"Innenfor ingeniørfagene er det nå flere utenlandske enn norske studenter som tar doktorgradsutdanning i Norge, og tendensen er økende. Vi er glad for å ha utenlandske studenter her. De beriker miljøet og den faglige debatten. De tilfører fagmiljøene viktig kulturforståelse. Men etter endt disputas forsvinner ofte kompetansen ut av landet. ...
Å ta doktorgrad er et artig karriereløp som åpner for mange spennende oppgaver, større ansvar, flere muligheter og også høyere lønn. Men først og fremst handler det om å føde ny kunnskap. Det er denne nye kunnskapen som har lagt grunnlaget for at vi dag er en ledende nasjon innenfor energiforskning, shipping, fiskeri og havbruk, og ikke minst innen olje og gass virksomhet. Kort sagt: for at vi i dag lever i ett av verdens rikeste og beste land.
Mestring, kunnskap, stolthet og ydmykhet er bærende verdier i prosessen fram mot en ph.d. Jo mer en vet, jo mer ydmyk blir en for alt en ikke vet. Selv om en er faglig flink, så er ikke det det samme som å være klok. Veilederens oppgave er å bidra til faglig fordypning, men ikke minst til læring om livet. Her snakker vi om raushet og klokskap. Her snakker vi om en prestasjonsorientering. En skal bli kjent med egen psyke, med hvordan en skal gjøre hverandre god gjennom å jobbe sammen med andre. Et doktorgradsløp utfordrer folk. Vi vet at mange havner i kjelleren og synes tilværelsen er trist og forferdelig. Da blir det vår oppgave som veiledere å gjøre dem i stand til å komme opp igjen og til å riste det av seg. Klokskap bygger på faglig trygghet, raushet, spisskompetanse og ydmykhet."
