Nyheter - Norges forskningsråd:
"Kostnader til avskrivning og drift av forskningutstyr kan inkluderes i søknader til Forskningsrådets ulike finansieringsordninger.
[...] Prinsippene følger opp Verktøy for forskning – nasjonal strategi for forskningsinfrastruktur (2008-2017). Strategien fastslår at Forskningsrådet skal finansiere utstyr som er av nasjonal karakter og som ligger i prisklassen mellom 2 og 200 millioner. Basisutstyr og utstyr som koster mindre enn 2 millioner kroner i anskaffelse er institusjonenes ansvar."
Viser innlegg med etiketten Forskning. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Forskning. Vis alle innlegg
18 mars 2010
31 januar 2010
Forskningspolitiske mål skal nås
Utdanning
"Et ekspertutvalg skal gi råd om hvordan de forskningspolitiske målene skal nås.
I forskningsmeldingen ”Klima for forskning” er det satt opp ni forskningspolitiske mål for norsk forskning. Målene gir et viktig signal om at offentlig finansiert forskning skal bidra til å løse samfunnsutfordringer som klimautfordringer, eldrebølge og verdiskaping.
Hun [forskningsminister Tora Aasland] trekker fram at norsk forskning har hatt en meget positiv utvikling i flere år. Norske forskere publiserer stadig mer, blir oftere sitert av andre forskere internasjonalt, og når opp i konkurransen om internasjonale forskningsmidler. Samtidig ser hun flere utfordringer ved at det ikke samarbeides nok i norsk forskning og at mange fagmiljøer er for små og klarer ikke å levere god nok utdanning eller forskning.
Ekspertutvalget skal vurdere følgende spørsmål:
Innenfor rammen av de ni overordnede målene for norsk forskning som regjeringen og Storting har satt, skal utvalget drøfte sammenhengen mellom mål, ressurser og resultater for offentlig finansiert forskning og gi råd om:
• det er behov for endringer i den offentlige finansieringen som kan gi høyere kvalitet i forskningen og bedre utnyttelse av ressursene
• hvordan myndighetene, i lys av samfunnets behov, kan utvikle et bedre grunnlag for kritisk å vurdere ressurstilgang og rekruttering i forskningen
• gode overordnede resultatmål og indikatorer for offentlig finansiering av forskning
• hvilke prinsipper som bør ligge til grunn og hvilke endringer som eventuelt bør gjennomføres for at mål og resultatstyring bedre kan anvendes som styringsverktøy i forskningspolitikken
Ekspertutvalgets medlemmer er: Professor Jan Ernst Fagerberg, Oslo (leder); Adm. direktør Gry Agnete Alsos, Bodø; Direktør Marianne Andreassen, Oslo; Forsker Ådne Cappelen, Oslo; Leder Inge Jan Henjesand, Oslo;Professor Astrid Lægreid, Trondheim; Prorektor Curt Rice, Tromsø; Professor Agnar Sandmo, Bergen; Direktør Randi Søgnen, Oslo.
"Et ekspertutvalg skal gi råd om hvordan de forskningspolitiske målene skal nås.
I forskningsmeldingen ”Klima for forskning” er det satt opp ni forskningspolitiske mål for norsk forskning. Målene gir et viktig signal om at offentlig finansiert forskning skal bidra til å løse samfunnsutfordringer som klimautfordringer, eldrebølge og verdiskaping.
Hun [forskningsminister Tora Aasland] trekker fram at norsk forskning har hatt en meget positiv utvikling i flere år. Norske forskere publiserer stadig mer, blir oftere sitert av andre forskere internasjonalt, og når opp i konkurransen om internasjonale forskningsmidler. Samtidig ser hun flere utfordringer ved at det ikke samarbeides nok i norsk forskning og at mange fagmiljøer er for små og klarer ikke å levere god nok utdanning eller forskning.
Ekspertutvalget skal vurdere følgende spørsmål:
Innenfor rammen av de ni overordnede målene for norsk forskning som regjeringen og Storting har satt, skal utvalget drøfte sammenhengen mellom mål, ressurser og resultater for offentlig finansiert forskning og gi råd om:
• det er behov for endringer i den offentlige finansieringen som kan gi høyere kvalitet i forskningen og bedre utnyttelse av ressursene
• hvordan myndighetene, i lys av samfunnets behov, kan utvikle et bedre grunnlag for kritisk å vurdere ressurstilgang og rekruttering i forskningen
• gode overordnede resultatmål og indikatorer for offentlig finansiering av forskning
• hvilke prinsipper som bør ligge til grunn og hvilke endringer som eventuelt bør gjennomføres for at mål og resultatstyring bedre kan anvendes som styringsverktøy i forskningspolitikken
Ekspertutvalgets medlemmer er: Professor Jan Ernst Fagerberg, Oslo (leder); Adm. direktør Gry Agnete Alsos, Bodø; Direktør Marianne Andreassen, Oslo; Forsker Ådne Cappelen, Oslo; Leder Inge Jan Henjesand, Oslo;Professor Astrid Lægreid, Trondheim; Prorektor Curt Rice, Tromsø; Professor Agnar Sandmo, Bergen; Direktør Randi Søgnen, Oslo.
NHO-konferanse om EU-forskning
Forinn
"Den 25. mars inviterer NHO til konferanse om Norges deltakelse i EUs rammeprogram for forskning.
EUs samarbeid innen forskning og utvikling har økt betydelig i dybde og bredde i de senere år. Dette stiller Norge overfor en del utfordringer. Noen av disse ønsker NHO å få belyst på konferansen ”EU-forskningen – koster den mer enn den smaker?” i Næringslivets Hus, torsdag 25. mars. Blant innlederne er NHOs administrerende direktør John G. Bernander, forskningsminister Tora Aasland, samt representanter for bedrifter og forskningsinstitutter."
"Den 25. mars inviterer NHO til konferanse om Norges deltakelse i EUs rammeprogram for forskning.
EUs samarbeid innen forskning og utvikling har økt betydelig i dybde og bredde i de senere år. Dette stiller Norge overfor en del utfordringer. Noen av disse ønsker NHO å få belyst på konferansen ”EU-forskningen – koster den mer enn den smaker?” i Næringslivets Hus, torsdag 25. mars. Blant innlederne er NHOs administrerende direktør John G. Bernander, forskningsminister Tora Aasland, samt representanter for bedrifter og forskningsinstitutter."
26 november 2009
EU for offentlig-privat samarbeid
Næringslivets Hovedorganisasjon
"EU-kommisjonen vil, i likhet med NHO, fremme bruken av offentlig privat samarbeid til investeringer innenfor offentlige tjenester, infrastruktur og forskning.
Nå har EU-kommisjonen utarbeidet en ramme for å fremme bruken av offentlig-privat partnerskap for å dekke eksisterende og fremtidige investeringsbehov innefor offentlige tjenester, infrastrukturer og forskning.
I sin publikasjon peker NHO på at gjennom alternative kontraktsformer vil oppdragsgiver kunne sette større fokus på livssykluskostnader, miljø og innovasjon.
Europa-kommisjonens formann, Barroso, uttaler at offentlig-privat partnerskap kan sette fart på investeringer i helseytelser av høy kvalitet, utdannelse og bæredyktige transportsystemer – hvis det planlegges og iverksettes med den langsiktige offentlige interesse for øye. Det kan også være et redskap i takling av klimautfordringer og skape større energieffektivitet.
På bakgrunn av dette ønsker EU-kommisjonen at de offentlige myndigheter i høyere grad og på en bedre måte benytter alternative samarbeidsmodeller."
"EU-kommisjonen vil, i likhet med NHO, fremme bruken av offentlig privat samarbeid til investeringer innenfor offentlige tjenester, infrastruktur og forskning.
Nå har EU-kommisjonen utarbeidet en ramme for å fremme bruken av offentlig-privat partnerskap for å dekke eksisterende og fremtidige investeringsbehov innefor offentlige tjenester, infrastrukturer og forskning.
I sin publikasjon peker NHO på at gjennom alternative kontraktsformer vil oppdragsgiver kunne sette større fokus på livssykluskostnader, miljø og innovasjon.
Europa-kommisjonens formann, Barroso, uttaler at offentlig-privat partnerskap kan sette fart på investeringer i helseytelser av høy kvalitet, utdannelse og bæredyktige transportsystemer – hvis det planlegges og iverksettes med den langsiktige offentlige interesse for øye. Det kan også være et redskap i takling av klimautfordringer og skape større energieffektivitet.
På bakgrunn av dette ønsker EU-kommisjonen at de offentlige myndigheter i høyere grad og på en bedre måte benytter alternative samarbeidsmodeller."
22 september 2009
Ambisiøs Kina-plan for fornybar energi
adressa
Kina skal fram mot 2020 satse tungt på fornybar energi. Innen ti år skal 15 prosent av landets energi skal komme fra " ikke-fossile kilder".
Kina skal fram mot 2020 satse tungt på fornybar energi. Innen ti år skal 15 prosent av landets energi skal komme fra " ikke-fossile kilder".
Det var Kinas president Hu Jintao som la fram tallene under sitt innlegg på FNs klimamøte i New York tirsdag.
- Med tanke på at EU har satt seg som mål at 20 prosent av energiforbruket skal være fornybar energi innen 2020, er dette en meget ambisiøs målsetting for et utviklingsland, sier forskningsdirektør Knut H. Alfsen ved CICERO Senter for klimaforskning til Adresseavisen.
31 august 2009
Den akademiske Bowie
forskning.no
Psykolog har analysert David Bowies tekster, og brukt resultatene til å lage det som påstås å være en ”ideell” Bowie-låt. Les og hør selv...
Psykolog har analysert David Bowies tekster, og brukt resultatene til å lage det som påstås å være en ”ideell” Bowie-låt. Les og hør selv...
30 august 2009
EU satsar på tverrfagleg samarbeid
Norges forskningsråd
"Stadig fleire av utlysingane frå EUs forskingsdepartement krev at forskarar frå fleire fagområde går saman for å finne løysingar på eit problem. ...
"Stadig fleire av utlysingane frå EUs forskingsdepartement krev at forskarar frå fleire fagområde går saman for å finne løysingar på eit problem. ...
- Vi ser at EU-forskinga krev stadig meir samarbeid mellom forskarar frå ulike fag, fortel Ensby. Slik vil EU møte auka internasjonalisering, miljø- og klimautfordringane, og framveksten av teknologisamfunnet.
- I åra framover vil EU-forskinga difor bli enda meir tverrfagleg orientert."
08 juli 2009
Teamjobbing kveler nye ideer
Teknisk Ukeblad
"Å jobbe i team stimulerer slett ikke kreativitet og iderikdom, viser ny forskning.
"Å jobbe i team stimulerer slett ikke kreativitet og iderikdom, viser ny forskning.
Å jobbe i grupper stimulerer kommunikasjon, kreativitet og ideskaping. Det er en moderne og dynamisk måte å jobbe på. Slik er den rådende forestillingen om teamjobbing i dag. Men nå viser en fersk doktorgrad at forestillingene ikke er i tråd med virkeligheten, melder dansk LOs ukebrev. Å jobbe i grupper fører til at mye tid brukes på tomt snakk og kjekling. Konflikter oppstår dessuten som følge av at noen av gruppemedlemmene som regel er lite aktive.
- Virkeligheten viser nå at samarbeid i grupper ofte er bortkastet tid, noe som bremser for gode og originale ideer selv om det motsatte burde skje. En rekke arbeidsplasser kaster derfor bort massevis av penger på denne ytterst populære arbeidsformen, uten å få mye igjen for det, sier Brian Due, doktorgradsstudent ved Københavns Universitet, til ukebrevet.
Han [Brian Due] mener vi har sett oss blinde på potensialet ved teamjobbing, slik at vi ukritisk har tatt det i bruk. - Dermed har vi oversett at det er mange feller ved å jobbe i team, noe som gjør at utbyttet ofte er for lavt, sier Due."
15 mai 2009
Stor interesse for Kina-samarbeid
Norges forskningsråd:
"Forskningsrådets Kinaprogram starter opp med seks prosjekter om klimaendringer. Disse er samfinansiert av Norge og Kina, og utlysningen har møtt stor interesse fra norske forskningsmiljøer.
"Forskningsrådets Kinaprogram starter opp med seks prosjekter om klimaendringer. Disse er samfinansiert av Norge og Kina, og utlysningen har møtt stor interesse fra norske forskningsmiljøer.
Kinaprogrammet vil fordele 20 mill kr per år fra 2008 til 2017 (Shutterstock) Dette er det første resultatet av Kinaprogrammet, som vil fordele 20 millioner kroner per år fra 2008 til 2017, i samarbeid med Forskningsrådets programmer NORKLIMA, VAM, CLIMIT og Miljø 2015. Kinaprogrammet finansieres av Utenriksdepartementet og Norad.
- Dette er en ny måte å strukturere internasjonalt samarbeid på, sier programkoordinator Thomas Hansteen.
- Hensikten er å oppnå sterkere satsinger overfor et utvalgt land, i dette tilfellet Kina, på noen avgrensede tema, for å oppnå en slagkraftighet som gjør Norge og norske forskningsmiljøer til interessante samarbeidspartnere.
Viktig forskningsnasjon
Administrerende direktør Arvid Hallén påpeker at samarbeidet med Kina vil bli stadig viktigere fremover. Arvid Hallén - Kina er i dag en av verdens ledende forskningsnasjoner, og det er veldig gledelig for oss at oppstarteren på Kinaprogrammet er blitt så vellykket."
05 februar 2009
Klima og miljø: Åtte Forskningssentre for miljøvennlig energi
Nyheter - Norges forskningsråd
"De nye forskningssenterne er klare til å starte arbeidet mot å bli verdensledende på miljøvennlig energi.
"De nye forskningssenterne er klare til å starte arbeidet mot å bli verdensledende på miljøvennlig energi.
Etter to omfattende utvelgelsesprosesser har Forskningsrådet valgt ut åtte Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). Sentrene dekker viktige områder innenfor miljøvennlig energi som sol, vind, enøk og bioenergi i tillegg til CO2-håndtering. Nærmere en milliard kroner skal brukes på sentersatsingen i perioden 2009-2016.
Dette er de åtte FME-ene:
- Norwegian Centre for Offshore Wind Energy - CMR
- BIGCCS Centre – International CCS Research Centre – SINTEF Energiforskning
- Subsurface CO2 storage – Critical Elements and Superior Strategy (SUCCESS – CMR
- Research Centre for Offshore Wind Technology – SINTEF Energiforskning
- Centre for Environmental Design of Renewable Energy – SINTEF Energiforskning
- The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology – IFE
- Bioenergy Innovation Centre – UMB
- The research Centre on Zero Emission Buildings – NTNU
02 desember 2008
Nei til en strømlinjeformet forskning
Leder i Universitetsavisa: av Redaktør Audhild Skoglund (utdrag)
"Stadig mer norsk forskning er styrt av politiske målsettinger og krav om umiddelbar nytteverdi. Det kan gjøre oss til en fattigere og mer ensrettet kunnskapsnasjon.
Norske forskere siteres mer, de publiserer mer, og midlene til forskning øker. Hvordan kan det ha seg at misnøyen allikevel øker i forskningsmiljøene? Det er et av hovedspørsmålene i utredningen ”Evne til forskning”, som nylig ble levert av Det Norske Videnskaps-Akademi.
- Den frie grunnforskningen har i stadig større grad måttet vike plass for den nyttebaserte forskningen, og for store rammeprogrammer forskerne må tilpasse sine prosjekter til.
- Den målrettede forskningen med kortsiktige krav om samfunnsmessig nytte vinner frem på bekostning av fri forskning med mer usikker nytteverdi.
Et annet problem utrederne ser, er at konsentrasjonen av forskning i Sentre for fremragende forskning (SFF-er) fører til at talentfulle enkeltforskere utenfor disse miljøene, sliter med finansieringen. Om forskningen i for stor grad samles i SFF-ordningen, kan dette komme til å gå på bekostning av alternative problemstillinger, temaer og metoder. Det kan også føre til en dreining mot populære temaer med klar politisk appell.
Skal vi godta en forskningsmodell som stadig innskrenker det som har vært grunnsteinen i utviklingen av nye ideer – den enkeltes kunnskapssøken og de frie forskningsidealene? Skal vi bli en nasjon som ikke evner å se lenger fremover enn hurtig kunnskapsproduksjon med umiddelbar nytteverdi?
Et akademia hvor alle tenker strategisk og likt og bruker mer ressurser på å tilpasse seg politiske prioriteringer enn å tenke nytt og selvstendig, kan vi i hvert fall ikke være tjent med.
Å få frem de beste forskerne og de mest interessante prosjektene – bygd på rent vitenskapelige kriterier – må være et viktig mål for et kunnskapssamfunn. Så får det heller være at resultatene ikke alltid vil sammenfalle med store politiske vyer og enkle, slagordspregede visjoner."
"Stadig mer norsk forskning er styrt av politiske målsettinger og krav om umiddelbar nytteverdi. Det kan gjøre oss til en fattigere og mer ensrettet kunnskapsnasjon.
Norske forskere siteres mer, de publiserer mer, og midlene til forskning øker. Hvordan kan det ha seg at misnøyen allikevel øker i forskningsmiljøene? Det er et av hovedspørsmålene i utredningen ”Evne til forskning”, som nylig ble levert av Det Norske Videnskaps-Akademi.
- Den frie grunnforskningen har i stadig større grad måttet vike plass for den nyttebaserte forskningen, og for store rammeprogrammer forskerne må tilpasse sine prosjekter til.
- Den målrettede forskningen med kortsiktige krav om samfunnsmessig nytte vinner frem på bekostning av fri forskning med mer usikker nytteverdi.
Et annet problem utrederne ser, er at konsentrasjonen av forskning i Sentre for fremragende forskning (SFF-er) fører til at talentfulle enkeltforskere utenfor disse miljøene, sliter med finansieringen. Om forskningen i for stor grad samles i SFF-ordningen, kan dette komme til å gå på bekostning av alternative problemstillinger, temaer og metoder. Det kan også føre til en dreining mot populære temaer med klar politisk appell.
Skal vi godta en forskningsmodell som stadig innskrenker det som har vært grunnsteinen i utviklingen av nye ideer – den enkeltes kunnskapssøken og de frie forskningsidealene? Skal vi bli en nasjon som ikke evner å se lenger fremover enn hurtig kunnskapsproduksjon med umiddelbar nytteverdi?
Et akademia hvor alle tenker strategisk og likt og bruker mer ressurser på å tilpasse seg politiske prioriteringer enn å tenke nytt og selvstendig, kan vi i hvert fall ikke være tjent med.
Å få frem de beste forskerne og de mest interessante prosjektene – bygd på rent vitenskapelige kriterier – må være et viktig mål for et kunnskapssamfunn. Så får det heller være at resultatene ikke alltid vil sammenfalle med store politiske vyer og enkle, slagordspregede visjoner."
20 november 2008
Lover noe svært på offshore vindkraft
Teknisk Ukeblad:
"Regjeringen vil legge fram en proposisjon på offshore vindkraft i løpet av våren, lover olje- og energiminister Terje Riis-Johansen. ...Som sin forgjenger Åslaug Haga, mener Riis-Johansen at vindmøller til havs kan bli et nytt energieventyr og at Norge har gode muligheter for å lykkes.
Se også "Vil bruke 220 milliarder på havvind".
"Regjeringen vil legge fram en proposisjon på offshore vindkraft i løpet av våren, lover olje- og energiminister Terje Riis-Johansen. ...Som sin forgjenger Åslaug Haga, mener Riis-Johansen at vindmøller til havs kan bli et nytt energieventyr og at Norge har gode muligheter for å lykkes.
- Vi har allerede en infrastruktur på gass i Nordsjøen som er formidabel. Det er ikke et ukjent arbeid vi må gjøre. Dette er å begynne på noe svært, sier ministeren, som opplever at EU er svært interessert i hva Norge gjør på dette området.
- Offshorevindkraft er en nødvendighet hvis Norge skal bli en stor eksportør av fornybar kraft til Europa. Vi kan selvsagt også utvikle vind og varme innenlands også, sier statsråden"Se også "Vil bruke 220 milliarder på havvind".
17 november 2008
Forskning under finanskrisen: Staten må trå til
Norges forskningsråd:
"Regjeringen har som mål at to tredeler av forskningsinnsatsen i Norge skal komme fra det private næringslivet innen 2010. For at målet skal nås, må innsatsen økes. Forsker ved NIFU STEP, Åge Mariussen mener myndighetene derfor må trå til når næringslivet kutter i forskningsinvesteringene:
- Forskning er ikke mindre viktig i krisetider, snarere tvert imot. I dagens situasjon, der arbeidsløsheten vil øke og oljeinntektene vil gå ned, er det behov for å øke den totale forskningsinnsatsen for å etablere nye arbeidsplasser og få i gang nye eksportnæringer.
"Regjeringen har som mål at to tredeler av forskningsinnsatsen i Norge skal komme fra det private næringslivet innen 2010. For at målet skal nås, må innsatsen økes. Forsker ved NIFU STEP, Åge Mariussen mener myndighetene derfor må trå til når næringslivet kutter i forskningsinvesteringene:
- Forskning er ikke mindre viktig i krisetider, snarere tvert imot. I dagens situasjon, der arbeidsløsheten vil øke og oljeinntektene vil gå ned, er det behov for å øke den totale forskningsinnsatsen for å etablere nye arbeidsplasser og få i gang nye eksportnæringer.
- Dette betyr at staten må spille en mer sentral rolle i innovasjonssystemet og gjøre mer enn å kompensere for bortfallet av private forskningsmidler, sier forskeren."
15 november 2008
Nordic Research Opportunity (NSF)
Norges forskningsråd
"Forskningsrådet og amerikanske National Science Foundation (NSF) har i fellesskap etablert en ordning som skal stimulere amerikanske doktorgradsstipendiater å oppholde seg en periode ved en norsk forskningsinstitusjon. ...
- Fra Forskningsrådets side er vi meget tilfredse med å få i stand denne ordningen. Et rekrutteringsstipend fra NSFs Graduate Research Fellowship Program henger meget høyt, og mange av de kandidatene som velges ut, vil trolig inneha framskutte posisjoner i amerikansk forskning i årene som kommer. Etablering av et samarbeid med disse kandidatene vil derfor være med på å bygge og forsterke relasjonene mellom norske og amerikanske forskningsmiljøer, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet. ...
- Vi håper også at norske forskningsmiljøer vil benytte muligheten av å motta svært kvalifiserte studenter, som kan bety både nærmere kontakt med amerikanske samarbeidspartnere, og anledning for institusjonene til å bygge videre ut sitt faglige nettverk og ry internasjonalt, oppfordrer han [Hallén]."
"Forskningsrådet og amerikanske National Science Foundation (NSF) har i fellesskap etablert en ordning som skal stimulere amerikanske doktorgradsstipendiater å oppholde seg en periode ved en norsk forskningsinstitusjon. ...
- Fra Forskningsrådets side er vi meget tilfredse med å få i stand denne ordningen. Et rekrutteringsstipend fra NSFs Graduate Research Fellowship Program henger meget høyt, og mange av de kandidatene som velges ut, vil trolig inneha framskutte posisjoner i amerikansk forskning i årene som kommer. Etablering av et samarbeid med disse kandidatene vil derfor være med på å bygge og forsterke relasjonene mellom norske og amerikanske forskningsmiljøer, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet. ...
- Vi håper også at norske forskningsmiljøer vil benytte muligheten av å motta svært kvalifiserte studenter, som kan bety både nærmere kontakt med amerikanske samarbeidspartnere, og anledning for institusjonene til å bygge videre ut sitt faglige nettverk og ry internasjonalt, oppfordrer han [Hallén]."
12 november 2008
Look to Denmark
Dagbladet.no
" … skal sikre at dansk forskning er nyskapende og kvalitetsmessig kan måle seg med den beste i verden"
"Vi etterlyser en sterkere konsentrasjon om satsingene på forskning. Det gjør også de fleste nasjonale fagevalueringene. I likhet med Danmark må Norge ta de grep som skal til for å gjøre de gode miljøene bedre og samtidig beholde og styrke bredden som tilfører Norge nødvendig kunnskap framover innen alle vesentlige disipliner. ...
Universitetene trenger ikke bare en ny finansieringsmodell, men en djerv og visjonær holdning i norsk politisk lederskap som tar konsekvensen av at forskning er viktig for nasjonen. Den danske forskningspolitikken er ikke satt i verk av hensyn til universitetene, men fordi nasjonen trenger forskning og ny innovasjon. Slike satsinger opplever vi i land etter land i og utenfor Europa. Der har man valgt å løfte noen universiteter som kan fylle denne rollen. I Norge går vi motsatt vei.
Det er kvaliteten på forskningen som danner grunnlag for å skape verdier som nasjonen skal leve videre på i åra som kommer. Industrien går til de beste for å hente kunnskap, uavhengig av hvor den ligger. Kvalitet krever langsiktighet, tålmodig klokskap, målbevissthet og bred støtte. Nå er det Norges tur til å ta et krafttak."
" … skal sikre at dansk forskning er nyskapende og kvalitetsmessig kan måle seg med den beste i verden"
"Vi etterlyser en sterkere konsentrasjon om satsingene på forskning. Det gjør også de fleste nasjonale fagevalueringene. I likhet med Danmark må Norge ta de grep som skal til for å gjøre de gode miljøene bedre og samtidig beholde og styrke bredden som tilfører Norge nødvendig kunnskap framover innen alle vesentlige disipliner. ...
Universitetene trenger ikke bare en ny finansieringsmodell, men en djerv og visjonær holdning i norsk politisk lederskap som tar konsekvensen av at forskning er viktig for nasjonen. Den danske forskningspolitikken er ikke satt i verk av hensyn til universitetene, men fordi nasjonen trenger forskning og ny innovasjon. Slike satsinger opplever vi i land etter land i og utenfor Europa. Der har man valgt å løfte noen universiteter som kan fylle denne rollen. I Norge går vi motsatt vei.
Det er kvaliteten på forskningen som danner grunnlag for å skape verdier som nasjonen skal leve videre på i åra som kommer. Industrien går til de beste for å hente kunnskap, uavhengig av hvor den ligger. Kvalitet krever langsiktighet, tålmodig klokskap, målbevissthet og bred støtte. Nå er det Norges tur til å ta et krafttak."
04 november 2008
Penger skal følge kvalitet
Universitetsavisa:
Forslaget til ny forskningslov kan gi dramatiske endringer i den finansielle situasjonen til universiteter og høgskoler. Nå skal offentlige overføringer følge den målbare kvaliteten [iflg. ny svensk forskningsproposisjon].
"Proposisjonen foreslår at kvaliteten på egen forskning, samt hvor flink man er til å tiltrekke seg penger fra private givere og samarbeidspartnere, skal avgjøre hvor mye friske statlige forskningsmidler et universitet eller høgskole får. Kvalitet bedømmes etter antall publiseringer og siteringer, likt systemet i den norske Kvalitetsreformen Men i Leijonborgs modell skal disse tellekantene altså slå direkte inn på statlige forskningskroner."
Forslaget til ny forskningslov kan gi dramatiske endringer i den finansielle situasjonen til universiteter og høgskoler. Nå skal offentlige overføringer følge den målbare kvaliteten [iflg. ny svensk forskningsproposisjon].
"Proposisjonen foreslår at kvaliteten på egen forskning, samt hvor flink man er til å tiltrekke seg penger fra private givere og samarbeidspartnere, skal avgjøre hvor mye friske statlige forskningsmidler et universitet eller høgskole får. Kvalitet bedømmes etter antall publiseringer og siteringer, likt systemet i den norske Kvalitetsreformen Men i Leijonborgs modell skal disse tellekantene altså slå direkte inn på statlige forskningskroner."
Nye avdelinger for energi, klima og miljø
Norges forskningsråd:
"Egne avdelinger skal sikre bedre organisering av energi-, klima- og miljøforskningen i Forskningsrådet. 1. november etableres "Avdeling for energi og petroleum" og "Avdeling for klima og miljø" i Divisjon for store satsinger.
Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik - Deling av Avdeling for energi og miljø er et strategisk grep for å styrke både energi- og petroleumsforsk-ningen og klima- og miljøforskningen, sier direktør Anne Kjersti Fahlvik i Divisjon for store satsinger. Hun mener organisering i to avdelinger vil innebære en tydeligere tematisk koordinering og oppfølging av disse forskningsfeltene.
- Både energi og klima/miljø er forskningsområder av stor nasjonal betydning. De henger nøye sammen, men feltet er stort og det er behov for å styrke innsatsen på begge områder, understreker Fahlvik."
20 september 2008
Nye rettighetsbestemmelser i FoU-kontrakter
Norges forskningsråd:
Bestemmelsene i Forskningsrådets nye politikk for intellektuelle rettigheter inngår i alle nye FoU-kontrakter fra og med 2009.
Bestemmelsene i Forskningsrådets nye politikk for intellektuelle rettigheter inngår i alle nye FoU-kontrakter fra og med 2009.
Den nye rettighetspolitikken ble vedtatt av Forskningsrådets hovedstyre i april og gjelder primært for nystartede prosjekter. Det er ikke nødvendig å gjøre endringer i inngåtte avtaler. Nye kontraktsdokumenter skal foreligge innen utgangen av året.
Hensikten med de nye prinsippene er å sikre at forskningsmidler kommer samfunnet til gode ved at det legges til rette for utnyttelse av prosjektresultater både i form av kommersialisering og som grunnlag for videre forskning. I prosjekter med flere samarbeidspartnere skal konsortiedeltakerne ha stor avtalefrihet seg imellom.
Lenke til IPR prinsipper og IPR kontrakter.
08 september 2008
Aasland mener forskerne svikter
Universitas:
"Et historisk tilbakeblikk på EU-samarbeidet viser at Norge spyttet inn tre milliarder kroner i det forrige forskningsprogrammet, EUs 6. rammeprogram, i perioden 2002-2006. Potten finansierte nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter innen en rekke fagfelter, og Regjeringens mål om å få tilbake minst like mye som Norge betalte inn ble ikke innfridd. Foreløpige tall Universitas har fått fra Kunnskapsdepartementet, viser at den forventede tilbakeføringen for perioden 2002-2006, ligger på kun 2,3 milliarder, eller omtrent 77 prosent av innbetalingen.
Nye tall for EUs 7. rammeprogram kan være en pekepinn på at det er i ferd med å bli verre heller enn bedre. Norges ambisiøse innskudd er 9,3 milliarder kroner, eller omtrent 1 milliard kroner per år, som så skal kulminere i 1,6 milliarder i 2013. For to uker siden skrev Universitas at Norge ikke fikk innvilget en eneste søknad da midlene for realist- og ingeniørfag ble delt ut. Og forrige uke gjentok dette seg: Heller ikke innen humaniora og samfunnsfag fikk Norge tildelt noen forskningsmidler. I 2008 gjenstår nå bare utdeling i kategorien Life Sciences. Bare i klassen «Uetablerte forskere» har Norge fått tildelt et stipend. Det gikk til en hjerneforsker ved NTNU og var på 1 million euro eller omtrent 8 millioner kroner.
Aasland mener tilskuddene er viktige fordi de indikerer hvor sterkt norsk forskning vil stå internasjonalt i fremtiden.
- Dette har jo med kvaliteten på forskningen å gjøre. Hvor mye vi får igjen er en viktig indikator både på hvor god forskningen vår er, og i tillegg er tilbakeføringene viktige tilskudd til norsk forskning og de bidrar til å øke kvaliteten, sier hun."
"Et historisk tilbakeblikk på EU-samarbeidet viser at Norge spyttet inn tre milliarder kroner i det forrige forskningsprogrammet, EUs 6. rammeprogram, i perioden 2002-2006. Potten finansierte nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter innen en rekke fagfelter, og Regjeringens mål om å få tilbake minst like mye som Norge betalte inn ble ikke innfridd. Foreløpige tall Universitas har fått fra Kunnskapsdepartementet, viser at den forventede tilbakeføringen for perioden 2002-2006, ligger på kun 2,3 milliarder, eller omtrent 77 prosent av innbetalingen.
Nye tall for EUs 7. rammeprogram kan være en pekepinn på at det er i ferd med å bli verre heller enn bedre. Norges ambisiøse innskudd er 9,3 milliarder kroner, eller omtrent 1 milliard kroner per år, som så skal kulminere i 1,6 milliarder i 2013. For to uker siden skrev Universitas at Norge ikke fikk innvilget en eneste søknad da midlene for realist- og ingeniørfag ble delt ut. Og forrige uke gjentok dette seg: Heller ikke innen humaniora og samfunnsfag fikk Norge tildelt noen forskningsmidler. I 2008 gjenstår nå bare utdeling i kategorien Life Sciences. Bare i klassen «Uetablerte forskere» har Norge fått tildelt et stipend. Det gikk til en hjerneforsker ved NTNU og var på 1 million euro eller omtrent 8 millioner kroner.
Aasland mener tilskuddene er viktige fordi de indikerer hvor sterkt norsk forskning vil stå internasjonalt i fremtiden.
- Dette har jo med kvaliteten på forskningen å gjøre. Hvor mye vi får igjen er en viktig indikator både på hvor god forskningen vår er, og i tillegg er tilbakeføringene viktige tilskudd til norsk forskning og de bidrar til å øke kvaliteten, sier hun."
01 september 2008
Kan svekke satsing på fornybar energi
Nyheter - Norges forskningsråd:
"- Legger vi oljen på hylla svekker vi satsingen på fornybar energi, sier Forskningsrådets leder Arvid Hallén.
- Vi må tvert i mot opprettholde forskningssatsingen både for å øke utvinningsgraden på etablerte felt og utvikle mer miljøvennlig teknologi. Kunnskapen vi utvikler for petroleumsnæringen er et viktig grunnlag for utvikling av fornybare energiformer, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén."
"- Legger vi oljen på hylla svekker vi satsingen på fornybar energi, sier Forskningsrådets leder Arvid Hallén.
- Vi må tvert i mot opprettholde forskningssatsingen både for å øke utvinningsgraden på etablerte felt og utvikle mer miljøvennlig teknologi. Kunnskapen vi utvikler for petroleumsnæringen er et viktig grunnlag for utvikling av fornybare energiformer, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén."
Abonner på:
Innlegg (Atom)