"Du spør for det første om rektor er enig i at vi skal planlegge omfang og innhold i et emne ut fra en forventet (brutto) studentinnsats på 30 timer per studiepoeng, og om dette i så fall skal gjelde for alle emner.
Svaret på begge spørsmål er Ja. Som nedfelt i Prinsippene for å sikre kvalitet i utdanningen, er det nettopp for å skape likeverd mellom studiepoeng i ulike emner at arbeidsomfanget i det enkelte emnet skal normeres. I tillegg er det et mål å komme fram til en rimelig arbeidsbelastning for heltidsstudenten. Planleggingen skal derfor ta utgangspunkt i en arbeidsbelastning som tilsvarer 30 timer brutto arbeidstid per studiepoeng, og utgangspunkt for beregningen er ”den gjennomsnittlige tid en student forutsettes å bruke for å nå lærings- og prosessmålene på en god måte.”
Du spør videre om hvilken karakter en ”gjennomsnittsstudent” bør få om han eller hun legger ned denne innsatsen. Også her er svaret enkelt: Kunnskapsdepartementets retningslinjer for bruk av det nasjonale karaktersystemet slår fast at "...karakteren C skal gi uttrykk for en jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder..."
Prinsippene for arbeidsbelastning har som utgangspunkt at studenten skal ”nå lærings- og prosessmålene på en god måte”, hvilket innebærer at gjennomsnittsstudenten bør få karakteren C om han eller hun legger ned denne arbeidsinnsatsen.
Av dette følger også at svaret på ditt fjerde spørsmål også er Ja: Det bør ligge tilnærmelsesvis samme arbeidsinnsats bak en gjennomsnittskarakter (C), uansett emne. Det skal imidlertid selvsagt tas høyde for at gjennomsnittskarakteren over tid skal være C, og at begrepet ”gjennomsnittsstudenten” nødvendigvis innebærer at noen vil ha behov for mer tid enn 30 timer per studiepoeng for å nå dette nivået, mens andre vil ha behov for mindre."
Network Learning Lab har i perioden 2001-2006 evaluert mer enn 36 emner ved ulike fakultet ved NTNU, brorparten innen sivilingeniørstudiet. Undersøkelsene viser at det er store forskjeller mellom emnene. Arbeidsbelastningen per studiepoeng ved NTNU kan variere fra 30 timer ned til 6 timer. I snitt ligger arbeidsbelastningen for de evaluerte emnene ved NTNU på 17,5 timer. Betyr dette at institusjonen NTNU innrapporter nesten en dobbel så stor studiepoengsproduksjon i forhold til den "faktiske" studiepoengsproduksjonen - eller sagt med andre ord den arbeidsbelastning eller innsats studentene legger ned i forhold til de krav som stilles (bl.a. i forhold til karaktersetting og studiekvalitetsnivå)?
I en tilsvarende undersøkelse utført av Higher Education Policy Institute, Do students learn adequate in higher education – and how can you tell? blir det gitt uttrykk for at: 'These are potentially very serious findings. Although there is no suggestion here that the length of study equates to quality of learning, as these comparisons become better known there is bound to be increasing pressure on English universities to explain how their shorter, less intensive, courses match those elsewhere in Europe. Brittene reagerer som følger: - 'It raises questions about what it means to have a degree from an English university, if a degree can apparently be obtained with such very different levels of effort.'
Hvordan rimer dette med NTNUs visjon fram mot 2020 om å bli et internasjonalt fremragende universitet? Den eksterne evalueringen av sivilingeniørutdanningen ved NTNU, ledet avprofessor Jörg Steinbach, gir råd i forhold til å møte utfordringene. I den kritiske evalueringen pekes det bl.a. på at de sentrale aktørene i kvalitetsarbeidet må bli aktive og synlige og at det er behov for strategisk tenkning framfor detaljstyring. Søkelyset må nå settes på kvalitetsutviklingen ved institusjonen og utdanningssystemet i sin helhet. - Hvordan sikres studiekvaliteten ved NTNU i praksis? Hvordan og hvor godt tilrettelegges det for kvalitetsutvikling, forbedringer og fornyelse av studier?
Lærings- og utdanningsforskning innen høyere utdanning er forsømt, prosjekter innen NTNUs utdanning med følgeforskning kunne dokumentere effekter av tiltak, både med hensyn til læringsprosesser og læringsresultater i enkelt emner men kanskje enda mer viktig i forhold til helhet og sammenheng i studieprogram. Men vil NTNU gå i spissen for å sette et helt nødvendig fornyet fokus på læring, studiekvalitet og kvalitetsutvikling innen høyere utdanning? Eller vil Kolbein Bell få rett i sine antagelser om at NTNU vil måtte belage seg på at tingene vil fortsette å gå sin skjeve gang.
