Vil vurdere praksis med anonyme fageksperter

Norges forskningsråd

Fagfellevurderinger hvor fagekspertenes navn ikke er kjent, er generelt anerkjent som den beste måten å vurdere vitenskapelige arbeider på. Begrunnelsen er at det sikrer høyere kvalitet på vurderingene fordi fagekspertene kan uttale seg friere. Både vitenskapelige tidsskrifter, EU-systemet og de fleste forskningsfinansierende organisasjoner internasjonalt benytter dette prinsippet og praktiserer anonymitet for fagekspertene som vurderer artikler og søknader.
For Forskningsrådet er høy kvalitet på fagekspertvurderingene helt avgjørende for at programstyrer og komiteer skal kunne fatte gode beslutninger basert på et solid faglig grunnlag.

UiB raskest på doktorgrader

På Høyden
"Prorektor Berit Rokne mener de gode resultatene skyldes at UiB har hatt et særlig fokus på gjennomføring og kvalitet i doktorgradutdanningen ved UiB.

– Vi har blant annet laget Handligsplan for forkserutdanning som har fokus på kvalitet og gjennomføring, forteller Rokne.

– I handlingsplanen er vi særlig opptatt av å koble stipendiatene opp til aktive forskningsmiljø, forskningsgrupper og forskerskoler, sier Rokne.

For å forbedre gjennomstrømningen ytterligere, har UiB i handlingsplanen fra 2008 vedtatt den såkalte midtveisevalueringen. Midtveis i stipendperioden skal stipendiatenes progresjon og kvalitet evalueres."

NIFU STEP rapport: Norsk deltagelse i EU forskning

In Need of a Better Framework for Success
Evalueringsrapporten viser at Norges deltakelse i EUs forskningsprogram er vellykket og gir godt utbytte for norsk forskning. Rapporten peker på at det likevel er behov for et bedre rammeverk for framtidig norsk deltakelse i programmet.
Lenke til evalueringsrapport om norges deltakelse i EUs 6. og første del av 7. rammeprogram for forskning

McKinsey-rapporten: ledende internasjonalt forskningsuniversitet

McKinsey-rapporten:
Rapporten som skaper røre, UiO - mot et ledende internasjonalt
forskningsuniversitet.

Vurderer handlingsrommet

Utdanning:

Målet er å øke kvaliteten innen høyere utdanning og forskning og legge et bedre grunnlag for å fremme handlefrihet. Marianne Harg, som er president i Tekna, skal lede arbeidsgruppen og har med seg en rekke sentrale representanter for universitets – og høyskolesektoren. Rapporten fra gruppen skal leveres innen 15. februar 2010.

Arbeidsgruppen skal vurdere følgende spørsmål: (1) Hvordan utdanningskvaliteten kan sikres og økes i høyere utdanning; (2) Hvordan universitetene og høyskolenes selvstyre fungerer operativt i dag; (3) Mekanismer og bevilgningsmønstre for forskning og høyere utdanning; (4)Forvaltningen av forskningskarrieren og forskningsvilkår; (5) Institusjonenes strategiske valg i forhold til omfang og innretning på fagportefølje i lys av finansieringssystemet; (6) Organisering og styring av forholdet mellom intern og ekstern aktivitet; (7) Balansen mellom nasjonale politiske prioriteringer og handlingsfrihet for institusjonene ved bruk av egeninnsats og andre ressurser.

Quality assurance in European higher education makes significant headway

EUROPA - Press Releases
"In its first progress report on quality assurance in higher education in Europe the European Commission points to significant developments towards more transparency and credibility over the past few years. Progress has not only been made in the way universities and other institutions deal internally with this, but also on external evaluation of institutions and programmes. Many new quality assurance agencies have been established at national level and there is increased awareness of the European Standards and Guidelines on quality assurance."

Presses til hardere karakterkrav

Universitas:
"Det gis for mange toppkarakter i dagens system. Nå kan et nytt rammeverk fra Kunnskapsdepartementet
føre til strengere karaktersetting. ...

Nå har Kunnskapsdepartementet utarbeidet et nytt rammeverk som sier hva en student skal kunne etter endt studium. I rammeverket skal eksempelvis en kandidat med bestått bachelorgrad blant annet ha «bred kunnskap om sentrale temaer og teorier innen fagområdet» og kunne «reflektere over egen faglig utøvelse». Til sammenligning er dagens krav for å stå på en bacheloreksamen ved Universitetet i Oslo (UiO) at studenten «tilfredsstiller minimumskravene, men ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet». Dette kvalifiserer for karakteren E.

Presser frem normalfordeling
Studiedirektør ved UiO og medlem av UHRs utdanningsutvalg Monica Bakken sier det foreligger klare signaler fra Kunnskapsdepartementet om at de ønsker seg en bedre tilpasning av ECTS-rammebetingelsene, som gir «relativ fordeling av karakterene over tid», det vil si at flere får lavere karakterer enn i dag.
- Kunnskapsdepartementet vil ha ECTS-rammebetingelser, og det blir ikke riktig. Det er veldig gode grunner til at det er opphopning av karakterene A og B, særlig på masternivå, og vi mener det er fordi det er de beste studentene som er på dette nivået.
- Innføringen av rammeverket er en prosess, og det er flere justeringer som er nødvendige. Det vil vi fortløpende se på. Per i dag er det ingen planer om å endre karaktersystemet. Det som kom frem på møtet var en diskusjon, ikke beslutninger. Kanskje blir det justeringer, kanskje ikke.

Statsråd Tora Aasland bekrefter at departementet ønsker gjennomgående evalueringer av karaktersystemet, men mener ikke at de presser frem en et bestemt fordeling.
- Det er viktig at man har en felles forståelse for hvordan karakterene skal brukes, men vi legger ikke opp til press for en normalfordeling."

[FAKTA]
Kvalifikasjonsrammeverket skal beskrive hvilke kvalifikasjoner studentene skal sitte med når de fullfører henholdsvis en bachelor-, master- eller en doktorgrad.

Rammeverket gir tydelige beskrivelser av hvilket læringsutbytte studentene skal oppnå.

De ulike institusjonene har frist til 2012 på å implementere rammeverket.

ECTS-rammeverket benytter den normalfordelende Gauss-kurven, der A skal tildeles de 10 prosent beste studentene, B de 25 prosent neste, C de 30 prosent deretter, de neste 25 prosent D, og de dårligste 10 prosent får E.

Ga bort 500 Iphone til elever

"Sjekker fravær, brukes i prøver og debatter."
Hmm, noe for formativ evaluering...

Elever og lærere enige om undervisningsevaluering

Utdanning:
"Etter flere års strid, har Elevorganisasjonen og Utdanningsforbundet blitt enige om rammene for hvordan undervisningsevaluering kan gjennomføres. – Dette initiativet lovpriser jeg, sier statsråd Solhjell da han mottok forslaget fra de to organisasjonene. ...

Undersøkelsen skal bestå av tre deler.

I del 1 skal elevene vurdere sin egen innstilling til faget og egeninnsats. De skal også få spørsmål om medelevers innvirkning på læringsmiljøet.

I del 2 blir elevene spurt om undervisningen. Temaene er: trivsel og læringsmiljø; faglig fordypning og utbytte; medvirkning; tilpasset opplæring; tilbakemeldinger fra læreren; metoder

I del 3 skal rammebetingelsene belyses. Her kommer gruppestørrelse, lokaler, fysisk arbeidsmiljø, utstyr og hjelpemidler, samt mulighet for ekskursjoner inn."

Se Network Learning Lab sitt konsept, redskap for formativ evaluering, undervisningsevaluering for læring og kompetanseutvikling her.

NTNU studiekvalitet - Fortsatt nære ting

Tore R. Jørgensen i Universitetsavisa:
"Hvordan skal vi forstå situasjonen? "Alle" vil ha bedre undervisningskvalitet: Studenter, Statsråder og andre politikere, Rektor, Styret, industrien, diverse utvalg, osv. Det skives og klages. Tekna etablerte en pris for å markere at godt arbeid blir verdsatt og kanskje kan være til inspirasjon for andre. Hvorfor synes ikke NTNUs sentrale organer at en slik pris er viktig for å fremme god undervisningskvalitet? Kanskje til og med noen i NTNUs ledelse burde kontaktet de angjeldende instituttlederne og gratulert med prisen?"

Tanker på tampen - studiekvalitet ved NTNU

Kolbein Bell i Universitetsavisa:
Jeg må en tur innom undervisningen og studentene før jeg gir meg, selv om jeg har sagt en del om dette før. Jeg har aldri lagt skjul på at jeg ser på undervisningen som universitetets viktigste oppgave, og jeg tror at god og krevende undervisning for dyktige og motiverte studenter er det beste grunnlag for god forskning. For en del år siden ga jeg studentene litt pepper for at de tok for lett på studiene. Det gjør jeg ikke lenger, ikke fordi jeg mener de bruker nok tid på studiene – for det gjør flertallet av dem ikke – men fordi dette først og fremst er vårt ansvar. Studentene manøvrerer i det rommet vi gir dem – og vi gir dem altfor mye rom. Vi krever definitivt for lite av dem, og det er synd, spesielt med de dyktige studentene vi har i dag. Jeg er overbevist om at vi kunne krevd mer av dem og fått mer fra dem.

Vi har nå studenter som faktisk etterspør mer ”trøkk”, og det er ganske forunderlig at vår ledelse ikke synes å ha verken evne eller vilje til å få strammet opp, eventuelt luket ut, emner som ikke er i nærheten av å møte kravene som de selv har formulert. I dokumentet ”Kvalitetssikring av undervisning og læring” (14 sider) som vi finner på KVASS – for øvrig et sørgelig lite anvendelig system – står det (på side 5) at planleggingen av et emne ”skal ta utgangspunkt i en arbeidsbelastning som tilsvarer 30 timer brutto arbeidstid pr. studiepoeng”. Så godt som alle emner i sivil¬ingeniør¬studiet går over ett semester og er verdsatt til 7,5 studiepoeng, og fulltidsstudenten skal ta 4 slike emner pr semester. Med 14 ukers undervisning betyr dette 12 timer pr uke per emne, og enda er det ca 50 timer igjen til eksamensforberedelser pr emne! Det kunne jo vært interessant å høre hva vår ledelse mener at vi skal legge i dette. Etter min tolkning er det bare et fåtall av våre emner som lever opp til dette når vi ser hvilke karakterer som deles ut. Vi har undersøkelser som viser at karakterene nesten er omvendt proporsjonale med studieinnsatsen. Det er en skam, og en hån mot de lærerne som virkelig forsøker å gi undervisning på et anstendig inter¬nasjonalt nivå. Den som følger med litt i ”Under Dusken” vil ha fått med seg at også studenter nå krever at det gjøres noe med de verste eksemplene.

NTHs adelsmerke var dyktige heltidsstudenter som ble ferdige med studiene på normert tid. Dersom ledelsen virkelig mener noe med sine visjoner for 2020, hvorfor ikke da ta de enkle grepene som heller ikke koster penger? Skjerp kravene til både studentene og oss som underviser, stram opp regelverket (og fjern tåpelige og urimelige ordninger). Gjenskap heltidsstudenten, om nødvendig ved å forbedre studiefinansieringen dersom studentene har rett i at den er for dårlig til at de kan studere på heltid, og ved å arbeide for enda sterkere økonomiske incentiver til å bli ferdig på normert tid."

NTNU studiekvalitet - svar til Kolbein Bell

Torbjørn Digernes i Universitetsavisa:
"All undervisning ved NTNU må kvalitetssikres i samspill mellom studenter og undervisere. Gjensidig forventning om samvittighetsfull innsats gir større tillit til og mulighet for både studenter og vitenskapelig ansatte, til å sammen stadig utvikle utdanningskvaliteten ved NTNU."

Lærerevalueringen ved videregående skoler i Oslo

Utdanning
Etter å ha mottatt et skjema for evaluering av lærerne i den videregående skolen i Oslo og kopi av brev fra Utdanningsetaten i Oslo (UDE) om gjennomføringen av denne datert 22.10.2008, ser vi oss nødt til å reagere. Vi betrakter UDEs framgangsmåte i denne saken som et uttrykk for en meget slett og kritikkverdig personalbehandling.

Framgangsmåten for lærerevaluering som beskrives i skjemaet og i brevet, vil etter vårt syn innebære at det innføres et krenkende, negativt og ubrukelig styringsredskap i Osloskolene. Denne evalueringsformen kan være en hindring for utviklingen av et godt og tillitsfullt forhold mellom ledelse, lærere og elever ved den enkelte skole.

Selve spørreskjemaet bygger på premisser som det langt fra er enighet om. Skjemaet knesetter for eksempel et premiss om at strengt planstyrt undervisning alltid gir best læringsutbytte, noe som i høyeste grad kan diskuteres. Her eksisterer det for eksempel en vanskelig balansegang mellom streng planlegging, hensynet til elevmedvirkning og rom for faglig-pedagogisk impulsivitet. Et annet problematisk premiss som ligger til grunn for spørreskjemaet, er at man kan mene noe om metoder for undervisning løsrevet fra fagstoff, tematikk og tidsbruk. (”Hvilke (…) metoder lærer du mest av i dette faget?”). ...

For å gjøre det helt tydelig: Vi som lærere ønsker velkommen rutiner for tilbakemelding som kan være til hjelp for å forbedre undervisningen. Det vi ikke ønsker er at dette skjer i former som bidrar til å undergrave vår rolle som oppdragere og ledere i klasserommet. Skal vi unngå dette, må evalueringsformer utarbeides lokalt i tett dialog med lærerne og ha en mer kvalitativ metodisk tilnærming.

UDEs evalueringsmetode er ikke egnet til å oppnå dette, men reduserer i stedet lærernes muligheter til å stå fram som trygge og demokratiske ledere i klasserommet."

Prøv formativ evaluering - eFormative?

Lærere og vurdering i skolen

Lærere og vurdering i skolen:
"Det nasjonale prosjektet «Bedre vurderingspraksis»(2007-2009) tar nettopp sikte på å få til tydeligere retningslinjer for vurdering, slik at vi får en mer faglig relevant og rettferdig vurdering av elevenes arbeid. 77 skoler prøver nå ut vurderingskriterier eller kjennetegn, dvs. beskrivelser av kvaliteten på det som eleven mestrer i forhold til læreplanens kompetansemål. ...

Deltakerne [lokale prosjekter] har erfart at det er en lang og krevende prosess for lærer og elev å bevege seg fra å si "dette er bra" til å si "det er bra fordi at". I pilotfasen for det nasjonale prosjektet erfarte lærerne at bevissthet om kvalitetskriterier resulterte i en mer profesjonell vurderingspraksis."

Formativ Evaluering: Elevvurdering i ungdomsskolen

Adresseavisens kronikk mandag 24.november 2008:
avANNE BERIT EMSTAD. Stipendiat Program for lærerutdanning(PLU) NTNU

"Forskning viser at formativ vurdering er til stor hjelp, spesielt for de elevene som presterer lavt. Denne type vurdering bidrar til å heve prestasjonene til elevene. Dette krever at læreren kjenner til elevenes utvikling og eventuelle vansker i forhold til læring. Denne kunnskapen kan læreren skaffe seg gjennom å observere eleven, være i dialog med eleven og se på elevens skolearbeid. Lærerne må ha kjennskap til elevens utgangspunkt, og deres behov.

Gjennom formativ vurdering kan man bedre tilpasse undervisningen til den enkelte elev. Da må elevene aktiviseres, og delta i vurderingsarbeidet. Vurderingen kan gi effekt på både motivasjon og selvtillit. Vurdering som støtter læring er motivasjonsbyggende ved at fremgang og resultatoppnåelse settes i sentrum heller enn manglende resultatoppnåelse.

Elever kan gjennom formativ vurdering få større fokus på egen læring. Det bør være en kultur som har tro på suksess, som har tro på at alle elever kan oppnå noe. Hva er det som ikke går så bra, og hva er det som må til for å bli bedre? Eleven må ikke bli opptatt av tanken på for dårlige evner, konkurranse eller sammenligning med andre. De skal kunne kjenne igjen målet for læring, vite hvor de selv står i forhold til målet, og få hjelp til å gjøre gapet mellom disse to minst mulig.

Formativ vurdering krever at det er god interaksjon mellom elev og lærer. Lærer må ha fokus på å vekke og utforske elevens forståelse og gi eleven muligheten til å tenke og gi uttrykk for egne ideer. Diskusjoner som gir eleven mulighet til å snakke om sin forståelse er viktig. ...

Det er nok fortsatt slik mange steder, at det foregår en kontinuerlig sluttvurdering gjennom hele skoleåret, slik at en ikke får utnyttet de mulighetene formativ vurdering har for læring og utvikling hos den enkelte elev."

Norske studenter studerer mest

Teknisk Ukeblad:
Norske studenter jobber slett ikke mindre med studiene enn andre, slik myten sier. De legger faktisk ned flere studietimer enn studenter i andre land. Det kommer fram i Nifu Step-rapporten 'Høyere utdanning og arbeidsmarked i Norge og Europa'.

Norske mastergradsstudenter bruker i snitt 37,5 timer per uke – altså det samme som en vanlig norsk arbeidsuke – på studiene.Til sammenligning er tidsbruken per uke 35,3 timer i snitt for de 13 landene i undersøkelsen. Norske studenter på høyere grad bruker altså mer tid på studiene enn studenter i andre europeiske land."

Teknologistudium fra skole til universitet (NTNU)

Adressa, kronikk av Vidar Gynnild:
Sivilingeniørutdanningen ved NTNU har blitt evaluert av en komité med representanter fra næringsliv og høyere utdanning i inn- og utland. Etter noen rosende ord legger ikke komiteen fingrene i mellom i sine kritiske vurderinger av struktur, innhold og undervisningsformer.

Utfordringene for NTNUs sivilingeniørutdanning spenner ifølge evalueringsrapporten over et stort spekter; fra strukturell harmonisering i tråd med det nye Europas krav til studentutveksling til kritikk av studieprogram og undervisning. Studentene møter utdaterte undervisningsformer som passiviserer og hemmer kritisk, selvstendig tenkning, og de blir guided gjennom studiene på måter som ikke fremmer faglig og personlig utvikling, hevder evalueringsgruppen.

Medisinen er ikke uventet større vekt på prosjekt- og problembasert undervisning, som sammen med eksperimenter, simuleringer og øvinger antas å motivere til ønsket læring. Studentene skal med dette så å si ta skjeen i sin egen hånd og ikke lenger være passive mottakere av kunnskap, og komiteen mener valg av undervisningsformer bør komme på dagsorden som tema for rektor og styre. Alt i alt må sentrale aktører i kvalitetsarbeidet bli mer aktive og synlige; her trengs mer av overordnet strategisk tenkning og mindre vekt på detaljstyring, blir det sagt.

... Studentene trenger å bli kjent med prinsipper og krav til god læring for å kunne gjenkjenne kvalitet og skjerpe sin egen innsats for å nå intenderte læringsmål. ... Kvalitetsreformen lanserte forslag om mer varierte vurderingsformer og krav om hyppigere innleveringer og evalueringer underveis i semesteret, men god dokumentasjon av virkningene ved NTNU savnes fortsatt.

NTNUs visjon fram mot 2020 er å bli internasjonalt anerkjent som et fremragende universitet, og heldigvis er det noen år igjen for å etterkomme en lang liste med forbedringsforslag. Det handler om å utvikle en annerledes læringskultur der flere studenter tar et mer selvstendig og profesjonelt grep om sin egen læring. Lærings- og utdanningsforskning i sivilingeniørutdanning er et sterkt forsømt felt, men nå kan tiden være inne for en ny giv som bidrag til å endre læringskulturene. Følgeforskning som dokumenterer effekter av tiltak er nødvendig i profesjonelt utviklingsarbeid.

Enn så lenge kan NTNU balansere en overvekt på evalueringer av studenttilfredshet med undervisningen til bedre dokumentasjon av læringsprosesser og læringsresultater i emner og studieprogram, altså kunne skille mål fra midler og undersøke sammenhenger mellom dem.

NTNU fjerde beste universitet i Norge!

Faller for fjerde året på rad (Universitetsavisa):
I år rangeres universitetet på 328. plass i verden. Alle de tre universitetene vi tradisjonelt sammenligner oss med – UiO, UiB og UiT – er vurdert som bedre enn NTNU.

Akademisk ry blir vurdert gjennom en nettbasert spørreundersøkelse blant mer enn 6000 akademikere, som bes vurdere andre institusjoner. På samme måte ber man arbeidsgivere rangere de beste utdanningsinstitusjonene. THES måler utdanningskvalitet gjennom å studere forholdet mellom antall studenter per vitenskapelig årsverk. Vitenskapelige siteringer teller 20 prosent av totalvurderingen. Internasjonale faktorer – som andel utenlandske studenter – er en noe mindre indikator.

TI PÅ TOPP:
1) HARVARD University (US), 2) YALE University (US), 3) University of CAMBRIDGE (UK), 4) University of OXFORD (UK), 5) CALIFORNIA Institute of Technology (US), 6) IMPERIAL College London (UK), 7) University College London (UK), 8) University of CHICAGO (US), 9) MASSACHUSETTS Institute of Technology (US) og 10) COLUMBIA University (US). Andre utvalgte: 12) PRINCETON University (US), 17) STANFORD University (US) og 19) University of TOKYO (Japan).

NORDISKE UNIVERSITET:
48) University of COPENHAGEN (DK), 63) UPPSALA University (S), 81) University of AARHUS (DK), 88) LUND University (S), 91) University of HELSINKI (SF), 133) Technical University of DENMARK (DK), 177) University of OSLO (N), 211) HELSINKI University of Technology TKK (SF), 227) University of BERGEN (N), 239) STOCKHOLM University, 246) University of TURKU (SF), 258) University of GOTHENBURG, 295) University of SOUTHERN DENMARK (DK), 299) UMEÅ University (S), 313) KUOPIO University (SF), 320) University of TROMSO (N), 328) NORWEGIAN University of Science and Technology (N), 336) University of TAMPERE (SF), 372) University of OULU (SF) og 391) University of JYVÄSKYLÄ (SF), LINKÖPING University (S).

Evaluering og anbefalinger av siv.ing.-graden ved NTNU

Internasjonale eksperter foreskriver mer moderne medisiner for NTNU:
NTNU har evaluert sivilingeniørutdanningen – både gjennom en egen internevaluering, og nå senest gjennom å la en gruppe internasjonale eksperter granske utdanningen.

Ekspertgruppen delte seg i synet på om siv.ing.-graden har livets rett. Feilberg er blitt enig med seg selv: - På sikt tror jeg på en oppløsning av den integrerte siv.ing.-graden, fordi det vil gi større muligheter for internasjonal studentutveksling, og gjøre det enklere å samarbeide med anerkjente utenlandske universiteter om felles grader. Det vil også åpne for internasjonal akkreditering av siv.ing.-utdannelsen. Komiteen mener at en 3+2-struktur også vil kunne bidra til å en større grad av forskningsorientering på masternivå. ...

Undervisningen er lite fleksibel og lite oppdatert pedagogisk, mener ekspertene. Det gamle klasserommet synes å leve i beste velgående – på Gløshaugen. ...

Skal studieløpet bli mer forskningsbasert, trengs det nye grep på siv.ing.-studiene. Det internasjonale ekspertpanelet foreslå en rekke tiltak. Allerede i vår kom de første signalene.
Moderne ingeniørutdanning krever en systematisk innføring i ”myk” kompetanse. Industrien etterspør kandidater med trening i teamwork og tverrvitenskap."

I rapporten fra internevalueringen står det: ”Gruppen anbefaler på det sterkeste at man treffer tiltak for å forbedre denne situasjonen.”...

Eksperter i team (EiT) er NTNUs baby. Responsen fra organisasjonen er såpass klar at internevalueringen anbefaler at EiT gjøres valgfritt, om ikke relevansen kraftig forbedres. Se forøvrig: Evalueringen av sivilingeniørutdanningen ved NTNU.

Hard kritikk mot NTNUs siv. ing.-studier

Under Dusken:
Rapporten External evaluation of the Engineering Education at NTNU er en ekstern evaluering av ingeniørutdanningen ved NTNU. Komitéen har blant annet tatt for seg ressurser og kultur, strukturen for programmene, studentmobilitet nasjonalt og internasjonalt og læringskvalitet og -metoder.

Evalueringsrapporten som ble lagt fram fredag 19. september, og er gjennomført av internasjonale fagfolk og representanter fra norsk næringsliv, peker på klare svakheter ved NTNUs siv.ing.-utdanning.
- Vi anbefaler en kritisk evaluering av studieprogrammene;
- Generelt sett bruker dere veldig konservative undervisningsmetoder på NTNU, noe som påvirker studentenes evner til å tenke kritisk og kreativt. Vi anbefaler å bruke flere nye metoder i undervisningen, som prosjekter og problembasert læring;
- savner også en strategi for hvordan slike metoder kan brukes i undervisningen;
- undervisningsmetodene reflekterer kulturen ved NTNU, en kultur komiteen beskriver som lukket og passiv

Fullstendig rapport (PDF) finner du her.