24 september 2008
Hard kritikk mot NTNUs siv. ing.-studier
Rapporten External evaluation of the Engineering Education at NTNU er en ekstern evaluering av ingeniørutdanningen ved NTNU. Komitéen har blant annet tatt for seg ressurser og kultur, strukturen for programmene, studentmobilitet nasjonalt og internasjonalt og læringskvalitet og -metoder.
Evalueringsrapporten som ble lagt fram fredag 19. september, og er gjennomført av internasjonale fagfolk og representanter fra norsk næringsliv, peker på klare svakheter ved NTNUs siv.ing.-utdanning.
- Vi anbefaler en kritisk evaluering av studieprogrammene;
- Generelt sett bruker dere veldig konservative undervisningsmetoder på NTNU, noe som påvirker studentenes evner til å tenke kritisk og kreativt. Vi anbefaler å bruke flere nye metoder i undervisningen, som prosjekter og problembasert læring;
- savner også en strategi for hvordan slike metoder kan brukes i undervisningen;
- undervisningsmetodene reflekterer kulturen ved NTNU, en kultur komiteen beskriver som lukket og passiv
Fullstendig rapport (PDF) finner du her.
20 september 2008
Bedriftshjelp.no
Bedriftshjelp.no er myndighetenes nye portal med råd til gründere og med oversikter over offentlige støtteordninger til etablering og utvikling.
Gå til bedriftshjelp.no
Nye rettighetsbestemmelser i FoU-kontrakter
Bestemmelsene i Forskningsrådets nye politikk for intellektuelle rettigheter inngår i alle nye FoU-kontrakter fra og med 2009.
Den nye rettighetspolitikken ble vedtatt av Forskningsrådets hovedstyre i april og gjelder primært for nystartede prosjekter. Det er ikke nødvendig å gjøre endringer i inngåtte avtaler. Nye kontraktsdokumenter skal foreligge innen utgangen av året.
Hensikten med de nye prinsippene er å sikre at forskningsmidler kommer samfunnet til gode ved at det legges til rette for utnyttelse av prosjektresultater både i form av kommersialisering og som grunnlag for videre forskning. I prosjekter med flere samarbeidspartnere skal konsortiedeltakerne ha stor avtalefrihet seg imellom.
Lenke til IPR prinsipper og IPR kontrakter.Bok om mangfold i samfunnet og den innovative kunnskapsøkonomien
En viktig utfordring for innovasjonsforskningen er de enormer variasjonene det er mellom både bedrifter og bransjer når det gjelder innovasjonspraksis. Denne heterogeniteten må forstås om man skal lykkes i å utvikle en forsknings- og innovasjonspolitikk for de ulike delene av næringslivet. Boken presenterer forskning gjennomført ved NIFU STEP i Oslo.
I boken finner man blant annet artikler om: menneskenes og institusjonenes rolle i teknologisk evolusjon; heterogenitet i økonomisk teori; kommunikativ teori om varierte innovasjonssystemer; entreprenørskap og heterogenitet; heterogenitet og kunnskapsintensive bedrifter i byene; heterogenitet og internasjonale perspektiver.
Innovasjonspolitikk i Europa
This book analyses the latest developments in innovation policy in Europe and offers recommendations for the future. The first part of the book discusses the use of indicators to inform policy-making, progressively shifting emphasis from traditional to less traditional innovation indicators, and from the national to the regional dimension. The second part investigates the internal dynamics of policy-making and explores the conditions to improve the effectiveness of innovation policies in Europe.
08 september 2008
Mørke utsikter for tverrfaglige program
"Det er lite lønnsomt å ha det administrative ansvaret for et tverrfaglig studium. Årsaken er at fakultetene som har hovedansvaret for tverrfaglige grader ikke får penger for de studiepoengene studentene tar ved andre fakultet. ...
Seniorrådgiver i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Tore Li, ønsker ikke å konkret kommentere UiBs nedleggelser av tverrfaglige grader, men forteller at NHO på generelt grunnlag er positive til tverrfaglig kompetanse.
– Hvordan vurderer du behovet for tverrfaglig kompetanse i næringslivet?
– Det er sjelden et problem må løses fra bare en tilnærming. Tverrfaglig kompetanse er verdsatt mange steder, svarer Li.
Han tror hovedtrenden i næringslivet går i retning av tverrfaglighet.
– IKT-bedrifter har for eksempel lenge erkjent behovet for tverrfaglighet. Det er alltid farlig for en bedrift å bare ha spisskompetanse. I NHO er vi mest opptatt av at akademia skal samarbeide med næringslivet, utdyper seniorrådgiveren."
Aasland mener forskerne svikter
"Et historisk tilbakeblikk på EU-samarbeidet viser at Norge spyttet inn tre milliarder kroner i det forrige forskningsprogrammet, EUs 6. rammeprogram, i perioden 2002-2006. Potten finansierte nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter innen en rekke fagfelter, og Regjeringens mål om å få tilbake minst like mye som Norge betalte inn ble ikke innfridd. Foreløpige tall Universitas har fått fra Kunnskapsdepartementet, viser at den forventede tilbakeføringen for perioden 2002-2006, ligger på kun 2,3 milliarder, eller omtrent 77 prosent av innbetalingen.
Nye tall for EUs 7. rammeprogram kan være en pekepinn på at det er i ferd med å bli verre heller enn bedre. Norges ambisiøse innskudd er 9,3 milliarder kroner, eller omtrent 1 milliard kroner per år, som så skal kulminere i 1,6 milliarder i 2013. For to uker siden skrev Universitas at Norge ikke fikk innvilget en eneste søknad da midlene for realist- og ingeniørfag ble delt ut. Og forrige uke gjentok dette seg: Heller ikke innen humaniora og samfunnsfag fikk Norge tildelt noen forskningsmidler. I 2008 gjenstår nå bare utdeling i kategorien Life Sciences. Bare i klassen «Uetablerte forskere» har Norge fått tildelt et stipend. Det gikk til en hjerneforsker ved NTNU og var på 1 million euro eller omtrent 8 millioner kroner.
Aasland mener tilskuddene er viktige fordi de indikerer hvor sterkt norsk forskning vil stå internasjonalt i fremtiden.
- Dette har jo med kvaliteten på forskningen å gjøre. Hvor mye vi får igjen er en viktig indikator både på hvor god forskningen vår er, og i tillegg er tilbakeføringene viktige tilskudd til norsk forskning og de bidrar til å øke kvaliteten, sier hun."
Alle tjener på at ingen stryker
Da Kvalitetsreformen ble iverksatt i 2003 forsvant kravet til ekstern sensor, og en større andel av utbetalingene til institusjonene ble knyttet til hvor mange studenter som består eksamen. Samtidig ble stipendutbetalingene avhengig av at studenten besto.
Det fikk mange til å advare mot at det kom til å bli lettere å bestå, fordi både studentene og lærestedene tjente på ståkarakterer.
01 september 2008
- Vi må få et læringsliv
"- Vi trenger et læringsliv, der utdanningsinstitusjoner og bedrifter inngår i en læringsallianse, sier NHO-direktør Sigrun Vågeng.
Sammen med dekan Ole Ringdal ved Høgskolen i Telemark, talte Vågeng, som er direktør for arbeidslivspolitikk i NHO, varmt for en kultur for læring i arbeid.
- Vi kan lære mye på arbeidsplassen også. Så et bedre samspill mellom arbeidsliv og utdanning er viktig. Slik kan vi ta ut det beste fra begge stedene."
Evaluering av innovasjonspolitiske virkemidler
Kan svekke satsing på fornybar energi
"- Legger vi oljen på hylla svekker vi satsingen på fornybar energi, sier Forskningsrådets leder Arvid Hallén.
- Vi må tvert i mot opprettholde forskningssatsingen både for å øke utvinningsgraden på etablerte felt og utvikle mer miljøvennlig teknologi. Kunnskapen vi utvikler for petroleumsnæringen er et viktig grunnlag for utvikling av fornybare energiformer, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén."