Forskningspolitikk
av Bjørn Stensaker, forskningsleder NIFU STEP
"Den store oppmerksomheten rundt universitetsrangeringer kan forstås ut fra flere perspektiver. Rangeringene kan være omstridte og ubalanserte, men det kan likevel argumenteres for at det er behov for flere snarere enn færre rangeringer. ...
Det er likevel mulig å analysere fremveksten av universitetsrangeringer på flere måter og ved hjelp av ulike perspektiver.
- For det første kan rangeringer som sagt forstås som en slags forbrukerguide og dermed som en form for markedsregulering av høyere utdanning, og som en overføring av makt fra det offentlige til private aktører.
- For det andre kan rangeringer også ses i et globaliseringsperspektiv.
- For det tredje kan rangeringene ses på som en indikator på at høyere utdanning - som alle andre sektorer i samfunnet - konstant må fremvise resultater og på den måten legitimere bruken av de ressursene som samfunnet stiller til rådighet. Slik sett er rangeringene et uttrykk for at også høyere utdanning er en del av evalueringssamfunnet der tradisjon, historie og tidligere meritter spiller mindre rolle hvis man ikke kan reprodusere dette gjennom å fremvise produktivitet og samfunnsrelevans.
- For det fjerde kan rangeringene ses på som en identitetsformende prosess.
- For det femte kan rangeringene også ses på som en indikator på fremveksten av det såkalte kunnskapssamfunnet, men der de også er en påminnelse om at kunnskapssamfunnet ikke nødvendigvis vil være et samfunn der all kunnskap verdsettes like høyt.
Som antydet kan universitetsrangeringer ses på som et symptom på dyptgående endringer i høyere utdanning, og ikke bare som et forbigående og flyktig mediefenomen. Ironien er at hvis man skal kunne komme i inngrep med konsekvensene av universitetsrangeringene, så er kanskje svaret enda flere - ikke færre - rangeringer.
