03 juni 2009

Presses til hardere karakterkrav

Universitas:
"Det gis for mange toppkarakter i dagens system. Nå kan et nytt rammeverk fra Kunnskapsdepartementet
føre til strengere karaktersetting. ...

Nå har Kunnskapsdepartementet utarbeidet et nytt rammeverk som sier hva en student skal kunne etter endt studium. I rammeverket skal eksempelvis en kandidat med bestått bachelorgrad blant annet ha «bred kunnskap om sentrale temaer og teorier innen fagområdet» og kunne «reflektere over egen faglig utøvelse». Til sammenligning er dagens krav for å stå på en bacheloreksamen ved Universitetet i Oslo (UiO) at studenten «tilfredsstiller minimumskravene, men ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet». Dette kvalifiserer for karakteren E.

Presser frem normalfordeling
Studiedirektør ved UiO og medlem av UHRs utdanningsutvalg Monica Bakken sier det foreligger klare signaler fra Kunnskapsdepartementet om at de ønsker seg en bedre tilpasning av ECTS-rammebetingelsene, som gir «relativ fordeling av karakterene over tid», det vil si at flere får lavere karakterer enn i dag.
- Kunnskapsdepartementet vil ha ECTS-rammebetingelser, og det blir ikke riktig. Det er veldig gode grunner til at det er opphopning av karakterene A og B, særlig på masternivå, og vi mener det er fordi det er de beste studentene som er på dette nivået.
- Innføringen av rammeverket er en prosess, og det er flere justeringer som er nødvendige. Det vil vi fortløpende se på. Per i dag er det ingen planer om å endre karaktersystemet. Det som kom frem på møtet var en diskusjon, ikke beslutninger. Kanskje blir det justeringer, kanskje ikke.

Statsråd Tora Aasland bekrefter at departementet ønsker gjennomgående evalueringer av karaktersystemet, men mener ikke at de presser frem en et bestemt fordeling.
- Det er viktig at man har en felles forståelse for hvordan karakterene skal brukes, men vi legger ikke opp til press for en normalfordeling."

[FAKTA]
Kvalifikasjonsrammeverket skal beskrive hvilke kvalifikasjoner studentene skal sitte med når de fullfører henholdsvis en bachelor-, master- eller en doktorgrad.
  • Rammeverket gir tydelige beskrivelser av hvilket læringsutbytte studentene skal oppnå.
  • De ulike institusjonene har frist til 2012 på å implementere rammeverket.
  • ECTS-rammeverket benytter den normalfordelende Gauss-kurven, der A skal tildeles de 10 prosent beste studentene, B de 25 prosent neste, C de 30 prosent deretter, de neste 25 prosent D, og de dårligste 10 prosent får E.