Hva bør studenter lære i dag?

Kronikk i Aftenposten, 27.01.09
av Bernt Hagtvet, Inga Bostad, Odd Einar Dørum

Ved de fremste læresteder i verden foregår det nå en bred debatt om universitetene og høyskolenes fremtid. Hva skal de være i årene som kommer?

Også i Norge er tiden inne for en ny gjennomtenkning av hva morgendagens studenter skal bryne seg på – selve kjernen i høyere utdanning.

"Nå er tiden inne for en mer dyptgripende debatt om norsk høyere utdanning. ... Hva skal formålet med høyere utdanning være? Hva bør studentene – uansett hva de studerer – bli konfrontert med og tilegne seg? ... Også for institusjonenes evne til å inspirere økonomisk nyskaping og det ufødte næringsliv er dette avgjørende. Vi tror at en slik debatt er nødvendig for å ta steget over i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.

Å fremheve lysten og gleden ved studier må være noe av hovedbegrunnelsen for å sette i gang en ny kunnskapsreform i Norge. ... De [studentene] bør så fort som mulig bli delaktig i problematikken på forskningsfronten innen de ulike fag. Dette gjelder også profesjonsfagene.

Ved en rekke amerikanske læresteder er det de senere år gjennomført brede pensumreformer i denne ånden. I 2007 vedtok for eksempel fakultetsrådet ved Harvard-universitetet å sette i verk den mest omfattende revisjon av studieopplegget ved sitt college på mer enn 30 år. Målet med dette nye opplegget var å lære studentene:
*å se seg selv som produkter av og deltagere i brede tradisjoner av kunst, ideer og verdier
*lære dem til å forholde seg til denne arv og til endringer i sin alminnelighet
*bibringe en forståelse av de etiske dimensjoner ved det de sier og gjør
*forberede til lederskap og til deltagelse i offentligheten

Noen år tidligere, i 2003, sammenfattet studiereformkomiteen ved Yale – et annet toppuniversitet på USAs østkyst – essensen i kravene som bør settes til morgendagens studenter. Her formuleres intellektuell fleksibilitet som viktig i en verden der folk lever lengre og ofte skifter jobb mange ganger i løpet av livsløpet. Yale styrker nå dannelsesaspektet ved sitt collegeprogram. Hensikten er:
*å utvikle en høyt disiplinert intelligens uten å spesifisere på forhånd hva dette talent skal brukes til
*å skille liberal artsstudier fra yrkesutdanning ved å oppmuntre til nysgjerrighet og utforskning av tema på tvers av profesjonsinteresser
*utvikle følsomhet overfor nye erkjennelsesarter
*og fremme evner og former for dyktighet som er til nytte uansett hvilket studieløp studentene slår inn på av mer spesialisert art etterpå

... Dette forutsetter i sin tur evne til å tenke tverrvitenskapelig og overgripende og være åpen med hensyn til metoder. Vitenskapsfilosofi og metodebevissthet uten ideologiske kjepphester er avgjørende. Minst mulig revirtenkning og profesjonsegoisme knyttet til bredt organiserte innføringsemner på tvers av fag og med god oppfølging i skrivegrupper – det må være målet. Dette krever i sin tur et tett og krevende forhold mellom lærer og student. Slik er det ikke alle steder ved de norske universiteter og høyskoler i dag.

...På samme måte er det nødvendig å styrke de generelle akademiske dannelsesfagene innenfor de ulike studieløpene, og en bør også se på hvordan doktorgradsutdannelsen er organisert.

Det er vårt håp at man både i akademia og øvrig samfunnsliv nå vil ta debatten om innholdet og dannelseselementene i vårt høyere utdannelsessystem på alvor."