Handlingsrom for kvalitet

regjeringen.no

Et sentralt spørsmål er om det er en god balanse mellom departementets fastsetting av økonomiske, jurdiske rammer og styringssignaler og institusjonenes selvstendige ansvar. Har den politiske styringen og de politiske prioriteringene gått på bekostning av institusjonenes muligheter og evne til selv å utforme og realisere selvstendige strategier og prioriteringer?

Les hele rapporten om handlingsrom for universiteter og høyskoler her

KD har i løpet av våren 2010 startet oppfølging av flere av anbefalingene i rapporten. Nedenfor gis en kort oversikt over KD`s arbeid med å følge opp noen av anbefalingene.

Les status for oppfølgingen av rapporten handlingsrom for kvalitet her

NTNU: Skal bedre kvalitetssikring av doktorløp

Universitetsavisa:
"Ferske tall fra Doktorgradsregisteret viser at NTNU hadde størst tilbakegang i antall avlagte doktorgradsdisputaser av samtlige norske universiteter i fjor. Prorektor for forskning, Kari Melby, er forbauset over den kraftige nedgangen og varsler kvalitetssikring i alle ledd av doktorgradsløpet.
Hun er opptatt av å bremse frafallet som skjer underveis, og medgir at NTNU har fått tilbakemeldinger på at rutinene på dette området ikke er gode nok. Frafallet er spesielt stort innen teknologi og samfunnsvitenskap. Én forklaring kan være at flere i løpet av oppgangsperioden har valgt bort disputasløpet til fordel for en jobb i næringslivet.
- Men det kan også skyldes at vi har for dårlig oppfølging av folk underveis, og at vi har lagt for lite arbeid i selve rekrutteringsjobben, sier Melby, som sier det er en mager trøst at det også er en nedgang ved de andre to store universitetene.
- Utdanning av doktorgradskandidater er en av NTNUs viktigste oppgaver. I den litt sørgelige situasjonen vi nå ser, er jeg glad for å melde at vi har satt i gang et omfattende og offensivt arbeid for å bedre utdanningen. Årsakene til frafallet skal kartlegges, rutinene for å hindre frafall skal bedres, og vi skal kvalitetssikre hele løpet fra opptak til disputas bedre, sier Melby."

What Works in Innovation and education improving Teaching and Learning for adults with basic skill needs through Formative Assessment

OECD:
"Improving teaching and assessment for adults with basic literacy and numeracy skill needs is crucial to meeting lifelong learning goals for greater equity of opportunity, raising overall levels of productivity, and promoting improvements in individual well-being and social cohesion. ...

The focus on formative approaches to assessment and evaluation is motivated by very positive results found in the compulsory sector. CERI’s recent study on formative assessment in lower secondary schools found that formative assessment, when practiced systematically, promotes greater equity of student
outcomes, and builds “learning to learn” skills (OECD, 2005). In their 1998 review of the Englishlanguage literature, Black and Wiliam described the achievement gains associated with formative assessment as “among the largest ever reported for educational interventions” (Black and Wiliam, 1998). These results suggest that formative approaches merit attention in adult education, as well.

Formative assessment may be particularly appropriate for adults with basic skill needs. Instructors using formative approaches interact with learners to assess their progress and understanding, and to adjust teaching strategies to better meet identified learner needs. Teaching and learning are thus tailored more closely to the needs of diverse learners (diverse in terms of age, life experience, approaches to learning, culture, ethnicity, and so on). Formative assessment also places an explicit focus on identifying and building upon learners’ prior knowledge and skills – whether gained in formal education settings, or informal work or other settings.

The “individualisation” of learning implied by the model also holds significant promise for adults who have not performed well in prior educational experiences, yet bring a variety of life and work experiences to the learning setting. The emphasis on tracking progress toward learning goals (a criterion referenced approach to assessment), rather than comparing their progress with other learners (a norm referenced approach to assessment) may also be particularly appropriate for learners who have developed an aversion to the competitive nature of formal, “summative” tests and examinations of their capabilities. At the same time, the explicit focus on progress toward learning goals and on ensuring that teaching strategies are responsive to individual learning needs helps to maintain a focus on high quality outcomes."

Livslangt universitet

Aftenposten.no
Kronikk av Rektorkandidat Ole Petter Ottersen (i midten), prorektorkandidat Inga Bostad (t.h.) og viserektorkandidatene Ragnhild Hennum (bak) og Doris Jorde.

"Forvitrer universitetet, gjør samfunnet det samme. Vi må gjøre de endringene som er nødvendige for at universitetene skal bli verdsatt som de viktige samfunnsbærende institusjoner de er. ...

Veier, jernbane og skipsleder utgjør en viktig del av samfunnets infrastruktur. Men nyheten burde mane til ettertanke: Hva med høyere utdanning og forskning? Er ikke høyere utdanning og forskning en like viktig del av den infrastrukturen som fremtidens samfunn må bygge på? ...

Universitetene må nå sørge for at all offentlig debatt rundt forskning og høyere utdanning får den tidshorisonten som trengs. Universitetenes rektorer må kunne dokumentere hvordan et kutt i dag kan føre til et mangedoblet tap i fremtiden. Og omvendt – hvordan en økt innsats i dag kan gi enorme gevinster på sikt. Og utfordringene vil bli mange.

Det må satses offensivt på langsiktig humanistisk, samfunnsvitenskapelig og naturvitenskapelig forskning. Bred kompetanse innen disse feltene har verdi i seg selv og er nødvendig for at vi skal bli i stand til å takle den økte kulturelle kompleksiteten, til å fortolke og å løse nasjonale og internasjonale konflikter, til å understøtte demokrati og frihet, og til å erstatte en oljedrevet økonomi med en økonomi basert på nye teknologier og innovasjon. ...

Attraktivitet sikres kun gjennom kvalitet – på utdanning så vel som forskning. Høy kvalitet på utdanningen er uløselig knyttet sammen med høy kvalitet på forskningen.

Vi må ikke la kvalitet blir et fyndord uten mening – det må legges til rette for et mangfoldig universitet der den frie forskningen får reelt spillerom og der studentene og ansatte har en klar medinnflytelse.

... Men vi må også være forberedt på å gjøre de endringene som er nødvendige for at universitetene skal bli verdsatt som de viktige samfunnsbærende institusjoner de er."

Studentene er blitt svakere

adressa.no
"Norske studenter er blitt faglig svakere etter overgangen til treårig bachelor-grad, konkluderer Universitetet i Oslo (UiO) i en fersk rapport. ...
– Undersøkelser viser at studenter ikke leser mer enn før, og da kan det faktum at studiet er ett år kortere tyde på at det er lavere kvalitet på bachelorstudiet. Det skal mye til for å kompensere det ene året, selv om studiestedene blir flinkere til å følge opp studentene og semesteret blir litt lengre, sier Bostad til avisen."

NB! Les diskusjonen under artikkelen.

Tåler NTNU en annerledes virkelighetsbeskrivelse?

UA leserinnlegg av Harald Lenschow:
Hvordan kan lærestedet rapportere en nesten dobbel så stor studiepoengproduksjon i forhold til lærestedets normerte studentinnsats hvis de skal bli et internasjonalt fremragende universitet? Studiepoengproduksjonen sier her ikke noe om studiekvaliteten, men etterlater et spørsmål om lærestedet har tilstrekkelig dokumentasjon, oppfølging og vurdering av virkningene av det kvalitetsarbeidet NTNU har iverksatt i lys av Kvalitetsreformen. ... Et tema kunne også vært om det ikke er behov for å revidere studiepoengene for enkeltemner. Dette har konsekvenser for læringsmiljøet, men det vil gi et bedre utgangspunkt for det videre kvalitetsarbeidet ved NTNU og gi en bedre virklighetsbeskrivelse av den kompetanse som studentene faktisk søker og ønsker å tilegne seg. ...

Sentralt i kvalitetsutviklingen av høyere utdanning er medvirkning og oppfølging av evalueringer, en felles forståelse av læringsmål og vurderingskriterier, og at utviklingen bidrar til et godt læringsmiljø.

En kvalitetsutvikling innen høyere utdanning handler om å utvikle læringsmiljøer, hvor den enkelte students kompetanse settes i fokus for å kunne ta grep om sin egen læring. En viktig målsetning bør være å kunne se evalueringer som et redskap FOR å fremme læring, dokumentere og validere læringsprosessen og vurdere de tiltak som er iverksatt og vurdere nye tiltak. Og ikke som et redskap som begrenser seg til evaluering AV læring, hvor vurderinger baserer seg på studiepoengproduksjon, karakterer og studenttilfredshet i enkeltemner.

... Det må legges til rette for en kontinuerlig utviklingsprosess hvor det blir gitt rom for forsknings- og læringsmiljøene å være utfordrende og kreative, og hvor følgeforskning og utvikling av evalueringsmetoder kan sette fokus på utvikling og læring, samtidig som idérikdommen beholdes.

Vil ikke ha nyutdannede ingeniører/Nyutdannede er ikke godt nok forberedt på arbeidslivet

Teknisk Ukeblad:
"En av tre, 33 prosent, av norske ingeniørbedrifter gir uttrykk for at de er skeptiske til nyutdannede ingeniører.

Grunnen er at de mangler praktisk arbeidserfaring og at bedriftene har lite tid til å gi dem opplæring.

– Dette er et bevis på at vi trenger praksis i ingeniørutdanningen. Ingeniører skal ut i samfunnet og løse praktiske oppgaver. Utdanningen må være deretter, sier Emanuel Rygg, leder for NITO-studentene, i en pressemelding."

Næringslivet: Utdanningen er for teoretisk
"1500 bedrifter er ikke i tvil: Nyutdannede er ikke godt nok forberedt på arbeidslivet. Arbeidsgiverne etterlyser mer praksis i løpet av studietida, slik ordningen er i Danmark. Der kan universitetsstudenter få godskrevet studiepoeng etter praksisperioder i bedrifter.

Studieminister Tora Aasland synes dette er en interessant vei å gå: - Det er absolutt en vei å gå. Vi er veldig opptatt av å inkludere det mer praktiskrettede i de utdanningene som kanskje er blitt for teoretiske. Så her er det viktig både for arbeidsgivere å synliggjøre sine krav og for lærestedene å hele tiden være oppdatert, slik at det blir en relevant utdanning, sier Aasland til NRK."

Nordmenn best forberedt på arbeidslivet

"Utdanningen er for teoretisk, slik at studentene ikke er forberedt på yrkeslivet. Det har vært essensen i flere medieoppslag den siste tida. Liv Anne Støren, utdanningsforsker i Nifu Step, viser i rapporten 'Høyere utdanning og arbeidsmarked i Norge og Europa' at dette slett ikke stemmer.

– Arbeidsgiverne har nok opplevd enkelte negative tilfeller, men å generalisere og si at norske kandidater er dårlig forberedt, virker rart. Ut fra mine data stiller jeg meg tvilende til at det norske utdanningssystemet ikke forbereder studentene på relevante jobber, sier hun. Hun legger til:

– Det vil alltid være rom for forbedringer i en utdanning, og det kan sikkert være behov for mer praksis og bedre samarbeid mellom læresteder og arbeidslivet. Men man kan ikke vente at en nyutdannet person ikke trenger opplæring og oppfølging i en jobb. De fleste jobber dessuten ved siden av studiene, som ofte gjør det enklere å gå fra studier til jobb. Å si at studentene er uforberedt på arbeidsmarkedet, er for enkelt, sier Støren."

Statsråden vil ha studentene med på råd

Universitetsavisa:
"Det var en meget engasjert statsråd som ble vist om på NTNU og Sintef torsdag formiddag, for å besøke miljøene som skal huse de fire FME-sentrene han har tildelt de to institusjonene. ...

Statsråden ... vil etablere et eget forum, en ”tenke-tank” som han formulerte det, hvor 2 studenter og stipendiater tilknyttet hvert av de ulike sentrene inviteres med.
- Dette er tenkt å være en eksklusiv gruppe hvor det skal være lov å være kreativ, lovte Riis-Johansen. Overfor Universitetsavisa utdypet han tiltaket slik:
- Jeg er ute etter de gode ideene, og søker mennesker som kan utforske ideer utenfor de oppgåtte løypene. Da er det en god ide å gi unge mennesker denne muligheten til å lufte tanker og visjoner i en slik setting.

NTNUs utdanningskvalitet

Universitetsavisa: Julie Feilberg (utdanning og læringskvalitet) svar på leserinnlegget til K. Bell
"Du spør for det første om rektor er enig i at vi skal planlegge omfang og innhold i et emne ut fra en forventet (brutto) studentinnsats på 30 timer per studiepoeng, og om dette i så fall skal gjelde for alle emner.

Svaret på begge spørsmål er Ja. Som nedfelt i Prinsippene for å sikre kvalitet i utdanningen, er det nettopp for å skape likeverd mellom studiepoeng i ulike emner at arbeidsomfanget i det enkelte emnet skal normeres. I tillegg er det et mål å komme fram til en rimelig arbeidsbelastning for heltidsstudenten. Planleggingen skal derfor ta utgangspunkt i en arbeidsbelastning som tilsvarer 30 timer brutto arbeidstid per studiepoeng, og utgangspunkt for beregningen er ”den gjennomsnittlige tid en student forutsettes å bruke for å nå lærings- og prosessmålene på en god måte.”

Du spør videre om hvilken karakter en ”gjennomsnittsstudent” bør få om han eller hun legger ned denne innsatsen. Også her er svaret enkelt: Kunnskapsdepartementets retningslinjer for bruk av det nasjonale karaktersystemet slår fast at "...karakteren C skal gi uttrykk for en jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder..."

Prinsippene for arbeidsbelastning har som utgangspunkt at studenten skal ”nå lærings- og prosessmålene på en god måte”, hvilket innebærer at gjennomsnittsstudenten bør få karakteren C om han eller hun legger ned denne arbeidsinnsatsen.

Av dette følger også at svaret på ditt fjerde spørsmål også er Ja: Det bør ligge tilnærmelsesvis samme arbeidsinnsats bak en gjennomsnittskarakter (C), uansett emne. Det skal imidlertid selvsagt tas høyde for at gjennomsnittskarakteren over tid skal være C, og at begrepet ”gjennomsnittsstudenten” nødvendigvis innebærer at noen vil ha behov for mer tid enn 30 timer per studiepoeng for å nå dette nivået, mens andre vil ha behov for mindre."

Network Learning Lab har i perioden 2001-2006 evaluert mer enn 36 emner ved ulike fakultet ved NTNU, brorparten innen sivilingeniørstudiet. Undersøkelsene viser at det er store forskjeller mellom emnene. Arbeidsbelastningen per studiepoeng ved NTNU kan variere fra 30 timer ned til 6 timer. I snitt ligger arbeidsbelastningen for de evaluerte emnene ved NTNU på 17,5 timer. Betyr dette at institusjonen NTNU innrapporter nesten en dobbel så stor studiepoengsproduksjon i forhold til den "faktiske" studiepoengsproduksjonen - eller sagt med andre ord den arbeidsbelastning eller innsats studentene legger ned i forhold til de krav som stilles (bl.a. i forhold til karaktersetting og studiekvalitetsnivå)?

I en tilsvarende undersøkelse utført av Higher Education Policy Institute, Do students learn adequate in higher education – and how can you tell? blir det gitt uttrykk for at: 'These are potentially very serious findings. Although there is no suggestion here that the length of study equates to quality of learning, as these comparisons become better known there is bound to be increasing pressure on English universities to explain how their shorter, less intensive, courses match those elsewhere in Europe. Brittene reagerer som følger: - 'It raises questions about what it means to have a degree from an English university, if a degree can apparently be obtained with such very different levels of effort.'

Hvordan rimer dette med NTNUs visjon fram mot 2020 om å bli et internasjonalt fremragende universitet? Den eksterne evalueringen av sivilingeniørutdanningen ved NTNU, ledet avprofessor Jörg Steinbach, gir råd i forhold til å møte utfordringene. I den kritiske evalueringen pekes det bl.a. på at de sentrale aktørene i kvalitetsarbeidet må bli aktive og synlige og at det er behov for strategisk tenkning framfor detaljstyring. Søkelyset må nå settes på kvalitetsutviklingen ved institusjonen og utdanningssystemet i sin helhet. - Hvordan sikres studiekvaliteten ved NTNU i praksis? Hvordan og hvor godt tilrettelegges det for kvalitetsutvikling, forbedringer og fornyelse av studier?

Lærings- og utdanningsforskning innen høyere utdanning er forsømt, prosjekter innen NTNUs utdanning med følgeforskning kunne dokumentere effekter av tiltak, både med hensyn til læringsprosesser og læringsresultater i enkelt emner men kanskje enda mer viktig i forhold til helhet og sammenheng i studieprogram. Men vil NTNU gå i spissen for å sette et helt nødvendig fornyet fokus på læring, studiekvalitet og kvalitetsutvikling innen høyere utdanning? Eller vil Kolbein Bell få rett i sine antagelser om at NTNU vil måtte belage seg på at tingene vil fortsette å gå sin skjeve gang.

Evaluering og kvalitet

Morgenbladet (artikler)
Finansiering alene kan ikke garantere for kvalitet (16. januar 2009)
"I en artikkel i Morgenbladet 9. januar går Arnhild Skre til harde angrep på konklusjonene i en utredning om finansieringssystemet for universiteter og høyskoler som Econ Pöyry har gjort på oppdrag for Kunnskapsdepartementet. Slik vi leser artikkelen, er hovedkritikken at vi ikke behandler hovedmålet i Kvalitetsreformen – økt kvalitet i undervisning og forskning – på en tilfredsstillende måte. ...

Finansieringssystemet har bidratt til bedret måloppnåelse. De sentrale indikatorene for utviklingen i undervisning, forskning og formidling viser et entydig bilde, nemlig at finansieringssystemet har bidratt til resultatforbedring. Vi underslår imidlertid ikke at utviklingen i noen av indikatorene kan skyldes at en del effekter var lett å ta ut på kort sikt; for eksempel å ekspedere og registrere vitenskapelige artikler som allerede var bearbeidet.

Hva med kvalitet? Det er riktig som Morgenbladet skriver at vi mener at kvalitetsmålene i første rekke må ivaretas av andre virkemidler enn finansieringssystemet. Det er nokså allment at denne type finansieringssystemer ikke kan fange opp kvalitet på en tilfredsstillende måte. Morgenbladet nevner dessverre ikke vår tydelige omtale av institusjonene og deres systemer som skal bidra til å ivareta kvaliteten: Norges forskningsråd og Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen.

Men Morgenbladet går videre med kritikken ved å antyde at vår anbefaling om at ledelsen ved institusjonene må ta et klart ansvar for kvalitetsarbeidet i sine egne institusjoner er ulogisk og/eller uempirisk, hvis vi forstår artikkelforfatteren rett. Anbefalingen bygger på og henger sammen med at ansvaret og myndigheten til ledelsen ved institusjonene ble klart styrket i Kvalitetsreformen. Samt at det er vanskelig å tenke seg hva som skulle erstatte ledelsens ansvar. I det daglige må institusjonenes ledelse ta sitt selvsagte ansvar for kvaliteten. Kunnskapsdepartementets naturlige rolle er å trekke opp overordnede kvalitetskrav og bidra til at det finnes institusjoner og systemer som følger dette opp."

Av Geir Lunde og Renate Enemark Bergersen, Econ Pöyry

Evaluering og kvalitet (23. januar 2009)

"Geir Lunde og Renate Enemark Bergersen, forfatterne av ECON Pöyrys rapport om finansieringssystemet for høyere utdanningsinstitusjoner, forsøker i Morgenbladet 16. januar å forsvare seg etter at Arnhild Skre på betimelig vis kritiserte arbeidet deres samme sted 9. januar [artikkelen er ikke lenger tilgjengelig].

Feilslutningene i rapporten har ikke bare relevans for perifere spørsmål i tilknytning til finansieringssystemet, men for selve hovedsaken: fungerer systemet? I dette mest sentrale spørsmålet forveksler forfatterne korrelasjon og årsakssammenheng, og forutsetter at studiepoeng og forskningsrapportering er sammenlignbare over tid og uavhengig av studie- og forskningsadministrative forandringer. Dersom man kjenner til de studie- og forskningsadministrative endringene som skjedde parallelt med innføring av det nye finansieringssystemet, og har et grunnkurs i statistikk, innser man raskt at dette fører til at eventuelle konklusjoner må tas med mer enn en klype salt."

Benjamin Endré Larsen, Stipendiat og tidligere medlem av UiOs finansieringsmodellutvalg

EU: Innovation in learning through ICT: Time to adapt to progress and set future priorities

Rapid - Press Releases - EUROPA:
Information and communication technologies (ICT) are not yet sufficiently present in Europe's education systems, and reforms must be introduced to adapt them to the technological changes sweeping through our societies. This is the main conclusion of a report adopted by the European Commission.

The report, entitled "The use of ICT to support innovation and lifelong learning for all - A report on progress", describes how the use of e-learning has developed in Europe since 2000. It assesses the impact of ICT on school and higher education, while taking other education sectors into account. It then draws conclusions for the next stage of using information technology in education and training, and identifies the challenges posed by the need for improving the quality and efficiency in Europe's education systems, and in particular for pedagogical, technological and organisational innovation.

The basic findings of the paper are:

• The impact of ICT on education and training is visible, but not as great as it could be. The extent to which businesses and public services have been transformed through ICT is not yet reflected in educational systems;
• Embedding ICT in education and training systems requires changes across the pedagogical, technological and organisational settings;
• The potential for ICT to help develop a 'learning continuum' between formal, informal and workplace learning is clear and has to be built upon.

Successful education depends increasingly on the confident, competent and innovative use of ICT. This was emphasised in the Recommendation of the European Parliament and the Council of Ministers concerning 'Key Competences for Lifelong Learning', published in December 2006. The Recommendation identifies eight Key Competences that every citizen should develop by the end of compulsory education. Of particular interest in the current context is Key Competence Number 4, 'Digital Competence', which involves the confident and critical use of information society technology for work, leisure and communication.

An inclusive and open approach is very important in view of the digital divide. On this basis, the Commission proposes, as a priority for its policy cooperation work with the Member States, to exploit fully the potential of information technology in educational systems and, concretely, the associated need for accompanying pedagogical, organisational and technological innovations, by:

• developing innovative learning approaches, including them in curricula and supporting them through teaching guidelines and teacher training;
• adapting assessment methods and quality standards to the actual learning needs in education systems, and exploiting innovative learning resources such as open educational resources;
• building on the widespread use of digital devices and tools as an opportunity to foster the creative and critical use of ICT for learning and teaching."

- Vi må få et læringsliv

Næringslivets Hovedorganisasjon:
"- Vi trenger et læringsliv, der utdanningsinstitusjoner og bedrifter inngår i en læringsallianse, sier NHO-direktør Sigrun Vågeng.

Sammen med dekan Ole Ringdal ved Høgskolen i Telemark, talte Vågeng, som er direktør for arbeidslivspolitikk i NHO, varmt for en kultur for læring i arbeid.

- Vi kan lære mye på arbeidsplassen også. Så et bedre samspill mellom arbeidsliv og utdanning er viktig. Slik kan vi ta ut det beste fra begge stedene."

Lager ny handlingsplan for internasjonalisering av studier

UiO:
"Universitetet i Oslo skal lage en handlingsplan for internasjonalisering av studier for perioden 2009 – 2012.

– Alt som har med internasjonalisering av studier og forskning å gjøre har høy prioritet på Universitetet i Oslo. Det overordnede målet i Strategisk plan er at UiO skal styrke sin stilling som forskningsuniversitet av høy internasjonal standard. Dette er fremtiden, sier universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe.

Kunnskapsdepartementet etterlyser en bedre sammenheng mellom utdanning og forskning i internasjonaliseringsarbeidet. ...

– Det er viktig å skape et internasjonalt læringsmiljø på Universitetet i Oslo. Også det store antallet studenter som ikke reiser ut, bør tilbys en utdanning som gir dem internasjonal erfaring og global kompetanse. Dette må gjøres ved at Universitetet i Oslo trekker det internasjonale perspektivet inn i alt vi gjør, fra pensum og utdanning til forskning og språkopplæring. Dette blir antagelig også sentrale momenter i en Stortingsmelding om internasjonalisering av norsk utdanning, som kommer til høsten."

Samarbeidslæring – på tvers av profesjonsgrenser

Høgskolen i Oslo, HiO:
"Bakgrunnen for fokus på tverrprofesjonelt samarbeid innan helse- og sosialfagutdanningane kan førast attende til WHOs rapport om ”Learning together to work together” frå 1988, med professor Nils Areskog frå Linkøping som pådrivar. Det er venta at WHO i januar 2009 kjem med ein ny resolusjon om tverrprofesjonell utdanning og tverrprofesjonelt samarbeid.

FoU-nettverk
Ved HiO er det i dag eit FoU-nettverk med 12-14 deltakarar som alle arbeider med ulike prosjekt innan tverrprofesjonell utdanning for tverrprofesjonelt samarbeid. Dette nettverket står også bak etableringa av eit nasjonalt FoU-prosjekt om kartlegging av situasjonen i Norge i dag når det gjeld korleis helse- og sosialfagutdanningane førebur sine studentar til tverrprofesjonelt samarbeid, og med utprøving og evaluering av gode modellar for samarbeidslæring."

Lar masterstudentene evaluere

Universitetsavisa:
"Amanuensis Trond Andresen ved Institutt for teknisk kybernetikk har begrenset tro på internasjonale utvalg når siv.ing.-programmene skal evalueres. – Det er studentene som vet hvor skoen trykker, hevder han. ...

- Gjennom denne evalueringen får de ansvarlige kjennskap til alt som kan være frustrerende. Det er lettere for oss som faktisk har vært med på løpet å vite hva som er bra og hva som er dårlig, sier masterstudent Hanne Paulsen. ...

Problemstillinger som ble vurdert på møtet var om veiledningen har fungert under studiet, om oppfølgingen har vært god, og om studiebelastningen har vært for stor.

Videre har det vært viktig for instituttet å få svar på om overlappingen mellom forskjellige fag har vært tilfredsstillende, om fagene kommer i riktig rekkefølge, om noen fag mangler og om fag som hentes inn fra andre institutter er gode nok.

Trond Andresen er fornøyd med utbyttet:

- Jeg spør meg selv hvorfor vi ikke har gjort dette før, sier han, og legger til at det fortsatt ikke er for seint å gjøre dette også for andre.

– Masterstudentene er her fortsatt. I dem har vi en ressurs som vi bør få tak i før de forsvinner."

Building Global Partnerships: Stanford-Denmark links

(Wallenberg Blog):
Partnership between Innovation Center Denmark and Stanford University (Stanford Center for Innovations in Learning) includes Aalborg University, Danish Pedagogical University, and the Danish Royal Academy of Art and Architecture collaboration with Stanford University and Silicon Valley organizations.

"As the world becomes more connected, collaboration among researchers, students, and industry will continue to grow in dynamic and often unpredictable ways. Stong institutional and individual relationships will help all parties navigate and take advantage of these changing times."

Svenskenes Vinnova - strategidokument

INNOVATIVA SMÅ OCH MEDELSTORA FÖRETAG – SVERIGES FRAMTID. STRATEGI FRÅN VINNOVA FÖR ÖKAD INNOVATIONSKRAFT
(Last ned strategidokumentet her: vp-07-01.pdf, 100p)

"Strategiska insatser för innovationsverksamhet i SMF bidrar till att ge ett internationellt konkurrenskraftigt näringsliv som drar nytta av globaliseringens möjligheter. För att få fler företag att investera i innovationer och FoU behövs långsiktiga insatser med enkla och tydliga regler. ...

Satsa på aktivt och varaktigt deltagande av SMF i starka forsknings och innovationsmiljöer
Starka forsknings- och innovationsmiljöer består av samarbete mellan näringslivet och högskolor, universitet och institut, och är drivande för marknadsinriktad forskning som
kan omsättas i nya innovationer. Nya företag som är avknoppningar från etablerade större företag, och som har samarbete med akademin, har bra förutsättningar att bli framgångsrika företag. Fördelarna för ett litet eller medelstort företag, som deltar i samarbetet kring en stark forsknings- och innovationsmiljö eller ett företagskluster, är flera:
• Tillgång till kompletterande kompetens (ex design, finansiell kompetens, distribution, produktion etc.) att engagera i sin egen verksamhet
• Nätverk till den FoU-kompetens som företaget behöver
• Inspiration till nya produkter/affärer genom mötet med andra kompetenser och aktörer
• Möjlighet att reducera kostnader genom specialisering
• Möjlighet att offerera större projekt genom samarbete med andra företag i nätverket
• Kundkontakter genom andra företag/aktörer

Starka regioner såsom Stanford och Boston-regionen i USA utmärker sig särskilt genom att såväl individer som företag söker sig aktivt till samarbeten inom dessa regioner. En utvärdering av 500 företag som fått finansiering i SBIR i USA visar att tillväxten varit mycket högre för företag som finns i starka miljöer jämfört med företag som inte har någon aktivitet i en stark miljö. Ett exempel på en stark FoI-miljö i Sverige är miljön kring Karolinska Institutet som har en internationellt stark attraktionskraft både för företag och forskningsaktörer."

Norges innovasjonsevne i fritt fall

NHO Europanytt 31.03.2008
"Mens de fleste andre land i Europa øker sin innovasjonsevne slik den er målt i denne undersøkelsen, reduseres altså Norges innovasjontakt. Norge er nå det landet i Europa som har den dårligste utviklingen.

- Vi er langt nede på resultatlisten, men verre er det at ingen andre land faller så kraftig fra år til år som Norge, sier Petter H. Brubakk, direktør for næringspolitikk i NHO."

Kvalitetsreformen skal forbedres

Utdanning

Bedre kontakt mellom student og lærer, samt bedre veiledning av studentene var et viktig mål. Evalueringen viser at det har skjedd. Men studentene er ikke fornøyde ennå:

– De peker på at læringsutbyttet er for svakt. Dette må følges opp. I tillegg mangler lærene nok sammenhengende tid til forskning på grunn av kravet om tettere studentoppfølging.

Samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet har økt etter innføring av reformen. Næringslivet gir uttrykk for at de ønsker enda mer samarbeid om utviklingen av praksisdelen. Komiteen ønsker tydeligere rapporteringskrav for letter å kunne måle samarbeidet mellom universiteter og høgskoler og samfunns- og næringsliv, sa Kristoffersen.

Studentutvekslingen har økt etter at reformen ble innført, men for institusjonene er det en utfordring å koble student- og forskerutveksling gjennom institusjonelle avtaler som sikrer kvalitet på utvekslingen.

Gåsvatn støtter forslaget om mer forskningsbasert undervisning, og vil samtidig ha sikret sammenhengende tid til forskning for lærerne.

Behov for en nasjonal strategi

Forskningspolitikk:

av Kåre Rygg Johnsen er generalsekretær i Tekna, Petter Haas Brubakk er direktør, NHO, og Tor-Arne Solbakken er LO-sekretær.

"Vi må ha politikere som forstår hvilke krav globaliseringen skaper og hvilke muligheter den gir. Forutsetningen for at vi skal kunne dra nytte av andres kunnskapsutvikling er at vi investerer i egen kunnskap, og er villige til å dele denne med landene omkring oss. Vi kan ikke bare kopiere andre, men må være attraktive partnere og deltagere for å få tilgang til de fremste kunnskapsarenaene internasjonalt."