Adressa, kronikk av Vidar Gynnild:
Sivilingeniørutdanningen ved NTNU har blitt evaluert av en komité med representanter fra næringsliv og høyere utdanning i inn- og utland. Etter noen rosende ord legger ikke komiteen fingrene i mellom i sine kritiske vurderinger av struktur, innhold og undervisningsformer.
Utfordringene for NTNUs sivilingeniørutdanning spenner ifølge evalueringsrapporten over et stort spekter; fra strukturell harmonisering i tråd med det nye Europas krav til studentutveksling til kritikk av studieprogram og undervisning. Studentene møter utdaterte undervisningsformer som passiviserer og hemmer kritisk, selvstendig tenkning, og de blir guided gjennom studiene på måter som ikke fremmer faglig og personlig utvikling, hevder evalueringsgruppen.
Medisinen er ikke uventet større vekt på prosjekt- og problembasert undervisning, som sammen med eksperimenter, simuleringer og øvinger antas å motivere til ønsket læring. Studentene skal med dette så å si ta skjeen i sin egen hånd og ikke lenger være passive mottakere av kunnskap, og komiteen mener valg av undervisningsformer bør komme på dagsorden som tema for rektor og styre. Alt i alt må sentrale aktører i kvalitetsarbeidet bli mer aktive og synlige; her trengs mer av overordnet strategisk tenkning og mindre vekt på detaljstyring, blir det sagt.
... Studentene trenger å bli kjent med prinsipper og krav til god læring for å kunne gjenkjenne kvalitet og skjerpe sin egen innsats for å nå intenderte læringsmål. ... Kvalitetsreformen lanserte forslag om mer varierte vurderingsformer og krav om hyppigere innleveringer og evalueringer underveis i semesteret, men god dokumentasjon av virkningene ved NTNU savnes fortsatt.
NTNUs visjon fram mot 2020 er å bli internasjonalt anerkjent som et fremragende universitet, og heldigvis er det noen år igjen for å etterkomme en lang liste med forbedringsforslag. Det handler om å utvikle en annerledes læringskultur der flere studenter tar et mer selvstendig og profesjonelt grep om sin egen læring. Lærings- og utdanningsforskning i sivilingeniørutdanning er et sterkt forsømt felt, men nå kan tiden være inne for en ny giv som bidrag til å endre læringskulturene. Følgeforskning som dokumenterer effekter av tiltak er nødvendig i profesjonelt utviklingsarbeid.
Enn så lenge kan NTNU balansere en overvekt på evalueringer av studenttilfredshet med undervisningen til bedre dokumentasjon av læringsprosesser og læringsresultater i emner og studieprogram, altså kunne skille mål fra midler og undersøke sammenhenger mellom dem.
