Forsker og skaper for lite

Teknisk Ukeblad

For fire år siden var Norge på topp blant nordiske land i kampen om EUs forskningsprosjekter. Nå er vi på bånn, ifølge en EU-rapport. Dette skyldes at norske forskere får en stadig mindre del av de midlene som bevilges gjennom EU og at basisbevilgningene til norske forskningsinstitutter varierer veldig. Dette er statlige midler som gir forskere mulighet til å studere temaer uavhengig av noen oppdragsgiver eller sponsor.
Disse rapportene er et tydelig signal til forskningsmiljøer, næringsliv og myndigheter om at forskning og utdanning må prioriteres på topp hvis vi skal klare å omstille oss fra olje- og gassnæringen før vi tvinges til det. På dette området er vi fortsatt blant verdens beste, men til gjengjeld mangler vi industriell utvikling og merkevarer på andre områder, slik Finland har med Nokia og Sverige med Ericsson.

Forskerne trenger hjelp

Aftenposten
"De fire store universitetene bruker 92 årsverk på å skrive søknader som ikke får støtte.

Rundt 17 prosent får støtte for sine søknader hos Forskningsrådet, skrev Aftenposten i går. Nylig oppgraderte tall, for prosjekter med såkalt løpende søknadsfrister, viser at rundt 20prosent får støtte. 8 av 10 får avslag i Forskningsrådet.
Universitetene er spesielt opptatt av midler til frie prosjekter, det vil si prosjekter forskerne selv definerer. Disse midlene er redusert med 3prosent de siste 10 årene og utgjør 7 prosent av de 6,5 milliarder kroner Forskningsrådet fordeler årlig."

Kan hente hjem mer EU-forskning

Abelia
Deltagelse i EUs forskningsprogrammer gir norske forskere tilgang til forskning med budsjetter 15 ganger større enn den norske kontingenten. Underfinansiering og administrative utfordringer står i veien for full uttelling.

Deltakelse betinger internasjonalt forskningssamarbeid. Ofte samarbeider forskere fra mer enn ti ledende forskninginstitusjoner i prosjektene.

EUs rammeprogram har gitt langsiktige samarbeidsrelasjoner på tvers av landegrenser, og har bidratt til å utvikle forskning og innovasjon i Norge.

Vi foreslår fire konkrete tiltak for å bedre det faglige og økonomiske utbyttet av Norges deltakelse i EUs rammeprogrammer for forskning:

• Det faglige utbyttet av norsk deltakelse kan styrkes gjennom økt tematisk samsvar mellom norskfinansiert og EU-finansiert forskning. Det bør opprettes et program for komplementær forskning, i regi av Norges Forskningsråd, forbeholdt EU-prosjekter med norsk deltakelse. Det reduserer den finansielle belstningen for norske institusjoner som deltar i EU-prosjekter.
• En vesentlig barriere for norsk deltakelse er forarbeidet knyttet til forskningssøknaden. Norges Forskningsråds eksisterende ordning med prosjektetableringsstøtte på inntil 50 prosent av søkekostnadene må derfor både økes og utvides til å gjelde flere typer forarbeid.
• Manglende forutsigbarhet knyttet til timepriser og regler for kostnadsføring må elimineres. Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) har i samråd med Norges Forskningsråd utarbeidet en standard kostnadsmodell. Norske myndigheter må fronte denne overfor EU slik at forutsigbarheten økes.
• For å lette det krevende adminstrative arbeidet utarbeider FFA nå et webbasert "Veikart for forskere til EU-virkemidler". Dette vil gjøre det lettere å forholde seg til EU-forskningens økonomiske og administrative regler.

Verdiskaping: Forskningsmuligheter for næringslivet

Norges forskningsråd
Kunnskap gjør norsk næringsliv mer konkurransekraftig. "Verdiskaping" tar deg med gjennom hele Forskningsrådets tilbud til næringslivet.

• Last ned Verdiskaping (PDF-2 294.2 KB) .

Nytt forskningsprogram for forskning om forskning og innovasjon: Forfi

FORINN:
Forfi skal utvide og videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for ulike aktører med ansvar for forsknings- og innovasjonspolitikk samt fungere som arena for læring og dialog mellom policyutviklere på ulike nivåer, forsknings - og utdanningsinstitusjonene inkludert, og forskere.
Programmet varer fra 2010 til 2015 og har et totalbudsjett på 35 millioner kroner.

Maks ti sider prosjektbeskrivelse i søknader

Nyheter - Norges forskningsråd

Fra og med søknadsfristen 17. februar vil Forskningsrådets søknadsskjema ha en teknisk begrensning på antall sider i den vedlagte prosjektbeskrivelsen.

For søknadstypene forskerprosjekt, personlig doktorgradstipend, personlig postdoktorstipend, innovasjonsprosjekt (BIP) og Kompetanseprosjekt (KMB) vil standard sidetallsbegrensning for prosjektbeskrivelsen være på ti sider.

NTNU: - EU og vi

UA
"Det er voldsomme dimensjoner over EUs 7. rammeprogram – eller 7RP i dagligtale: Med et budsjett på femti milliarder euro, eller nærmere 450 milliarder kroner, er dette verdens største forskningsprogram. Det er også et svært krevende forskningsprogram, all den stund industrien er tungt inne. Det er i stor grad et anvendt forskningsprogram om passer bedre med profilen til instituttsektoren og det legges betydelig vekt på industrielle interesser og forskningsbehov. [...]

I notatet til dekanene konkluderes med at kvaliteten på søknadene ikke er god nok, verken på dem man deltar i eller er koordinator for. Kvaliteten på selve forskningen skårer gjennomgående høyt, men man er ikke gode nok når det gjelder å peke på relevansen av forskningen både i forhold til utlysning og den samfunnsmessige betydningen for Europa.[...]

Velg partner med omhu: - En forutseting for å lykkes er at man søker sammen med gode samarbeidspartnere med relevant erfaring."

Store samfunnsutfordringar: Ni nye internasjonale programsamarbeid

Nyheter - Norges forskningsråd:
"For å løyse store samfunnsutfordringar skal det etablerast nye felleseuropeiske forskingssamarbeid. No har EU-landa og assosierte land vedteke å gå inn for ni konkrete utfordringar.

I staden for å samle kunnskap nasjonalt om store internasjonale samfunnsutfordringar skal landa møte utfordringane saman, med store felleseuropeiske program. Samarbeidet skal baserast på frivilleg kopling mellom nasjonale program, og landa vel sjølv kva for prosjekt dei skal vere med på [e.g. Energitryggleik]. I EU blir dette nye samarbeidet kalla Joint Programming."

Ideas - European Research Council (ERC)

Norges forskningsråd
Særprogrammet Ideas eller European Research Council (ERC) har som mål å stimulere europeisk forskerinitiert "frontier research" ved å investere i de beste forskerne og de beste ideene. IDEAS er ment å styrke den tematisk uavhengige forskningen i EUs 7. rammeprogram (7RP). Utvelgelsen vil skje i konkurranse på europeisk nivå og vil utelukkende være basert på vitenskapelig excellence.

En viktig forskjell i forhold til det øvrige av 7RP er at ERC retter seg mott enkeltforskere og individuelle grupper ledet av hovedsøkeren (principal investigator, PI).

ERC har to finansieringsordninger, Starting Independent Researcher Grants (Starting Grants) og Advanced Investigator Grants (Advanced Grants):

- Starting Grants retter seg mot unge lovende forskere som har ambisjoner om å bli ledende forskere eller er i ferd med å etablere sin egen uavhengige forskningsgruppe. Forventningene til potentielle søkere er høye og for å tydeliggjøre dette er det satt opp en rekke benchmarks for PI, som er nærmere beskrevet i arbeidsprogrammet og Guide for Applicants.

- Formålet med Advanced Grants er å støtte ledende etablerte forskere i verdensklasse. PI for søknader til Advanced Grants forventes å ha en imponerende '10 year track record' og en veldokumentert 'leadership profile'. Dette beskrives nærmere i arbeidsprogram og Guidelines for Applicants.

Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT)

Utlysninger - Norges forskningsråd

Programmet skal bidra til:

1. Å frembringe og å anvende teknologi og viten for innovasjon og IKT-basert samhandling
2. Å styrke grunnleggende og tverrfaglig kompetanseutvikling innen IKT på områder av særlig betydning for framtidig nærings- og samfunnsutvikling
3. Innovasjon og økt verdiskaping i norsk IKT-næring samt nærings- og samfunnsliv forøvrig
4. At norske forskningsmiljøer innen IKT styrker sin kontakt med ledende internasjonale miljøer og har et faglig nivå som er internasjonalt ledende på områder innen programmets tema
5. Et tettere samarbeid mellom forskningsmiljøer og IKT-næringen, samt økt erfaringsutveksling mellom forskningsmiljøer og nærings- og samfunnsliv forøvrig

14.10.2009: Obligatorisk og valgfri skisse til søknadsfristen;
25.11.2009: 200 millioner til Fremtidens internett
Løpende: Utenlandsstipend og gjesteforskerstipend for VERDIKT-prosjekter og Konferansestøtte fra VERDIKT

Fri forskning - eller styrt?

forskning.no:
"Hoveddelen av forskningsmidlene er knyttet til tematiske programmer og styrte satsninger. Tett knyttet til grunnforskningens vilkår er spørsmålet om frie forskningsmidler og størrelsen på disse.

Kari Balke Øiseth, ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet, synes at det ligger et dilemma i å avgjøre hvor mye samfunnet skal styre forskningen i bestemte retninger. Det er vanskelig å styre forskningen på overordnet nivå. Dette kan komme i konflikt med enkeltforskere og institusjonenes egne satsninger og prioriteringer.

- Forskningen styres dessuten av studenttilstrømmingen. Institusjonene prioriterer i forhold til hva studentene velger av fag. Mens Kunnskapsdepartementet og Norges forskningsråd må tenke overordnet og strategisk, sa Øiseth. ...

- Vi skal jo drive forskningsbasert undervisning, derfor vris også forskningsressurser til der studentene er, sier han. ... Ottersen er ikke fornøyd med forskningsprogrammene:
- Programmene gir slalomforskning. De fører til kortsiktig tenkning, har begrenset nedslagsfelt og temaene skifter for ofte. Vi diskvalifiseres i forhold til europeisk forskning.

Sterk satsing på Kina

Norges forskningsråd

"Forskningsrådets nye Kinaprogram vil i starten prioritere forskning innen klima, miljø, klimateknologi og velferd. På sikt vil satsingen utvides til flere forskningsfelt. Forskningsrådet har nylig vedtatt programplanen for Kinaprogrammet.

- Kina er en av verdens ledende forskningsnasjoner og samarbeidet med Kina vil bli stadig viktigere fremover, sier Arvid Hallén, direktør i Forskningsrådet.

Både Kina og Norge prioriterer fornybar energi og teknologiområdene nanoteknologi, bioteknologi og IKT.

- Her er det naturlig å se etter samarbeidsmuligheter. Det er allerede etablert langsiktig samarbeid mellom kinesiske og norske bedrifter og institusjoner på disse områdene, sier programkoordinator Thomas Hansteen i Forskningsrådet."

200 millioner til Fremtidens internett

Norges forskningsråd
Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT. VERDIKT skal bidra til at IKT-forskning gjør Norge til et foregangsland i utvikling og anvendelse av teknologi og kunnskap for IKT-basert innovasjon og samhandling. Slik skal programmet bidra til å skape verdier og å utvikle kompetanse som fremmer kunnskapssamfunnet og kunnskapsøkonomien.

Søknadsfrist: 25.11.2009, se programbeskrivelse her.
Se også (løpende søknadsfrist):
- Støtte til utenlandsstipend og gjesteforskerstipend
- Konferansestøtte fra VERDIKT

Virkemidler for regional FoU og innovasjon

Norges forskningsråd
"VRI skal fremme kunnskapsutvikling, innovasjon og verdiskaping gjennom regional samhandling, særlig mellom bedrifter og FoU-institusjoner, og en forsterket FoU-innsats i og for regionene.

• samhandlingsaktiviteter mellom bedrifter og FoU-institusjoner
• bedriftsstyrte innovasjonsprosjekter
• samarbeid med strategiske forskningsprosjekter i statlige høgskoler og regionale forskningsinstitutter
• nasjonalt initierte aktiviteter og tiltak: - skape utviklings- og læringsarenaer"

Nye midler til nordiske nettverk

Norges forskningsråd

"Ti nordiske nettverk vil få støtte fra delprogrammet "Effektstudier og tilpasning til klimaendringer". Programmet er en del av Toppforskningsinitiativet, en fellesnordisk storsatsing innenfor miljø, klima og energi i regi av NordForsk.

Toppforskningsinitiativet er den største nordiske satsingen på forskning og innovasjon noen gang. Satsingen skal være et nordisk bidrag til å løse den globale klimakrisen og skal fremme forskning og innovasjon i Norden som region. 'Effektstudier og tilpasning til klimaendringer' er ett av seks temaer som inngår i Toppforskningsinitiativet. Nettverksutlysningen vil være klar i slutten av august 2009. Forventet søknadsfrist blir i slutten av november 2009."

VERDIKT: 200 millioner til fremtidens internett

Norges forskningsråd
"I den hittil største enkeltutlysningen i VERDIKT-programmets historie skal prosjekter innen sosiale nettverk, tingenes internett og mobilt internett prioriteres. Fellesnevneren er fremtidens internett.

- Dette er den største enkeltutlysningen som VERDIKT (Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT) noen gang har gjennomført. Det er flere årsaker til dette: For det første at temaet for utlysningen er svært viktig for morgendagens verdiskaping. For det andre at norsk økonomi nå er inne i en tid der det er gunstig å forberede seg på og investere for neste oppgang, sier programkoordinator Olaug Råd i Forskningsrådets store program for IKT-forskning, VERDIKT. ...

Norge har i dag sterke fagmiljøer og et næringsliv som ligger i front internasjonalt innen flere viktige områder for disse temaene, slik som informasjonssøk, mobile tjenester, nasjonale datasamlinger og infrastruktur.

- Fremtidens internett og de tre driverne sosiale nettverk, tingenes internett og mobilt internett er også tema som går igjen i de nærmere 60 forslagene som VERDIKT fikk inn fra fagmiljøene i forbindelse med revideringen av temaene. I tillegg er Fremtidens internett et stort satsingsområde for EUs 7. rammeprogram. Dette har vært viktige årsaker til at VERDIKTs styre har gjort denne prioriteringen, sier Råd.

Utlysningen retter seg spesielt mot næringslivet og behovet for forskningsdrevet innovasjon og nærings- og samfunnsrelevant kunnskapsutvikling på sentrale områder relatert til Fremtidens internett. Brukerstyrte innovasjonsprosjekter med stor forskningshøyde kan få støtte til opptil 50 prosent av prosjektkostnadene.

VERDIKT har planlagt to utlysninger innen de nye temaene, den første på 200 mill med søknadsfrist 25. november 2009 og neste utlysning med en ramme på inntil 150 mill kroner høsten 2010.

EU-forskning: 7RP og NTNU

Universitetsavisa
"Økt deltakelse i 7RP er et av NTNUs viktigste strategiske mål. Men så langt gjør universitetet det dårligere enn tidligere. Hva har skjedd?

Deltakelse i 7RP er ett av NTNUs viktige strategiske mål direkte knyttet til økt kvalitet i forskningen,” står det å lese i et notat utferdiget I Rektors stab, hvor man fortsetter: 'Programmene har en tung teknologisk og naturvitenskapelig profil og passer godt med NTNUs hovedprofil. Likevel lar framgangen vente på seg. ”Resultatene så langt i 7RP viser imidlertid at NTNU relativt sett har gjort det dårligere enn i tidligere rammeprogram, samtidig som vi har en noe dårligere tilslagsprosent enn for eksempel Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen,' heter det videre. Analysen viser at man har utfordringer både når det gjelder kapasitet og motivasjon i fagmiljøene, samt for strategiske valg for hva man søker på, og heving av kvaliteten på søknadene.

Rektor Digernes kommenterer:
- Prosjektene her er klart større, og har dermed vært vanskeligere å håndtere. Vi har utfordringer i vår måte å jobbe på: En enkelt professor har ikke kapasitet til å klare av med slike prosjekter med seg selv alene som motor og drivkraft, sier rektoren, og varsler at man må jobbe mer sammen, og legge til rette for mer støtte både i søknads- og gjennomføringsprosess.

- De dyktigste professorene opplever nok ofte at det er lettere å skaffe penger via andre, kjente kanaler. Kapasitet og motivasjon henger naturligvis sammen, og når 7RP stiller så store krav til gjennomføringen, fordres resurser og støtteapparat som vi erkjenner at må forbedres.

- Vi har selvfølgelig ikke ubegrenset tilgang på dyktige forskere. Det hjelper ikke på kapasitetsproblemene å piske professorene enda hardere. Vi må sørge for å bruke de dyktige forskerne på rett måte, gjennom å etablere støtteapparat omkring forskerne, slik at de får utnyttet arbeidstida bedre. Det handler om å tilføre personell som tar seg av nettverksbygging, internasjonale kontaktvirksomhet og mer. Derfor oppmuntrer jeg fakultetene til å skaffe seg folk som kan ta seg av slikt, sier Digernes.

Redningspakken gir mer til forskning og innovasjon

Forinn:
"Tiltakspakken for finanskrisen gir nye midler til innovasjon, forskning og utvikling.
Innovasjon Norge får 1,2 millarder kroner til å styrke næringslivet gjennom nyskaping og utvikling. Det kommer frem av den nye redningspakken som regjeringen presenterte mandag 26. januar.

• Med 320 millioner kroner i økte tapsfond er det gitt anledning til å øke landsdekkende innovasjonslån med 600 millioner kroner og 280 millioner kroner i økte garantier slik at Innovasjon Norge kan bistå langt flere bedrifter enn i dag.
• Med 150 millioner til landsdekkende etablererstipend, kan Innovasjon Norge være med på å støtte bedriftsetableringer også i mer sentrale strøk.
• Det er en 65 millioner kroner økning i bevilgningene til offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (OFU/IFU)
• Marint verdiskapingsprogram øker med 20 millioner kroner.
• Trebasert innovasjonsprogram øker med 20 millioner kroner.
• Bioenergiprogrammet øker med 50 millioner kroner.

Se også: "1,2 milliarder til Innovasjon Norge for å øke nyskaping og utvikling i næringslivet"; Forskningen blir også tilgodesett i "krisepakken".

• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til forskningsrådsprogrammet Brukerstyrt innovasjonsarena med 75 millioner.
• En bevilgning på 25 millioner til Forskningsrådet gir muligheter til å finansiere flere doktorgrader i samarbeid med næringslivet (Nærings-PhD).
• Skattefunn-ordningen styrkes gjennom å heve beløpsgrensen for fradragsgrunnlaget fra 4 til 5,5 millioner kroner for egenutført FoU og fra 8 til 11 millioner kroner for innkjøpt FoU.
• Klimaforskningen styrkes med 75 millioner særlig rettet mot offshore vindkraft
• Det går 120 millioner til oppgradering av laboratorier for forskning på karbonfangst og -lagring.
• Regjeringen foreslår å bygge 321 flere studentboliger, noe som indirekte kan bidra til rekrutteringen til norsk forskning.
• Det øremerkes 470 millioner kroner til en lang rekke universitets- og høyskolebygg.
• Regjeringen foreslår å bevilge penger til 57 nye stipendiatstillinger øremerket matematisk-, naturvitenskapelige og teknologiske fag.

Statsråd Tora Aasland sier at regjeringen vil komme tilbake til mulige bevilgninger til nye studieplasser: Dette er en utfordring vi vil komme tilbake til i forslag til revidert statsbudsjett - etter at vi har sett vårens søkertall til opptak til høyere utdanning."

Finanskrisen: Pakken treffer

Nyheter - Norges forskningsråd:
"Tiltakspakken viser at Regjeringen satser på forskning og kompetanseheving for å bekjempe krisen. - Dette er en god start, men vi tror behovet kan være enda større, sier Arvid Hallén.

- Vi er tilfreds med at Regjeringens tiltakspakke bidrar til omstilling og innovasjon i næringslivet gjennom forskning og utvikling. Dette vil skape nye arbeidsplasser på lengre sikt, sier Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén. Han er også fornøyd med at flere tiltak er rettet mot klimautfordringene. ...

I tiltakspakken foreslår dessuten Regjeringen å styrke forskningen på klimaforskningen med 75 millioner særlig rettet mot offshore vindkraft, i tillegg til 120 millioner til oppgradering av laboratorier for forskning på karbonfangst og -lagring.

- Disse pengene gjør det mulig å iverksette prosjekter med betydelige muligheter for framtidig verdiskapning. Dette sikrer at Norge opprettholder en god konkurranseposisjon som energinasjon, fortsetter Hallén. Gjennom forskning har Norge bygget opp en betydelig kompetanse på alternativ energi og gir både arbeidsplasser på kort sikt og muligheter til å utvikle en internasjonal forskningsinfrastruktur som vil gjøre oss attraktive og som er viktig for norsk innovasjon på dette feltet, avslutter Hallén."

Forskningsrådet foreslår tiltakspakke

Forinn:

"Forskningsrådet legger frem forslag om en egen tiltakspakke som blant annet skal være med på å motvirke at næringslivet reduserer sin forskningsinnsats.

Forskningsrådet foreslår blant annet:
- 100 millioner kroner ekstra til samarbeidsprosjekter mellom bedrifter og forskningsinstitusjoner.
- 175 millioner til økte basisbevilgninger til de næringsrettede instituttene, f eks SINTEF.
- 130 millioner til stipender særlig rettet mot realfag
- 200-800 millioner til laboratorier og bygg.
- 150 millioner ekstra til demonstrasjonsprosjekter for offshore fornybar energi.
- Øke bevilgingene med 100 millioner ekstra til oljerelatert forskning.