Kompetanseinvesteringer i norsk arbeidsliv

NIFU STEP:
NIFU STEP har lagt frem en rapport om opplæring og kompetansehevinger. Rapporten påpeker at det er en klar sammenheng mellom innovasjonsaktivitet og omfanget av opplæring i bedriften. Det hevdes også at den nordiske modellen har betydelige positive effekter på virksomhetenes investeringer i kompetanse.
Last ned rapporten her.

Vil ikke ha nyutdannede ingeniører/Nyutdannede er ikke godt nok forberedt på arbeidslivet

Teknisk Ukeblad:
"En av tre, 33 prosent, av norske ingeniørbedrifter gir uttrykk for at de er skeptiske til nyutdannede ingeniører.

Grunnen er at de mangler praktisk arbeidserfaring og at bedriftene har lite tid til å gi dem opplæring.

– Dette er et bevis på at vi trenger praksis i ingeniørutdanningen. Ingeniører skal ut i samfunnet og løse praktiske oppgaver. Utdanningen må være deretter, sier Emanuel Rygg, leder for NITO-studentene, i en pressemelding."

Næringslivet: Utdanningen er for teoretisk
"1500 bedrifter er ikke i tvil: Nyutdannede er ikke godt nok forberedt på arbeidslivet. Arbeidsgiverne etterlyser mer praksis i løpet av studietida, slik ordningen er i Danmark. Der kan universitetsstudenter få godskrevet studiepoeng etter praksisperioder i bedrifter.

Studieminister Tora Aasland synes dette er en interessant vei å gå: - Det er absolutt en vei å gå. Vi er veldig opptatt av å inkludere det mer praktiskrettede i de utdanningene som kanskje er blitt for teoretiske. Så her er det viktig både for arbeidsgivere å synliggjøre sine krav og for lærestedene å hele tiden være oppdatert, slik at det blir en relevant utdanning, sier Aasland til NRK."

Nordmenn best forberedt på arbeidslivet

"Utdanningen er for teoretisk, slik at studentene ikke er forberedt på yrkeslivet. Det har vært essensen i flere medieoppslag den siste tida. Liv Anne Støren, utdanningsforsker i Nifu Step, viser i rapporten 'Høyere utdanning og arbeidsmarked i Norge og Europa' at dette slett ikke stemmer.

– Arbeidsgiverne har nok opplevd enkelte negative tilfeller, men å generalisere og si at norske kandidater er dårlig forberedt, virker rart. Ut fra mine data stiller jeg meg tvilende til at det norske utdanningssystemet ikke forbereder studentene på relevante jobber, sier hun. Hun legger til:

– Det vil alltid være rom for forbedringer i en utdanning, og det kan sikkert være behov for mer praksis og bedre samarbeid mellom læresteder og arbeidslivet. Men man kan ikke vente at en nyutdannet person ikke trenger opplæring og oppfølging i en jobb. De fleste jobber dessuten ved siden av studiene, som ofte gjør det enklere å gå fra studier til jobb. Å si at studentene er uforberedt på arbeidsmarkedet, er for enkelt, sier Støren."

Forskning i næringslivet: Ønsker tettere samarbeid med akademia

Norges forskningsråd:
"Hva må til for å løfte store bedrifters forsknings- og utviklingsinnsats?.

- For det første bidrar vi betydelig til å utvikle fagmiljøene på universiteter, høgskoler og institutter. For det andre stimulerer vi koplinger og samarbeid mellom akademia og næringslivet, blant annet gjennom støtte til doktorgradsarbeid. For det tredje gir vi direkte støtte til bedrifter, ofte i samarbeidsprosjekter med akademia, sa direktøren for Divisjon for Innovasjon i Forskningsrådet. ...

Utdanning av stipendiater ved våre universiteter og høgskoler er viktig for de store bedriftene. Ikke bare for deres forsknings- og utviklingsarbeid, men også fordi stipendiatene utgjør et viktig rekrutteringsgrunnlag.

Stort sett samtlige innledere var enige om at en bedret norsk naturfagskultur begynner med lærerutdanningen. De mente at statusen hos læreryrket må opp. Læringsmiljøene må være utfordrende og kreative der man evner å sette fokus på kunnskap samtidig som lekenheten og idérikdommen beholdes."

Statsråden vil ha studentene med på råd

Universitetsavisa:
"Det var en meget engasjert statsråd som ble vist om på NTNU og Sintef torsdag formiddag, for å besøke miljøene som skal huse de fire FME-sentrene han har tildelt de to institusjonene. ...

Statsråden ... vil etablere et eget forum, en ”tenke-tank” som han formulerte det, hvor 2 studenter og stipendiater tilknyttet hvert av de ulike sentrene inviteres med.
- Dette er tenkt å være en eksklusiv gruppe hvor det skal være lov å være kreativ, lovte Riis-Johansen. Overfor Universitetsavisa utdypet han tiltaket slik:
- Jeg er ute etter de gode ideene, og søker mennesker som kan utforske ideer utenfor de oppgåtte løypene. Da er det en god ide å gi unge mennesker denne muligheten til å lufte tanker og visjoner i en slik setting.

NHO ønsker Utdanningshåndslag

NHO konferanse 11. februar 2009:

"Flere store foretak gir gaveprofessorater og stipender for å styrke utdanningen og forskningen på fagområder som er av betydning for bedriften. Denne type samarbeid vil NHO ha mer av. Det kan skje ved at myndighetene innfører en ordning med såkalt Utdanningshåndslag. Forslaget ble fremmet på dagens NHO-konferanse ”Hva må til for å løfte store bedrifters forsknings- og utviklingsinnsats”:

- Selv om Norge er forholdsvis godt skodd på virkemiddelsiden når det gjelder store bedrifter, bør det opprettes et par nye for å stimulere deres FoU-innsats, sier direktør for næringspolitikk i NHO, Petter H. Brubakk (bildet). Han pekte særlig på ett tiltak:

- Vi har registrert at flere store bedrifter er opptatt av å styrke samarbeidet med universiteter og høyskoler når det gjelder utdanning for forskning. Bedriftene gir uttrykk for at de gjerne vil samarbeide nærmere med høyere læresteder når det gjelder utdanning av kandidater, så som undervisning, temavalg når det gjelder diplomoppgaver og veiledning. En hensikt er å bli bedre kjent med studentene, slik at man kan rekruttere de beste blant dem. Man ser også for seg muligheter for samarbeid om FoU-prosjekter."

Se presentasjon her.

Klima og miljø: Åtte Forskningssentre for miljøvennlig energi

Nyheter - Norges forskningsråd
"De nye forskningssenterne er klare til å starte arbeidet mot å bli verdensledende på miljøvennlig energi.

Etter to omfattende utvelgelsesprosesser har Forskningsrådet valgt ut åtte Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). Sentrene dekker viktige områder innenfor miljøvennlig energi som sol, vind, enøk og bioenergi i tillegg til CO2-håndtering. Nærmere en milliard kroner skal brukes på sentersatsingen i perioden 2009-2016.

Dette er de åtte FME-ene:

• Norwegian Centre for Offshore Wind Energy - CMR
• BIGCCS Centre – International CCS Research Centre – SINTEF Energiforskning
• Subsurface CO2 storage – Critical Elements and Superior Strategy (SUCCESS – CMR
• Research Centre for Offshore Wind Technology – SINTEF Energiforskning
• Centre for Environmental Design of Renewable Energy – SINTEF Energiforskning
• The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology – IFE
• Bioenergy Innovation Centre – UMB
• The research Centre on Zero Emission Buildings – NTNU

─ For regjeringen er det avgjørende at kunnskap ligger i bunnen for vår satsing påfornybare energikilder. Gjennom å skape Forskningssentre for miljøvennlig energi bygger vi opp kompetansemiljøer som kan være en motor for fremveksten av nye, miljøvennlige energiløsninger, sier statsråd for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland i en kommentar."

- Ett norsk selskap lever om 100 år

- E24 (Børs og finans):
"Det anerkjente finansmagasinet Forbes har tatt med ett norsk selskap på listen over 100 selskaper verden over som kommer til å overleve lenger enn alle andre - og minst i hundre år.

Forbes presenterer listen for å vise investorene hvilke selskaper de mener en trygt kan investere i under disse krisetidene - selskaper som ikke vil gå konkurs i all overskuelig fremtid. [Det er tenketanken Innovest Strategic Value Advisors som har satt sammen listen for finansmagasinet].

Og det enslige norske selskapet som er med i det eksklusive selskapet er landets største - StatoilHydro (STL).

Vi bankes dermed av våre nordiske naboer. Finland og Sverige har hele fem selskaper inne på listen, mens danskene har tre. Ellers preges listen av amerikanske, tyske, japanske og britiske selskaper. Se listen her.

NTNUs utdanningskvalitet

Universitetsavisa: Julie Feilberg (utdanning og læringskvalitet) svar på leserinnlegget til K. Bell
"Du spør for det første om rektor er enig i at vi skal planlegge omfang og innhold i et emne ut fra en forventet (brutto) studentinnsats på 30 timer per studiepoeng, og om dette i så fall skal gjelde for alle emner.

Svaret på begge spørsmål er Ja. Som nedfelt i Prinsippene for å sikre kvalitet i utdanningen, er det nettopp for å skape likeverd mellom studiepoeng i ulike emner at arbeidsomfanget i det enkelte emnet skal normeres. I tillegg er det et mål å komme fram til en rimelig arbeidsbelastning for heltidsstudenten. Planleggingen skal derfor ta utgangspunkt i en arbeidsbelastning som tilsvarer 30 timer brutto arbeidstid per studiepoeng, og utgangspunkt for beregningen er ”den gjennomsnittlige tid en student forutsettes å bruke for å nå lærings- og prosessmålene på en god måte.”

Du spør videre om hvilken karakter en ”gjennomsnittsstudent” bør få om han eller hun legger ned denne innsatsen. Også her er svaret enkelt: Kunnskapsdepartementets retningslinjer for bruk av det nasjonale karaktersystemet slår fast at "...karakteren C skal gi uttrykk for en jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder..."

Prinsippene for arbeidsbelastning har som utgangspunkt at studenten skal ”nå lærings- og prosessmålene på en god måte”, hvilket innebærer at gjennomsnittsstudenten bør få karakteren C om han eller hun legger ned denne arbeidsinnsatsen.

Av dette følger også at svaret på ditt fjerde spørsmål også er Ja: Det bør ligge tilnærmelsesvis samme arbeidsinnsats bak en gjennomsnittskarakter (C), uansett emne. Det skal imidlertid selvsagt tas høyde for at gjennomsnittskarakteren over tid skal være C, og at begrepet ”gjennomsnittsstudenten” nødvendigvis innebærer at noen vil ha behov for mer tid enn 30 timer per studiepoeng for å nå dette nivået, mens andre vil ha behov for mindre."

Network Learning Lab har i perioden 2001-2006 evaluert mer enn 36 emner ved ulike fakultet ved NTNU, brorparten innen sivilingeniørstudiet. Undersøkelsene viser at det er store forskjeller mellom emnene. Arbeidsbelastningen per studiepoeng ved NTNU kan variere fra 30 timer ned til 6 timer. I snitt ligger arbeidsbelastningen for de evaluerte emnene ved NTNU på 17,5 timer. Betyr dette at institusjonen NTNU innrapporter nesten en dobbel så stor studiepoengsproduksjon i forhold til den "faktiske" studiepoengsproduksjonen - eller sagt med andre ord den arbeidsbelastning eller innsats studentene legger ned i forhold til de krav som stilles (bl.a. i forhold til karaktersetting og studiekvalitetsnivå)?

I en tilsvarende undersøkelse utført av Higher Education Policy Institute, Do students learn adequate in higher education – and how can you tell? blir det gitt uttrykk for at: 'These are potentially very serious findings. Although there is no suggestion here that the length of study equates to quality of learning, as these comparisons become better known there is bound to be increasing pressure on English universities to explain how their shorter, less intensive, courses match those elsewhere in Europe. Brittene reagerer som følger: - 'It raises questions about what it means to have a degree from an English university, if a degree can apparently be obtained with such very different levels of effort.'

Hvordan rimer dette med NTNUs visjon fram mot 2020 om å bli et internasjonalt fremragende universitet? Den eksterne evalueringen av sivilingeniørutdanningen ved NTNU, ledet avprofessor Jörg Steinbach, gir råd i forhold til å møte utfordringene. I den kritiske evalueringen pekes det bl.a. på at de sentrale aktørene i kvalitetsarbeidet må bli aktive og synlige og at det er behov for strategisk tenkning framfor detaljstyring. Søkelyset må nå settes på kvalitetsutviklingen ved institusjonen og utdanningssystemet i sin helhet. - Hvordan sikres studiekvaliteten ved NTNU i praksis? Hvordan og hvor godt tilrettelegges det for kvalitetsutvikling, forbedringer og fornyelse av studier?

Lærings- og utdanningsforskning innen høyere utdanning er forsømt, prosjekter innen NTNUs utdanning med følgeforskning kunne dokumentere effekter av tiltak, både med hensyn til læringsprosesser og læringsresultater i enkelt emner men kanskje enda mer viktig i forhold til helhet og sammenheng i studieprogram. Men vil NTNU gå i spissen for å sette et helt nødvendig fornyet fokus på læring, studiekvalitet og kvalitetsutvikling innen høyere utdanning? Eller vil Kolbein Bell få rett i sine antagelser om at NTNU vil måtte belage seg på at tingene vil fortsette å gå sin skjeve gang.

Forskning til frokost

Aftenposten.no - Meninger:
Kommentar av Knut Olav Åmås - Kultur- og debattredaktør i Aftenposten

"Mye større frie midler til individuelle forskeres prosjekter. Mye høyere status til det å undervise studenter. Det er to av de største utfordringene i forskning og høyere utdanning.

Kunnskapen og ideene mangler ikke, etter tallrike innspill fra sektoren selv. Det som mangler er den faste politiske retningen og viljen. Begge deler er likevel blitt noe tydeligere nå, etter den rødgrønne regjeringens uheldige start med det ubegripelige «hvileskjæret». I dag er optimismen større. Norske forskere publiserer mer, og det avlegges flere doktorgrader, gratulerte Aasland. Hun mener å spore en kulturendring: redusert institusjonell innadvendthet, flere samarbeider innenlands og utenlands.

Et annet alvorlig kvalitetsproblem er at undervisningsinnsats har for lav status ved de prestisjefylte institusjonene. Når man søker faste stillinger som forsker, er det reelt bare forskningen som teller.

Et tredje kvalitetsproblem har med forskningsfinansiering å gjøre. Det finnes små midler til frie prosjekter utenfor de store forskningsprogrammene. Hvilket trangt rom skaper ikke dette for de sære og originale?"