EU-forskningen viktig

Næringslivets Hovedorganisasjon:
"Statsråd Aaslands tre hovedpoeng var at EU-forskningen er kommet for å bli - og blir stadig viktigere, at Norge må tenke nytt om deltakelsen samt at det må utvikles klare prioriteringer og ses på hvor man har størst nytte."

NB! Flere presentasjoner!!!

Hva kjennetegner god doktorgradsutdanning?

NOKUT
Den 2. desember 2009 arrangerte NOKUT og Universitets- og høyskolerådet (UHR) et felles seminar med tittelen ”Hva kjennetegner god doktorgradsutdanning”.

Alle presentasjonene finner du her, ekstern lenke til UHR sine nettsider.

Er vi forberedt på den asiatiske bølgen?

Abelia, Norsk Industri og OLFs innovasjonskonferanse 2009
Hva skjer med norske bedrifter og kunnskapsinstitusjoner når fokus flyttes fra vest til øst? Hvordan kan vi forberede oss på dette skiftet?

27. oktober kan du høre Fredrik Härén, en av Sveriges mest populære foredragsholdere snakke om utviklingen i de asiatiske landene akkurat nå, og hvordan dette påvirker skandinavisk næringsliv.

Administrerende direktør Ole Enger fra REC og administrerende direktør David Loughman fra Norske Shell vil gi oss et innblikk i sin hverdag og hvordan den i stadig større grad påvirkes av Asia. Du får også møte strategidirektør i Telenor Christel Borge og administrerende direktør i Forskningsrådet Arvid Hallén – samt næringsminister Sylvia Brustad!

Direkte lenker til : Program og Påmelding.

Oslo Sustainability Summit: Klare prioriteringer og samarbeid

Norges forskningsråd
"Klare tematiske prioriteringer, tverrfaglig samarbeid og global tilnærming er avgjørende for at forskningen skal kunne utvikle adekvate botemiddel mot klima- og miljøkrisen, sa Forskningsrådets leder Arvid Hallén til deltakerne ved Oslo Sustainability Summit.

Først, de tematiske områdene som er blitt prioritert når det gjelder statlig finansiering, viser at vi som samfunn anser disse som særdeles viktige, sa Hallén.
- Min andre observasjon er at utviklingen de siste tiårene i retning av mer samarbeid mellom vitenskapelige disipliner, er helt i tråd med Brundtland-kommisjonens oppfordring til en mer holistisk - helhetlig - tilnærming, sa Hallén. ...
- Forskning foregår i økende grad innenfor bredt fundamenterte prosjekter der flere fagdisipliner inngår. Det blir stadig mer tverrfaglig samarbeid, men vi har ennå en god vei å gå. Særlig bør man vie større oppmerksomhet til bidragene samfunnsvitenskapene og humaniora kan gi i samarbeid med naturvitenskapene og teknologisk forskning og utvikling. ...
Den tredje observasjonen Arvid Hallén påpekte i sin tale, er erkjennelsen av at flere moderne kriser er verdensomspennende, og dermed må kunnskapen vi trenger for å løse problemene, komme gjennom internasjonalt forskningssamarbeid."

ScTech Europe konferanse om vitenskap og teknologiutvikling

ScTech Europe konferanse i Brussel 12. november 2009
"Forlaget PSCA International Ltd. arrangerer konferanse om forskning og teknologiutvikling i Europa, støttet av den danske Forsknings- og innovasjonsstyrelsen.

Her er noen av temaene som vil bli behandlet [konferanseprogrammet]:

• Establishing a European Science Base
• Collaborative European Research
• The development of innovative health solutions in Europe
• The Role of the European Research Area
• The development of unique infrastructures to support technological innovations
• Paneldebatt: How can we create the conditions to allow science and technology to flourish?'

Konferanse om nye tilnærminger til innovasjon

Universitetet i Lund
"In the European Union Year of Innovation, Lund University, Region Skåne and partners will arrange one of the year’s most important international conferences – INNOVATION IN MIND. By taking new approaches to innovation, we aim at illustrating important innovation issues in a global perspective, at creating interchanges among different areas of knowledge, and at contributing to a better innovation climate. The point of departure is that all innovation begins in human consciousness. INNOVATION IN MIND."

[Konferansen finner sted den 15. til 17. september i Lund, lenke til konferansens nettsted]

Må møte globalisering med tverrfaglighet

Norges forskningsråd Globaliseringskonferansen:
"Det var stor enighet om behovet for mer tverrfaglig forskning under Forskningsrådets Globaliseringskonferanse i begynnelsen av juni. Dette behovet ble understreket ytterligere gjennom den store tematiske bredden i de faglige innleggene.
- For det første må vi adressere globalisering som eget tema for forskning. For det andre må vi tilstrebe et globalt perspektiv i all forskning, og for det tredje må vi legge til rette for globalisering av forskningen selv, sa ministeren [Tora Aasland] og nevnte samarbeidsavtalen mellom Norge og Kina som et eksempel.
- Vi må komme ut av de faglige siloene våre og snakke mer med hverandre, var Higgotts [Pro-Vice Chancellor fra Universitetet i Warwick] budskap, og han understreket at det er viktig å etterstrebe en god balanse mellom monofaglig og tverrfaglig forskning. - Dette er en særlig utfordring for forskningsrådene, la han til.
- Hvordan skal vi forberede oss på det uforutsette, spurte førsteamanuensis Lars Gule fra Høgskolen i Oslo, og mente selv at svaret er mangfold. - Usikkerheten for fremtiden innebærer at vi må forske på veldig mye, fordi vi trenger å vite veldig mye. Dagens behandlingssystemer av søknader er for rigorøse, de tar ikke høyde for det mangfoldet som trengs, sa Gule og fikk tilslutning fra mange tilstedeværende."

Norsk forskning skal møte globale utfordringer

Norges forskningsråd - Globaliseringskonferanse:
"Den nye forskningsmeldingen, Klima for forskning, har gitt klare oppdrag til forskningen for å løse utfordringer knyttet til globalisering. Onsdag 3. juni starter Forskningsrådets globaliseringskonferanse som skal identifisere noen av forskningsområdene.

Forskningsmeldingen peker på fem hovedtemaer der forskningen skal gjøre oss i stand til å møte de globale utfordringene: klima, energi, miljø, hav og matsikkerhet. - På disse områdene må norsk forskning bidra til å løse samfunnsutfordringer ikke bare i Norge, men i verden, understreker Simonsen. - Endringer i verden påvirker Norge sterkere og raskere en tidligere, sier Simonsen, og nevner veksten i Kina og India som et eksempel.

Globaliseringsprosjektet har arrangert tre workshops for å øke bevisstheten om globaliseringens betydning på ulike temaer, blant annet energi og klima, migrasjon og matvaresikkerhet. Nå skal Globaliseringskonferansen samle trådene fra disse og peke på kunnskap som Norge vil trenge om 10-15 år. - I neste omgang må vi se på hvordan disse utfordringene kan implementeres i Forskningsrådets satsinger, sier Simonsen. - Det diskuteres å opprette et eget program for å øke forståelsen av globale prosesser.

Forskningsmeldingen - Klima for opposisjon

Universitetsavisa
"- Jeg fikk hakeslepp. Jeg hadde regnet med mange konkrete tiltak og satsing på forskningsrekruttering. Rekrutteringskapittelet i meldingen er på 6 sider, og inneholder ikke et eneste konkret tiltak, sa Ine Marie Eriksen Søreide, stortingsrepresentant for Høyre og leder for Kirke- utdannings- og forskningskomiteen foran et knippe akademikere [ved NTNU]. ...

- I dag skal alt rapporteres, og det skal nedsettes komiteer for hver eneste lille ting vi gjør. Dermed blir det mindre tid til forskning. Å sette seg ned og tenke geniale tanker, som vi helst skal gjøre, krever tid. Det får man ikke til hvis man bare får økter på to timer [sa professor Claus Bech]."

Klimaendringene: Vi kan, men vil vi?

Norges forskningsråd

"- Det er ikke teknologiske begrensninger som hindrer oss i å gjøre noe med klimaendringene, men manglende vilje"

[sitatet er hentet fra foredraget til Lord May, Professor ved Universitetet Oxford og en av verdens ledende klimaforskere, på Universitetet i Oslo onsdag 11. februar].

'Citizen scientists'
"Lord May mener det er viljen det står på, ikke kunnskapen, når det gjelder å bekjempe klimaendringene. Forskernes rolle i debatten er viktig. Forskerstanden har en forpliktelse overfor samfunnet til å komme med løsninger, og samfunnet forventer at forskerne har svaret. Oxford-professoren mener forskerne må høres, men som en likeverdig del av befolkningen og ikke som en gruppe med en særskilt, opphøyet stemme. Dette kaller han 'citizen scientists', altså forskeren som samfunnsborger."

Forskning i næringslivet: Ønsker tettere samarbeid med akademia

Norges forskningsråd:
"Hva må til for å løfte store bedrifters forsknings- og utviklingsinnsats?.

- For det første bidrar vi betydelig til å utvikle fagmiljøene på universiteter, høgskoler og institutter. For det andre stimulerer vi koplinger og samarbeid mellom akademia og næringslivet, blant annet gjennom støtte til doktorgradsarbeid. For det tredje gir vi direkte støtte til bedrifter, ofte i samarbeidsprosjekter med akademia, sa direktøren for Divisjon for Innovasjon i Forskningsrådet. ...

Utdanning av stipendiater ved våre universiteter og høgskoler er viktig for de store bedriftene. Ikke bare for deres forsknings- og utviklingsarbeid, men også fordi stipendiatene utgjør et viktig rekrutteringsgrunnlag.

Stort sett samtlige innledere var enige om at en bedret norsk naturfagskultur begynner med lærerutdanningen. De mente at statusen hos læreryrket må opp. Læringsmiljøene må være utfordrende og kreative der man evner å sette fokus på kunnskap samtidig som lekenheten og idérikdommen beholdes."

NHO ønsker Utdanningshåndslag

NHO konferanse 11. februar 2009:

"Flere store foretak gir gaveprofessorater og stipender for å styrke utdanningen og forskningen på fagområder som er av betydning for bedriften. Denne type samarbeid vil NHO ha mer av. Det kan skje ved at myndighetene innfører en ordning med såkalt Utdanningshåndslag. Forslaget ble fremmet på dagens NHO-konferanse ”Hva må til for å løfte store bedrifters forsknings- og utviklingsinnsats”:

- Selv om Norge er forholdsvis godt skodd på virkemiddelsiden når det gjelder store bedrifter, bør det opprettes et par nye for å stimulere deres FoU-innsats, sier direktør for næringspolitikk i NHO, Petter H. Brubakk (bildet). Han pekte særlig på ett tiltak:

- Vi har registrert at flere store bedrifter er opptatt av å styrke samarbeidet med universiteter og høyskoler når det gjelder utdanning for forskning. Bedriftene gir uttrykk for at de gjerne vil samarbeide nærmere med høyere læresteder når det gjelder utdanning av kandidater, så som undervisning, temavalg når det gjelder diplomoppgaver og veiledning. En hensikt er å bli bedre kjent med studentene, slik at man kan rekruttere de beste blant dem. Man ser også for seg muligheter for samarbeid om FoU-prosjekter."

Se presentasjon her.

Klima21: Felles løft for klimaet

Norges forskningsråd
"Politikere, næringsliv, forvaltning og forskere samler kreftene for klimaet. Det første møtet i Klima21 finner sted i Forskningsrådet 23. januar.

- Gjennom Klima21 ønsker Regjeringen å lage et forum der næringsliv, forvaltning og forskning bidrar til at samfunnet er bedre rustet til å møte klimautfordringene. Forankring er viktig. Målene for Klima21 må anerkjennes av partene for at vi skal få gode løsninger på de komplekse klimaproblemene vi står overfor, sier Broch Mathisen [Avdelingsdirektør i Forskningsrådet].

Perioden fram til 1. desember 2009 er en etableringsfase. Her skal styringsgruppen legge føringer for det langsiktige arbeidet med følgende temaer: - Klimautviklingen og klimaendringene; - Konsekvenser av og tilpasning til klimaendringer; - Klimapolitikk; - Tiltak og utslippsreduksjoner. I 2010 vil Klima21 gå inn i en permanent driftsfase basert på arbeidet styringsgruppen utfører i etableringsfasen.

Etterlyser bedre kvalitetsmål

Universitetsavisa:
"Kontaktkonferansen for høyere utdanning på Grand Hotell i går viste at det norske forskningsmiljøet mangler gode verktøy for å måle kvalitet hos utdanningsinstitusjonene."
... [Kanskje ikke så rart når satsing på utdanningsforskning og kvalitet i utdanningen er fraværende, eller hva NTNU?] ...

Seminar om større bedrifters FoU-innsats

Forinn:
"NHO arrangerer seminar om hvordan man kan løfte de store bedriftenes FoU-innsats den 11. februar 2009.
- Hvordan løfte de store bedriftenes forsknings- og utviklingsinnsats i Norge, er temaet i et NHO-seminar 11. februar. Stedet er Næringslivets Hus, Middelthunsgate 27, Majorstuen."

Skaperglede 2008

Innovasjon Norge
"Den 3. desember blir det innovasjonskonferanse på Bislett Stadion. På Skaperglede 2008 kan du lære hvordan du kan frigjøre potensialet til dine medarbeidere og øke virksomhetens innovasjonsevne.
- Innovasjon krever store mengder systematikk og utholdenhet. ...
- Innovasjon handler også om lidenskap, nysgjerrighet og skaperglede fordi innovasjon næres mer av lyst enn av plikt.

Her er noen gode grunner til å overse signalene fra ryggmargen [den internasjonale finanskrisen]:
- Når bedriftene kutter i innovasjonen, er det et signal til omverdenen om at de sliter. Sats og fortell heller at du tenker annerledes. Det gir tillit og økt attraktivitet. Det aller viktigste du og din bedrift kan gjøre, er å opprettholde troen på sol etter regn. Ledelsens oppgave er å formidle en sterk framtidstro og å ha en kontinuerlig dialog om innovasjon, både internt som eksternt.

Mer forskning i krisetider

Norges forskningsråd - LOs forskningskonferanse:
"Når vi opplever nedgangstider i de fleste sektorer er forskning viktigere enn noen gang. Det er Tora Aasland, Roar Flåthen og Arvid Hallén enige om. ...

- Forskning er investering. Å bruke opptrapping som et motkonjunkturtiltak vil være en fornuftig strategi. Det er særlig aktuelt i forhold til næringsrettet forskning, men kan også dreie seg om forskningsbygg og infrastrukturinvesteringer. Finanskrisen aktualiserer derfor diskusjonen om hvordan vi skal satse på forskning."

Små lands innovasjonssystem

NIFU STEP:
"Bakgrunnen for seminaret er en nylig utgitt bok ”Small Country Innovation Systems. Globalization, Change and Policy in Asia and Europe” der det er gjennomført komparative studier av de nasjonale innovasjonssystemene i ti forskjellige land. Dette dreier seg om fem land med hurtig økonomisk vekst, nemlig Taiwan, Singapore, Korea, Irland og Hong Kong, og fem land med sakte vekst, nemlig Sverige, Norge, Nederland, Finland, og Danmark."

Klimaendringer og konsekvenser for Norge

Forskningsrådet:
"Forskningsrådet inviterer til et seminar i våre lokaler torsdag 21.august 2008 kl 11-15 for å informere om forskningsprogrammet NORKLIMA. Vi ønsker en diskusjon om hva ulike samfunnsfaglige fagmiljø kan bidra med i forhold til forskningsutfordringer."

Tverrfaglighet i dansk forskning og utdanning

Arrangementer - Norges forskningsråd:
Mark Riis fra Damvad og Ebbe Graversen fra Dansk Center for Forskningsanalyse vil presentere den danske rapporten.

Sted: Forskningsrådet, Stensberggata 26, Oslo
Dato: 20.08.2008 kl. 10:00 - 13:00

"Våren 2008 presenterte Damvad i samarbeid med Dansk Center for Forskningsanalyse (CFA) og Danmarks Evalueringsinstitut (EVA) en kartlegging og analyse av tverrfaglig forskning og utdanning i Danmark. Målet med studien er å bidra til en mer kvalifisert debatt om verdien og omfanget av å arbeide på tvers av ulike disipliner.

I den danske studien skilles det mellom tverrfaglighet mellom beslektede disipliner, og mellom disipliner som står lengre fra hverandre, f.eks. mellom teknologi og samfunns-vitenskap/humaniora, såkalt radikal tverrfaglighet.

Generelt er behovet for ulike tverrfaglige perspektiver forsterket i lys av aktuelle komplekse samfunnsutfordringer, som klima- og miljøforandringer, demografiske endringer, krav til mer og bedre velferd/helseytelser, og av økt globalisering. I den danske studien identifiseres ulike utfordringer og muligheter i denne forbindelse."