Forskerrekrutteringsbehov i Norge (Rapport, 2007)

FORINN, NIFU STEP
NIFU STEP anbefaler regjeringen å videreføre en vekst på 350 stipendiater årlig for å nærme seg målsetningen.

NIFU STEP mener at denne rapporten gir grunnlag for å hevde at dersom regjeringen velger et vekstscenario, er det viktig å balansere flere hensyn. De viktigste er:

- Kvaliteten på forskningen (inklusiv investeringer i bygg og anlegg, vitenskapelig utstyr og forhold mellom forskere og støttepersonell).
- Kvaliteten på de menneskelige ressursene som jobber med forskning
- Kvaliteten på forskerutdanningen
- Dimensjonering av og god balanse mellom og innenfor fagområdene
- Dimensjonering og god balanse mellom forskning i UoH- og instituttsektoren og forskning i næringslivet
- Vekst i offentlige forskningsbudsjetter bør i prinsippet stimulere til økt forskningsaktivitet i næringslivet.

Man bør derfor, hevder fortatterne, gjennomføre tiltak med det formål å øke antall forskere med doktorgrad i næringslivet og stimulere næringslivet til å investere mer tid, menneskelige ressurser og midler i norsk forskerutdanning.

Beregningene begrenser seg til doktorgrader og ikke andre involvert i FoU-arbeid.

Rapporten er skrevet av Terje Næss, Terje Bruen Olsen, Bo Sarpebakken og Aris Kaloudis på oppdrag av Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet.

Stortingsmeldingen om forskerrekruttering vil ble lagt frem våren 2008.

Rapporten Forskerrekrutteringsbehov i Norge.

UiO skjerper kravene

Aftenposten
En undersøkelse fra Nifu Step, Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, viser at norske stipendiater i snitt bruker 5 ½ år på å gjennomføre doktorgraden, mot 3 år normert tid.

Forskningsrådet støtter kun stipendiater som er tilknyttet prosjekter, fordi de har tall som viser at man blir raskere ferdig i prosjekt. Stipendiater finansiert av Forskningsrådet hadde noe høyere gjennomføringsgrad enn stipendiater finansiert av universitet og høyskoler.
Undersøkelsen viser at flere gjennomfører doktorgraden nå enn tidligere.Tidligere undersøkelser har vist at veiledning ved universiteter og høyskoler ofte ikke er god nok.

Nye grep ved UiO

Fremdriftsrapporter: Dette bruker man allerede, men UiO jobber for å «sikre oppfølgingen og skape klima for ærlige tilbakemeldinger om hvordan det står til».
Midtveisevalueringer: Stipendiaten skal få en gjennomgang og tilbakemelding midtveis i doktorgradsarbeidet.
Fellessamlinger: Felles møte for doktorgradsstipendiater hvor det informeres godt om hva de kan forvente av universitetet og hva universitetet forventer av dem.
Kvalifikasjonsrammeverk: Skal fortelle tydeligere enn i dag hva en doktorgradskandidat skal kunne.
To veiledere: Alle stipendiater skal ha to veiledere, slik at de alltid har tilgang til en av dem, ved sykdom eller avvikling av ferie. Kravet om dette kom allerede i 2007, da kvalitetssystemet for forskerutdanningen ble innført.
UiO skal foreta en gjennomgang av all forskerutdanning ved universitetet i 2010, for å avdekke svakheter i systemet.

De ukjente forskningssvarene

Morgenbladet, innspill av Tora Aasland Statsråd for forskning og høyere utdannelse
"I forskningsmeldingen «Klima for forskning» argumenterer regjeringen for at forskningen skal bidra til å møte de globale utfordringene, videreutvikle velferdsstaten og legge grunnlaget for morgendagens verdiskaping. ...

Det andre budskapet fra regjeringen om betydningen av forskning har fått mindre oppmerksomhet: vi må skape et forskningssystem som kan finne svar på de spørsmålene vi ikke engang visste vi burde stille. Dette er et klart argument for at den nysgjerrighetsdrevne forskningen er viktig. ...

Disse [basis-] bevilgningene brukes til både forskning og undervisning, og jeg er mer bekymret for kvaliteten på undervisningen enn for forskningen. Norske universitetsforskere har hatt en imponerende fremgang på alle forskningsområder vi måler. Nå må vi i fellesskap sikre at undervisningen holder kvalitet."

Mer entreprenørskap i utdanningen

Utdanning
Alle studenter innen høyere utdanning skal innen 2012 få kompetanse knyttet til nyskapning og innovasjon.

"Dette er hovedmålet med regjeringens nye handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen. Den nye handlingsplanen er et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland fremhever at Norge skal være ledende internasjonalt innenfor entreprenørskap i utdanningen og at det er dagens elever og studenter som skal skape fremtidens verdier og arbeidsplasser...

– Å satse på entreprenørskap i utdanningen er viktig for å utvikle en kunnskapsrik og kompetent arbeidsstyrke. For å sikre vår fremtidige innovasjonsevne og verdiskaping trenger vi nytenking i etablerte og nye virksomheter, sier nærings- og handelsminister Sylvia Brustad."

Handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen.

Etter- og videreutdanning: i skvis mellom kvalitet og kompetanse?

Forskningspolitikk
"Universiteter og høgskoler har en rekke lovpålagte oppgaver. En av dem er å tilby etter- og videreutdanning innenfor institusjonenes virkeområder. En ny undersøkelse viser at de nåværende rammebetingelsene i liten grad støtter opp under denne oppgaven, og at målsettingene i Kvalitetsreformen har svekket fokuset på kompetanse og livslang læring.

... Etterspørselen etter slike tilbud er for lav til at det er mulig å leve av å tilby kurs til enkeltpersoner som ønsker å oppdatere kompetansen sin. Norske virksomheter etterspør også i liten grad videreutdanning (opplæring som gir studiepoeng), og de samarbeider i beskjeden grad med universiteter og høgskoler om opplæring og kompetanseheving av sine ansatte. ... De største kundene i etter- og videreutdanningsmarkedet er utdannings- og helsesektoren, men også her svinger etterspørselen raskt, siden den ofte er knyttet til innføring av reformer i disse sektorene.

Dette vitner om at utdanningspolitikken på etter- og videreutdanningsfeltet ikke er i tråd med sentrale utviklingstrekk i sektoren og i samfunnet for øvrig. Målet for den varslede kompetansepolitikken bør med andre ord være å finne en ny måte å bedre integrere kvalitet og kompetanse i høyere utdanning på."

NTNU: Småfag under øksen

Universitetsavisa:

"NTNUs ledelse har bedt om at fakultetene lager lister over småfagene, som enten skal styrkes eller falle under øksen.

I arbeidet med å nå målene om å bli et internasjonalt fremragende universitet, vil NTNU snu på alle steiner i studietilbudet for å luke ut små fag uten livets rett. Ressursene som frigis skal i stedet brukes på områder hvor NTNU har komparative fordeler overfor andre universiteter og høyskoler.

I 2008 ba Rektoratet Utdanningsutvalget om å lage en definisjon av hva små fag er. Utvalget kom frem til definisjonen ”studieretninger og studieprogram som har så få studenter at de ikke er økonomisk bærekraftige…”.

Foreløpige innspill fra fakultetene viser at SVT, DMF og IME ikke har småfag i sin studieportefølje. Dette ifølge fakultetene selv. AB har ikke kommet med innspill, mens HF, NT og IVT har levert omfattende lister, viser et notat fra Rektoratet.

Miljøteknologi som vekstmotor

Næringslivets Hovedorganisasjon
"Norsk miljøteknologi kan bli en vekstmotor i norsk økonomi, sier Pernille Aga, leder av Næringslivssekretariatet for Strategisk råd for miljøteknologi.
- Men da må rammevilkårene bli bedre. Det internasjonale markedet for miljøteknologi har vært i sterk vekst, uten at vi ser en tilsvarende vekst for norsk miljøteknologi.

Som grunnlag for å utarbeide en nasjonal strategi for miljøteknologi ble det denne våren gjort en kartlegging av norsk miljøteknologi, Miljøteknologi: Potensial og hindre for utvikling av norske konkurransedyktige bedrifter, i regi av SFT og Næringslivssekretariatet. Kartleggingen viser at mange norske miljøteknologibedrifter har utviklet seg i tilknytning til de store næringsklyngene i Norge, og at det er et stort potensial for videre vekst i grenseland mellom flere av disse klyngene.

Kompetanseløftet har gitt liten effekt

Utdanning
"Milliardsatsinga på å gjøre lærerne bedre skikket til å undervise etter Reform 06 har fått dommen sin: Kompetanseløftet har bare ført til små endringer i klasserommene. Det går fram av Fafos sluttrapport av Strategi for kompetanseutvikling. Rapporten evaluerer regjeringas strategi for kompetanseutvikling som ble gjennomført fra 2005 til 2008.

Fafo mener det er bemerkelsesverdig at lærernes deltaking i utdannings- og opplæringstiltak ikke har økt vesentlig og at det er vanskelig å få øye på endringer av lærernes undervisningspraksis.

I evalueringsrapporten blir de små endringene i lærernes undervisnings- og arbeidsmåter forklart med at tidsklemme har vært en motkraft. Ved siden av mangel på tid, har det manglet langsiktighet i valg av tema. Det har også vært ei utfordring å få forankret kompetansereformen til lærernes behov. Evalueringa tyder på at det er lagt mindre vekt på videreutdanning og mer vekt på uformelle læringsprosesser og læring gjennom andre aktiviteter. Videre finner Fafo at videreutdanning i stor grad initieres av den enkelte lærer selv og gjennomføres på toppen av full stilling. Kurs og annen opplæring har foregått innenfor lærernes arbeidstid."

European Responses to Global Competitiveness in Higher Education

CSHE:
Abstract: "The growing global competition in which knowledge is a prime factor for economic growth is increasingly shaping policies and setting the agenda for the future of European higher education. With its aim to become the world’s leading knowledge economy, the European Union is concerned about its performance in the knowledge sector, in particular in the nexus of research, higher education institutions, and innovation. A major concern is to solve the “European paradox”: whereby Europe has the necessary knowledge and research, but fails to transfer this into innovation and enhanced productivity and economic growth. Further complicating the matter, policy responses are formulated and implemented at different levels within the EU: at the European-wide level, the national, regional, and institutional levels. Moreover, the formulation of policies are often underpinned by different perceptions of the meaning of globalization, the nature of global competition for the higher education sector, and by differences in the current ability of institutions to effectively promote innovation in the private sector. This paper offers an overview of relevant European higher education policies and responses to global competition, and considers how global competitiveness can best be stimulated and achieved; what role competition and cooperation-based strategies at the national and European level play in this respect, and what is the best mix." Read report by Marijk van der Wende here.

10 millioner til skolenes bedriftssamarbeid

Utdanning.ws
"Partnerskapsavtaler mellom lokale bedrifter og skoler har pågått lenge. Nå skal arbeidet formaliseres ytterligere. Samarbeidet med næringslivet skal knyttes tettere opp til lærerplanen og lærerne skal i større grad være med å legge premissene for samarbeidet. Lektor 2 går ut på at ansatte i en bedrift inngår avtaler med en skole om å undervise.

– Dette vil tydeliggjøre samarbeidet mellom skolen og næriSngslivet og elevene vil få en mer relevant undervisning, sier Egil Olsen, han har vært prosjektleder for Lektor 2. Han jobber på Naturfagsentret på Universitetet i Oslo, i tillegg er han lærer på Rælingen videregående skole.

– Mange unge vet ikke hva de kan bruke realfag til. Dette skal nå synliggjøres gjennom denne nye ordningen og et mye tettere samarbeid.

– Vi ønsker at ansatte i bedrifter skal gå fra å være en flyktig gjest i klasserommet i ny og ne til å bli som et "familiemedlem", som over tid samarbeider tett med læreren og skolen. ...

Lektor 2 skal settes i gang på ca. 40 -50 videregående skoler allerede fra høsten."

Utnytt finanskrisa!

nationen.no

Øistein Ø. Svelle, leder i Studentenes Landsforbund (StL)

"Kombinasjonen av ledig kapasitet i arbeidsmarkedet og økende behov for høyt utdannet arbeidskraft gjør 2009 til et helt riktig tidspunkt å sette i gang en kraftfull satsning på høyere utdanning. ...

Regjeringen har mange sjanser til å gjøre nettopp dette til våren. De har blant annet allerede startet arbeidet med en stortingsmelding om fremtidens kompetansebehov. Skal økningen i studenttallet skje uten å gå utover utdanningskvaliteten må den skje på en kontrollert og gjennomtenkt måte, og her har regjeringen en perfekt mulighet til å gjøre akkurat dette. Studentenes Landsforbund håper derfor at kompetansemeldinga vil vise hvordan regjeringen har tenkt til å utnytte den enestående muligheten vi nå har til å gjøre Norges befolkning enda bedre utdannet og rustet for fremtiden.

I tillegg jobbes det med en ny stortingsmelding om forskning, der regjeringen må legge frem en realistisk opptrappingsplan for å nå målet vi har satt oss i Norge om å bruke tre prosent av vårt brutto nasjonalprodukt på forskning. ...

I tillegg er det nå på tide at alle studenter får den lovpålagte forskningsbaserte undervisningen de har krav på. Stadig viser evalueringer at studentene innenfor velferdsstatens frontyrker, som sykepleiere, allmennlærere og sosionomer, får en for dårlig utdanning. Det trengs en målrettet satsning med forskningsmidler til høyskolene og de nye universitetene."

KD: Forskning i høgskolene går så det suser

Norges forskningsråd
"Høgskolene ivaretar den viktige oppgaven å tilby profesjonsutdanninger og praktisk orienterte utdanninger. De driver anvendt forskning og forskningsbasert undervisning - to forhold med gjensidig nytteverdi. Rundt 1000 årsverk går til FoU-arbeid i sektoren og dette gir resultater. ... Strategisk samarbeid er en annen forutsetning for gode resultater. Seminaret ga en rekke eksempler på gode samarbeidsrelasjoner mellom høgskolene, forvaltning og industri.

Høyskolene har nærhet til arbeidsliv og næringsliv tatt både geografi, fagtilbud og størrelse i betraktning. De evner også å tilpasse seg raskt nye behov som oppstår påpekte president i Tekna, Marianne Harg, i sitt foredrag. Dette danner et godt utgangspunkt for samarbeid mellom høgskolesektoren og lokalt næringsliv, særlig små og mellomstore bedrifter. Eksempler viser at mange høgskoler er lydhøre og utvikler studietilbud og forskning som svarer på industriens ønsker og behov. Høgskolene er industriens vei inn til ny kunnskap og innovasjon og setter deres evne til å skape nettverk lokalt, nasjonalt og globalt høyt."

Innovasjon i den europeiske energisektoren

Innovasjon i den europeiske energisektoren
av Per Koch, Forskningsrådet

"Den nye europeiske innovasjonspolitikken, med fornyet fokus på næringssektorer og klynger, kan være effektiv for å realisere overordnede energipolitiske- og innovasjonspolitiske mål, hevder NIFU STEP i ny rapport. NIFU STEPs webredaktør skriver følgende om rapporten:

"Det er nettopp innovasjon i etablerte energiselskaper som er det svake innovasjonsleddet i energisektoren; innovasjonsaktiviteten er for lav både i forhold til politiske ambisjoner og i forhold til klimautfordringene som sektoren står overfor. Nøkkelen ligger i å øke fornyelsestakten i de etablerte energiselskapene ved bl.a. å forbedre innovasjonssamarbeidet mellom etablerte og nye selskaper i sektoren innenfor fornybare energiteknologier samt med universiteter og forskningsinstitutter. Dette er noen av hovedpunktene i NIFU STEPs rapport ”Sectoral Innovation Systems in Europe: Monitoring, Analysing Trends and Identifying Challenges”.

Rapporten er en del av Innovation Watch – SYSTEMATIC prosjektet.
Aris Kaloudis og Trond Einar Pedersen (red.): Sectoral Innovation Systems in Europe: Monitoring, Analysing Trends and Identifying Challenges

Rekruttering: Tøffere kamp om talentene

Norges forskningsråd (Kronikk av Arvid Hallén):
Universitetenes tradisjonelle personalpoltitikk er til hinder for den sårt tiltrengte rekrutteringen.
Kampen om talentene hardner til, men våre universiteter og høyskoler arbeider fortsatt som om det sto en kø av talenter utenfor porten og alt de har å gjøre er å velge og vrake. Slik er ikke situasjonen lenger og dette må vi ta konsekvensen av. En av norsk forsknings største utfordringer er å sikre rekrutteringen, men dette håndteres ikke godt nok. ...

Universitetene og høyskolene er nøkkelinstitusjoner i kunnskapssamfunnet. De arbeider under stort omstillingspress og det gjøres solid arbeid på mange plan. Press på økonomien gjør dette arbeidet enda mer krevende. Men arbeidet med rekruttering, karriereutvikling, arbeidsorganisering og personaloppfølging må gjøres til en hovedoppgave i årene framover. Hvis det er rammebetingelsene som står veien for å ta bedre grep her, må disse endres. Mye står på spill om ikke disse oppgavene løses godt i årene framover.

Europe’s universities launch charter for lifelong learning

EUA:
EUA has today (Saturday 25th October) presented details of a major new initiative designed to improve the provision of lifelong learning in Europe’s universities and help moves to widen participation in higher education across Europe.

It calls on universities to make 10 clear commitments to lifelong learning:
• Embedding concepts of widening access and lifelong learning in their institutional strategies;
• Providing education and learning to a diversified student population;
• Adapting study programmes to ensure that they are designed to widen participation and attract returning adult learners;
• Providing appropriate guidance and counselling services;
• Recognising prior learning;
• Embracing lifelong learning in quality culture;
• Strengthening the relationship between research, teaching and innovation in a perspective of lifelong learning;
• Consolidating reforms to promote a flexible and creative learning environment for all students;
• Developing partnerships at local, regional, national and international level to provide attractive and relevant programmes;
• Acting as role models of lifelong learning institutions

The Charter is available to download in English or French.