07 september 2010

EU-strategi for Kunnskapsdepartementet 2008-2009

regjeringen.no
Norge har et bredt samarbeid med EU innen utdanning og forskning, et samarbeid som begrunnes med høy grad av enighet om sentrale politiske prioriteringer.

Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2010

regjeringen.no 
Formålet er å gi en oversikt og en vurdering av tilstanden i vår statlige og private universitets- og høyskolesektor. Videre skal tilstandsrapporten være et redskap/hjelpemiddel i forhold til de enkelte institusjons-vurderingene i etatsstyringen av de statlige høyere utdanningsinstitusjonene, samt i forhold til det årlige dialogmøtet med de private vitenskapelige høyskolene og de private høyskolene. I tillegg utgjør tilstandsrapporten et viktig grunnlag for budsjettarbeidet.
Det er laget en felles tilstandsrapport for hele universitets- og høyskolesektoren. Det vil si både de offentlige og private utdanningsinstitusjonene.

Grovt sett deles tilstandsrapporten inn i følgende deler:
Utdanning; Internasjonalisering; Forskning; Høyere utdanning og omverden; Klassifisering av høyere utdanning - institusjonsprofiler; Organisasjon og ressursforvaltning; Hvor går den norske universitets- og høyskolesektoren?
Tilstandsrapporten gir en oversikt og analyse både på makronivå (sektornivå) og institusjonsnivå. Nesten alle tabeller på sektornivå (for de statlige og private høyere utdanningsinstitusjonene) vises også for hver enkelt institusjon i vedlegget til rapporten.
Primærkilden til analysene er data fra Database for høyere utdanning (DBH) ved NSD. I tillegg er det benyttet data fra NIFU STEP, Felles Studentsystem (FS), Samordna opptak (SO), Statens lånekasse for utdanning, Norges forskningsråd, SIU og budsjettdokumenter fra de enkelte utdanningsinstitusjonene. Videre brukes data fra relevante evalueringer og forskningsrapporter nasjonalt og internasjonalt.
Lenke til rapporten (5 mb)
Lenke til vedlegg

Handlingsrom for kvalitet

regjeringen.no

Et sentralt spørsmål er om det er en god balanse mellom departementets fastsetting av økonomiske, jurdiske rammer og styringssignaler og institusjonenes selvstendige ansvar. Har den politiske styringen og de politiske prioriteringene gått på bekostning av institusjonenes muligheter og evne til selv å utforme og realisere selvstendige strategier og prioriteringer?

Les hele rapporten om handlingsrom for universiteter og høyskoler her
KD har i løpet av våren 2010 startet oppfølging av flere av anbefalingene i rapporten. Nedenfor gis en kort oversikt over KD`s arbeid med å følge opp noen av anbefalingene.

Les status for oppfølgingen av rapporten handlingsrom for kvalitet her

Forsker og skaper for lite

Teknisk Ukeblad
For fire år siden var Norge på topp blant nordiske land i kampen om EUs forskningsprosjekter. Nå er vi på bånn, ifølge en EU-rapport. Dette skyldes at norske forskere får en stadig mindre del av de midlene som bevilges gjennom EU og at basisbevilgningene til norske forskningsinstitutter varierer veldig. Dette er statlige midler som gir forskere mulighet til å studere temaer uavhengig av noen oppdragsgiver eller sponsor.
Disse rapportene er et tydelig signal til forskningsmiljøer, næringsliv og myndigheter om at forskning og utdanning må prioriteres på topp hvis vi skal klare å omstille oss fra olje- og gassnæringen før vi tvinges til det. På dette området er vi fortsatt blant verdens beste, men til gjengjeld mangler vi industriell utvikling og merkevarer på andre områder, slik Finland har med Nokia og Sverige med Ericsson.

Hva er god forskningsledelse?

Nyheter - Norges forskningsråd
Forskningsledere som ikke er instituttledere kan oppleve det som frustrerende å drive med egen forskning og faglig veiledning av andre forskere, samtidig som de får administrative oppgaver og henvendelser.
− Noen steder oppstår det spenninger mellom instituttledelsen og den enkelte forskningslederen. Jeg tror dette kan henge sammen med at noen forskningsledere føler de blir tvunget inn i en administrativ logikk mens de gikk inn i jobben ut fra faglig motivasjon, sier Stensaker.
Sammendrag av undersøkelsen