Adresseavisens kronikk mandag 24.november 2008:
avANNE BERIT EMSTAD. Stipendiat Program for lærerutdanning(PLU) NTNU
"Forskning viser at formativ vurdering er til stor hjelp, spesielt for de elevene som presterer lavt. Denne type vurdering bidrar til å heve prestasjonene til elevene. Dette krever at læreren kjenner til elevenes utvikling og eventuelle vansker i forhold til læring. Denne kunnskapen kan læreren skaffe seg gjennom å observere eleven, være i dialog med eleven og se på elevens skolearbeid. Lærerne må ha kjennskap til elevens utgangspunkt, og deres behov.
Gjennom formativ vurdering kan man bedre tilpasse undervisningen til den enkelte elev. Da må elevene aktiviseres, og delta i vurderingsarbeidet. Vurderingen kan gi effekt på både motivasjon og selvtillit. Vurdering som støtter læring er motivasjonsbyggende ved at fremgang og resultatoppnåelse settes i sentrum heller enn manglende resultatoppnåelse.
Elever kan gjennom formativ vurdering få større fokus på egen læring. Det bør være en kultur som har tro på suksess, som har tro på at alle elever kan oppnå noe. Hva er det som ikke går så bra, og hva er det som må til for å bli bedre? Eleven må ikke bli opptatt av tanken på for dårlige evner, konkurranse eller sammenligning med andre. De skal kunne kjenne igjen målet for læring, vite hvor de selv står i forhold til målet, og få hjelp til å gjøre gapet mellom disse to minst mulig.
Formativ vurdering krever at det er god interaksjon mellom elev og lærer. Lærer må ha fokus på å vekke og utforske elevens forståelse og gi eleven muligheten til å tenke og gi uttrykk for egne ideer. Diskusjoner som gir eleven mulighet til å snakke om sin forståelse er viktig. ...
Det er nok fortsatt slik mange steder, at det foregår en kontinuerlig sluttvurdering gjennom hele skoleåret, slik at en ikke får utnyttet de mulighetene formativ vurdering har for læring og utvikling hos den enkelte elev."
