Ideas - European Research Council (ERC)

Norges forskningsråd
Særprogrammet Ideas eller European Research Council (ERC) har som mål å stimulere europeisk forskerinitiert "frontier research" ved å investere i de beste forskerne og de beste ideene. IDEAS er ment å styrke den tematisk uavhengige forskningen i EUs 7. rammeprogram (7RP). Utvelgelsen vil skje i konkurranse på europeisk nivå og vil utelukkende være basert på vitenskapelig excellence.

En viktig forskjell i forhold til det øvrige av 7RP er at ERC retter seg mott enkeltforskere og individuelle grupper ledet av hovedsøkeren (principal investigator, PI).

ERC har to finansieringsordninger, Starting Independent Researcher Grants (Starting Grants) og Advanced Investigator Grants (Advanced Grants):

- Starting Grants retter seg mot unge lovende forskere som har ambisjoner om å bli ledende forskere eller er i ferd med å etablere sin egen uavhengige forskningsgruppe. Forventningene til potentielle søkere er høye og for å tydeliggjøre dette er det satt opp en rekke benchmarks for PI, som er nærmere beskrevet i arbeidsprogrammet og Guide for Applicants.

- Formålet med Advanced Grants er å støtte ledende etablerte forskere i verdensklasse. PI for søknader til Advanced Grants forventes å ha en imponerende '10 year track record' og en veldokumentert 'leadership profile'. Dette beskrives nærmere i arbeidsprogram og Guidelines for Applicants.

Er vi forberedt på den asiatiske bølgen?

Abelia, Norsk Industri og OLFs innovasjonskonferanse 2009
Hva skjer med norske bedrifter og kunnskapsinstitusjoner når fokus flyttes fra vest til øst? Hvordan kan vi forberede oss på dette skiftet?

27. oktober kan du høre Fredrik Härén, en av Sveriges mest populære foredragsholdere snakke om utviklingen i de asiatiske landene akkurat nå, og hvordan dette påvirker skandinavisk næringsliv.

Administrerende direktør Ole Enger fra REC og administrerende direktør David Loughman fra Norske Shell vil gi oss et innblikk i sin hverdag og hvordan den i stadig større grad påvirkes av Asia. Du får også møte strategidirektør i Telenor Christel Borge og administrerende direktør i Forskningsrådet Arvid Hallén – samt næringsminister Sylvia Brustad!

Direkte lenker til : Program og Påmelding.

Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT)

Utlysninger - Norges forskningsråd

Programmet skal bidra til:

1. Å frembringe og å anvende teknologi og viten for innovasjon og IKT-basert samhandling
2. Å styrke grunnleggende og tverrfaglig kompetanseutvikling innen IKT på områder av særlig betydning for framtidig nærings- og samfunnsutvikling
3. Innovasjon og økt verdiskaping i norsk IKT-næring samt nærings- og samfunnsliv forøvrig
4. At norske forskningsmiljøer innen IKT styrker sin kontakt med ledende internasjonale miljøer og har et faglig nivå som er internasjonalt ledende på områder innen programmets tema
5. Et tettere samarbeid mellom forskningsmiljøer og IKT-næringen, samt økt erfaringsutveksling mellom forskningsmiljøer og nærings- og samfunnsliv forøvrig

14.10.2009: Obligatorisk og valgfri skisse til søknadsfristen;
25.11.2009: 200 millioner til Fremtidens internett
Løpende: Utenlandsstipend og gjesteforskerstipend for VERDIKT-prosjekter og Konferansestøtte fra VERDIKT

Utdanningsforskning: treårig strategisk forskningsprogram

KD Kunngjøring

Departementet ønsker å inngå avtale om levering av et treårig strategisk forskningsprogram (2009-2011). Forskningsprogrammet er todelt. Temaet for det første delprogrammet (D1) er forskning, FoU og innovasjon i universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren). Temaet for det andre delprogrammet (D2) er kvalitet og læringsutbytte for studentene i UH-sektoren.

Fri forskning - eller styrt?

forskning.no:
"Hoveddelen av forskningsmidlene er knyttet til tematiske programmer og styrte satsninger. Tett knyttet til grunnforskningens vilkår er spørsmålet om frie forskningsmidler og størrelsen på disse.

Kari Balke Øiseth, ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet, synes at det ligger et dilemma i å avgjøre hvor mye samfunnet skal styre forskningen i bestemte retninger. Det er vanskelig å styre forskningen på overordnet nivå. Dette kan komme i konflikt med enkeltforskere og institusjonenes egne satsninger og prioriteringer.

- Forskningen styres dessuten av studenttilstrømmingen. Institusjonene prioriterer i forhold til hva studentene velger av fag. Mens Kunnskapsdepartementet og Norges forskningsråd må tenke overordnet og strategisk, sa Øiseth. ...

- Vi skal jo drive forskningsbasert undervisning, derfor vris også forskningsressurser til der studentene er, sier han. ... Ottersen er ikke fornøyd med forskningsprogrammene:
- Programmene gir slalomforskning. De fører til kortsiktig tenkning, har begrenset nedslagsfelt og temaene skifter for ofte. Vi diskvalifiseres i forhold til europeisk forskning.

Vurderer handlingsrommet

Utdanning:

Målet er å øke kvaliteten innen høyere utdanning og forskning og legge et bedre grunnlag for å fremme handlefrihet. Marianne Harg, som er president i Tekna, skal lede arbeidsgruppen og har med seg en rekke sentrale representanter for universitets – og høyskolesektoren. Rapporten fra gruppen skal leveres innen 15. februar 2010.

Arbeidsgruppen skal vurdere følgende spørsmål: (1) Hvordan utdanningskvaliteten kan sikres og økes i høyere utdanning; (2) Hvordan universitetene og høyskolenes selvstyre fungerer operativt i dag; (3) Mekanismer og bevilgningsmønstre for forskning og høyere utdanning; (4)Forvaltningen av forskningskarrieren og forskningsvilkår; (5) Institusjonenes strategiske valg i forhold til omfang og innretning på fagportefølje i lys av finansieringssystemet; (6) Organisering og styring av forholdet mellom intern og ekstern aktivitet; (7) Balansen mellom nasjonale politiske prioriteringer og handlingsfrihet for institusjonene ved bruk av egeninnsats og andre ressurser.

Quality assurance in European higher education makes significant headway

EUROPA - Press Releases
"In its first progress report on quality assurance in higher education in Europe the European Commission points to significant developments towards more transparency and credibility over the past few years. Progress has not only been made in the way universities and other institutions deal internally with this, but also on external evaluation of institutions and programmes. Many new quality assurance agencies have been established at national level and there is increased awareness of the European Standards and Guidelines on quality assurance."

Informasjonsmøte om EUs 7.rammeprogram

Arrangementer - Norges forskningsråd
"... på informasjonsmøte om EU's 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling (7RP) i ... Trondheim. 7. oktober kan du få høre hvilke muligheter forskningsinstitusjoner og bedrifter kan utnytte ved å delta i verdens mest omfattende forskningssamarbeid.

En håndfull av de tematiske delprogrammene vil bli presentert (se programmet). Dessuten vil det bli redegjort for bl.a. deltagelsesregler og hvordan prosjektetablering og utvikling av prosjektforslag ("søknader") gjøres.

Påmeldingslenke her.

Dobbel invasjon ved NTNU

adressa kronikk av Karl Jacobsen
"I lengre tid har det vært to invasjoner ved NTNU. Den ene er at budsjett og økonomi som er ment å være en støttefunksjon til faglig styring og utvikling har tatt over, invadert det faglige og fått en ledende posisjon som styringsfunksjon. Den andre invasjonen er at vitenskaplig ansatte graderes enkeltvis etter enpoengskala for sitt arbeid. Dette oppleves ikke som en invasjon fordi en blir kontrollert, det er en rimelighet i at arbeidsgiver har en viss kontroll med hva arbeidstakerne gjør. Det som gjør kontrollen invaderende er at den i liten grad måler den faglige innsatsen som gjøres, men måler det som er lett å måle. I neste omgang skal det som måles være kriteriet for økonomistyringen.

Begge disse invasjonene har sannsynligvis negativ effekt på universitets hovedoppgaver som er forskning, faglig utvikling og undervisning. ... I det eksisterende poengsystemet for forskning kan vi altså oppleve at produktiviteten øker samtidig som vi raser nedover på internasjonale kvalitetsskalleringer av verdens universiteter. Dette har faktisk også skjedd i virkeligheten. En systematisk dreining fra internasjonal vitenskaplig formidling til en forenklet nasjonal formidling.

Kvaliteten i undervisning vil med høy sannsynlighet forringes over tid med et slikt system. I tillegg er undervisningen også invadert av regler og strukturer for at tellesystemet skal gå opp. Alle tema det undervises i skal gi en viss mengde studiepoeng, de studiepoengene temaet representerer skal bestemme antallet undervisningstimer. Dette er jo ikke noe nytt og har selvfølgelig en viss rimelighet. Allikevel ser det ut som et system som blir for regelstyrt og telleorientert kan få meget uheldige faglige utslag. Ved vårt institutt har for eksempel et av basalfagene som har nytt stor anseelse i form av mange studentpriser for undervisning og begeistring fra kolleger, blitt pålagt å undervise mindre fordi de underviste for mye i forhold til studiepoeng."

... Alt av fellesrefleksjoner, miljøskapning og utvikling av faglige profiler går utenom regnskapet. Tellingen ser heller ikke til å gjenspeile noe som har med kvalitet å gjøre verken i vitenskaplig produksjon eller undervisning.

Denne tellingen er faglig invaderende fordi den ikke måler faglig kvalitet eller fører til en faglig kvalitetsøkning. Den er ødeleggende og har ingen validitet. Det er en telling for tellingen skyld, som i neste omgang blir et styringsredskap, for da har en jo tall å styre etter og hvem kan motsi tall? For å hindre at universitetene forringes kvalitetsmessig må dette snues. Det kreves vilje og mot til å gjøre dette på alle nivåer.

Forskere må ned fra pidestallen

Meninger - Anne Hafstad - Aftenposten.no
Det må bli slutt på at forskere sitter bak lukkede dører og pusler med sitt. De må dele sin kunnskap og sine resultater med allmennheten. ...

Formidling er en av hovedoppgavene til universitet og høyskoler. Hver enkelt forsker har en plikt til å bidra til opplysning og kunnskapsbasert viten i samfunnet, og til å synliggjøre forskning.
Likevel vegrer mange forskere seg. ...
Forskernes prioriteringer er lette å forstå så lenge det er antall vitenskapelige publikasjoner som teller når stillinger og penger skal fordeles. Fortsatt betyr formidling til et bredere publikum lite for anerkjennelse som forsker, og for muligheter til jobb og økonomiske midler. ... At forskerutdanningene legger liten vekt på formidling, skaper ikke forståese for at det er viktig. ...
Det er mange årsaker til at forskning skal formidles ut til folket. Det handler om plikten til å dele kunnskap, og om å skape større forståelse for at forskning er nødvendig, også i et lite land som Norge."

Ambisiøs Kina-plan for fornybar energi

adressa
Kina skal fram mot 2020 satse tungt på fornybar energi. Innen ti år skal 15 prosent av landets energi skal komme fra " ikke-fossile kilder".

Det var Kinas president Hu Jintao som la fram tallene under sitt innlegg på FNs klimamøte i New York tirsdag.

- Med tanke på at EU har satt seg som mål at 20 prosent av energiforbruket skal være fornybar energi innen 2020, er dette en meget ambisiøs målsetting for et utviklingsland, sier forskningsdirektør Knut H. Alfsen ved CICERO Senter for klimaforskning til Adresseavisen.

Tøffere tider for NTNU-studenter

Teknisk Ukeblad
"Antall bedriftspresentasjoner i regi av Teknologiporten, som er bindeleddet mellom næringslivet og studenter ved NTNUs fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT-fakultetet), er mer enn halvert fra i fjor. ...

De som studerer industriell økonomi og teknologiledelse samt datateknikk mener de er mindre rammet av de dårlige tidene. "

Sterk satsing på Kina

Norges forskningsråd

"Forskningsrådets nye Kinaprogram vil i starten prioritere forskning innen klima, miljø, klimateknologi og velferd. På sikt vil satsingen utvides til flere forskningsfelt. Forskningsrådet har nylig vedtatt programplanen for Kinaprogrammet.

- Kina er en av verdens ledende forskningsnasjoner og samarbeidet med Kina vil bli stadig viktigere fremover, sier Arvid Hallén, direktør i Forskningsrådet.

Både Kina og Norge prioriterer fornybar energi og teknologiområdene nanoteknologi, bioteknologi og IKT.

- Her er det naturlig å se etter samarbeidsmuligheter. Det er allerede etablert langsiktig samarbeid mellom kinesiske og norske bedrifter og institusjoner på disse områdene, sier programkoordinator Thomas Hansteen i Forskningsrådet."

200 millioner til Fremtidens internett

Norges forskningsråd
Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT. VERDIKT skal bidra til at IKT-forskning gjør Norge til et foregangsland i utvikling og anvendelse av teknologi og kunnskap for IKT-basert innovasjon og samhandling. Slik skal programmet bidra til å skape verdier og å utvikle kompetanse som fremmer kunnskapssamfunnet og kunnskapsøkonomien.

Søknadsfrist: 25.11.2009, se programbeskrivelse her.
Se også (løpende søknadsfrist):
- Støtte til utenlandsstipend og gjesteforskerstipend
- Konferansestøtte fra VERDIKT

NTNU og SINTEF anbefaler klimatiltak

Universitetsavisa

NTNU og SINTEF anbefaler myndighetene å bruke 10 milliarder kroner i året. Da vil nasjonen nå sine klimamål, mener forskerne.

Institusjonene anbefaler denne pengebruken:

7 milliarder kroner per år på generelle klimatiltak

1,7 milliarder per år til utdanning, forskning og utvikling innenfor klima og miljø

1,3 milliarder per år til klimateknologiske pilotprosjekter

Til sammen skal dette kunne gi Norge mulighet til å nå målsettingen om 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene innen 2020.

Last ned rapporten her.

Vi er under press

Aftenposten, kronikk av Ole Petter Ottersen, Rektor UiO
"- Vi kan ikke vente til vi ser flukten av norske talenter til velfinansierte utenlandske læresteder

SDKE [Statens direkte kunnskapsengasjement] bør ha som målsetning å skape størst mulig human kapital i Norge – bygge opp den kompetansen og kunnskapen vi trenger for omstilling og videreutvikling av vårt samfunn.

Vi er en sektor under press. Betydelig press. Det er basisbudsjettet som skal gi oss styringsfart. Uten motorkraft vil skuta Universitetet i Oslo lett bli offer for vær og vind. Vi vil bli liggende på tvers av de bølgene som fremtidens utfordringer representerer. Det er ubehagelig for dem som er om bord. Og kan føre til havari på sikt. ... Nærhetens despoti har i Norge ført til en overfokusering på tematiske forskningsprogrammer som er styrt mot løsningen av definerte og kortsiktige samfunnsmessige problemer. ...

10 forslag for forskning

Aftenposten kommentar
"Ambisjonene på politisk nivå for kunnskapsnasjonens fremtid er ikke til å miste pusten av. ...

Like store utfordringer har utdanningsdelen av sektoren: Dagens 220.000 studenter kan få selskap av ytterligere 100.000 innen 2013. Da er faren, som på 90-tallet, at det pøses på med underfinansierte studieplasser i «billige» fag der samfunnet egentlig ikke har behov. NTNU i Trondheim hevder å ha 25-30 prosent flere studenter enn de får finansiert ved de såkalte basisbevilgningene. ...

Universitets- og høyskolerektorene trenger å kartlegge ressursbruken og hvor midlene ender i egne institusjoner. Det er deres ansvar å utnytte de offentlige milliardene best mulig. Leder de sine uoversiktlige kjempeinstitusjoner godt nok? Lite i dagens Aftenposten-reportasje tyder på vilje til å granske hvor stor del av ressursene som går til administrasjon og aldri når frem til forskerne og studentene. ...

Situasjonen er altså at det finnes et veldig sprik mellom virkelighetsbeskrivelsene. ... Den statlige pengebruken øker og øker, mens institusjoner og enkeltmiljøer sier de kutter og kutter, opplever trangere kår og en hverdag preget av så mye byråkrati og så mange plikter, at forskere ofte får forsket bare på fritiden.

Her er 10 forslag som kan bedre situasjonen for forskning og høyere utdanning de neste fire år:

1. Gjør universitetene og høyskolene enda mer selvstendige, med tydeligere ansvar for strategi, ansatte og resultater.
2. Ikke tilfør sektoren nye, friske midler før universitetene og høyskolene har gjennomgått sin ressursbruk og sitt byråkrati grundig.
3. Få til faglig arbeidsdeling mellom de nasjonale institusjonene. Konsentrer ressursene i stedet for å spre dem.
4. Prioriter fri forskning som ikke underlegger seg de tematiske og trendstyrte programmene. Evaluer Norges forskningsråd og deres altfor dominerende programforskning.
5. Gjør universitetene og høyskolene til mer profesjonelle arbeidsplasser. Sektoren tiltrekker seg en stadig mindre del av de beste arbeidstagerne. Det trengs en kraftig økning i rekrutteringsstillinger for å erstatte alle som snart pensjoneres.
6. Gjeninnfør den forpliktende tidfestingen av målet om at 3 prosent av bruttonasjonalproduktet skal brukes til forskning. Utvid gaveforsterkningsordningen og øk forskningsfondet kraftig.
7. Styrk basisfinansieringen av den selvstendige instituttsektoren for å hindre at instituttene blir lettvinte konsulentselskaper.
8. Hvis 80-100000 nye studieplasser skal fullfinansieres, må det være basert på analyser av hvor kompetansebehovene faktisk finnes.
9. Styrk forholdstallet mellom studenter og lærere, og bedre studiefinansieringen ved å øke den fra ti til elleve måneder pr. år.
10. Gjør fremragende undervisning og fremragende formidling reelt meritterende, ikke bare forskning. Premier enkeltpersoner, ikke bare hele miljøer."

De ukjente forskningssvarene

Morgenbladet, innspill av Tora Aasland Statsråd for forskning og høyere utdannelse
"I forskningsmeldingen «Klima for forskning» argumenterer regjeringen for at forskningen skal bidra til å møte de globale utfordringene, videreutvikle velferdsstaten og legge grunnlaget for morgendagens verdiskaping. ...

Det andre budskapet fra regjeringen om betydningen av forskning har fått mindre oppmerksomhet: vi må skape et forskningssystem som kan finne svar på de spørsmålene vi ikke engang visste vi burde stille. Dette er et klart argument for at den nysgjerrighetsdrevne forskningen er viktig. ...

Disse [basis-] bevilgningene brukes til både forskning og undervisning, og jeg er mer bekymret for kvaliteten på undervisningen enn for forskningen. Norske universitetsforskere har hatt en imponerende fremgang på alle forskningsområder vi måler. Nå må vi i fellesskap sikre at undervisningen holder kvalitet."

Mer entreprenørskap i utdanningen

Utdanning
Alle studenter innen høyere utdanning skal innen 2012 få kompetanse knyttet til nyskapning og innovasjon.

"Dette er hovedmålet med regjeringens nye handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen. Den nye handlingsplanen er et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland fremhever at Norge skal være ledende internasjonalt innenfor entreprenørskap i utdanningen og at det er dagens elever og studenter som skal skape fremtidens verdier og arbeidsplasser...

– Å satse på entreprenørskap i utdanningen er viktig for å utvikle en kunnskapsrik og kompetent arbeidsstyrke. For å sikre vår fremtidige innovasjonsevne og verdiskaping trenger vi nytenking i etablerte og nye virksomheter, sier nærings- og handelsminister Sylvia Brustad."

Handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen.

EU invests €6.8m for academic cooperation with industrialised countries in North America

EUROPA
"The European Commission, through its longstanding cooperation with the US and Canada, announces the launch of 33 new and innovative projects involving universities and training institutions on both sides of the Atlantic. Each project is jointly funded and supervised by the European Commission and the governments of the partner countries. Their objective is to promote mutual understanding, transparency and quality in higher education and training and provide students from both Europe and North America the experience of studying abroad. This is accomplished through the establishment of long-term institutional cooperation at the bachelor's and master's degree levels. The 33 projects launched this year involve 154 institutions and more than 1220 student exchanges."