Bred støtte til ny elevvurdering:
"Både kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) og tidligere utdanningsminister Kristin Clemet (H) ... roste Elevorganisasjonens initiativ og også innholdet i forslaget til nytt elevvurderingssystem [mappeevaluering]. Men begge er skeptiske til å fjerne eksamen ...
... Dere har laget en debattbok på et område der vi mangler kunnskap, et område som har vært lukket og utilgjengelig. Norsk skole er dårlig skolert for å drive evaluering... sa Clemet.
Til det fikk hun støtte fra Øystein Djupedal. Han ønsker nå å se på muligheten til å skolere lærerne bedre i elevvurdering."
28 februar 2007
Kvalitetssvikt
Universitas - Kvalitetssvikt:
av Lars-Christian U. Talseth, journalist i Universitas
"'Kvalitetssikringssystemet som er etablert kan foreløpig ikke sies å gi noen synlige effekter på kvalitetsutviklingen', heter det i pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet. Evalueringen gir altså ingen sikker indikator på om studentene faktisk lærer mer og fullfører raskere, på tross av økt studiepoengsproduksjon. Man kan faktisk ikke si noe sikkert ennå om hvorvidt studiekvaliteten har gått opp eller ikke, i en kvalitetsreform tuftet på sikre tallindikatorer som eneste eksistens- og utviklingsgrunnlag.
Mest slående var imidlertid rapportens påstand om at Kvalitetsreformen har vist seg svært lite tilpasningsdyktig overfor moderne studenter. Da Djupedal ble konfrontert med dette, gikk han faktisk så langt å innrømme at man mulig har ført en utdanningspolitikk som er dårlig tilpasset dagens studenter. Dette er en sterk uttalelse fra en kunnskapsminister som tilsynelatende har latt det gå sport i å bortforklare studentenes behov, i forsvar av egen politikk.
Evalueringen skal nå opp til behandling på Stortinget. Man får bare håpe at den endelig åpner øynene opp for det faktum at studenter er en sammensatt gruppe, og ikke en generisk art som lar seg måle opp og ned i mente gjennom metode og statistikk."
av Lars-Christian U. Talseth, journalist i Universitas
"'Kvalitetssikringssystemet som er etablert kan foreløpig ikke sies å gi noen synlige effekter på kvalitetsutviklingen', heter det i pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet. Evalueringen gir altså ingen sikker indikator på om studentene faktisk lærer mer og fullfører raskere, på tross av økt studiepoengsproduksjon. Man kan faktisk ikke si noe sikkert ennå om hvorvidt studiekvaliteten har gått opp eller ikke, i en kvalitetsreform tuftet på sikre tallindikatorer som eneste eksistens- og utviklingsgrunnlag.
Mest slående var imidlertid rapportens påstand om at Kvalitetsreformen har vist seg svært lite tilpasningsdyktig overfor moderne studenter. Da Djupedal ble konfrontert med dette, gikk han faktisk så langt å innrømme at man mulig har ført en utdanningspolitikk som er dårlig tilpasset dagens studenter. Dette er en sterk uttalelse fra en kunnskapsminister som tilsynelatende har latt det gå sport i å bortforklare studentenes behov, i forsvar av egen politikk.
Evalueringen skal nå opp til behandling på Stortinget. Man får bare håpe at den endelig åpner øynene opp for det faktum at studenter er en sammensatt gruppe, og ikke en generisk art som lar seg måle opp og ned i mente gjennom metode og statistikk."
Kunnskap på samlebånd
Universitas - Kunnskap på samlebånd:
av Audun Skei Fostvedt, debattredaktør i Universitas
"De nye rapporteringskravene er del av en perverteringstrend i hele akademia. Studiefinansieringen er sammen med tellekantsystemet det klareste eksemplet så langt. Produksjonen av studiepoeng avgjør pengestrømmen, og når konjunkturendringer driver kunnskapskonsumentene vekk - fra for eksempel kjemisk institutt - sitter institusjonen igjen med livstidsansatte forskere uten noen å undervise, og med en stadig lettere pengesekk."
av Audun Skei Fostvedt, debattredaktør i Universitas
"De nye rapporteringskravene er del av en perverteringstrend i hele akademia. Studiefinansieringen er sammen med tellekantsystemet det klareste eksemplet så langt. Produksjonen av studiepoeng avgjør pengestrømmen, og når konjunkturendringer driver kunnskapskonsumentene vekk - fra for eksempel kjemisk institutt - sitter institusjonen igjen med livstidsansatte forskere uten noen å undervise, og med en stadig lettere pengesekk."
21 februar 2007
Fremtidens yrkesutøvere - Studenter behøver praksis
På Høyden - Fremtidens yrkesutøvere - Studenter behøver praksis (12.2.2007)
Av Arild Gulbrandsen, Program for universitetspedagogikk , UiB
Tendensen både nasjonalt og internasjonalt går i retning av økt fokus på forbindelsen mellom studium og jobb og hva slags kompetanser kandidater bør ha som skal ut i arbeidslivet.
Et av de strategiske målene i EU’s Lisboa-strategi fram mot år 2010 er ”å åpne utdannings- og opplæringssystemene mot omverdenen for å fremme utdanning som svarer til behov i arbeidslivet og samfunnet.” Bakgrunnen er, som det heter, at kunnskapssamfunnet stiller nye kompetansekrav og innebærer endrede læringsmønstre.
Av Arild Gulbrandsen, Program for universitetspedagogikk , UiB
Tendensen både nasjonalt og internasjonalt går i retning av økt fokus på forbindelsen mellom studium og jobb og hva slags kompetanser kandidater bør ha som skal ut i arbeidslivet.
Et av de strategiske målene i EU’s Lisboa-strategi fram mot år 2010 er ”å åpne utdannings- og opplæringssystemene mot omverdenen for å fremme utdanning som svarer til behov i arbeidslivet og samfunnet.” Bakgrunnen er, som det heter, at kunnskapssamfunnet stiller nye kompetansekrav og innebærer endrede læringsmønstre.
Studentane må ikkje bli oppgulpmaskiner
Uniforum: Studentane må ikkje bli oppgulpmaskiner: "– Eigenutvikling, refleksjon og breidd er tre nøkkelord for eit universitetsstudium. Du får høve til å utvikla deg og bli kjent med deg sjølv. Og koplinga mellom undervisning og forsking er svært viktig, fordi studentane ikkje berre skal læra faget, men også forstå noko av prosessen som gjorde at faget blei til."
- historieprofessor John Peter Collett
- historieprofessor John Peter Collett
Abonner på:
Innlegg (Atom)