adressa kronikk av Karl Jacobsen
"I lengre tid har det vært to invasjoner ved NTNU. Den ene er at budsjett og økonomi som er ment å være en støttefunksjon til faglig styring og utvikling har tatt over, invadert det faglige og fått en ledende posisjon som styringsfunksjon. Den andre invasjonen er at vitenskaplig ansatte graderes enkeltvis etter enpoengskala for sitt arbeid. Dette oppleves ikke som en invasjon fordi en blir kontrollert, det er en rimelighet i at arbeidsgiver har en viss kontroll med hva arbeidstakerne gjør. Det som gjør kontrollen invaderende er at den i liten grad måler den faglige innsatsen som gjøres, men måler det som er lett å måle. I neste omgang skal det som måles være kriteriet for økonomistyringen.
Begge disse invasjonene har sannsynligvis negativ effekt på universitets hovedoppgaver som er forskning, faglig utvikling og undervisning. ... I det eksisterende poengsystemet for forskning kan vi altså oppleve at produktiviteten øker samtidig som vi raser nedover på internasjonale kvalitetsskalleringer av verdens universiteter. Dette har faktisk også skjedd i virkeligheten. En systematisk dreining fra internasjonal vitenskaplig formidling til en forenklet nasjonal formidling.
Kvaliteten i undervisning vil med høy sannsynlighet forringes over tid med et slikt system. I tillegg er undervisningen også invadert av regler og strukturer for at tellesystemet skal gå opp. Alle tema det undervises i skal gi en viss mengde studiepoeng, de studiepoengene temaet representerer skal bestemme antallet undervisningstimer. Dette er jo ikke noe nytt og har selvfølgelig en viss rimelighet. Allikevel ser det ut som et system som blir for regelstyrt og telleorientert kan få meget uheldige faglige utslag. Ved vårt institutt har for eksempel et av basalfagene som har nytt stor anseelse i form av mange studentpriser for undervisning og begeistring fra kolleger, blitt pålagt å undervise mindre fordi de underviste for mye i forhold til studiepoeng."
... Alt av fellesrefleksjoner, miljøskapning og utvikling av faglige profiler går utenom regnskapet. Tellingen ser heller ikke til å gjenspeile noe som har med kvalitet å gjøre verken i vitenskaplig produksjon eller undervisning.
Denne tellingen er faglig invaderende fordi den ikke måler faglig kvalitet eller fører til en faglig kvalitetsøkning. Den er ødeleggende og har ingen validitet. Det er en telling for tellingen skyld, som i neste omgang blir et styringsredskap, for da har en jo tall å styre etter og hvem kan motsi tall? For å hindre at universitetene forringes kvalitetsmessig må dette snues. Det kreves vilje og mot til å gjøre dette på alle nivåer.
