"Digernes sa til Adresseavisen i går at universitetet bør slanke utdanningstilbudet, ha færre spesialiseringer og satse på mer forskning. ...
NTNU har prøvd å være begge deler [breddeuniversitet og et toppuniversitet på noen utvalgte områder], men har definitivt [?] hatt størst suksess som breddeuniversitet. Denne delen av NTNUs rolle er å være en avansert yrkesskole, som leverer sivilingeniører og lærere til det norske samfunnet, for å uttrykke det svært forenklet. På enkelte områder har universitetet også greid å levere forskning i verdensklasse. Likevel er ikke NTNU i nærheten av sine egne ambisjoner. Målet er å bli blant Europas ti fremste innen teknisk- naturvitenskapelige fag innen 2020. Selv med forbehold om at kriteriene for rangering av universiteter er gjenstand for diskusjon, er det bare å konstatere at det er veldig langt igjen, når NTNU på verdensbasis i dag rangeres på plasser helt ned mot 300.
Gapet mellom ambisjon og virkelighet gir grunn til å spørre hvilke forutsetninger et lite universitet i verdens utkant har for å bli blant de beste i Europa? Ambisjonen ble reist for at NTNU kan delta i den internasjonale kampen om de klokeste hodene blant forskere, lærere og studenter. NTNU kan uansett ikke velge strategi på helt fritt grunnlag. Det er en del av universitetets samfunnsoppdrag at det også skal være «yrkesskole». I diskusjonen om resultater og mål er det lett å glemme at ethvert universitet også har en rolle som kulturbygger og samfunnskritiker."
