Meninger - Debatt - Aftenposten.no
av CHRISTINE MEKLENBORG SALVESEN VIBEKE KIEDING BANIK - PhD i historie, Oslo
"Stipendiater bruker altfor lang tid på å bli ferdig, forteller Aftenposten 14. og 15. januar. Dette ville ha vært alarmerende dersom tallene reportasjen bygger på var solide og analysen var tilfredsstillende.Aftenposten bygger på statistikk fra Stiftelsen Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu Step). De har rett og slett undersøkt hvor lang tid det tar fra en stipendiat begynner til vedkommende disputerer. Men det trekkes ikke fra hverken for sykeperioder, fødselspermisjoner, redusert stillingsbrøk eller annet lovlig fravær.
Nifu Steps materiale har enda en svakhet. [...] Hvor lang tid som går mellom levering og disputas varierer mellom et knapt halvår og opp mot et helt år. Dette er tid som utdanningsinstitusjonene selv har ansvar for, og som stipendiaten ikke har noen som helst kontroll med.
Dersom det viser seg at stipendiater misbruker den tilliten det er å få stipend, er det bekymringsfullt. Det er imidlertid helt umulig å konkludere med det ut fra den undersøkelsen Aftenposten siterer."
Viser innlegg med etiketten Kronikker. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Kronikker. Vis alle innlegg
31 januar 2010
12 januar 2010
Vis deg frem, forsker!
Aftenposten, kronikk av Audun Farbrot - fagsjef forskningskommunikasjon, Handelshøyskolen BI
"Alle forskningsmiljøer har formidling som satsingsområde. Her er en ti punkts sjekkliste for forskere som vil formidle sin forskning.
Jeg [AF] har identifisert ti ulike motiver, grunner, til å drive forskningsformidling basert på en gjennomgang av norsk og internasjonal litteratur og en studie av formidlingsstrategiene til et utvalg norske universiteter, høyskoler og forskningsmiljøer: Bidra til demokratisk samfunnsutvikling og opplyst samfunnsdebatt; Bidra til økt kompetanse i samfunnet; Stimulere til bedre forskning – input til forskningen; Legitimitet til forskningen; Nytte og verdiskaping; Finansiering av forskningen; Karrière og ressurstilgang; Rekruttering av forskere; PR og omdømme – Synliggjøre institusjonen; Rekruttering av studenter.
Ti bud for forskningsformidling
1. Klart og tydelig hovedbudskap
Hva er det du vil formidle? Viktigste funn, resultater, konklusjoner?
2. Definer målgruppe(r)
Ha en klar oppfatning om hvem du henvender deg til. Forsøk å leve deg inn i leserens situasjon. Treff mottageren på hennes interessebane.
3. Relevans og nyhetsverdi
Nye Still deg selv spørsmålet: Hvorfor akkurat nå? Vis sammenheng med aktuelle samfunnsspørsmål. Fokus på konsekvenser og praktisk anvendelse.
4. Tittel som fenger
Bruk tid på den gode, interessevekkende tittel! Du skal vinne kampen om oppmerksomhet. Kort fremfor lang. Konkret – om mulig
5. Start med hovedpoenget
Ikke gjem bort gullkornet! Forbered en kort innledning der du i to-tre setninger presenterer hovedbudskapet ditt. Gå rett på sak! Du skal dra med deg leseren/lytteren/seeren videre til argumentene dine.
6. Prøv å overraske
Vekk nysgjerrigheten! Forsøk å utfordre gjeldende kunnskap/oppfatning. Slå hull på myter.
7. Skriv for leseren
Snakk til tilhøreren... ikke for kollegene, Forskningsrådet, rektor osv. Bruk enkelt og forståelig norsk med minst mulig fagsjargong, stammespråk, akronymer, forkortelser. Vær personlig, gjerne frisk, frodig, elegant og fantasifull. Og for all del ikke kjedelig. Når du unntaksvis bruker faguttrykk, må du forklare dem.
8. Bruk eksempler
Bygg bro mellom forskning og praksis. Finn frem til gode eksempler, cases, situasjoner, mennesker, organisasjoner etc. som kan illustrere betydningen av forskningsresultatene. Bruk eksemplene for å få mottageren til å skape gjenkjennelse med budskapet ditt.
9. Be om kommentarer
Få gjerne en kollega til å gi deg forslag til forbedringer. Men, enda viktigere: Presenter og test budskapet ditt for noen som kan representere målgruppen.
10. Velg kanal(er)
Hvor og hvordan kan du best nå din(e) ønskede målgruppe(r). Tenk flere genre og kanaler. Når du først har lagt ned mye arbeid i et tema, tenk flerbruk: foredrag, formidlingsartikkel til nettsider, nyhetsbrev, podcast, webcast osv."
"Alle forskningsmiljøer har formidling som satsingsområde. Her er en ti punkts sjekkliste for forskere som vil formidle sin forskning.
Jeg [AF] har identifisert ti ulike motiver, grunner, til å drive forskningsformidling basert på en gjennomgang av norsk og internasjonal litteratur og en studie av formidlingsstrategiene til et utvalg norske universiteter, høyskoler og forskningsmiljøer: Bidra til demokratisk samfunnsutvikling og opplyst samfunnsdebatt; Bidra til økt kompetanse i samfunnet; Stimulere til bedre forskning – input til forskningen; Legitimitet til forskningen; Nytte og verdiskaping; Finansiering av forskningen; Karrière og ressurstilgang; Rekruttering av forskere; PR og omdømme – Synliggjøre institusjonen; Rekruttering av studenter.
Ti bud for forskningsformidling
1. Klart og tydelig hovedbudskap
Hva er det du vil formidle? Viktigste funn, resultater, konklusjoner?
2. Definer målgruppe(r)
Ha en klar oppfatning om hvem du henvender deg til. Forsøk å leve deg inn i leserens situasjon. Treff mottageren på hennes interessebane.
3. Relevans og nyhetsverdi
Nye Still deg selv spørsmålet: Hvorfor akkurat nå? Vis sammenheng med aktuelle samfunnsspørsmål. Fokus på konsekvenser og praktisk anvendelse.
4. Tittel som fenger
Bruk tid på den gode, interessevekkende tittel! Du skal vinne kampen om oppmerksomhet. Kort fremfor lang. Konkret – om mulig
5. Start med hovedpoenget
Ikke gjem bort gullkornet! Forbered en kort innledning der du i to-tre setninger presenterer hovedbudskapet ditt. Gå rett på sak! Du skal dra med deg leseren/lytteren/seeren videre til argumentene dine.
6. Prøv å overraske
Vekk nysgjerrigheten! Forsøk å utfordre gjeldende kunnskap/oppfatning. Slå hull på myter.
7. Skriv for leseren
Snakk til tilhøreren... ikke for kollegene, Forskningsrådet, rektor osv. Bruk enkelt og forståelig norsk med minst mulig fagsjargong, stammespråk, akronymer, forkortelser. Vær personlig, gjerne frisk, frodig, elegant og fantasifull. Og for all del ikke kjedelig. Når du unntaksvis bruker faguttrykk, må du forklare dem.
8. Bruk eksempler
Bygg bro mellom forskning og praksis. Finn frem til gode eksempler, cases, situasjoner, mennesker, organisasjoner etc. som kan illustrere betydningen av forskningsresultatene. Bruk eksemplene for å få mottageren til å skape gjenkjennelse med budskapet ditt.
9. Be om kommentarer
Få gjerne en kollega til å gi deg forslag til forbedringer. Men, enda viktigere: Presenter og test budskapet ditt for noen som kan representere målgruppen.
10. Velg kanal(er)
Hvor og hvordan kan du best nå din(e) ønskede målgruppe(r). Tenk flere genre og kanaler. Når du først har lagt ned mye arbeid i et tema, tenk flerbruk: foredrag, formidlingsartikkel til nettsider, nyhetsbrev, podcast, webcast osv."
05 januar 2010
Kunnskap for kunnskapspolitikken
Forskningspolitikk
Kunnskap har blitt en stadig mer sentral forutsetning for samfunnsutviklingen på alle områder, også i politikk- og strategiutforming for utdanning og forskning. I denne kronikken etterlyser Petter Aasen en mer offensiv politikk for utviklingen av forskningsbasert kunnskap.
En offensiv forskningspolitikk for å møte sektorens kunnskapsbehov «der ute» synes imidlertid å være fraværende
Programfinansiert forskning kan med andre ord bli bestillingsforskning uten bestillere
Dagens forvaltning gir tilfeldige prioriteringer som i liten grad treffer utfordringer som ulike deler av sektoren står overfor.
Kunnskap har blitt en stadig mer sentral forutsetning for samfunnsutviklingen på alle områder, også i politikk- og strategiutforming for utdanning og forskning. I denne kronikken etterlyser Petter Aasen en mer offensiv politikk for utviklingen av forskningsbasert kunnskap.
En offensiv forskningspolitikk for å møte sektorens kunnskapsbehov «der ute» synes imidlertid å være fraværende
Programfinansiert forskning kan med andre ord bli bestillingsforskning uten bestillere
Dagens forvaltning gir tilfeldige prioriteringer som i liten grad treffer utfordringer som ulike deler av sektoren står overfor.
02 november 2009
Skolepenger gir kvalitet
Aftenposten.no kronikk av Eirinn Larsen
"Norske studenter må betale for seg på utenlandske universiteter. Kanskje på tide at utenlandske studenter betaler for seg i Norge?
Mens gratisprinsippet er lovfestet i Norge, må internasjonale studenter betale for seg ved stadig flere av Europas utdanningsinstitusjoner. Danmark innførte skolepenger for studenter fra land utenfor EU allerede i 2006. Og i forrige måned annonserte den svenske regjeringen at de går samme vei høsten 2011, mens i Finland er loven som tidligere hindret de finske universitetene å gjøre like ens, fjernet. [...]
OECD var blant de første til å tale for de fordeler skolepenger gir når målet er høy kvalitet i utdanning. Selv om praksisen varierer noe, er det ikke lenger slik at ideen om høyere utdanning som et offentlige gode, utelukker nye måter å finansiere studenter på. [...]
Men hva er egentlig forholdet mellom kvalitet og «tuition fees»? Og er skolepenger egentlig en indikasjon på hva som er god utdanning? En undersøkelse i regi av ACA viser at kinesiske studenter betviler kvaliteten når utdanningen er «gratis» for studenten. [...]
I St.meld. nr. 14 (2008–09) foreslår regjeringer å nedsette en komité som skal gi nye retningslinjer for stipend og lån til norske studenter i utlandet. Tanken er å ytterligere oppmuntre de som kommer inn på kvalitetsinstitusjoner i utlandet, hvor der er «real value for money». De studenter som ikke klarer det, skal oppfordres – ved hjelp av økonomiske incentiver – til å gå for utdanningsinstitusjoner uten skolepenger men hvor kvaliteten likevel anses som god, eller lik den norske. Men hvor god er egentlig kvaliteten i norsk høyere utdanning, og benytter vi den pågående internasjonaliseringen til å gjøre den bedre?
Utdanning og forskning skiller i økende grad lag, noe som i seg selv er et varsko for kvaliteten. Altfor mye av undervisningen i UH-sektoren gis av timelærere og andre midlertidige ansatte hvis forskninsgkompentanse og erfaring ikke alltid er sammenfallende med undervisningsoppgavenes størrelse og viktighet. Istedenfor å reise til Stanford holdes forskningsrekrutter hjemme i påvente av kortere undervisningsoppdrag og bedre tider. Slik blir det hverken kvalitet i utdanning eller penger til forskning av på lengre sikt!"
"Norske studenter må betale for seg på utenlandske universiteter. Kanskje på tide at utenlandske studenter betaler for seg i Norge?
Mens gratisprinsippet er lovfestet i Norge, må internasjonale studenter betale for seg ved stadig flere av Europas utdanningsinstitusjoner. Danmark innførte skolepenger for studenter fra land utenfor EU allerede i 2006. Og i forrige måned annonserte den svenske regjeringen at de går samme vei høsten 2011, mens i Finland er loven som tidligere hindret de finske universitetene å gjøre like ens, fjernet. [...]
OECD var blant de første til å tale for de fordeler skolepenger gir når målet er høy kvalitet i utdanning. Selv om praksisen varierer noe, er det ikke lenger slik at ideen om høyere utdanning som et offentlige gode, utelukker nye måter å finansiere studenter på. [...]
Men hva er egentlig forholdet mellom kvalitet og «tuition fees»? Og er skolepenger egentlig en indikasjon på hva som er god utdanning? En undersøkelse i regi av ACA viser at kinesiske studenter betviler kvaliteten når utdanningen er «gratis» for studenten. [...]
I St.meld. nr. 14 (2008–09) foreslår regjeringer å nedsette en komité som skal gi nye retningslinjer for stipend og lån til norske studenter i utlandet. Tanken er å ytterligere oppmuntre de som kommer inn på kvalitetsinstitusjoner i utlandet, hvor der er «real value for money». De studenter som ikke klarer det, skal oppfordres – ved hjelp av økonomiske incentiver – til å gå for utdanningsinstitusjoner uten skolepenger men hvor kvaliteten likevel anses som god, eller lik den norske. Men hvor god er egentlig kvaliteten i norsk høyere utdanning, og benytter vi den pågående internasjonaliseringen til å gjøre den bedre?
Utdanning og forskning skiller i økende grad lag, noe som i seg selv er et varsko for kvaliteten. Altfor mye av undervisningen i UH-sektoren gis av timelærere og andre midlertidige ansatte hvis forskninsgkompentanse og erfaring ikke alltid er sammenfallende med undervisningsoppgavenes størrelse og viktighet. Istedenfor å reise til Stanford holdes forskningsrekrutter hjemme i påvente av kortere undervisningsoppdrag og bedre tider. Slik blir det hverken kvalitet i utdanning eller penger til forskning av på lengre sikt!"
03 oktober 2009
Ny månelanding?
Aftenposten, kronikk av Sigmund Grønmo:
"Regjeringen har nå en historisk sjanse til å gjøre Norge om til et internasjonalt fyrtårn for kunnskap og kompetanse. [...] En viktig forutsetning for et slikt prosjekt er at landets kunnskapsutvikling og kompetanseoppbygging sees i sammenheng, at forskning, forskerutdanning og forskningsbasert høyere utdanning kan kombineres og gis et samlet løft.
Den første forventningen til Soria Moria 2 er en egen statsråd for forskning og høyere utdanning. [...] Den andre forventningen er at de mange nye studentene får gode utdanningsmuligheter. [...] Den tredje forventningen til Soria Moria 2, er at universitetene får gode muligheter til å kombinere utdanning og forskning. Skal norske forskningsuniversiteter kunne tilby utdanning av god internasjonal standard til et bredt lag av ungdommen, og samtidig drive forskning på høyt internasjonalt nivå, er en langsiktig, stabil og god basisfinansiering avgjørende. Det er denne som sikrer forskerne tid til å forske, og til å utdanne nye forskere. Det er koblingen til forskningen som er forutsetningen for at utdanningen har høy internasjonal kvalitet."
"Regjeringen har nå en historisk sjanse til å gjøre Norge om til et internasjonalt fyrtårn for kunnskap og kompetanse. [...] En viktig forutsetning for et slikt prosjekt er at landets kunnskapsutvikling og kompetanseoppbygging sees i sammenheng, at forskning, forskerutdanning og forskningsbasert høyere utdanning kan kombineres og gis et samlet løft.
Den første forventningen til Soria Moria 2 er en egen statsråd for forskning og høyere utdanning. [...] Den andre forventningen er at de mange nye studentene får gode utdanningsmuligheter. [...] Den tredje forventningen til Soria Moria 2, er at universitetene får gode muligheter til å kombinere utdanning og forskning. Skal norske forskningsuniversiteter kunne tilby utdanning av god internasjonal standard til et bredt lag av ungdommen, og samtidig drive forskning på høyt internasjonalt nivå, er en langsiktig, stabil og god basisfinansiering avgjørende. Det er denne som sikrer forskerne tid til å forske, og til å utdanne nye forskere. Det er koblingen til forskningen som er forutsetningen for at utdanningen har høy internasjonal kvalitet."
Det administrative suget
adressa.no, Kronikk av Per Morten Schiefloe:
"Mer tid brukes til å oppfylle byråkratenes krav, mens det blir tilsvarende mindre tid til verdiskapende aktiviteter.
Blant de mange temaene som kom opp i disse samtalene [undersøkelse på norsk sokkel], var det ett som gikk igjen, nemlig en utbredt bekymring for at de fikk stadig mindre anledning til å være "ledere". Eller mer konkret; de opplevde at de fikk for lite tid til å se og å være synlige, til å kommunisere med de ansatte, og til å følge opp det daglige arbeidet slik som de ønsket, og syntes at de burde. [...] Med økende trykk og flere forventninger ovenfra, og en arbeidsdag som aldri strakk til, ble resultatet at de brukte den egentlige "lederfunksjonen" som salderingspost.
Dersom vi skal prøve oss på en forklaring på fenomenet, finner vi raskt flere kilder til det økende administrative suget. En av de viktigste er noe vi kan kalle datateknologiens forbannelse, nemlig at det er blitt uendelig mye enklere å samle inn, bearbeide og fremstille informasjon.
En konsekvens av denne teknologiske utviklingen er at terskelen for å sette i gang nye tiltak som fordrer informasjon kontinuerlig senkes.
En annen kilde er veksten i de store organisasjonenes stabsfunksjoner, der et økende antall velutdannede medarbeidere tar nye initiativer og lanserer nye tiltak.
En tredje kilde til elendigheten finner vi i mer detaljerte offentlige reguleringer og krav. Flere forhold skal overvåkes og formaliseres, og et voksende antall tilsynsmyndigheter utarbeider retningslinjer og stiller krav til formell kvalitetssikring og dokumentasjon."
"Mer tid brukes til å oppfylle byråkratenes krav, mens det blir tilsvarende mindre tid til verdiskapende aktiviteter.
Blant de mange temaene som kom opp i disse samtalene [undersøkelse på norsk sokkel], var det ett som gikk igjen, nemlig en utbredt bekymring for at de fikk stadig mindre anledning til å være "ledere". Eller mer konkret; de opplevde at de fikk for lite tid til å se og å være synlige, til å kommunisere med de ansatte, og til å følge opp det daglige arbeidet slik som de ønsket, og syntes at de burde. [...] Med økende trykk og flere forventninger ovenfra, og en arbeidsdag som aldri strakk til, ble resultatet at de brukte den egentlige "lederfunksjonen" som salderingspost.
Dersom vi skal prøve oss på en forklaring på fenomenet, finner vi raskt flere kilder til det økende administrative suget. En av de viktigste er noe vi kan kalle datateknologiens forbannelse, nemlig at det er blitt uendelig mye enklere å samle inn, bearbeide og fremstille informasjon.
En konsekvens av denne teknologiske utviklingen er at terskelen for å sette i gang nye tiltak som fordrer informasjon kontinuerlig senkes.
En annen kilde er veksten i de store organisasjonenes stabsfunksjoner, der et økende antall velutdannede medarbeidere tar nye initiativer og lanserer nye tiltak.
En tredje kilde til elendigheten finner vi i mer detaljerte offentlige reguleringer og krav. Flere forhold skal overvåkes og formaliseres, og et voksende antall tilsynsmyndigheter utarbeider retningslinjer og stiller krav til formell kvalitetssikring og dokumentasjon."
23 september 2009
Dobbel invasjon ved NTNU
adressa kronikk av Karl Jacobsen
"I lengre tid har det vært to invasjoner ved NTNU. Den ene er at budsjett og økonomi som er ment å være en støttefunksjon til faglig styring og utvikling har tatt over, invadert det faglige og fått en ledende posisjon som styringsfunksjon. Den andre invasjonen er at vitenskaplig ansatte graderes enkeltvis etter enpoengskala for sitt arbeid. Dette oppleves ikke som en invasjon fordi en blir kontrollert, det er en rimelighet i at arbeidsgiver har en viss kontroll med hva arbeidstakerne gjør. Det som gjør kontrollen invaderende er at den i liten grad måler den faglige innsatsen som gjøres, men måler det som er lett å måle. I neste omgang skal det som måles være kriteriet for økonomistyringen.
Begge disse invasjonene har sannsynligvis negativ effekt på universitets hovedoppgaver som er forskning, faglig utvikling og undervisning. ... I det eksisterende poengsystemet for forskning kan vi altså oppleve at produktiviteten øker samtidig som vi raser nedover på internasjonale kvalitetsskalleringer av verdens universiteter. Dette har faktisk også skjedd i virkeligheten. En systematisk dreining fra internasjonal vitenskaplig formidling til en forenklet nasjonal formidling.
Kvaliteten i undervisning vil med høy sannsynlighet forringes over tid med et slikt system. I tillegg er undervisningen også invadert av regler og strukturer for at tellesystemet skal gå opp. Alle tema det undervises i skal gi en viss mengde studiepoeng, de studiepoengene temaet representerer skal bestemme antallet undervisningstimer. Dette er jo ikke noe nytt og har selvfølgelig en viss rimelighet. Allikevel ser det ut som et system som blir for regelstyrt og telleorientert kan få meget uheldige faglige utslag. Ved vårt institutt har for eksempel et av basalfagene som har nytt stor anseelse i form av mange studentpriser for undervisning og begeistring fra kolleger, blitt pålagt å undervise mindre fordi de underviste for mye i forhold til studiepoeng."
... Alt av fellesrefleksjoner, miljøskapning og utvikling av faglige profiler går utenom regnskapet. Tellingen ser heller ikke til å gjenspeile noe som har med kvalitet å gjøre verken i vitenskaplig produksjon eller undervisning.
Denne tellingen er faglig invaderende fordi den ikke måler faglig kvalitet eller fører til en faglig kvalitetsøkning. Den er ødeleggende og har ingen validitet. Det er en telling for tellingen skyld, som i neste omgang blir et styringsredskap, for da har en jo tall å styre etter og hvem kan motsi tall? For å hindre at universitetene forringes kvalitetsmessig må dette snues. Det kreves vilje og mot til å gjøre dette på alle nivåer.
"I lengre tid har det vært to invasjoner ved NTNU. Den ene er at budsjett og økonomi som er ment å være en støttefunksjon til faglig styring og utvikling har tatt over, invadert det faglige og fått en ledende posisjon som styringsfunksjon. Den andre invasjonen er at vitenskaplig ansatte graderes enkeltvis etter enpoengskala for sitt arbeid. Dette oppleves ikke som en invasjon fordi en blir kontrollert, det er en rimelighet i at arbeidsgiver har en viss kontroll med hva arbeidstakerne gjør. Det som gjør kontrollen invaderende er at den i liten grad måler den faglige innsatsen som gjøres, men måler det som er lett å måle. I neste omgang skal det som måles være kriteriet for økonomistyringen.
Begge disse invasjonene har sannsynligvis negativ effekt på universitets hovedoppgaver som er forskning, faglig utvikling og undervisning. ... I det eksisterende poengsystemet for forskning kan vi altså oppleve at produktiviteten øker samtidig som vi raser nedover på internasjonale kvalitetsskalleringer av verdens universiteter. Dette har faktisk også skjedd i virkeligheten. En systematisk dreining fra internasjonal vitenskaplig formidling til en forenklet nasjonal formidling.
Kvaliteten i undervisning vil med høy sannsynlighet forringes over tid med et slikt system. I tillegg er undervisningen også invadert av regler og strukturer for at tellesystemet skal gå opp. Alle tema det undervises i skal gi en viss mengde studiepoeng, de studiepoengene temaet representerer skal bestemme antallet undervisningstimer. Dette er jo ikke noe nytt og har selvfølgelig en viss rimelighet. Allikevel ser det ut som et system som blir for regelstyrt og telleorientert kan få meget uheldige faglige utslag. Ved vårt institutt har for eksempel et av basalfagene som har nytt stor anseelse i form av mange studentpriser for undervisning og begeistring fra kolleger, blitt pålagt å undervise mindre fordi de underviste for mye i forhold til studiepoeng."
... Alt av fellesrefleksjoner, miljøskapning og utvikling av faglige profiler går utenom regnskapet. Tellingen ser heller ikke til å gjenspeile noe som har med kvalitet å gjøre verken i vitenskaplig produksjon eller undervisning.
Denne tellingen er faglig invaderende fordi den ikke måler faglig kvalitet eller fører til en faglig kvalitetsøkning. Den er ødeleggende og har ingen validitet. Det er en telling for tellingen skyld, som i neste omgang blir et styringsredskap, for da har en jo tall å styre etter og hvem kan motsi tall? For å hindre at universitetene forringes kvalitetsmessig må dette snues. Det kreves vilje og mot til å gjøre dette på alle nivåer.
22 september 2009
Forskere må ned fra pidestallen
Meninger - Anne Hafstad - Aftenposten.no
Det må bli slutt på at forskere sitter bak lukkede dører og pusler med sitt. De må dele sin kunnskap og sine resultater med allmennheten. ...
Formidling er en av hovedoppgavene til universitet og høyskoler. Hver enkelt forsker har en plikt til å bidra til opplysning og kunnskapsbasert viten i samfunnet, og til å synliggjøre forskning.
Likevel vegrer mange forskere seg. ...
Forskernes prioriteringer er lette å forstå så lenge det er antall vitenskapelige publikasjoner som teller når stillinger og penger skal fordeles. Fortsatt betyr formidling til et bredere publikum lite for anerkjennelse som forsker, og for muligheter til jobb og økonomiske midler. ... At forskerutdanningene legger liten vekt på formidling, skaper ikke forståese for at det er viktig. ...
Det er mange årsaker til at forskning skal formidles ut til folket. Det handler om plikten til å dele kunnskap, og om å skape større forståelse for at forskning er nødvendig, også i et lite land som Norge."
Det må bli slutt på at forskere sitter bak lukkede dører og pusler med sitt. De må dele sin kunnskap og sine resultater med allmennheten. ...
Formidling er en av hovedoppgavene til universitet og høyskoler. Hver enkelt forsker har en plikt til å bidra til opplysning og kunnskapsbasert viten i samfunnet, og til å synliggjøre forskning.
Likevel vegrer mange forskere seg. ...
Forskernes prioriteringer er lette å forstå så lenge det er antall vitenskapelige publikasjoner som teller når stillinger og penger skal fordeles. Fortsatt betyr formidling til et bredere publikum lite for anerkjennelse som forsker, og for muligheter til jobb og økonomiske midler. ... At forskerutdanningene legger liten vekt på formidling, skaper ikke forståese for at det er viktig. ...
Det er mange årsaker til at forskning skal formidles ut til folket. Det handler om plikten til å dele kunnskap, og om å skape større forståelse for at forskning er nødvendig, også i et lite land som Norge."
08 september 2009
NTNU og SINTEF anbefaler klimatiltak
Universitetsavisa
NTNU og SINTEF anbefaler myndighetene å bruke 10 milliarder kroner i året. Da vil nasjonen nå sine klimamål, mener forskerne.
Institusjonene anbefaler denne pengebruken:Til sammen skal dette kunne gi Norge mulighet til å nå målsettingen om 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene innen 2020.
Last ned rapporten her.
07 september 2009
Vi er under press
Aftenposten, kronikk av Ole Petter Ottersen, Rektor UiO
"- Vi kan ikke vente til vi ser flukten av norske talenter til velfinansierte utenlandske læresteder
SDKE [Statens direkte kunnskapsengasjement] bør ha som målsetning å skape størst mulig human kapital i Norge – bygge opp den kompetansen og kunnskapen vi trenger for omstilling og videreutvikling av vårt samfunn.
Vi er en sektor under press. Betydelig press. Det er basisbudsjettet som skal gi oss styringsfart. Uten motorkraft vil skuta Universitetet i Oslo lett bli offer for vær og vind. Vi vil bli liggende på tvers av de bølgene som fremtidens utfordringer representerer. Det er ubehagelig for dem som er om bord. Og kan føre til havari på sikt. ... Nærhetens despoti har i Norge ført til en overfokusering på tematiske forskningsprogrammer som er styrt mot løsningen av definerte og kortsiktige samfunnsmessige problemer. ...
"- Vi kan ikke vente til vi ser flukten av norske talenter til velfinansierte utenlandske læresteder
SDKE [Statens direkte kunnskapsengasjement] bør ha som målsetning å skape størst mulig human kapital i Norge – bygge opp den kompetansen og kunnskapen vi trenger for omstilling og videreutvikling av vårt samfunn.
Vi er en sektor under press. Betydelig press. Det er basisbudsjettet som skal gi oss styringsfart. Uten motorkraft vil skuta Universitetet i Oslo lett bli offer for vær og vind. Vi vil bli liggende på tvers av de bølgene som fremtidens utfordringer representerer. Det er ubehagelig for dem som er om bord. Og kan føre til havari på sikt. ... Nærhetens despoti har i Norge ført til en overfokusering på tematiske forskningsprogrammer som er styrt mot løsningen av definerte og kortsiktige samfunnsmessige problemer. ...
10 forslag for forskning
Aftenposten kommentar
"Ambisjonene på politisk nivå for kunnskapsnasjonens fremtid er ikke til å miste pusten av. ...
"Ambisjonene på politisk nivå for kunnskapsnasjonens fremtid er ikke til å miste pusten av. ...
Like store utfordringer har utdanningsdelen av sektoren: Dagens 220.000 studenter kan få selskap av ytterligere 100.000 innen 2013. Da er faren, som på 90-tallet, at det pøses på med underfinansierte studieplasser i «billige» fag der samfunnet egentlig ikke har behov. NTNU i Trondheim hevder å ha 25-30 prosent flere studenter enn de får finansiert ved de såkalte basisbevilgningene. ...
Universitets- og høyskolerektorene trenger å kartlegge ressursbruken og hvor midlene ender i egne institusjoner. Det er deres ansvar å utnytte de offentlige milliardene best mulig. Leder de sine uoversiktlige kjempeinstitusjoner godt nok? Lite i dagens Aftenposten-reportasje tyder på vilje til å granske hvor stor del av ressursene som går til administrasjon og aldri når frem til forskerne og studentene. ...
Situasjonen er altså at det finnes et veldig sprik mellom virkelighetsbeskrivelsene. ... Den statlige pengebruken øker og øker, mens institusjoner og enkeltmiljøer sier de kutter og kutter, opplever trangere kår og en hverdag preget av så mye byråkrati og så mange plikter, at forskere ofte får forsket bare på fritiden.
Her er 10 forslag som kan bedre situasjonen for forskning og høyere utdanning de neste fire år:
- Gjør universitetene og høyskolene enda mer selvstendige, med tydeligere ansvar for strategi, ansatte og resultater.
- Ikke tilfør sektoren nye, friske midler før universitetene og høyskolene har gjennomgått sin ressursbruk og sitt byråkrati grundig.
- Få til faglig arbeidsdeling mellom de nasjonale institusjonene. Konsentrer ressursene i stedet for å spre dem.
- Prioriter fri forskning som ikke underlegger seg de tematiske og trendstyrte programmene. Evaluer Norges forskningsråd og deres altfor dominerende programforskning.
- Gjør universitetene og høyskolene til mer profesjonelle arbeidsplasser. Sektoren tiltrekker seg en stadig mindre del av de beste arbeidstagerne. Det trengs en kraftig økning i rekrutteringsstillinger for å erstatte alle som snart pensjoneres.
- Gjeninnfør den forpliktende tidfestingen av målet om at 3 prosent av bruttonasjonalproduktet skal brukes til forskning. Utvid gaveforsterkningsordningen og øk forskningsfondet kraftig.
- Styrk basisfinansieringen av den selvstendige instituttsektoren for å hindre at instituttene blir lettvinte konsulentselskaper.
- Hvis 80-100000 nye studieplasser skal fullfinansieres, må det være basert på analyser av hvor kompetansebehovene faktisk finnes.
- Styrk forholdstallet mellom studenter og lærere, og bedre studiefinansieringen ved å øke den fra ti til elleve måneder pr. år.
- Gjør fremragende undervisning og fremragende formidling reelt meritterende, ikke bare forskning. Premier enkeltpersoner, ikke bare hele miljøer."
17 august 2009
Quo vadis – NTNU
Kronikk i adresseavisen, 14.08.09, av Bjarne Foss
"NTNU er i norsk målestokk et meget godt universitet med et bredt utdanningstilbud. Dette bildet endrer seg derimot i et europeisk perspektiv hvor NTNU framstår som et middels godt universitet.
... Forskningsmeldingen som regjeringen presenterte tidligere i år at 'landets store universiteter har problemer med å oppfylle ambisjoner om bredde uten at det går ut over forsknings- og undervisningsvilkårene for de ansatte. Bredden i forskning må med andre ord ikke være et mål for den enkelte institusjon, men for FoU-systemet som helhet.' ... Jeg mener NTNU selv bør oppnevne en liten gruppe framstående og erfarne internasjonale forskere som også kjenner skandinavisk forskning og kultur. Disse bør følge institusjonen over lengre tid og fungere som rådgivere for ledelsen. Dette gir kontinuitet og sannsynligvis bedre råd enn sporadiske evalueringer.
Jeg mener at en fortsatt økning er avgjørende for å videreutvikle institusjonen og gjøre den noe mindre avhengig av endringer i mer eller mindre velfunderte nasjonale politiske prioriteringer. Dette bør være en bunnplanke i en robust vekststrategi for NTNU. Like viktig som dette er NTNUs evne til å påvirke nasjonale prioriteringer innen forskning og utvikling. Her har vi helt klart en vei å gå. ... Effekten vil være økt synlighet og dermed økte muligheter til å fremme forståelsen for teknologi og naturvitenskapelig forskning i det offentlige rom. Dette vil igjen påvirke nasjonale prioriteringer. ... NTNU har et uforløst potensial innen innovasjon hvor blant annet en bedre kopling til tunge kapitalmiljøer kan utgjøre en forskjell. Et eksempel på en strategi kan være akselerert innovasjon innen fornybar energi i tett kopling med langsiktige forskningsprogrammer.
NTNU har satt seg meget ambisiøse mål for 2020. Universitetet starter nå i august på en ny 4-års periode etter betydelige utskiftninger i ledelsen og besluttende organer. Dette er tiden for å enes om konkrete mål for perioden fram mot 2013. Disse målene må kommuniseres og forankres ute i institusjonen slik at de operative enhetene kan definere en effektiv og farbar vei for å realisere disse målene."
"NTNU er i norsk målestokk et meget godt universitet med et bredt utdanningstilbud. Dette bildet endrer seg derimot i et europeisk perspektiv hvor NTNU framstår som et middels godt universitet.
... Forskningsmeldingen som regjeringen presenterte tidligere i år at 'landets store universiteter har problemer med å oppfylle ambisjoner om bredde uten at det går ut over forsknings- og undervisningsvilkårene for de ansatte. Bredden i forskning må med andre ord ikke være et mål for den enkelte institusjon, men for FoU-systemet som helhet.' ... Jeg mener NTNU selv bør oppnevne en liten gruppe framstående og erfarne internasjonale forskere som også kjenner skandinavisk forskning og kultur. Disse bør følge institusjonen over lengre tid og fungere som rådgivere for ledelsen. Dette gir kontinuitet og sannsynligvis bedre råd enn sporadiske evalueringer.
Jeg mener at en fortsatt økning er avgjørende for å videreutvikle institusjonen og gjøre den noe mindre avhengig av endringer i mer eller mindre velfunderte nasjonale politiske prioriteringer. Dette bør være en bunnplanke i en robust vekststrategi for NTNU. Like viktig som dette er NTNUs evne til å påvirke nasjonale prioriteringer innen forskning og utvikling. Her har vi helt klart en vei å gå. ... Effekten vil være økt synlighet og dermed økte muligheter til å fremme forståelsen for teknologi og naturvitenskapelig forskning i det offentlige rom. Dette vil igjen påvirke nasjonale prioriteringer. ... NTNU har et uforløst potensial innen innovasjon hvor blant annet en bedre kopling til tunge kapitalmiljøer kan utgjøre en forskjell. Et eksempel på en strategi kan være akselerert innovasjon innen fornybar energi i tett kopling med langsiktige forskningsprogrammer.
NTNU har satt seg meget ambisiøse mål for 2020. Universitetet starter nå i august på en ny 4-års periode etter betydelige utskiftninger i ledelsen og besluttende organer. Dette er tiden for å enes om konkrete mål for perioden fram mot 2013. Disse målene må kommuniseres og forankres ute i institusjonen slik at de operative enhetene kan definere en effektiv og farbar vei for å realisere disse målene."
11 juli 2009
Krafttak for kunnskap
Aftenposten, 08.07.09, kronikk av Helga Hjetland, Bjarne Hodne og Anders Folkestad (kronikken er også publisert på utdanningsforbundet.no)
"Er det mangel på ein norsk kultur for kunnskap som gjer det politisk mogleg å utsetje eit nødvendig krafttak for kunnskap?
Ei massiv satsing på utdanning og forsking er ein absolutt føresetnad for å skape eit godt velferdssamfunn og ei berekraftig næringsutvikling.Fleire av vår tids store utfordringar, som miljø- og klimakrisa og finanskrisa, krev at det blir tatt nasjonale grep for å utvikle ny kunnskap og kompetanse. Dette vil kunne dempe negative krisekonsekvensar, og framtidsretta verkemiddel og løysingar kan utviklast. ...
Eit kunnskapssamfunn blir kjenneteikna mellom anna av at næringsutviklinga, velferden, forvaltinga av naturressursar og kulturutviklinga byggjer på forskingsbasert kunnskap. Eit kunnskapssamfunn blir skapt i samspelet mellom forpliktande politisk satsing og høgkompetente fagmiljø som skaper og formidlar ny innsikt og viten.
I kunnskapssamfunnet får den enkeltes kunnskap større verdi i arbeidslivet, rett og slett fordi kompetanse er ein stadig viktigare produksjonsfaktor. Enkeltmennesket er i større grad avhengig av å ha utdanning for å lukkast i arbeids- og samfunnslivet. Kvaliteten på det formelle utdannings-systemet spelar difor ei avgjerande rolle, både for enkeltmennesket og for samfunnet.
Tar våre politiske styresmakter dei nødvendige konsekvensane av ei slik utvikling? Dessverre har verken den økonomiske eller strategiske innsatsen vore tilstrekkeleg. Andelen til utdanning av dei samla offentlege utgiftene har gått ned med sju prosent i løpet av dei fire siste åra, i følgje tal frå SSB. ... Tal frå på OECD viser at fleire land, inkludert andre nordiske land, no ligg betre an når det gjeld utdanningsnivå. ... Tal frå Europabarometeret viser dessutan at Noreg er i botnsjiktet når det gjeld vaksnes deltaking i organisert utdanning og opplæring.
Norsk næringsliv har lågare forskingsinnsats enn næringslivet i grannelanda våre. Dessutan viser fleire undersøkingar at ressursmangel fører til at dei tilsette i universitets- og høgskulesektoren ikkje får tid nok til forskings- og utviklingsarbeid.
Difor må vi spørje korleis det er politisk mogeleg med eit slikt sprik mellom den gjengse politiske semja om at Noreg må vere ein kunnskapsnasjon, og den faktiske prioriteringa og verdsettinga av utdanning og forsking?
Fråveret av ein kunnskapskultur gir seg såleis utslag i manglande forståing for og prioriteringa av den verdien kunnskapskjeda representerer. Dette er særleg urovekkjande fordi mykje av grunnlaget for kreativitet og nyskaping, som vil vere sentrale drivarar i norsk økonomi og samfunnsutvikling, ligg i solid kunnskap. Utdanning, livslang læring og kunnskapsutvikling vil difor vere viktigare enn før. Eit krafttak for kunnskap vil kome heile samfunnet til gode."
Se også "Nå må vi ta et krafttak for kunnskap", Aftenposten 20.09.07, avisinnlegg av Roar Flåthen, Finn Bergersaen og Marianne Harg.
"Er det mangel på ein norsk kultur for kunnskap som gjer det politisk mogleg å utsetje eit nødvendig krafttak for kunnskap?
Ei massiv satsing på utdanning og forsking er ein absolutt føresetnad for å skape eit godt velferdssamfunn og ei berekraftig næringsutvikling.Fleire av vår tids store utfordringar, som miljø- og klimakrisa og finanskrisa, krev at det blir tatt nasjonale grep for å utvikle ny kunnskap og kompetanse. Dette vil kunne dempe negative krisekonsekvensar, og framtidsretta verkemiddel og løysingar kan utviklast. ...
Eit kunnskapssamfunn blir kjenneteikna mellom anna av at næringsutviklinga, velferden, forvaltinga av naturressursar og kulturutviklinga byggjer på forskingsbasert kunnskap. Eit kunnskapssamfunn blir skapt i samspelet mellom forpliktande politisk satsing og høgkompetente fagmiljø som skaper og formidlar ny innsikt og viten.
I kunnskapssamfunnet får den enkeltes kunnskap større verdi i arbeidslivet, rett og slett fordi kompetanse er ein stadig viktigare produksjonsfaktor. Enkeltmennesket er i større grad avhengig av å ha utdanning for å lukkast i arbeids- og samfunnslivet. Kvaliteten på det formelle utdannings-systemet spelar difor ei avgjerande rolle, både for enkeltmennesket og for samfunnet.
Tar våre politiske styresmakter dei nødvendige konsekvensane av ei slik utvikling? Dessverre har verken den økonomiske eller strategiske innsatsen vore tilstrekkeleg. Andelen til utdanning av dei samla offentlege utgiftene har gått ned med sju prosent i løpet av dei fire siste åra, i følgje tal frå SSB. ... Tal frå på OECD viser at fleire land, inkludert andre nordiske land, no ligg betre an når det gjeld utdanningsnivå. ... Tal frå Europabarometeret viser dessutan at Noreg er i botnsjiktet når det gjeld vaksnes deltaking i organisert utdanning og opplæring.
Norsk næringsliv har lågare forskingsinnsats enn næringslivet i grannelanda våre. Dessutan viser fleire undersøkingar at ressursmangel fører til at dei tilsette i universitets- og høgskulesektoren ikkje får tid nok til forskings- og utviklingsarbeid.
Difor må vi spørje korleis det er politisk mogeleg med eit slikt sprik mellom den gjengse politiske semja om at Noreg må vere ein kunnskapsnasjon, og den faktiske prioriteringa og verdsettinga av utdanning og forsking?
Fråveret av ein kunnskapskultur gir seg såleis utslag i manglande forståing for og prioriteringa av den verdien kunnskapskjeda representerer. Dette er særleg urovekkjande fordi mykje av grunnlaget for kreativitet og nyskaping, som vil vere sentrale drivarar i norsk økonomi og samfunnsutvikling, ligg i solid kunnskap. Utdanning, livslang læring og kunnskapsutvikling vil difor vere viktigare enn før. Eit krafttak for kunnskap vil kome heile samfunnet til gode."
Se også "Nå må vi ta et krafttak for kunnskap", Aftenposten 20.09.07, avisinnlegg av Roar Flåthen, Finn Bergersaen og Marianne Harg.
06 juli 2009
Vil ikke voksne lære?
Utdanning.ws, Meninger av: Randi Storli, seniorrådgiver i Vox
"Hvorfor benytter ikke flere voksne seg av rettighetene sine? Mangler de motivasjon for å lære?
De siste årene har livslang læring vært et sentralt tema i Norge. I Stortingsmelding 44 (2008 – 2009), Utdanningslinja, heter det «Norge står overfor mange krevende oppgaver. Økende samhandling og konkurranse globalt, store miljø- og fattigdomsproblemer i verden og nasjonale velferdsoppgaver vil kreve oppdatert og ny kunnskap dersom vi skal kunne skape et godt samfunn og bidra til en mer rettferdig og bærekraftig verden. Norge lever i stor grad av næringer som krever høykompetent arbeidskraft.» ...
Vi mener at det er nødvendig å øke voksnes kompetanse, både for å dekke arbeidslivets behov i dag og for fremtiden. Men når myndighetenes mål og tiltak ikke i ønsket grad appellerer til den enkelte, må vi i større grad legge til rette for læring på arbeidsplassen, i arbeidstiden, gjerne med offentlig finansiering. Samarbeidet mellom arbeidslivet og skoleverket må styrkes. Fagopplæringens mål og lærestoff bør i større grad moduliseres og vinkles til praktisk arbeid og sertifisere for enkelte spesifikke oppgaver innenfor et yrke. Arbeidsgiver må våge å gi utfordringer til flere. Alt dette kan ta tid og koste penger, men å ikke gjøre noe, kan koste mer."
"Hvorfor benytter ikke flere voksne seg av rettighetene sine? Mangler de motivasjon for å lære?
De siste årene har livslang læring vært et sentralt tema i Norge. I Stortingsmelding 44 (2008 – 2009), Utdanningslinja, heter det «Norge står overfor mange krevende oppgaver. Økende samhandling og konkurranse globalt, store miljø- og fattigdomsproblemer i verden og nasjonale velferdsoppgaver vil kreve oppdatert og ny kunnskap dersom vi skal kunne skape et godt samfunn og bidra til en mer rettferdig og bærekraftig verden. Norge lever i stor grad av næringer som krever høykompetent arbeidskraft.» ...
Vi mener at det er nødvendig å øke voksnes kompetanse, både for å dekke arbeidslivets behov i dag og for fremtiden. Men når myndighetenes mål og tiltak ikke i ønsket grad appellerer til den enkelte, må vi i større grad legge til rette for læring på arbeidsplassen, i arbeidstiden, gjerne med offentlig finansiering. Samarbeidet mellom arbeidslivet og skoleverket må styrkes. Fagopplæringens mål og lærestoff bør i større grad moduliseres og vinkles til praktisk arbeid og sertifisere for enkelte spesifikke oppgaver innenfor et yrke. Arbeidsgiver må våge å gi utfordringer til flere. Alt dette kan ta tid og koste penger, men å ikke gjøre noe, kan koste mer."
29 juni 2009
Ingen nyskapning
Leder - Aftenposten.no
"I NORGE finnes det mange gode ideer, men vi mangler åpenbart evne til å kommersialisere dem. Våre nordiske naboland befinner seg langt foran oss på europeiske innovasjonsmålinger. I 2006 var Norge nr. 16 på en europeisk ranking. Året etter var vi nr. 17. I en slik situasjon er stimulans til nytenkning svært viktig. ...
I EN UNDERSØKELSE av 157 saksbehandlere i Innovasjon Norge, utført av Riksrevisjonen, kom det frem at over en tredjedel av dem ville støtte utbedring av campinghytter med toalettanlegg. ...
HVIS DENNE organisasjonen for nyskapning skal kunne fortsette, må organisasjonen få et klarere mandat. Hovedoppgaven for Innovasjon Norge må bli støtte til nyskapende virksomhet, mens tradisjonell distriktsstøtte blir ivaretatt av helt andre etater. Dernest må innovasjonsmiljøet i Norge samarbeide på en helt annen måte, og i langt større grad, med næringslivs-, forsknings- og innovasjonsmiljøet i utlandet."
Se også kronikken: "Innovasjon i krise"
"I NORGE finnes det mange gode ideer, men vi mangler åpenbart evne til å kommersialisere dem. Våre nordiske naboland befinner seg langt foran oss på europeiske innovasjonsmålinger. I 2006 var Norge nr. 16 på en europeisk ranking. Året etter var vi nr. 17. I en slik situasjon er stimulans til nytenkning svært viktig. ...
I EN UNDERSØKELSE av 157 saksbehandlere i Innovasjon Norge, utført av Riksrevisjonen, kom det frem at over en tredjedel av dem ville støtte utbedring av campinghytter med toalettanlegg. ...
HVIS DENNE organisasjonen for nyskapning skal kunne fortsette, må organisasjonen få et klarere mandat. Hovedoppgaven for Innovasjon Norge må bli støtte til nyskapende virksomhet, mens tradisjonell distriktsstøtte blir ivaretatt av helt andre etater. Dernest må innovasjonsmiljøet i Norge samarbeide på en helt annen måte, og i langt større grad, med næringslivs-, forsknings- og innovasjonsmiljøet i utlandet."
Se også kronikken: "Innovasjon i krise"
25 juni 2009
Kortreiste ideer for regional utvikling
adressa, 25.06.09, kronikk av Torbjørn Digernes, Finn Haugan, Torbjørn R. Skjerve
"OECD-rapporten [om høyere utdanningsinstitusjoners bidrag til regional utvikling, 2006] har faktisk fungert utmerket som en slags Kirsten Giftekniv, for det tok ikke lang tid før NTNU og SpareBank 1 SMN stiftet «Partnere for nyskaping». Formålet var å koble regionens bedrifter til kunnskapssenteret NTNU, motivere lokale gründere, stimulere til vekst og ta vare på kortreiste ideer. Partnere for nyskaping har jobbet i drøyt tre år nå, og er klare for mer. Nå styrkes partnerskapet med et nytt medlem. Nord Trøndelag Elektristetsverk (NTE) blir den nye samarbeidspartneren i Partnere for nyskaping.
I samspillet mellom smarte studenter, erfarne akademikere og driftige næringslivsfolk kan det oppstå en synergi som gjør lokale bedrifter spennende og konkurransedyktige. Det er akkurat der Partnere for nyskaping er skapt for å hjelpe til. For å veve sammen trivelige Trøndelag med kunnskap, ideer, studenter og akademikere. Bryte barrierer. Bygge broer. Få akademikerne til ikke bare å tenke globalt, men også koble ideene sammen med lokalt næringsliv."
"OECD-rapporten [om høyere utdanningsinstitusjoners bidrag til regional utvikling, 2006] har faktisk fungert utmerket som en slags Kirsten Giftekniv, for det tok ikke lang tid før NTNU og SpareBank 1 SMN stiftet «Partnere for nyskaping». Formålet var å koble regionens bedrifter til kunnskapssenteret NTNU, motivere lokale gründere, stimulere til vekst og ta vare på kortreiste ideer. Partnere for nyskaping har jobbet i drøyt tre år nå, og er klare for mer. Nå styrkes partnerskapet med et nytt medlem. Nord Trøndelag Elektristetsverk (NTE) blir den nye samarbeidspartneren i Partnere for nyskaping.
I samspillet mellom smarte studenter, erfarne akademikere og driftige næringslivsfolk kan det oppstå en synergi som gjør lokale bedrifter spennende og konkurransedyktige. Det er akkurat der Partnere for nyskaping er skapt for å hjelpe til. For å veve sammen trivelige Trøndelag med kunnskap, ideer, studenter og akademikere. Bryte barrierer. Bygge broer. Få akademikerne til ikke bare å tenke globalt, men også koble ideene sammen med lokalt næringsliv."
24 juni 2009
Senioruniversitetet som virkelig universitet
Adresseavisen, kronikk av Ivar A. Bjørgen
"I Trondheim vil Senioruniversitetet til høsten søke å utvide med et forsøk basert på en tre- trinns modell: Først fire foredrag av eksperter på ulike sider ved en overordnet problemstilling som vil vekke interesse hos en del seniorer, så en ledet kursvirksomhet hvor mindre grupper kan velge sitt interessefelt – og endelig en siste del hvor enkeltpersoner eller små forskerteam kan forfølge mer spesifikke problemstillinger og kanskje publisere sine arbeider.
"I Trondheim vil Senioruniversitetet til høsten søke å utvide med et forsøk basert på en tre- trinns modell: Først fire foredrag av eksperter på ulike sider ved en overordnet problemstilling som vil vekke interesse hos en del seniorer, så en ledet kursvirksomhet hvor mindre grupper kan velge sitt interessefelt – og endelig en siste del hvor enkeltpersoner eller små forskerteam kan forfølge mer spesifikke problemstillinger og kanskje publisere sine arbeider.
Høstens problemstilling vil bli bekjentgjort gjennom Senioruniversitetet i Trondheim. Slik kan kanskje Senioruniversitetet og det andre universitetet samarbeide, og slik kan vi kanskje få fart på både det tradisjonelle universitetet og seniorpolitikken!
17 juni 2009
20 år med klimaprat
Adresseavisen, Kronikk av Øyvind Håbrekke
"... det 20 år siden Stortinget vedtok Norges første utslippsmål for klimagasser. I to tiår har det vært bred politisk enighet om at utslippene skal ned. Utslippene har gått opp i nesten hele perioden. Hvordan er det mulig at politikerne mislykkes så totalt i møte med vår viktigste utfordring?"
"... det 20 år siden Stortinget vedtok Norges første utslippsmål for klimagasser. I to tiår har det vært bred politisk enighet om at utslippene skal ned. Utslippene har gått opp i nesten hele perioden. Hvordan er det mulig at politikerne mislykkes så totalt i møte med vår viktigste utfordring?"
24 mai 2009
Studiekvalitet (Studiepoeng på billigsalg)
Universitetsavisa (22.05.2009)
I Statusrapporten for Kvalitetsreformen i høgre utdanning (st.meld. nr. 7, 2007-2008) gis det uttrykk for at det er vanskelig å måle om reformen har økt kvaliteten i utdanningen. Men den problematiserer bl.a.: ”om hvorvidt kvalitetssystemene som nå er etablert, kobler ansatte og studenter fra kvalitetsarbeidet heller enn å involvere dem. ... Det kan ifølge evalueringen se ut som det er et uutnyttet potensial for nytenkning i kvalitetssikringssystemene.”
I Statusrapporten for Kvalitetsreformen i høgre utdanning (st.meld. nr. 7, 2007-2008) gis det uttrykk for at det er vanskelig å måle om reformen har økt kvaliteten i utdanningen. Men den problematiserer bl.a.: ”om hvorvidt kvalitetssystemene som nå er etablert, kobler ansatte og studenter fra kvalitetsarbeidet heller enn å involvere dem. ... Det kan ifølge evalueringen se ut som det er et uutnyttet potensial for nytenkning i kvalitetssikringssystemene.”
I en figur er 36 emner ved NTNU evaluert i perioden 2001-2006 bl.a. mht studentenes studieinnsats, læringsutbytte og oppnådd karakter. Den viser stor variasjon med hensyn til den tid studentene investerte per studiepoeng i emner ved NTNU, uavhengig om vi betrakter Dragvoll- eller Gløshaugenmiljøene. Dette er urovekkende med hensyn til studiekvaliteten.
En kontinuerlig utvikling av studiekvaliteten ved NTNU krever åpenhet, innsats og tillit mellom studenter, faglærere og ledelse. Evalueringene må tas på alvor. Evalueringene bør betraktes som en integrert del av utdanningen hvor fokuset er evaluering FOR læring (løpende, utviklingsorientert) framfor evaluering AV læring (kontroll). Dette bidrar til å forsterke læringsmål (både i det enkelte emnet og i studiet i sin helhet, mao. helhet og sammenheng i studiene), og styrker både utdanningen og rekrutteringen til forskning og arbeidsliv.
Studiekvalitetsdebatten kommer ofte bare såvidt til overflaten før den forties, og det kan være fristende å hevde slik Marianne Dæhlen og Anton Havnes gjorde i sin kronikk, Studentenes innsats – institusjonens ansvar? i Aftenposten 19. august 2003 (!): ”Det er snarere institusjonenes krav enn det faglige interessante som driver studentene til innsats, og dette er bekymringsfullt”.
20 mai 2009
- Pass på bredden!
UA!:
"Vi må passe oss så ikke miljøene rundt sentrene for fremragende forskning tørker ut. Mye går til sentrene, men vi er avhengig av miljøene omkring, sier nyvalgt rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen. ...
- Skjevheten i finansieringen er svært stor. Dette fører til at mange forskere, selv om de er aktive med god publiseringsrate, ikke får midler til å forske for. Dette er uheldig for alle parter.
- Sentrene er helt avhengig av at omgivelsene omkring har det de behøver. Om disse miljøene tørker ut, går det utover rekrutteringen til sentrene, og det fører til at de som forsker her, ikke har noe sted å gå til. Sentrene er jo midlertidige strukturer og kan ikke opprette faste stillinger selv. Når stillinger fryses i nærmiljøene går dette utover karrieremulighetene for de som utdannes i sentrene."
"Vi må passe oss så ikke miljøene rundt sentrene for fremragende forskning tørker ut. Mye går til sentrene, men vi er avhengig av miljøene omkring, sier nyvalgt rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen. ...
- Det handler om hva som rører seg i organisasjonen, hvordan folk rundt om på bruket tenker. Dette gjør oss i langt bedre stand til å lede organisasjonen.
- Jeg tenker spesielt på undervisningen. De økonomiske innstramningene som følge av vedvarende underfinansiering har gjort at vi ikke følger opp studentene vi har godt nok.- Skjevheten i finansieringen er svært stor. Dette fører til at mange forskere, selv om de er aktive med god publiseringsrate, ikke får midler til å forske for. Dette er uheldig for alle parter.
- Sentrene er helt avhengig av at omgivelsene omkring har det de behøver. Om disse miljøene tørker ut, går det utover rekrutteringen til sentrene, og det fører til at de som forsker her, ikke har noe sted å gå til. Sentrene er jo midlertidige strukturer og kan ikke opprette faste stillinger selv. Når stillinger fryses i nærmiljøene går dette utover karrieremulighetene for de som utdannes i sentrene."
Abonner på:
Innlegg (Atom)