Aftenposten.no kronikk av Eirinn Larsen
"Norske studenter må betale for seg på utenlandske universiteter. Kanskje på tide at utenlandske studenter betaler for seg i Norge?
Mens gratisprinsippet er lovfestet i Norge, må internasjonale studenter betale for seg ved stadig flere av Europas utdanningsinstitusjoner. Danmark innførte skolepenger for studenter fra land utenfor EU allerede i 2006. Og i forrige måned annonserte den svenske regjeringen at de går samme vei høsten 2011, mens i Finland er loven som tidligere hindret de finske universitetene å gjøre like ens, fjernet. [...]
OECD var blant de første til å tale for de fordeler skolepenger gir når målet er høy kvalitet i utdanning. Selv om praksisen varierer noe, er det ikke lenger slik at ideen om høyere utdanning som et offentlige gode, utelukker nye måter å finansiere studenter på. [...]
Men hva er egentlig forholdet mellom kvalitet og «tuition fees»? Og er skolepenger egentlig en indikasjon på hva som er god utdanning? En undersøkelse i regi av ACA viser at kinesiske studenter betviler kvaliteten når utdanningen er «gratis» for studenten. [...]
I St.meld. nr. 14 (2008–09) foreslår regjeringer å nedsette en komité som skal gi nye retningslinjer for stipend og lån til norske studenter i utlandet. Tanken er å ytterligere oppmuntre de som kommer inn på kvalitetsinstitusjoner i utlandet, hvor der er «real value for money». De studenter som ikke klarer det, skal oppfordres – ved hjelp av økonomiske incentiver – til å gå for utdanningsinstitusjoner uten skolepenger men hvor kvaliteten likevel anses som god, eller lik den norske. Men hvor god er egentlig kvaliteten i norsk høyere utdanning, og benytter vi den pågående internasjonaliseringen til å gjøre den bedre?
Utdanning og forskning skiller i økende grad lag, noe som i seg selv er et varsko for kvaliteten. Altfor mye av undervisningen i UH-sektoren gis av timelærere og andre midlertidige ansatte hvis forskninsgkompentanse og erfaring ikke alltid er sammenfallende med undervisningsoppgavenes størrelse og viktighet. Istedenfor å reise til Stanford holdes forskningsrekrutter hjemme i påvente av kortere undervisningsoppdrag og bedre tider. Slik blir det hverken kvalitet i utdanning eller penger til forskning av på lengre sikt!"
