Handlingsrom for kvalitet

regjeringen.no

Et sentralt spørsmål er om det er en god balanse mellom departementets fastsetting av økonomiske, jurdiske rammer og styringssignaler og institusjonenes selvstendige ansvar. Har den politiske styringen og de politiske prioriteringene gått på bekostning av institusjonenes muligheter og evne til selv å utforme og realisere selvstendige strategier og prioriteringer?

Les hele rapporten om handlingsrom for universiteter og høyskoler her

KD har i løpet av våren 2010 startet oppfølging av flere av anbefalingene i rapporten. Nedenfor gis en kort oversikt over KD`s arbeid med å følge opp noen av anbefalingene.

Les status for oppfølgingen av rapporten handlingsrom for kvalitet her

Forsker og skaper for lite

Teknisk Ukeblad

For fire år siden var Norge på topp blant nordiske land i kampen om EUs forskningsprosjekter. Nå er vi på bånn, ifølge en EU-rapport. Dette skyldes at norske forskere får en stadig mindre del av de midlene som bevilges gjennom EU og at basisbevilgningene til norske forskningsinstitutter varierer veldig. Dette er statlige midler som gir forskere mulighet til å studere temaer uavhengig av noen oppdragsgiver eller sponsor.
Disse rapportene er et tydelig signal til forskningsmiljøer, næringsliv og myndigheter om at forskning og utdanning må prioriteres på topp hvis vi skal klare å omstille oss fra olje- og gassnæringen før vi tvinges til det. På dette området er vi fortsatt blant verdens beste, men til gjengjeld mangler vi industriell utvikling og merkevarer på andre områder, slik Finland har med Nokia og Sverige med Ericsson.

Hva er god forskningsledelse?

Nyheter - Norges forskningsråd

Forskningsledere som ikke er instituttledere kan oppleve det som frustrerende å drive med egen forskning og faglig veiledning av andre forskere, samtidig som de får administrative oppgaver og henvendelser.
− Noen steder oppstår det spenninger mellom instituttledelsen og den enkelte forskningslederen. Jeg tror dette kan henge sammen med at noen forskningsledere føler de blir tvunget inn i en administrativ logikk mens de gikk inn i jobben ut fra faglig motivasjon, sier Stensaker.
Sammendrag av undersøkelsen

Vil vurdere praksis med anonyme fageksperter

Norges forskningsråd

Fagfellevurderinger hvor fagekspertenes navn ikke er kjent, er generelt anerkjent som den beste måten å vurdere vitenskapelige arbeider på. Begrunnelsen er at det sikrer høyere kvalitet på vurderingene fordi fagekspertene kan uttale seg friere. Både vitenskapelige tidsskrifter, EU-systemet og de fleste forskningsfinansierende organisasjoner internasjonalt benytter dette prinsippet og praktiserer anonymitet for fagekspertene som vurderer artikler og søknader.
For Forskningsrådet er høy kvalitet på fagekspertvurderingene helt avgjørende for at programstyrer og komiteer skal kunne fatte gode beslutninger basert på et solid faglig grunnlag.

Forskerrekrutteringsbehov i Norge (Rapport, 2007)

FORINN, NIFU STEP
NIFU STEP anbefaler regjeringen å videreføre en vekst på 350 stipendiater årlig for å nærme seg målsetningen.

NIFU STEP mener at denne rapporten gir grunnlag for å hevde at dersom regjeringen velger et vekstscenario, er det viktig å balansere flere hensyn. De viktigste er:

- Kvaliteten på forskningen (inklusiv investeringer i bygg og anlegg, vitenskapelig utstyr og forhold mellom forskere og støttepersonell).
- Kvaliteten på de menneskelige ressursene som jobber med forskning
- Kvaliteten på forskerutdanningen
- Dimensjonering av og god balanse mellom og innenfor fagområdene
- Dimensjonering og god balanse mellom forskning i UoH- og instituttsektoren og forskning i næringslivet
- Vekst i offentlige forskningsbudsjetter bør i prinsippet stimulere til økt forskningsaktivitet i næringslivet.

Man bør derfor, hevder fortatterne, gjennomføre tiltak med det formål å øke antall forskere med doktorgrad i næringslivet og stimulere næringslivet til å investere mer tid, menneskelige ressurser og midler i norsk forskerutdanning.

Beregningene begrenser seg til doktorgrader og ikke andre involvert i FoU-arbeid.

Rapporten er skrevet av Terje Næss, Terje Bruen Olsen, Bo Sarpebakken og Aris Kaloudis på oppdrag av Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet.

Stortingsmeldingen om forskerrekruttering vil ble lagt frem våren 2008.

Rapporten Forskerrekrutteringsbehov i Norge.