Vi er under press

Aftenposten, kronikk av Ole Petter Ottersen, Rektor UiO
"- Vi kan ikke vente til vi ser flukten av norske talenter til velfinansierte utenlandske læresteder

SDKE [Statens direkte kunnskapsengasjement] bør ha som målsetning å skape størst mulig human kapital i Norge – bygge opp den kompetansen og kunnskapen vi trenger for omstilling og videreutvikling av vårt samfunn.

Vi er en sektor under press. Betydelig press. Det er basisbudsjettet som skal gi oss styringsfart. Uten motorkraft vil skuta Universitetet i Oslo lett bli offer for vær og vind. Vi vil bli liggende på tvers av de bølgene som fremtidens utfordringer representerer. Det er ubehagelig for dem som er om bord. Og kan føre til havari på sikt. ... Nærhetens despoti har i Norge ført til en overfokusering på tematiske forskningsprogrammer som er styrt mot løsningen av definerte og kortsiktige samfunnsmessige problemer. ...

10 forslag for forskning

Aftenposten kommentar
"Ambisjonene på politisk nivå for kunnskapsnasjonens fremtid er ikke til å miste pusten av. ...

Like store utfordringer har utdanningsdelen av sektoren: Dagens 220.000 studenter kan få selskap av ytterligere 100.000 innen 2013. Da er faren, som på 90-tallet, at det pøses på med underfinansierte studieplasser i «billige» fag der samfunnet egentlig ikke har behov. NTNU i Trondheim hevder å ha 25-30 prosent flere studenter enn de får finansiert ved de såkalte basisbevilgningene. ...

Universitets- og høyskolerektorene trenger å kartlegge ressursbruken og hvor midlene ender i egne institusjoner. Det er deres ansvar å utnytte de offentlige milliardene best mulig. Leder de sine uoversiktlige kjempeinstitusjoner godt nok? Lite i dagens Aftenposten-reportasje tyder på vilje til å granske hvor stor del av ressursene som går til administrasjon og aldri når frem til forskerne og studentene. ...

Situasjonen er altså at det finnes et veldig sprik mellom virkelighetsbeskrivelsene. ... Den statlige pengebruken øker og øker, mens institusjoner og enkeltmiljøer sier de kutter og kutter, opplever trangere kår og en hverdag preget av så mye byråkrati og så mange plikter, at forskere ofte får forsket bare på fritiden.

Her er 10 forslag som kan bedre situasjonen for forskning og høyere utdanning de neste fire år:

1. Gjør universitetene og høyskolene enda mer selvstendige, med tydeligere ansvar for strategi, ansatte og resultater.
2. Ikke tilfør sektoren nye, friske midler før universitetene og høyskolene har gjennomgått sin ressursbruk og sitt byråkrati grundig.
3. Få til faglig arbeidsdeling mellom de nasjonale institusjonene. Konsentrer ressursene i stedet for å spre dem.
4. Prioriter fri forskning som ikke underlegger seg de tematiske og trendstyrte programmene. Evaluer Norges forskningsråd og deres altfor dominerende programforskning.
5. Gjør universitetene og høyskolene til mer profesjonelle arbeidsplasser. Sektoren tiltrekker seg en stadig mindre del av de beste arbeidstagerne. Det trengs en kraftig økning i rekrutteringsstillinger for å erstatte alle som snart pensjoneres.
6. Gjeninnfør den forpliktende tidfestingen av målet om at 3 prosent av bruttonasjonalproduktet skal brukes til forskning. Utvid gaveforsterkningsordningen og øk forskningsfondet kraftig.
7. Styrk basisfinansieringen av den selvstendige instituttsektoren for å hindre at instituttene blir lettvinte konsulentselskaper.
8. Hvis 80-100000 nye studieplasser skal fullfinansieres, må det være basert på analyser av hvor kompetansebehovene faktisk finnes.
9. Styrk forholdstallet mellom studenter og lærere, og bedre studiefinansieringen ved å øke den fra ti til elleve måneder pr. år.
10. Gjør fremragende undervisning og fremragende formidling reelt meritterende, ikke bare forskning. Premier enkeltpersoner, ikke bare hele miljøer."

De ukjente forskningssvarene

Morgenbladet, innspill av Tora Aasland Statsråd for forskning og høyere utdannelse
"I forskningsmeldingen «Klima for forskning» argumenterer regjeringen for at forskningen skal bidra til å møte de globale utfordringene, videreutvikle velferdsstaten og legge grunnlaget for morgendagens verdiskaping. ...

Det andre budskapet fra regjeringen om betydningen av forskning har fått mindre oppmerksomhet: vi må skape et forskningssystem som kan finne svar på de spørsmålene vi ikke engang visste vi burde stille. Dette er et klart argument for at den nysgjerrighetsdrevne forskningen er viktig. ...

Disse [basis-] bevilgningene brukes til både forskning og undervisning, og jeg er mer bekymret for kvaliteten på undervisningen enn for forskningen. Norske universitetsforskere har hatt en imponerende fremgang på alle forskningsområder vi måler. Nå må vi i fellesskap sikre at undervisningen holder kvalitet."

Mer entreprenørskap i utdanningen

Utdanning
Alle studenter innen høyere utdanning skal innen 2012 få kompetanse knyttet til nyskapning og innovasjon.

"Dette er hovedmålet med regjeringens nye handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen. Den nye handlingsplanen er et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland fremhever at Norge skal være ledende internasjonalt innenfor entreprenørskap i utdanningen og at det er dagens elever og studenter som skal skape fremtidens verdier og arbeidsplasser...

– Å satse på entreprenørskap i utdanningen er viktig for å utvikle en kunnskapsrik og kompetent arbeidsstyrke. For å sikre vår fremtidige innovasjonsevne og verdiskaping trenger vi nytenking i etablerte og nye virksomheter, sier nærings- og handelsminister Sylvia Brustad."

Handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen.

EU invests €6.8m for academic cooperation with industrialised countries in North America

EUROPA
"The European Commission, through its longstanding cooperation with the US and Canada, announces the launch of 33 new and innovative projects involving universities and training institutions on both sides of the Atlantic. Each project is jointly funded and supervised by the European Commission and the governments of the partner countries. Their objective is to promote mutual understanding, transparency and quality in higher education and training and provide students from both Europe and North America the experience of studying abroad. This is accomplished through the establishment of long-term institutional cooperation at the bachelor's and master's degree levels. The 33 projects launched this year involve 154 institutions and more than 1220 student exchanges."