NTNU Open CourseWare

Utdanning - Norske universiteter på Itunes
Som de første nordiske universiteter lanserer NTNU og Universitetet i Stavanger videofilmede forelesninger og foredrag til gratis nedlasting på Itunes. (Alt som blir publisert på iTunesU kan lastes ned gratis og det meste blir gjort tilgjengelig for hvem som helst.)

Dramatiske kutt i byggstudiet

Teknisk Ukeblad
"NTNU er i ferd med å kutte opp til en tredjedel av emnene i byggstudiet, men kvaliteten skal opp.

Utdanningen skal være forskningsbasert, nå tar undervisningen for mye av tiden til de vitenskapelig ansatte.
– I dag har vi en overvekt av innsatsen mot utdanning. For å gi en forskningsbasert utdanning må vi forske mer, og det må også næringen, sier dekan Ingvald Strømmen ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi.

I rapporten [internasjonal evalueringsgruppe «Studieplan og emneportefølje for Bygg- og Miljøteknikk 2010 – »] heter det også at vitenskapelig ansatte må gis mer tid til forskning. «Dette innebærer at undervisningsinnsatsen må ned.», står det i rapporten.

Frafall skal stoppes med mer praksis

Utdanning
"- Å falle ut av utdanningen vil i framtida ha like store negative konsekvenser som å falle ut av arbeidslivet. Derfor er regjeringens hovedgrep i kompetansemeldingen å innføre mer praksis i opplæringen for å unngå frafall. [kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell]

– Jeg savner flere konkrete tiltak og midlene til gjennomføre dem, sier nestleder Per Aahlin i Utdanningsforbundet. ... det er mye positivt i kompetansemeldingen, blant annet når det gjelder økt innsats for å dempe frafallet i videregående og et godt fagskoletilbud. ... [bl.a.] at det foreslås å vurdere en rett til læreplass og/eller fireårig opplæring i skolen.

– En slik rett er viktig, men den må knyttes til en praktisk opplæring i regi av skolen og i nært samarbeid med arbeidslivet. Dessverre understreker ikke meldingen at det skal gis midler til å gjennomføre dette. Skal skolene gi god praksisopplæring, må de ha råd til det, understreker Aahlin.

Det følger lite penger med til å gjennomføre tiltakene som foreslås i kompetansemeldingen, går det fram av kapitlet "økonomisk og administrative konsekvenser". 35 millioner kroner er avsatt i 2009 til ekstra satsing på svake elever i videregående skole."

UiO-studenter studerer mindre

Universitas (13.05.2009)
For første gang siden Kvalitetsreformen ble innført, går studiepoengproduksjonen per student ned ved Universitetet i Oslo (UiO). Det bekymrer universitetsledelsen, som får mange titalls millioner kroner mindre å rutte med til neste år, i tillegg til tap av anseelse.
- Studiepoengene er med på å danne et bilde av hvor gode vi er faglig sett. Derfor er det viktig at UiO har en høy studiepoengproduksjon, sier studiedirektør Monica Bakken. ...
- Når universitetet stadig må foreta nye kutt, kan man ikke drive langsiktig og ta vare på kvaliteten slik vi mener den bør ivaretas. Da er det dessverre ofte slik at man kutter der det er mulig å ta kortsiktige kutt. Dette går som regel ut over seminarundervisning og time- og hjelpelærere, og da blir det dårligere oppfølging av studentene. Dette frykter vi kan skje nå, sier Bakken.

Studentparlamentsleder Heine Skipenes mener det er problematisk med en finansieringsmodell som i så stor grad vektlegger studiepoengproduksjon.
- Resultatet blir at man fokuserer mer på tall enn på innhold. Jeg mener det er viktigere å fokusere på studentene enn på å produsere mange studiepoeng. Det at studiepoengene synker, er ikke noe problem i seg selv. Det er derimot et problem hvis det resulterer i kutt som går ut over studentene, sier han.
- UiO tar inn for mange studenter, og bør heller ta inn færre og gi dem bedre oppfølging. Slik det er nå klarer ikke universitetet å gi studentene det de er ute etter. Det må UiO ta på sin kappe, sier Skipenes.

1246 kilometer

adressa.no
NTNU-studenter knuste den tidligere verdensrekorden under årets «Shell Eco-Marathon» i Tyskland i dag.

Shell Eco-Marathon» er en årlig konkurranse mellom skoler og universiteter i hele Europa der målet er å bygge en bil som går lengst mulig på en energimengde tilsvarende én liter bensin. 14 mastergradsstudenter og 3 veiledere fra NTNU deltok i årets konkurranse i Tyskland.

Foruten prisen for antall kjørte kilometer, innkasserte laget også en tilleggspris for bilen med laveste utslippsnivå.

Se mer her.

EUROPE: Bologna ignores students!

University World News:
by Alan Osborn
The Bologna process appears to be falling seriously behind in putting its ideas into practice, Europe’s students say. They claim the process is in grave danger of being revealed as a “superficial redesign of higher education structures in Europe rather than a transformation of the whole academic and learning paradigm”.
Read more here.

Senker studiekravene

Teknisk Ukeblad
"Universiteter og høyskoler senker kravene til studentene for å sikre seg bevilgninger fra staten, mener professor.

Med Kvalitetsreformen i 2003 ble finansieringssystemet for lærestedene endret. Høy strykprosent og lav studentgjennomstrømming gir nå mindre bevilgninger fra staten. ... 40 prosent av inntektene styres på denne måten. (Kvalitetsreformen skal evalueres høsten 2009).

Kai A. Olsen, professor ved Høgskolen i Molde, er ikke i tvil: Det fører til at universitetene og høyskolene legger lista lavere. – Vi er i ferd med å få et system hvor studier forenkles og blir gjort snillere for at studentene skal stå til eksamen og få sine studiepoeng, sier Olsen til NTB."

USA-feber på NTNU

adressa:
"321 NTNU-studenter ønsker å studere i USA i 2009-2010. Det er en dobling fra året før. USA har slått knockout på Europa.

NTNU-studentene er generelt blitt mer interessert i å ta et utenlandsopphold, men USA skiller seg klart ut. Fra studieåret 2009/2009 til 2009/2010 har det skjedd en dobling i antall søkere til amerikanske læresteder."

Tora Aaslands pressemelding om mer internasjonalisering, se også st.meld.14:
"- Norske høyskoler og universitet må gjøre seg mer attraktive for utenlandske studenter og institusjoner, og norske studenter må bli motivert til i større grad å velge utenlandske institusjoner av høy kvalitet; - Internasjonalisering av utdanning er viktig for at Norge som kunnskapsnasjon skal delta i den globale utviklingen. Elever og studenter må rustes til å møte utfordringene i et stadig mer internasjonalt orientert arbeidsliv; - Det betyr bedre flerkulturell kompetanse, både for elever og studenter hjemme og ute, og for utdanningsinstitusjonene i Norge.

Gratis pensum på nett

Under Dusken:
"Økonomi- og ingeniørstudenter kan nå laste ned sammendrag av pensum fra nettstedet Bookboon.no gratis.
- Hittil inneholder bøkene kun en komprimert versjon av pensum, så jeg tror ikke det er snakk om at de kan erstatte skolebøkene. Men jeg er positiv til at studenter bruker dette til ekstra lesestoff."

Milliardinvesteringer i skolen står ubrukt

Utdanning
"Abelia har fått utarbeidet en evaluering av departementets program for digital kompetanse. - Resultatene er nedslående for skole-Norge, sier administrerende direktør Paul Chaffey i Abelia.

Norge ligger langt framme sammenliknet med andre land når det gjelder omfang av IKT-utstyr i skolen. Til tross for dette er IKT i meget begrenset grad tatt i bruk til læringsformål.

- IKT utfordrer de tradisjonelle rollene og arbeidsprosessene til både lærerne, skolebokforfatterne og forlagene. Dette krever omstilling i store deler av verdikjeden. Omstilling som enda ikke har funnet sted, til tross for visjonære planer, sier Chaffey i en pressemelding.

- Et betimelig spørsmål er hvorfor vi ikke når målene som er satt, sier Chaffey. Evalueringen viser at av de 9 delmålene som er oppnådd er 7 på feltet infrastruktur. Det er ikke lyktes å etablere et marked for digitale læringsressurser. Den generelle kompetansen hos lærerne er mangelfull. Forskningen er sprikende, og det er ingen koordinert sammenfatning av hvordan IKT skal integreres for pedagogiske formål. ...

Det er nå viktig at planverket ikke legges i en skuff og glemmes, men at planene oppdateres, og at arbeidet med å nå målene intensiveres. Abelia mener vi trenger: • Mer kunnskap om hvordan IKT kan tas i bruk til læringsformål, • Bærekraftige forretningsmodeller for utvikling av digitale læremidler, • En lærer-, videre- og etterutdanning med fokus på den digitale virkeligheten."

Eksperter i Team (NTNU)

Vegard Austmo, Torun Hegre, Una M Halvorsen: Åpent brev til NTNUs Styre
"På NTNUs styremøte torsdag 4. desember, skal saken om organisering og styring av Eksperter i team (EiT) ved NTNU opp og avgjøres. Et år på etterskudd. ... Vi håper at Styret ved NTNU kan ta studentenes innspill og engasjement for EiT på alvor, og gi EiT den styringsformen emnet fortjener og trenger for å realisere eget potensiale og bli det reklameskiltet for studietilbudene ved NTNU som vi ønsker."

Taper penger på studentutveksling

Studvest:
"For hver student som drar på utveksling, taper lærestedene i Norge tusener av kroner. Dette fører til nedprioritering av utenlandsstudier, mener NSU [Norsk Studentunion]. ...

Med dagens system blir den statlige pengestøtten til utdanningsinstitusjonene beregnet ut fra hvor mange studiepoeng de produserer. Når studentene deres avlegger eksamen i utlandet, mister utdanningsinstitusjonene i Norge denne støtten.
– Det er veldig mange utfordringer knyttet til utveksling slik systemet er i dag. Utenlandsoppholdet er vanskelig å få tilpasset i studieprogrammet, det er dårlige ordninger med godkjenning av fag, og man opplever i det hele tatt et byråkrativelde. En av de viktigste årsakene til dette er de dårlige økonomiske ordningene, mener Reymert.

Dette vil legges fram i ei stortingsmelding om internasjonalisering av høyere utdanning."

Mørke utsikter for tverrfaglige program

Studvest.no:
"Det er lite lønnsomt å ha det administrative ansvaret for et tverrfaglig studium. Årsaken er at fakultetene som har hovedansvaret for tverrfaglige grader ikke får penger for de studiepoengene studentene tar ved andre fakultet. ...

Seniorrådgiver i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Tore Li, ønsker ikke å konkret kommentere UiBs nedleggelser av tverrfaglige grader, men forteller at NHO på generelt grunnlag er positive til tverrfaglig kompetanse.

– Hvordan vurderer du behovet for tverrfaglig kompetanse i næringslivet?

– Det er sjelden et problem må løses fra bare en tilnærming. Tverrfaglig kompetanse er verdsatt mange steder, svarer Li.

Han tror hovedtrenden i næringslivet går i retning av tverrfaglighet.

– IKT-bedrifter har for eksempel lenge erkjent behovet for tverrfaglighet. Det er alltid farlig for en bedrift å bare ha spisskompetanse. I NHO er vi mest opptatt av at akademia skal samarbeide med næringslivet, utdyper seniorrådgiveren."

Mobiliserer for internasjonale studier

NHO:
"Sammen med ti andre organisasjoner innen arbeidsliv og utdanning krever NHO bedre vilkår for internasjonale studier.

De oppfordrer regjeringen til å utarbeide en mer offensiv politikk for internasjonalisering av utdanningen på alle nivåer. For NHO er dette en viktig oppfølging av arbeidet med Kunnskapslandet Norge – og årskonferansen i januar. I dette arbeidet har det vært viktig å knytte arbeidsliv og utdanning sterkere sammen."

Hvileskjæret avblåst

Universitetsavisa:
"I Revidert nasjonalbudsjett for 2008 som ble lagt fram i dag er det såkalte hvileskjæret som rammet universitets og høgskolesektoren avblåst.

Budsjettendringen gjøres med halvårsvirkning i 2008. Det innebærer at sektoren til sammen får styrket basisbevilgningen med 143,1 millioner ut 2008, noe som vil utgjøre 286,2 millioner for 2009."

Aalborg Universitet (AAU) og DONG Energy i samarbejde om fremtidens energi

Aalborg Universitet (AAU):

"DONG Energy og Aalborg Universitet styrker sammen energi- og miljøforskningen såvel som uddannelsen af fremtidens energiingeniører.Det er en af de helt store forskningsaftaler, Aalborg Universitet og DONG Energy i dag underskrev. Den strategiske rammeaftale skal skabe en endnu bredere og stærkere vifte af energirelaterede aktiviteter inden for både forskning, udvikling og uddannelse. Over tre år bevilliger DONG Energy 15 millioner kroner til forskningsprojekter og energiuddannelsen på AAU.

Blandt målene i aftalen er, at DONG Energy og AAU i fællesskab kan udveksle videnskabelig viden om energiteknologi og udvikle nye energi- og miljøteknologier med direkte relevans for fremtidens energiproduktion."

Svak universitetskultur på Gløshaugen (NTNU)

Universitetsavisa: (21.04.08)
"Et eksternt utvalg har besøkt NTNU for å evaluere sivilingeniørutdanningen. Manglende finansiering og rekrutteringsproblemer kan føre til at NTNU må justere ambisjonene mot 2020, er konklusjonen. ...
- Konsekvensen er at det svekker motivasjonen for strategisk tenkning og utvikling på fakultetsnivå, hevdet utvalgets leder. – Dere må finne ut hvordan skipet kan bevege seg raskere, og utvikle en bedre måte å tydeliggjøre hva dere har og hva dere trenger."

Liten vilje til å ta tak i skolens problemer

Norges forskningsråd:
Ivar Bleiklie (Leder for KUL-programmet) spissformulerer seg slik i forbindelse med avslutning av KUL-programmet:
- Skolen står overfor betydelige problemer, og viljen og evnen til å gjøre noe med problemene ser ut til å være begrenset.

- Statens styring av skolen er for svak til å rette på de problemene som er påvist, sier programstyrelederen.

- Det kan virke som kunnskap ikke har en sentral plass i norsk skole, at lærerne ikke har gode nok kvalifikasjoner, at arbeidsmetodene i stedet bidrar til at elevene overlates til seg selv og at staten i sin styring ikke ønsker å gripe for sterkt inn i lærernes yrkesutøvelse

Revolusjonerer undervisninga i realfag

Uniforum nett no:
UiO-professorane Morten Hjort-Jensen, Hans Petter Langtangen og Knut Mørken, har i fellesskap utvikla ein oppdatert modell for undervisninga i realfag.

"– Kvalitetsreforma har gitt oss høve til å koordinera undervisninga i realfag på tvers av faggrensene. Som leiar for eit av programråda på MN-fakultetet såg eg difor kor store fordelar den gav med tanke på å kunna sjå dei ulike faga i samanheng. Då er det lettare å visa studentane kor nyttig gode kunnskapar og innsikt i matematikk er for å forstå fag som informatikk, fysikk og astrofysikk, seier Hjort-Jensen.

– Målet er at undervisninga skal halda tritt med den teknologiske utviklinga, slik at studentane kan klara å løysa oppgåver både i forskinga, i næringslivet eller på andre arbeidsplassar. Dei vil få ei undervisning som dei vil ha nytte av i heile arbeidskarrieren, er dei overtydde om. ... Dekan Knut Fægri ved MN-fakultetet gir full støtte til det nye undervisningsopplegget.

– For fakultetet er Computers in Science Education (CSE) veldig viktig. Me ser dette som heilt naudsynt for at den undervisninga me gir, skal halda fylgje med dagens realitetar. Det er også eit strategisk prioritert tiltak for oss. Dette kombinerer ei av dei sterkaste sidene våre i forskinga, vitskapleg databehandling, med dei grunnleggjande disiplinære kursa, seier Fægri."

Vil ha bedre kontakt med læresteder i USA

Norsk Lektorlag
Innen høyere utdanning er kontakten med Nord-Amerika, særlig USA, svekket de siste årene. Det vil myndighetene gjøre noe med. En ettervirkning av 11. september var betydelig nedgang i kontakten med høyere utdanningsinstitusjoner i Nord-Amerika – spesielt i USA.
- I Norge gikk antallet utreisende studenter i 2002/03 ned for første gang i historien. Utviklingen har bekymret både norske og amerikanske myndigheter, sier Linda Prestegård. Hun er rådgiver i SIU - Senter for inter-nasjonalisering i høgre utdanning – med spesielt ansvar for informasjon om Nord-Amerika. Nylig var hun innom Høgskolen i Harstad og andre nordnorske institusjoner for å informere om myndighetenes Nord-Amerika-satsing, og mulig bistand SIU kan bidra med.
- Sist høst ble den såkalte Washington-deklarasjonen mellom USA og Norge undertegnet. Der blir behovet for å styrke student- og lærermobiliteten mellom de to landene understreket.
- Kunnskapsdepartementet har fulgt opp med en egen strategi for norsk utdanningssamarbeid med Nord-Amerika, sier Prestegård. Fra norsk side er det et ønske om å utvide og intensivere kontakten med USA og Canada, og å bidra til en bedre balanse med flere nordamerikanske studenter til Norge. Målsettingen er bl.a. å øke antallet utreisende norske studenter i 2011 fra dagens nivå på ca 1.400 til 2.400 til USA, og fra 330 til 600 til Canada.
- I myndighetenes Nord-Amerika-strategi er SIU tildelt et spesielt ansvar, sier Prestegård.