Aasland mener forskerne svikter

Universitas:
"Et historisk tilbakeblikk på EU-samarbeidet viser at Norge spyttet inn tre milliarder kroner i det forrige forskningsprogrammet, EUs 6. rammeprogram, i perioden 2002-2006. Potten finansierte nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter innen en rekke fagfelter, og Regjeringens mål om å få tilbake minst like mye som Norge betalte inn ble ikke innfridd. Foreløpige tall Universitas har fått fra Kunnskapsdepartementet, viser at den forventede tilbakeføringen for perioden 2002-2006, ligger på kun 2,3 milliarder, eller omtrent 77 prosent av innbetalingen.

Nye tall for EUs 7. rammeprogram kan være en pekepinn på at det er i ferd med å bli verre heller enn bedre. Norges ambisiøse innskudd er 9,3 milliarder kroner, eller omtrent 1 milliard kroner per år, som så skal kulminere i 1,6 milliarder i 2013. For to uker siden skrev Universitas at Norge ikke fikk innvilget en eneste søknad da midlene for realist- og ingeniørfag ble delt ut. Og forrige uke gjentok dette seg: Heller ikke innen humaniora og samfunnsfag fikk Norge tildelt noen forskningsmidler. I 2008 gjenstår nå bare utdeling i kategorien Life Sciences. Bare i klassen «Uetablerte forskere» har Norge fått tildelt et stipend. Det gikk til en hjerneforsker ved NTNU og var på 1 million euro eller omtrent 8 millioner kroner.

Aasland mener tilskuddene er viktige fordi de indikerer hvor sterkt norsk forskning vil stå internasjonalt i fremtiden.

- Dette har jo med kvaliteten på forskningen å gjøre. Hvor mye vi får igjen er en viktig indikator både på hvor god forskningen vår er, og i tillegg er tilbakeføringene viktige tilskudd til norsk forskning og de bidrar til å øke kvaliteten, sier hun."

Alle tjener på at ingen stryker

E24:

Da Kvalitetsreformen ble iverksatt i 2003 forsvant kravet til ekstern sensor, og en større andel av utbetalingene til institusjonene ble knyttet til hvor mange studenter som består eksamen. Samtidig ble stipendutbetalingene avhengig av at studenten besto.

Det fikk mange til å advare mot at det kom til å bli lettere å bestå, fordi både studentene og lærestedene tjente på ståkarakterer.

- Vi må få et læringsliv

Næringslivets Hovedorganisasjon:
"- Vi trenger et læringsliv, der utdanningsinstitusjoner og bedrifter inngår i en læringsallianse, sier NHO-direktør Sigrun Vågeng.

Sammen med dekan Ole Ringdal ved Høgskolen i Telemark, talte Vågeng, som er direktør for arbeidslivspolitikk i NHO, varmt for en kultur for læring i arbeid.

- Vi kan lære mye på arbeidsplassen også. Så et bedre samspill mellom arbeidsliv og utdanning er viktig. Slik kan vi ta ut det beste fra begge stedene."

Evaluering av innovasjonspolitiske virkemidler

Forskningspolitikk - debattinnlegg av Olav R. Spilling (NIFU STEP):

"Evaluering og læring

Dette reiser spørsmålet om hvordan evalueringer brukes som grunnlag for kompetanseutvikling i virkemiddelapparatet og for utvikling av de aktuelle virkemidlene. Selv om de nevnte eksemplene ikke nødvendigvis er representative - det finnes en rekke eksempler på gode evalueringsopplegg - gir de en indikasjon på at en del evalueringer representerer et uutnyttet potensial for læring.

Hva kan så sikre en vellykket evaluering? For det første bør evalueringsoppdraget formuleres relativt åpent slik at det faktisk fanger opp sentrale problemstillinger i tilknytning til det aktuelle virkemidlet. Dette forutsetter også ressurser for en faglig sett forsvarlig gjennomføring.

For det andre bør oppdraget forankres i en strategi for tilbakeføring av kunnskap med sikte på kompetanseutvikling: Strategien må omfatte retningslinjer for hvordan resultatene tas i bruk for en eventuell revisjon og utvikling av det aktuelle virkemidlet."

Kan svekke satsing på fornybar energi

Nyheter - Norges forskningsråd:
"- Legger vi oljen på hylla svekker vi satsingen på fornybar energi, sier Forskningsrådets leder Arvid Hallén.

- Vi må tvert i mot opprettholde forskningssatsingen både for å øke utvinningsgraden på etablerte felt og utvikle mer miljøvennlig teknologi. Kunnskapen vi utvikler for petroleumsnæringen er et viktig grunnlag for utvikling av fornybare energiformer, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén."