EU-forskningen viktig

Næringslivets Hovedorganisasjon:
"Statsråd Aaslands tre hovedpoeng var at EU-forskningen er kommet for å bli - og blir stadig viktigere, at Norge må tenke nytt om deltakelsen samt at det må utvikles klare prioriteringer og ses på hvor man har størst nytte."

NB! Flere presentasjoner!!!

Norge sinke på innovasjon

Næringslivets Hovedorganisasjon
EU Innovation Scoreboard er verdens mest omfattende innovasjonsmåling. Den utkommer hvert år og inkluderer nå de 27 EU-landene, samt EØS-landene – dermed også Norge. Barometeret består av 29 innovasjonsindikatorer, alt fra tilgang på risikokapital til direkte mål på innovasjon, som for eksempel andelen nye produkter og tjenester av den totale omsetningen til landets bedrifter.

Norge har gjort det stadig dårligere i denne rangeringen de siste årene, og kommer på 19. plass i årets barometer. Det er langt etter EU-gjennomsnittet og land som Estland, Tsjekkia, Slovakia og Kypros. Våre naboland ligger langt foran. I år rykker Norge enda en plass ned fra fjorårets 18. plass, etter å ha blitt forbigått av Portugal. Hellas og Malta puster oss i nakken…

European Innovation Scoreboard (EIS) 2009: facts and report.

Forskningsinfrastruktur: Kostnader til utstyr dekkes

Nyheter - Norges forskningsråd:
"Kostnader til avskrivning og drift av forskningutstyr kan inkluderes i søknader til Forskningsrådets ulike finansieringsordninger.
[...] Prinsippene følger opp Verktøy for forskning – nasjonal strategi for forskningsinfrastruktur (2008-2017). Strategien fastslår at Forskningsrådet skal finansiere utstyr som er av nasjonal karakter og som ligger i prisklassen mellom 2 og 200 millioner. Basisutstyr og utstyr som koster mindre enn 2 millioner kroner i anskaffelse er institusjonenes ansvar."

Kan hente hjem mer EU-forskning

Abelia
Deltagelse i EUs forskningsprogrammer gir norske forskere tilgang til forskning med budsjetter 15 ganger større enn den norske kontingenten. Underfinansiering og administrative utfordringer står i veien for full uttelling.

Deltakelse betinger internasjonalt forskningssamarbeid. Ofte samarbeider forskere fra mer enn ti ledende forskninginstitusjoner i prosjektene.

EUs rammeprogram har gitt langsiktige samarbeidsrelasjoner på tvers av landegrenser, og har bidratt til å utvikle forskning og innovasjon i Norge.

Vi foreslår fire konkrete tiltak for å bedre det faglige og økonomiske utbyttet av Norges deltakelse i EUs rammeprogrammer for forskning:

• Det faglige utbyttet av norsk deltakelse kan styrkes gjennom økt tematisk samsvar mellom norskfinansiert og EU-finansiert forskning. Det bør opprettes et program for komplementær forskning, i regi av Norges Forskningsråd, forbeholdt EU-prosjekter med norsk deltakelse. Det reduserer den finansielle belstningen for norske institusjoner som deltar i EU-prosjekter.
• En vesentlig barriere for norsk deltakelse er forarbeidet knyttet til forskningssøknaden. Norges Forskningsråds eksisterende ordning med prosjektetableringsstøtte på inntil 50 prosent av søkekostnadene må derfor både økes og utvides til å gjelde flere typer forarbeid.
• Manglende forutsigbarhet knyttet til timepriser og regler for kostnadsføring må elimineres. Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) har i samråd med Norges Forskningsråd utarbeidet en standard kostnadsmodell. Norske myndigheter må fronte denne overfor EU slik at forutsigbarheten økes.
• For å lette det krevende adminstrative arbeidet utarbeider FFA nå et webbasert "Veikart for forskere til EU-virkemidler". Dette vil gjøre det lettere å forholde seg til EU-forskningens økonomiske og administrative regler.

NTNU: Skal bedre kvalitetssikring av doktorløp

Universitetsavisa:
"Ferske tall fra Doktorgradsregisteret viser at NTNU hadde størst tilbakegang i antall avlagte doktorgradsdisputaser av samtlige norske universiteter i fjor. Prorektor for forskning, Kari Melby, er forbauset over den kraftige nedgangen og varsler kvalitetssikring i alle ledd av doktorgradsløpet.
Hun er opptatt av å bremse frafallet som skjer underveis, og medgir at NTNU har fått tilbakemeldinger på at rutinene på dette området ikke er gode nok. Frafallet er spesielt stort innen teknologi og samfunnsvitenskap. Én forklaring kan være at flere i løpet av oppgangsperioden har valgt bort disputasløpet til fordel for en jobb i næringslivet.
- Men det kan også skyldes at vi har for dårlig oppfølging av folk underveis, og at vi har lagt for lite arbeid i selve rekrutteringsjobben, sier Melby, som sier det er en mager trøst at det også er en nedgang ved de andre to store universitetene.
- Utdanning av doktorgradskandidater er en av NTNUs viktigste oppgaver. I den litt sørgelige situasjonen vi nå ser, er jeg glad for å melde at vi har satt i gang et omfattende og offensivt arbeid for å bedre utdanningen. Årsakene til frafallet skal kartlegges, rutinene for å hindre frafall skal bedres, og vi skal kvalitetssikre hele løpet fra opptak til disputas bedre, sier Melby."

Handlingsrom for kvalitet

KD

Rapport fra arbeidsgruppen som har vurdert handlingsrommet i universitets- og høyskolesektoren.

• Les hele rapporten her.

Verdiskaping: Forskningsmuligheter for næringslivet

Norges forskningsråd
Kunnskap gjør norsk næringsliv mer konkurransekraftig. "Verdiskaping" tar deg med gjennom hele Forskningsrådets tilbud til næringslivet.

• Last ned Verdiskaping (PDF-2 294.2 KB) .

Doktorgradsstatistikk

NIFU STEP
De statistiske data hentes fra NIFU STEPs Doktorgradsregister som omfatter alle doktor- og lisensiatgrader som er utstedt ved alle norske læresteder gjennom alle tider. Registeret inneholder opplysninger om gradtittel, sted og år (disputastidspunkt) for doktorgrad, avhandlingens fagområde og utdanningsdata. Opplysningene benyttes til statistikk og analyseformål. Registeret ajourføres hvert halvår på grunnlag av opplysninger fra lærestedene.

• Doktorgrader i tall er et informasjonsblad med fersk doktorgradsstatistikk.
• Det er også laget en tabell- og figursamling med detaljert statistikk om doktorgrader.
• NORBAL gir doktorgradsstatistikk for alle de nordiske og baltiske land.