to cover
continuing education and training for qualified graduates, and initial education for disadvantaged groups
often through part-time education. Although it may have been expected at the beginning of the decade that
lifelong learning would be central to institutional reform processes, this has so far failed to happen, with issues
of structural reform taking precedence over these challenges. Lifelong learning has thus been developed
more on the periphery of institutional strategy, rather than as a driving element of it.
Download report here: EUA_Trends_V_for_web.pdf (application/pdf Object)
Institutions in the process of reconsidering their traditional curriculum need to give a higher priority to
lifelong learning, and to consider this agenda as a central element of institutional strategic development.
Lifelong learning offers ways to rethink approaches to higher education, as well as for institutions to develop
relationships with other formal and informal education providers and the rest of society. However, the term
“lifelong learning” is itself the subject of conceptual misunderstanding, used confusingly both to cover
continuing education and training for qualified graduates, and initial education for disadvantaged groups
often through part-time education. Although it may have been expected at the beginning of the decade that
lifelong learning would be central to institutional reform processes, this has so far failed to happen, with issues
of structural reform taking precedence over these challenges. Lifelong learning has thus been developed
more on the periphery of institutional strategy, rather than as a driving element of it.
Download report here: EUA_Trends_V_for_web.pdf (application/pdf Object)
27 mars 2008
De flittigste studentene
TU.no - Teknisk Ukeblad:
"Prosjekter engasjerer
– Vi er klar over at vi har svært gode og oppofrende studenter som bruker mye tid på studiene. Jeg tror det har mye med at vi organiserer relevante studentprosjekter, for eksempel satellittprosjektet HiNCube og månefartøyprosjektet SSETI. Slike prosjekter er studentene villige til å bruke fritida si på, sier Raymond Kristiansen, høyskolelektor ved høyskolens romteknologistudier."
"Prosjekter engasjerer
– Vi er klar over at vi har svært gode og oppofrende studenter som bruker mye tid på studiene. Jeg tror det har mye med at vi organiserer relevante studentprosjekter, for eksempel satellittprosjektet HiNCube og månefartøyprosjektet SSETI. Slike prosjekter er studentene villige til å bruke fritida si på, sier Raymond Kristiansen, høyskolelektor ved høyskolens romteknologistudier."
Umulig å studere på heltid
TU.no - Teknisk Ukeblad:
"Lederen for Teknas studentgruppe mener det er umulig å leve utelukkende på stipend og lån. – Det er i alle fall uforenlig med god livskvalitet, sier Tekna-representant Erlend Wegger.
"Lederen for Teknas studentgruppe mener det er umulig å leve utelukkende på stipend og lån. – Det er i alle fall uforenlig med god livskvalitet, sier Tekna-representant Erlend Wegger.
Kvalitetsreformen ble iverksatt ved alle høyere utdanningsinstitusjoner i 2003, og skal blant annet sikre studentene en studiefinansiering som gjør det mulig å studere på heltid.
Men fremdeles jobber 56 prosent ved siden av studiene."
BIA-dagen 2008: Treff blink i fremtiden
Arrangementer - Norges forskningsråd:
BIA-dagen 2008, 17. april 2008, kl. 9-16, Det norske teatret
Program for konferansen "Treff blinken i fremtiden" (PDF-931.4 KB) Påmeldingsskjema
"For andre gang arrangerer Norges forskningsråd BIA-dagen -Norges viktigste møteplass for brukerstyrt forskning. Årets arrangement setter søkelyset på fremtidens marked - hvem er kundene og hva vil de ha?"
BIA-dagen 2008, 17. april 2008, kl. 9-16, Det norske teatret
Program for konferansen "Treff blinken i fremtiden" (PDF-931.4 KB) Påmeldingsskjema
"For andre gang arrangerer Norges forskningsråd BIA-dagen -Norges viktigste møteplass for brukerstyrt forskning. Årets arrangement setter søkelyset på fremtidens marked - hvem er kundene og hva vil de ha?"
21 mars 2008
EUA Bologna Handbook: extract from latest supplement
European University Association:
"This new supplement contains a series of in-depth articles on specific aspects the Bologna process designed to support higher education professionals, both academic and administrative, in their work of introducing and implementing the Bologna process at institutional level."
"This new supplement contains a series of in-depth articles on specific aspects the Bologna process designed to support higher education professionals, both academic and administrative, in their work of introducing and implementing the Bologna process at institutional level."
19 mars 2008
Behov for en nasjonal strategi
Forskningspolitikk:
"Vi må ha politikere som forstår hvilke krav globaliseringen skaper og hvilke muligheter den gir. Forutsetningen for at vi skal kunne dra nytte av andres kunnskapsutvikling er at vi investerer i egen kunnskap, og er villige til å dele denne med landene omkring oss. Vi kan ikke bare kopiere andre, men må være attraktive partnere og deltagere for å få tilgang til de fremste kunnskapsarenaene internasjonalt."
av Kåre Rygg Johnsen er generalsekretær i Tekna, Petter Haas Brubakk er direktør, NHO, og Tor-Arne Solbakken er LO-sekretær.
"Vi må ha politikere som forstår hvilke krav globaliseringen skaper og hvilke muligheter den gir. Forutsetningen for at vi skal kunne dra nytte av andres kunnskapsutvikling er at vi investerer i egen kunnskap, og er villige til å dele denne med landene omkring oss. Vi kan ikke bare kopiere andre, men må være attraktive partnere og deltagere for å få tilgang til de fremste kunnskapsarenaene internasjonalt."
12 mars 2008
Unikt samarbeid mellom bedrift og høyskole
NHOs årskonferanse 2008:
"Torgnes [adm. direktør i Fjord Marin Holdning ASA, inngikk samarbeid med Høyskolen i Bodø for å styrke de ansattes kompetanse] peker på tre flaskehalser for å få til samarbeidet:
få kartlagt bedriftens kompetanse; skepsis fra Høyskolen; den praktiske gjennomføringen av samarbeidet
Skepsisen stilnet etterhvert, de ansatte tok høyskoleeksamener og etterhvert fikk dermed bedriften en bedre plattform til å ta i bruk ny kunnskap og ny teknologi."
"Torgnes [adm. direktør i Fjord Marin Holdning ASA, inngikk samarbeid med Høyskolen i Bodø for å styrke de ansattes kompetanse] peker på tre flaskehalser for å få til samarbeidet:
få kartlagt bedriftens kompetanse; skepsis fra Høyskolen; den praktiske gjennomføringen av samarbeidet
Skepsisen stilnet etterhvert, de ansatte tok høyskoleeksamener og etterhvert fikk dermed bedriften en bedre plattform til å ta i bruk ny kunnskap og ny teknologi."
Hva trenger Norge?
Abelia:
"Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling og økonomisk vekst.
Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer offentlig sektor, klarer seg bedre enn land som holder på tradisjonell næringsstruktur. Norge ligger etter andre vestlige land på flere områder som er viktige for vår fremtidige verdiskaping. Hele brosjyren 'Hva trenger Norge?' kan du laste ned her."
"Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling og økonomisk vekst.
Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer offentlig sektor, klarer seg bedre enn land som holder på tradisjonell næringsstruktur. Norge ligger etter andre vestlige land på flere områder som er viktige for vår fremtidige verdiskaping. Hele brosjyren 'Hva trenger Norge?' kan du laste ned her."
Statsbudsjettet 2009 - Innspill fra Abelia
Abelia:
Styrking av høyere utdanning og forskning
Fire politikkområder må prioriteres for å sikre økonomisk vekst i årene som kommer. For det første må norsk høyere utdanning og forskning styrkes. Dette vil være avgjørende for å sikre en høykompetent arbeidsstyrke, og for å sikre at vi i Norge både har tilgang til-, og kan nyttegjøre oss av forskningsbasert kunnskap som i hovedsak utvikles utenfor Norges grenser. For det andre må det tilrettelegges for innovasjon gjennom en effektiv kopling mellom næringsliv, universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner. For det tredje må det etableres en infrastruktur basert på IKT for å fasilitere effektiv spredning og bruk av informasjon og kunnskap. IKT må integreres i det moderne arbeidslivet. Endelig må det utvikles incentiver gjennom avtaler og politiske rammeverk som fremmer kvalitet, produktivitet og vekst.
Styrking av høyere utdanning og forskning
Fire politikkområder må prioriteres for å sikre økonomisk vekst i årene som kommer. For det første må norsk høyere utdanning og forskning styrkes. Dette vil være avgjørende for å sikre en høykompetent arbeidsstyrke, og for å sikre at vi i Norge både har tilgang til-, og kan nyttegjøre oss av forskningsbasert kunnskap som i hovedsak utvikles utenfor Norges grenser. For det andre må det tilrettelegges for innovasjon gjennom en effektiv kopling mellom næringsliv, universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner. For det tredje må det etableres en infrastruktur basert på IKT for å fasilitere effektiv spredning og bruk av informasjon og kunnskap. IKT må integreres i det moderne arbeidslivet. Endelig må det utvikles incentiver gjennom avtaler og politiske rammeverk som fremmer kvalitet, produktivitet og vekst.
Kvalitetsreformen skal forbedres
Utdanning:
"Bedre kontakt mellom student og lærer, samt bedre veiledning av studentene var et viktig mål. Evalueringen viser at det har skjedd. Men studentene er ikke fornøyde ennå:
– De peker på at læringsutbyttet er for svakt. Dette må følges opp. I tillegg mangler lærene nok sammenhengende tid til forskning pågrunn av kravet om tettere studentoppfølging."
Statsråd Tora Aasland (SV) sa at hun vil se nærmere på fire hovedutfordringer; finansieringssystemet, sammenhengende tid til forskning, mulighetene for å virkeliggjøre heltidsstudenten og internasjonalisering.
"Bedre kontakt mellom student og lærer, samt bedre veiledning av studentene var et viktig mål. Evalueringen viser at det har skjedd. Men studentene er ikke fornøyde ennå:
– De peker på at læringsutbyttet er for svakt. Dette må følges opp. I tillegg mangler lærene nok sammenhengende tid til forskning pågrunn av kravet om tettere studentoppfølging."
Statsråd Tora Aasland (SV) sa at hun vil se nærmere på fire hovedutfordringer; finansieringssystemet, sammenhengende tid til forskning, mulighetene for å virkeliggjøre heltidsstudenten og internasjonalisering.
11 mars 2008
“Make Norway a better place - leave the country”
Ikke helt Harvard - Dagbladet.no - kunnskap
Verden blir stadig mindre. Viktigheten av å være internasjonalt orientert blir hyppig poengtert, men dessverre er det mer sjelden at internasjonaliseringsmål blir fylt med konkret innhold.
Rapport om samarbeid mellom næringslivet og høyere utdanning
Norgesuniversitetet (27.02.2008)
Denne rapporten handler om hvordan arbeidslivet i større grad kan involveres i planlegging og gjennomføring av høyere utdanning. Gruppen tar utgangspunkt i at det er behov for å legge til rette for at mer av den læringen som skal skje i løpet av et utdanningsforløp bør foregå i virksomheter eller i nær kontakt med virksomheter.
Gjennom særlig de siste 10 årene har det skjedd en betydelig utvikling i forståelsen av læringsprosesser, kompetanseutvikling og kunnskapsoverføring. Det er i ferd med å etableres et helt nytt kunnskapssyn. Dette kjennetegnes av en sterk betoning av læringsutbyttet, uavhengig av hvor læringen skjer. Det er altså snakk om et skifte fra en sterk fokusering på læreplaner og innhold til en betoning av den kompetansen du har med deg inn i en arbeidssituasjon.
10 mars 2008
Universitetene må styrke sin ledelse
Adm. dir. Arvid Hallén - Norges forskningsråd:
"Det er få nasjonale mål som er viktigere i vår tid enn å utvikle Norge som kunnskapssamfunn. Dette slår inn i vår evne til verdiskaping, vår evne til å realisere velferdsmessige mål og vår evne til å utvikle oss som kulturnasjon i bred forstand.
De høyere utdanningsinstitusjonene er her blant våre viktigste aktører. Ingen må få tvile på at ikke ambisjonene ved hver enkelt institusjon er på høyde med dette og at forutsetningene - faglig, organisatorisk og ledelsesmessig - er på plass."
"Det er få nasjonale mål som er viktigere i vår tid enn å utvikle Norge som kunnskapssamfunn. Dette slår inn i vår evne til verdiskaping, vår evne til å realisere velferdsmessige mål og vår evne til å utvikle oss som kulturnasjon i bred forstand.
De høyere utdanningsinstitusjonene er her blant våre viktigste aktører. Ingen må få tvile på at ikke ambisjonene ved hver enkelt institusjon er på høyde med dette og at forutsetningene - faglig, organisatorisk og ledelsesmessig - er på plass."
NOKUT for lite opptatt av akademisk utvikling
Uniforum nett no:
"NOKUT er i for stor grad opptatt av kontroll, og i for liten grad opptatt av institusjonell og akademisk utvikling. Komiteen anbefaler at NOKUT finner ei betre balanse mellom kontroll og utvikling. Her er dialogen med sektoren viktig."
"NOKUT er i for stor grad opptatt av kontroll, og i for liten grad opptatt av institusjonell og akademisk utvikling. Komiteen anbefaler at NOKUT finner ei betre balanse mellom kontroll og utvikling. Her er dialogen med sektoren viktig."
Abonner på:
Innlegg (Atom)