Adresseavisens kronikk mandag 24.november 2008:
avANNE BERIT EMSTAD. Stipendiat Program for lærerutdanning(PLU) NTNU
"Forskning viser at formativ vurdering er til stor hjelp, spesielt for de elevene som presterer lavt. Denne type vurdering bidrar til å heve prestasjonene til elevene. Dette krever at læreren kjenner til elevenes utvikling og eventuelle vansker i forhold til læring. Denne kunnskapen kan læreren skaffe seg gjennom å observere eleven, være i dialog med eleven og se på elevens skolearbeid. Lærerne må ha kjennskap til elevens utgangspunkt, og deres behov.
Gjennom formativ vurdering kan man bedre tilpasse undervisningen til den enkelte elev. Da må elevene aktiviseres, og delta i vurderingsarbeidet. Vurderingen kan gi effekt på både motivasjon og selvtillit. Vurdering som støtter læring er motivasjonsbyggende ved at fremgang og resultatoppnåelse settes i sentrum heller enn manglende resultatoppnåelse.
Elever kan gjennom formativ vurdering få større fokus på egen læring. Det bør være en kultur som har tro på suksess, som har tro på at alle elever kan oppnå noe. Hva er det som ikke går så bra, og hva er det som må til for å bli bedre? Eleven må ikke bli opptatt av tanken på for dårlige evner, konkurranse eller sammenligning med andre. De skal kunne kjenne igjen målet for læring, vite hvor de selv står i forhold til målet, og få hjelp til å gjøre gapet mellom disse to minst mulig.
Formativ vurdering krever at det er god interaksjon mellom elev og lærer. Lærer må ha fokus på å vekke og utforske elevens forståelse og gi eleven muligheten til å tenke og gi uttrykk for egne ideer. Diskusjoner som gir eleven mulighet til å snakke om sin forståelse er viktig. ...
Det er nok fortsatt slik mange steder, at det foregår en kontinuerlig sluttvurdering gjennom hele skoleåret, slik at en ikke får utnyttet de mulighetene formativ vurdering har for læring og utvikling hos den enkelte elev."
28 november 2008
27 november 2008
KD: Forskning i høgskolene går så det suser
Norges forskningsråd
"Høgskolene ivaretar den viktige oppgaven å tilby profesjonsutdanninger og praktisk orienterte utdanninger. De driver anvendt forskning og forskningsbasert undervisning - to forhold med gjensidig nytteverdi. Rundt 1000 årsverk går til FoU-arbeid i sektoren og dette gir resultater. ... Strategisk samarbeid er en annen forutsetning for gode resultater. Seminaret ga en rekke eksempler på gode samarbeidsrelasjoner mellom høgskolene, forvaltning og industri.
Høyskolene har nærhet til arbeidsliv og næringsliv tatt både geografi, fagtilbud og størrelse i betraktning. De evner også å tilpasse seg raskt nye behov som oppstår påpekte president i Tekna, Marianne Harg, i sitt foredrag. Dette danner et godt utgangspunkt for samarbeid mellom høgskolesektoren og lokalt næringsliv, særlig små og mellomstore bedrifter. Eksempler viser at mange høgskoler er lydhøre og utvikler studietilbud og forskning som svarer på industriens ønsker og behov. Høgskolene er industriens vei inn til ny kunnskap og innovasjon og setter deres evne til å skape nettverk lokalt, nasjonalt og globalt høyt."
"Høgskolene ivaretar den viktige oppgaven å tilby profesjonsutdanninger og praktisk orienterte utdanninger. De driver anvendt forskning og forskningsbasert undervisning - to forhold med gjensidig nytteverdi. Rundt 1000 årsverk går til FoU-arbeid i sektoren og dette gir resultater. ... Strategisk samarbeid er en annen forutsetning for gode resultater. Seminaret ga en rekke eksempler på gode samarbeidsrelasjoner mellom høgskolene, forvaltning og industri.
Høyskolene har nærhet til arbeidsliv og næringsliv tatt både geografi, fagtilbud og størrelse i betraktning. De evner også å tilpasse seg raskt nye behov som oppstår påpekte president i Tekna, Marianne Harg, i sitt foredrag. Dette danner et godt utgangspunkt for samarbeid mellom høgskolesektoren og lokalt næringsliv, særlig små og mellomstore bedrifter. Eksempler viser at mange høgskoler er lydhøre og utvikler studietilbud og forskning som svarer på industriens ønsker og behov. Høgskolene er industriens vei inn til ny kunnskap og innovasjon og setter deres evne til å skape nettverk lokalt, nasjonalt og globalt høyt."
21 november 2008
Innovasjon i den europeiske energisektoren
Innovasjon i den europeiske energisektoren
av Per Koch, Forskningsrådet
"Den nye europeiske innovasjonspolitikken, med fornyet fokus på næringssektorer og klynger, kan være effektiv for å realisere overordnede energipolitiske- og innovasjonspolitiske mål, hevder NIFU STEP i ny rapport. NIFU STEPs webredaktør skriver følgende om rapporten:
"Det er nettopp innovasjon i etablerte energiselskaper som er det svake innovasjonsleddet i energisektoren; innovasjonsaktiviteten er for lav både i forhold til politiske ambisjoner og i forhold til klimautfordringene som sektoren står overfor. Nøkkelen ligger i å øke fornyelsestakten i de etablerte energiselskapene ved bl.a. å forbedre innovasjonssamarbeidet mellom etablerte og nye selskaper i sektoren innenfor fornybare energiteknologier samt med universiteter og forskningsinstitutter. Dette er noen av hovedpunktene i NIFU STEPs rapport ”Sectoral Innovation Systems in Europe: Monitoring, Analysing Trends and Identifying Challenges”.
Rapporten er en del av Innovation Watch – SYSTEMATIC prosjektet.
Aris Kaloudis og Trond Einar Pedersen (red.): Sectoral Innovation Systems in Europe: Monitoring, Analysing Trends and Identifying Challenges
av Per Koch, Forskningsrådet
"Den nye europeiske innovasjonspolitikken, med fornyet fokus på næringssektorer og klynger, kan være effektiv for å realisere overordnede energipolitiske- og innovasjonspolitiske mål, hevder NIFU STEP i ny rapport. NIFU STEPs webredaktør skriver følgende om rapporten:
"Det er nettopp innovasjon i etablerte energiselskaper som er det svake innovasjonsleddet i energisektoren; innovasjonsaktiviteten er for lav både i forhold til politiske ambisjoner og i forhold til klimautfordringene som sektoren står overfor. Nøkkelen ligger i å øke fornyelsestakten i de etablerte energiselskapene ved bl.a. å forbedre innovasjonssamarbeidet mellom etablerte og nye selskaper i sektoren innenfor fornybare energiteknologier samt med universiteter og forskningsinstitutter. Dette er noen av hovedpunktene i NIFU STEPs rapport ”Sectoral Innovation Systems in Europe: Monitoring, Analysing Trends and Identifying Challenges”.
Rapporten er en del av Innovation Watch – SYSTEMATIC prosjektet.
Aris Kaloudis og Trond Einar Pedersen (red.): Sectoral Innovation Systems in Europe: Monitoring, Analysing Trends and Identifying Challenges
A note on characteristics of and recent trends in National Innovation
Kunnskapsdugnaden - artikkel av Bengt-Åke Lundvall, Aalborg University and Science Po, Paris:
I dette notatet gjør den internasjonalt anerkjente innovasjonsforskeren Bengt-Åke Lundvall en sammenlikning mellom innovasjonsstrategiene i Danmark og Sverige og den foreslåtte nye innovasjonsstrategien i Finland. Notatet stiller spørsmål ved en del vedtatte sannheter om innovasjonspolitikk og gir et interessant utgangspunkt for å se den kommende norske innovasjonsmeldingen i sammenheng med tilsvarende politiske dokumenter i andre nordiske land.
Last ned artikkelen her
I dette notatet gjør den internasjonalt anerkjente innovasjonsforskeren Bengt-Åke Lundvall en sammenlikning mellom innovasjonsstrategiene i Danmark og Sverige og den foreslåtte nye innovasjonsstrategien i Finland. Notatet stiller spørsmål ved en del vedtatte sannheter om innovasjonspolitikk og gir et interessant utgangspunkt for å se den kommende norske innovasjonsmeldingen i sammenheng med tilsvarende politiske dokumenter i andre nordiske land.
Last ned artikkelen her
20 november 2008
Rekruttering: Tøffere kamp om talentene
Norges forskningsråd (Kronikk av Arvid Hallén):
Universitetenes tradisjonelle personalpoltitikk er til hinder for den sårt tiltrengte rekrutteringen.
Kampen om talentene hardner til, men våre universiteter og høyskoler arbeider fortsatt som om det sto en kø av talenter utenfor porten og alt de har å gjøre er å velge og vrake. Slik er ikke situasjonen lenger og dette må vi ta konsekvensen av. En av norsk forsknings største utfordringer er å sikre rekrutteringen, men dette håndteres ikke godt nok. ...
Universitetene og høyskolene er nøkkelinstitusjoner i kunnskapssamfunnet. De arbeider under stort omstillingspress og det gjøres solid arbeid på mange plan. Press på økonomien gjør dette arbeidet enda mer krevende. Men arbeidet med rekruttering, karriereutvikling, arbeidsorganisering og personaloppfølging må gjøres til en hovedoppgave i årene framover. Hvis det er rammebetingelsene som står veien for å ta bedre grep her, må disse endres. Mye står på spill om ikke disse oppgavene løses godt i årene framover.
Universitetenes tradisjonelle personalpoltitikk er til hinder for den sårt tiltrengte rekrutteringen.
Kampen om talentene hardner til, men våre universiteter og høyskoler arbeider fortsatt som om det sto en kø av talenter utenfor porten og alt de har å gjøre er å velge og vrake. Slik er ikke situasjonen lenger og dette må vi ta konsekvensen av. En av norsk forsknings største utfordringer er å sikre rekrutteringen, men dette håndteres ikke godt nok. ...
Universitetene og høyskolene er nøkkelinstitusjoner i kunnskapssamfunnet. De arbeider under stort omstillingspress og det gjøres solid arbeid på mange plan. Press på økonomien gjør dette arbeidet enda mer krevende. Men arbeidet med rekruttering, karriereutvikling, arbeidsorganisering og personaloppfølging må gjøres til en hovedoppgave i årene framover. Hvis det er rammebetingelsene som står veien for å ta bedre grep her, må disse endres. Mye står på spill om ikke disse oppgavene løses godt i årene framover.
Abonner på:
Innlegg (Atom)