Sentral rolle i global miljøforskning

Norges forskningsråd:
"Global Change-komitéen skal bistå Forskningsrådet med å styrke og koordinere forskning på globale miljøendringer. Målet er å fremme en tverrfaglig og helhetlig tilnærming til denne forskningen.

Komitéen skal være pådriver i informasjons- og formidlingsarbeidet om internasjonal global change-forskning, og et knutepunkt mot de norske forskningsmiljøene. Den skal formidle informasjon om aktiviteter, blant annet gjennom workshops og seminarer."

Gjennomstrømning i doktorgradsutdanningen

NIFU STEP
"Bare et mindretall av doktorgradsstipendiatene gjennomfører studiet i løpet av normert tid. Gjennomsnittlig brutto tidsbruk fra stipendstart til disputas er om lag 5 1/2 år for alle doktorgradskull på 2000-tallet.
Gjennomføringsgraden, dvs. andelen av stipendiatene som til slutt avlegger en doktorgrad, har imidlertid økt over tid. Datamaterialet indikerer at om lag 80 prosent av dagens stipendiater vil komme til å avlegge graden. Norske doktorander er eldre på disputastidspunktet enn doktorander i andre land. Dette er hovedkonklusjoner i en registerbasert undersøkelse av forskningsstipendiater og doktorgradskandidater som er utført ved NIFU STEP på oppdrag av Kunnskapsdepartementet." Les NIFU STEP Rapport 40/2009

NTNU: - EU og vi

UA
"Det er voldsomme dimensjoner over EUs 7. rammeprogram – eller 7RP i dagligtale: Med et budsjett på femti milliarder euro, eller nærmere 450 milliarder kroner, er dette verdens største forskningsprogram. Det er også et svært krevende forskningsprogram, all den stund industrien er tungt inne. Det er i stor grad et anvendt forskningsprogram om passer bedre med profilen til instituttsektoren og det legges betydelig vekt på industrielle interesser og forskningsbehov. [...]

I notatet til dekanene konkluderes med at kvaliteten på søknadene ikke er god nok, verken på dem man deltar i eller er koordinator for. Kvaliteten på selve forskningen skårer gjennomgående høyt, men man er ikke gode nok når det gjelder å peke på relevansen av forskningen både i forhold til utlysning og den samfunnsmessige betydningen for Europa.[...]

Velg partner med omhu: - En forutseting for å lykkes er at man søker sammen med gode samarbeidspartnere med relevant erfaring."

Kritikken mot tellekantene

Morgenbladet
"Per O. Seglen (intervju 11. september) er skeptisk til inndelingen av tidsskrifter i to nivåer og hevder at «tidsskriftene ikke er representative for artiklene de inneholder». [...] Argumentet har imidlertid ikke direkte relevans for tellekantmodellen. Tonivåsystemet er ikke basert på impaktfaktorer, men på vurderinger foretatt av fagråd i hver disiplin.

Boye mener finansieringsmodellen har negativ innvirkning på forskningssystemet. Han hevder at det allerede publiseres for mye uvesentlig forskning og at modellen forsterker problemet. Et ytterliggående «publish og perish»-regime er åpenbart ikke ønskelig for noen, verken for den enkelte forsker, myndighetene eller forskningssystemet i bred forstand. Tanken bak å operere med en todeling av publiseringskanaler har imidlertid vært å hindre en slik uønsket utvikling. Så langt er det ikke grunnlag for å hevde at modellen har hatt en negativ innvirkning på publiseringsmønstrene. Publisering på nivå to (ledende internasjonale tidsskrifter og forlag) har økt med 50 prosent fra 2005 til 2008. Økningen er større enn på nivå en (normalt nivå).

Trolig har finansieringsmodellen bidratt til at det fokuseres mer på forskning og publiseringspraksis ved institusjonene, og det er en av årsakene til publiseringsveksten. Det er i så fall en ønskelig virkning av modellen. [...] Publiseringskomponenten utgjør mindre enn to prosent av grunnbevilgningen til universitets- og høyskolesektoren."

EU for offentlig-privat samarbeid

Næringslivets Hovedorganisasjon
"EU-kommisjonen vil, i likhet med NHO, fremme bruken av offentlig privat samarbeid til investeringer innenfor offentlige tjenester, infrastruktur og forskning.

Nå har EU-kommisjonen utarbeidet en ramme for å fremme bruken av offentlig-privat partnerskap for å dekke eksisterende og fremtidige investeringsbehov innefor offentlige tjenester, infrastrukturer og forskning.
I sin publikasjon peker NHO på at gjennom alternative kontraktsformer vil oppdragsgiver kunne sette større fokus på livssykluskostnader, miljø og innovasjon.

Europa-kommisjonens formann, Barroso, uttaler at offentlig-privat partnerskap kan sette fart på investeringer i helseytelser av høy kvalitet, utdannelse og bæredyktige transportsystemer – hvis det planlegges og iverksettes med den langsiktige offentlige interesse for øye. Det kan også være et redskap i takling av klimautfordringer og skape større energieffektivitet.

På bakgrunn av dette ønsker EU-kommisjonen at de offentlige myndigheter i høyere grad og på en bedre måte benytter alternative samarbeidsmodeller."