Leder i Universitetsavisa: av Redaktør Audhild Skoglund (utdrag)
"Stadig mer norsk forskning er styrt av politiske målsettinger og krav om umiddelbar nytteverdi. Det kan gjøre oss til en fattigere og mer ensrettet kunnskapsnasjon.
Norske forskere siteres mer, de publiserer mer, og midlene til forskning øker. Hvordan kan det ha seg at misnøyen allikevel øker i forskningsmiljøene? Det er et av hovedspørsmålene i utredningen ”Evne til forskning”, som nylig ble levert av Det Norske Videnskaps-Akademi.
- Den frie grunnforskningen har i stadig større grad måttet vike plass for den nyttebaserte forskningen, og for store rammeprogrammer forskerne må tilpasse sine prosjekter til.
- Den målrettede forskningen med kortsiktige krav om samfunnsmessig nytte vinner frem på bekostning av fri forskning med mer usikker nytteverdi.
Et annet problem utrederne ser, er at konsentrasjonen av forskning i Sentre for fremragende forskning (SFF-er) fører til at talentfulle enkeltforskere utenfor disse miljøene, sliter med finansieringen. Om forskningen i for stor grad samles i SFF-ordningen, kan dette komme til å gå på bekostning av alternative problemstillinger, temaer og metoder. Det kan også føre til en dreining mot populære temaer med klar politisk appell.
Skal vi godta en forskningsmodell som stadig innskrenker det som har vært grunnsteinen i utviklingen av nye ideer – den enkeltes kunnskapssøken og de frie forskningsidealene? Skal vi bli en nasjon som ikke evner å se lenger fremover enn hurtig kunnskapsproduksjon med umiddelbar nytteverdi?
Et akademia hvor alle tenker strategisk og likt og bruker mer ressurser på å tilpasse seg politiske prioriteringer enn å tenke nytt og selvstendig, kan vi i hvert fall ikke være tjent med.
Å få frem de beste forskerne og de mest interessante prosjektene – bygd på rent vitenskapelige kriterier – må være et viktig mål for et kunnskapssamfunn. Så får det heller være at resultatene ikke alltid vil sammenfalle med store politiske vyer og enkle, slagordspregede visjoner."
