Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2010

regjeringen.no 

Formålet er å gi en oversikt og en vurdering av tilstanden i vår statlige og private universitets- og høyskolesektor. Videre skal tilstandsrapporten være et redskap/hjelpemiddel i forhold til de enkelte institusjons-vurderingene i etatsstyringen av de statlige høyere utdanningsinstitusjonene, samt i forhold til det årlige dialogmøtet med de private vitenskapelige høyskolene og de private høyskolene. I tillegg utgjør tilstandsrapporten et viktig grunnlag for budsjettarbeidet.

Det er laget en felles tilstandsrapport for hele universitets- og høyskolesektoren. Det vil si både de offentlige og private utdanningsinstitusjonene.

Grovt sett deles tilstandsrapporten inn i følgende deler:
Utdanning; Internasjonalisering; Forskning; Høyere utdanning og omverden; Klassifisering av høyere utdanning - institusjonsprofiler; Organisasjon og ressursforvaltning; Hvor går den norske universitets- og høyskolesektoren?
Tilstandsrapporten gir en oversikt og analyse både på makronivå (sektornivå) og institusjonsnivå. Nesten alle tabeller på sektornivå (for de statlige og private høyere utdanningsinstitusjonene) vises også for hver enkelt institusjon i vedlegget til rapporten.

Primærkilden til analysene er data fra Database for høyere utdanning (DBH) ved NSD. I tillegg er det benyttet data fra NIFU STEP, Felles Studentsystem (FS), Samordna opptak (SO), Statens lånekasse for utdanning, Norges forskningsråd, SIU og budsjettdokumenter fra de enkelte utdanningsinstitusjonene. Videre brukes data fra relevante evalueringer og forskningsrapporter nasjonalt og internasjonalt.

Lenke til rapporten (5 mb)
Lenke til vedlegg

Hva er god forskningsledelse?

Nyheter - Norges forskningsråd

Forskningsledere som ikke er instituttledere kan oppleve det som frustrerende å drive med egen forskning og faglig veiledning av andre forskere, samtidig som de får administrative oppgaver og henvendelser.
− Noen steder oppstår det spenninger mellom instituttledelsen og den enkelte forskningslederen. Jeg tror dette kan henge sammen med at noen forskningsledere føler de blir tvunget inn i en administrativ logikk mens de gikk inn i jobben ut fra faglig motivasjon, sier Stensaker.
Sammendrag av undersøkelsen

Ny undervisningsfilm om nanoteknologi

Norges forskningsråd
"Filmen viser hvilke problemstillinger norske forskningsmiljøer arbeider med når det gjelder nanoteknologi og energisektorene. Temaer er silisiumbaserte solceller, tredje generasjons solceller og kvanteprikker, hydrogenlagring, CO2-rensing og saltkraft. I tillegg inneholder filmen en kort presentasjon av NTNU Nanolab."

Norge sinke på innovasjon

Næringslivets Hovedorganisasjon
EU Innovation Scoreboard er verdens mest omfattende innovasjonsmåling. Den utkommer hvert år og inkluderer nå de 27 EU-landene, samt EØS-landene – dermed også Norge. Barometeret består av 29 innovasjonsindikatorer, alt fra tilgang på risikokapital til direkte mål på innovasjon, som for eksempel andelen nye produkter og tjenester av den totale omsetningen til landets bedrifter.

Norge har gjort det stadig dårligere i denne rangeringen de siste årene, og kommer på 19. plass i årets barometer. Det er langt etter EU-gjennomsnittet og land som Estland, Tsjekkia, Slovakia og Kypros. Våre naboland ligger langt foran. I år rykker Norge enda en plass ned fra fjorårets 18. plass, etter å ha blitt forbigått av Portugal. Hellas og Malta puster oss i nakken…

European Innovation Scoreboard (EIS) 2009: facts and report.

Handlingsrom for kvalitet

KD

Rapport fra arbeidsgruppen som har vurdert handlingsrommet i universitets- og høyskolesektoren.

• Les hele rapporten her.

Doktorgradsstatistikk

NIFU STEP
De statistiske data hentes fra NIFU STEPs Doktorgradsregister som omfatter alle doktor- og lisensiatgrader som er utstedt ved alle norske læresteder gjennom alle tider. Registeret inneholder opplysninger om gradtittel, sted og år (disputastidspunkt) for doktorgrad, avhandlingens fagområde og utdanningsdata. Opplysningene benyttes til statistikk og analyseformål. Registeret ajourføres hvert halvår på grunnlag av opplysninger fra lærestedene.

• Doktorgrader i tall er et informasjonsblad med fersk doktorgradsstatistikk.
• Det er også laget en tabell- og figursamling med detaljert statistikk om doktorgrader.
• NORBAL gir doktorgradsstatistikk for alle de nordiske og baltiske land.

Foresight på fremmarsj

Norges forskningsråd
"Foresight, eller fremtidstenkning, er på fremmarsj i Norge. Metoden tas i bruk av stadig flere aktører og over et stadig bredere spekter av problemstillinger.

Den todelte rapporten inngår i Norges forskningsråds arbeid med å styrke og videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for norsk foresight. Hovedrapporten, Mot et nytt kunnskapsfelt beskriver utviklingen av foresightfeltet og status i dag, og peker på mulige veier videre. Rapportens andre del forteller om erfaringene så langt, utgitt med tittelen Aktørenes erfaringer med foresight.

Foresight er et samlebegrep for alle metodene som kan brukes til å tenke strategisk rundt kreftene som driver samfunnsutviklingen. Den vanligste metoden innenfor foresight er bruk av scenarier, som skal hjelpe beslutningstakere å stille bedre spørsmål og forberede seg på uforutsette endringer."

Klima21 anbefaler - En milliard mer til klimaforskning innen 2015

Norges forskningsråd
"Det regjeringsoppnevnte Klima21-utvalget som har hatt som oppgave å utvikle en ny nasjonal strategi for klimaforskningen, overleverer i dag sin rapport til forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland. Utvalget, som har vært ledet av Siri Hatlen, mener at norsk klimaforskning i dag framstår som fragmentert og underfinansiert og med uforutsigbare rammebetingelser. 

Hovedanbefalingene:

• Klimaforskningen må styrkes betydelig ut over nivået i 2010. Bevilgningene over statsbudsjettet må i 2015 være minst én milliard kroner over nivået i 2010. Opptrappingen må starte i 2011 for å opprettholde etablert forskningskompetanse på nøkkelområder.
• Langsiktige forskningssatsinger og rettighetsbaserte incentiver må etableres for å gi forskningsmiljøer og næringsliv forutsigbarhet.
• Regjeringen må koordinere klimaforskningen blant annet ved å videreføre arbeidet i strategigruppen Klima21, sikre helhet og samspill mellom departementenes innsats og finansiering av klimaforskningen, og sikre Forskningsrådets ansvar for faglig koordinering og evaluering av innsatsen.
• Statsministeren bør etablere et klimavitenskapelig råd hvor forskere, Regjeringen og sentrale politikere møtes for dialog og kunnskapsutveksling.

Manglende personalpolitikk?

Forskningspolitikk:
"En omfattende kvantitativ undersøkelse (Vabø og Ramberg, NIFU STEP-rapport 9/2009) viser at det er betydelige arbeidsmiljøproblemer ved universiteter og høyskoler. Forskere i instituttsektoren føler seg mer inkluderte og er i større grad fornøyde med administrativ støtte, kommunikasjon mellom ledelse og ansatte, samt demokratiske og kollegiale beslutningsprosesser."

Doktorgradsutdanning: Ensom ferd mot forskerkarrieren

Forskningspolitikk
av Taran Thune

En ny undersøkelse viser at relativt mange doktorgradsstipendiater opplever dårlige arbeidsforhold, for eksempel i form av utydelig definerte arbeidsoppgaver, isolasjon og manglende kollegial støtte. Særlig gjelder dette innenfor humaniora og samfunnsvitenskap. Det forhindrer dem ikke i å ønske seg en videre karriere som forskere. Les (NIFU STEP Rapport 38 / 2009).

Gjennomstrømning i doktorgradsutdanningen

NIFU STEP
"Bare et mindretall av doktorgradsstipendiatene gjennomfører studiet i løpet av normert tid. Gjennomsnittlig brutto tidsbruk fra stipendstart til disputas er om lag 5 1/2 år for alle doktorgradskull på 2000-tallet.
Gjennomføringsgraden, dvs. andelen av stipendiatene som til slutt avlegger en doktorgrad, har imidlertid økt over tid. Datamaterialet indikerer at om lag 80 prosent av dagens stipendiater vil komme til å avlegge graden. Norske doktorander er eldre på disputastidspunktet enn doktorander i andre land. Dette er hovedkonklusjoner i en registerbasert undersøkelse av forskningsstipendiater og doktorgradskandidater som er utført ved NIFU STEP på oppdrag av Kunnskapsdepartementet." Les NIFU STEP Rapport 40/2009

Kritikken mot tellekantene

Morgenbladet
"Per O. Seglen (intervju 11. september) er skeptisk til inndelingen av tidsskrifter i to nivåer og hevder at «tidsskriftene ikke er representative for artiklene de inneholder». [...] Argumentet har imidlertid ikke direkte relevans for tellekantmodellen. Tonivåsystemet er ikke basert på impaktfaktorer, men på vurderinger foretatt av fagråd i hver disiplin.

Boye mener finansieringsmodellen har negativ innvirkning på forskningssystemet. Han hevder at det allerede publiseres for mye uvesentlig forskning og at modellen forsterker problemet. Et ytterliggående «publish og perish»-regime er åpenbart ikke ønskelig for noen, verken for den enkelte forsker, myndighetene eller forskningssystemet i bred forstand. Tanken bak å operere med en todeling av publiseringskanaler har imidlertid vært å hindre en slik uønsket utvikling. Så langt er det ikke grunnlag for å hevde at modellen har hatt en negativ innvirkning på publiseringsmønstrene. Publisering på nivå to (ledende internasjonale tidsskrifter og forlag) har økt med 50 prosent fra 2005 til 2008. Økningen er større enn på nivå en (normalt nivå).

Trolig har finansieringsmodellen bidratt til at det fokuseres mer på forskning og publiseringspraksis ved institusjonene, og det er en av årsakene til publiseringsveksten. Det er i så fall en ønskelig virkning av modellen. [...] Publiseringskomponenten utgjør mindre enn to prosent av grunnbevilgningen til universitets- og høyskolesektoren."

Fortsatt økning i næringslivets FoU-investeringer i Europa

Forinn:
"Europakommisjonen la den 16. november fram 2009-utgaven av 'EU Industrial R&D Investment Scoreboard' med informasjon om FoU-investeringer i de 1000 største EU-bedriftene og i de 1000 største bedriftene utenfor EU basert på data fra 2007 og 2008: Rapporten

FoU: Statsbudsjettet 2010

NIFU STEP
"NIFU STEP har utarbeidet en rapport om hva budsjettforslaget for 2010 innebærer for forskning og høyere utdanning. Den konkluderer med at det fortsatt er god vekst i forskningsbevilgningene, mens veksten i høyere utdanning er beskjeden.

Hovedpunktene i rapporten er:

• Bevilgningene til forskning og utvikling (FoU) vokser i 2010 med vel 8 prosent. Lavere pris– og lønnsvekst enn tidligere år gir en god realvekst på vel 5 prosent. Forslaget innfrir løftet om "fortsatt vekst i forskningsbevilgningene".
• Veksten i 2010 er litt høyere enn gjennomsnittlig årlig vekst i forskningsbevilgningene på 2000–tallet. Forskningsbudsjettets andel av samlet statsbudsjett øker noe i 2010 sammenlignet med forrige års salderte budsjett.
• Veksten i forskningsbevilgningene er i første rekke knyttet til:
  – klima– og energiforskning gjennom oppfølging av vedtatt ramme i Klimaforliket og bevilgninger til annen klimaforskning,
  – oppstart av regionale forskningsfond,
  – første gangs avkastning av "fondet i forskningsfondet" øremerket vitenskapelig utstyr,
  – romforskning,
  – kontingenter til internasjonalt forskningssamarbeid, særlig EUs rammeprogram for FoU.
• I forhold til Forskningsmeldingens nye forskningspolitiske prioriteringer er det i all hovedsak ett av fem strategiske hovedmål – globale utfordringer – som får vekst gjennom klima– og energisatsingen. Flere av de tverrgående hovedmålene følges opp i form av vekst til vitenskapelig utstyr, regional forskning og internasjonalt FoU–samarbeid. Noe av veksten faller helt eller delvis utenfor offisielle prioriteringer (romforskning).
• Universiteter og høgskoler får ut over pris– og lønnsjustering i hovedsak vekst i form av økt studiekapasitet og midler til å stimulere samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon.
• Det opprettes ingen nye rekrutteringsstillinger i 2010.
• Satsene for studiestøtte justeres med 1,6 prosent, og det bevilges midler til bygging av 1000 nye studentboliger."

Indikatorrapporten 2009: - Viktig redskap for analyse

Norges forskningsråd:
"Indikatorraporten belyser ressurssituasjonen for norsk forskning og utviklingsarbeid (FoU), innovasjonsvirksomhet og rekruttering til høyere utdanning, forskning og arbeidsmarked. [...]

Rapporten er et oppslagsverk med faktagrunnlag som gir overblikk over den aktuelle situasjonen, samt tidsserier og internasjonale sammenligninger.

Resultatene er publisert på nettet, blant annet på Indikatorrapportens nettside. Her oppdateres også rapporten kontinuerlig."

Workload: it's not heavier, but it is more burdensome

Times Higher Education:
"It is not hard to find scholars who feel that their workloads have reached almost unbearable levels as demands on them grow every year. But a study has poured cold water on the idea that the number of hours put in by academic staff is rising. A paper by Malcolm Tight, professor in higher education at Lancaster University's department of educational research, argues that there has been no substantial change in academic workloads in the UK - which average a hefty 55 hours a week - for nearly 15 years.

The study also looks at how academics' workloads are divided between teaching, administration and research. Although the burdens of administration have grown significantly, those of research have more or less held steady, it states. In the early 1960s, academics reported spending 11 per cent of their time on administration; by 1994, this had climbed to 33 per cent.

"The contemporary academic perception that workloads are increasing, and are indeed at untenable levels, may be directly linked to the increased amount of time spent on administration," Professor Tight's paper concludes.

"It is not that workloads as such are increasing ... (but rather) that the balance of the average academic's workload has changed in an undesirable way. This puts pressure on personal research, the aspect of the job that most academics appear to like most, and also makes it more difficult to pay as much attention to teaching.""

FoU Indikatorrapporten

Oppdateringer 2008-2009, NIFU STEP
Det er nå ferdigstilt en foreløpig versjon av indikatorrapporten og tekstene til de fire kapitlene kan lastes ned som pdf-er.

Kap. 1 Ressurser til FoU og innovasjon
Kap. 2 Menneskelige ressurser
Kap. 3 Samarbeid og FoU og innovasjon
Kap. 4 Resultater av FoU og innovasjon

Her finner du oppdateringer av tabeller mellom hver utgivelse av FoU-indikatorrapporten.

Forskningsvilkår er mer enn tid til forskning

Forskningspolitikk
"Tid til forskning har alltid vært et viktig premiss for å lykkes i en vitenskapelig karriere. I kjølvannet av Kvalitetsreformen er kampen om tiden mer tilspisset. En ny rapport kaster lys over forskningens arbeidsvilkår - men er forskningstid et overvurdert aspekt?
...Få vurderer «undervisning og forskning som knapt forenlige aktiviteter»: 65 prosent er uenige i dette utsagnet. ... Et flertall av respondentene (85 prosent) er dessuten enige i at forskningen deres styrker undervisningen. ... Resultatene står uansett i en viss kontrast til en angivelig konflikt mellom forsknings- og utdanningsoppgavene. ... Til tross for denne tidsklemmen peker pilene for blant annet publiseringsfrekvens oppover, selv etter innføring av Kvalitetsreformen. Dette er en indikasjon på at forskningsproduktivitet er avhengig av mange andre forhold enn tid. Likevel er det god grunn til å anta at forholdet mellom forskning og undervisning har blitt mer tilspisset for mange vitenskapelig ansatte. For å skjøtte pålagte oppgaver og forskerkarrieren må hun eller han kombinere mange daglige henvendelser og oppgaver med deltakelse i internasjonale nettverk og publiseringsarbeid. ...

Det er grunn til å tro at tidsaspektet også er et uttrykk for andre behov. Som påpekt i Forskningsmeldingen gjelder dette ikke minst behovet for administrativ støtte, blant annet for å bistå forskerne i søknadsprosesser.

Kvalitetsreformen og andre endringer har administrative konsekvenser med blant annet innføring av nye systemer for kvalitetssikring og annen rapportering og dokumentering. Studentekspansjonen og mer vekt på kvalitet, relevans og det såkalte «læringsutbyttet» stiller økte krav til vitenskapelig ansatte om mer tilstedeværelse og tid brukt på undervisningsrollen.

Eksterne finansieringskilder er blitt viktigere, og følgelig blir mer tid brukt på å skrive søknader og andre aktiviteter for å skaffe finansiering. Et klart mindretall av respondentene (25 prosent) var tilfredse med tilgangen på forskningsmidler.

Du finner rapporten fra NIFU STEP her.

Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner

regjeringen.no
Tilstandsrapporten [skal visstnok] være et redskap for de enkelte institusjonsvurderingene i etatsstyringen av de statlige høyere utdanningsinstitusjonene... I tillegg utgjør tilstandsrapporten et viktig grunnlag for budsjettarbeidet [det er relevant å spørre om tilstandsrapporten gir grunnlag for en kvalitetsutvikling for utdanning og forskning som gir utdanningsinstitusjonene og nasjonen et kompetanseløft...].

Analyseteamet i Universitets- og høyskoleavdelingen har laget en overordnet tilstandsrapport. Formålet er å gi en oversikt og en vurdering av tilstanden i vår statlige og private universitets- og høyskolesektor. Tilstandsrapporten er i fem deler: (1) Utdanning, (2) Forskning, (3) Internasjonalisering, (4) Høyere utdanning og omverden, (5) Organisasjon og ressursforvaltning, i tillegg til kapittel om (6) Hvilke trender ser vi i vår universitets- og høyskolesektor – hvor er sektoren på vei? Tilstandsrapporten for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 (474 sider) kan leses her.

Europe's onshore and offshore wind energy potential

European Environment Agency:
"This report provides a Europe-wide resource assessment of onshore and offshore wind potential in a geographically explicit manner. In addition to calculating raw wind resource potential, this study also introduces and quantitatively analyses the environmental and social constraints on wind sector development. Concerns addressed include the noise and visual impact of wind power, as well as the deaths of birds and bats that fly into rotor blades. The report also evaluates the future costs of wind energy production across Europe in order to gauge the potential output at competitive rates." Read complete report here.