Norges forskningsråd
"Foresight, eller fremtidstenkning, er på fremmarsj i Norge. Metoden tas i bruk av stadig flere aktører og over et stadig bredere spekter av problemstillinger.
Den todelte rapporten inngår i Norges forskningsråds arbeid med å styrke og videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for norsk foresight. Hovedrapporten, Mot et nytt kunnskapsfelt beskriver utviklingen av foresightfeltet og status i dag, og peker på mulige veier videre. Rapportens andre del forteller om erfaringene så langt, utgitt med tittelen Aktørenes erfaringer med foresight.
Foresight er et samlebegrep for alle metodene som kan brukes til å tenke strategisk rundt kreftene som driver samfunnsutviklingen. Den vanligste metoden innenfor foresight er bruk av scenarier, som skal hjelpe beslutningstakere å stille bedre spørsmål og forberede seg på uforutsette endringer."
10 februar 2010
01 februar 2010
Klima21 anbefaler - En milliard mer til klimaforskning innen 2015
Norges forskningsråd
"Det regjeringsoppnevnte Klima21-utvalget som har hatt som oppgave å utvikle en ny nasjonal strategi for klimaforskningen, overleverer i dag sin rapport til forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland. Utvalget, som har vært ledet av Siri Hatlen, mener at norsk klimaforskning i dag framstår som fragmentert og underfinansiert og med uforutsigbare rammebetingelser.
Hovedanbefalingene:
"Det regjeringsoppnevnte Klima21-utvalget som har hatt som oppgave å utvikle en ny nasjonal strategi for klimaforskningen, overleverer i dag sin rapport til forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland. Utvalget, som har vært ledet av Siri Hatlen, mener at norsk klimaforskning i dag framstår som fragmentert og underfinansiert og med uforutsigbare rammebetingelser.
Hovedanbefalingene:
- Klimaforskningen må styrkes betydelig ut over nivået i 2010. Bevilgningene over statsbudsjettet må i 2015 være minst én milliard kroner over nivået i 2010. Opptrappingen må starte i 2011 for å opprettholde etablert forskningskompetanse på nøkkelområder.
- Langsiktige forskningssatsinger og rettighetsbaserte incentiver må etableres for å gi forskningsmiljøer og næringsliv forutsigbarhet.
- Regjeringen må koordinere klimaforskningen blant annet ved å videreføre arbeidet i strategigruppen Klima21, sikre helhet og samspill mellom departementenes innsats og finansiering av klimaforskningen, og sikre Forskningsrådets ansvar for faglig koordinering og evaluering av innsatsen.
- Statsministeren bør etablere et klimavitenskapelig råd hvor forskere, Regjeringen og sentrale politikere møtes for dialog og kunnskapsutveksling.
31 januar 2010
Forskningspolitiske mål skal nås
Utdanning
"Et ekspertutvalg skal gi råd om hvordan de forskningspolitiske målene skal nås.
I forskningsmeldingen ”Klima for forskning” er det satt opp ni forskningspolitiske mål for norsk forskning. Målene gir et viktig signal om at offentlig finansiert forskning skal bidra til å løse samfunnsutfordringer som klimautfordringer, eldrebølge og verdiskaping.
Hun [forskningsminister Tora Aasland] trekker fram at norsk forskning har hatt en meget positiv utvikling i flere år. Norske forskere publiserer stadig mer, blir oftere sitert av andre forskere internasjonalt, og når opp i konkurransen om internasjonale forskningsmidler. Samtidig ser hun flere utfordringer ved at det ikke samarbeides nok i norsk forskning og at mange fagmiljøer er for små og klarer ikke å levere god nok utdanning eller forskning.
Ekspertutvalget skal vurdere følgende spørsmål:
Innenfor rammen av de ni overordnede målene for norsk forskning som regjeringen og Storting har satt, skal utvalget drøfte sammenhengen mellom mål, ressurser og resultater for offentlig finansiert forskning og gi råd om:
• det er behov for endringer i den offentlige finansieringen som kan gi høyere kvalitet i forskningen og bedre utnyttelse av ressursene
• hvordan myndighetene, i lys av samfunnets behov, kan utvikle et bedre grunnlag for kritisk å vurdere ressurstilgang og rekruttering i forskningen
• gode overordnede resultatmål og indikatorer for offentlig finansiering av forskning
• hvilke prinsipper som bør ligge til grunn og hvilke endringer som eventuelt bør gjennomføres for at mål og resultatstyring bedre kan anvendes som styringsverktøy i forskningspolitikken
Ekspertutvalgets medlemmer er: Professor Jan Ernst Fagerberg, Oslo (leder); Adm. direktør Gry Agnete Alsos, Bodø; Direktør Marianne Andreassen, Oslo; Forsker Ådne Cappelen, Oslo; Leder Inge Jan Henjesand, Oslo;Professor Astrid Lægreid, Trondheim; Prorektor Curt Rice, Tromsø; Professor Agnar Sandmo, Bergen; Direktør Randi Søgnen, Oslo.
"Et ekspertutvalg skal gi råd om hvordan de forskningspolitiske målene skal nås.
I forskningsmeldingen ”Klima for forskning” er det satt opp ni forskningspolitiske mål for norsk forskning. Målene gir et viktig signal om at offentlig finansiert forskning skal bidra til å løse samfunnsutfordringer som klimautfordringer, eldrebølge og verdiskaping.
Hun [forskningsminister Tora Aasland] trekker fram at norsk forskning har hatt en meget positiv utvikling i flere år. Norske forskere publiserer stadig mer, blir oftere sitert av andre forskere internasjonalt, og når opp i konkurransen om internasjonale forskningsmidler. Samtidig ser hun flere utfordringer ved at det ikke samarbeides nok i norsk forskning og at mange fagmiljøer er for små og klarer ikke å levere god nok utdanning eller forskning.
Ekspertutvalget skal vurdere følgende spørsmål:
Innenfor rammen av de ni overordnede målene for norsk forskning som regjeringen og Storting har satt, skal utvalget drøfte sammenhengen mellom mål, ressurser og resultater for offentlig finansiert forskning og gi råd om:
• det er behov for endringer i den offentlige finansieringen som kan gi høyere kvalitet i forskningen og bedre utnyttelse av ressursene
• hvordan myndighetene, i lys av samfunnets behov, kan utvikle et bedre grunnlag for kritisk å vurdere ressurstilgang og rekruttering i forskningen
• gode overordnede resultatmål og indikatorer for offentlig finansiering av forskning
• hvilke prinsipper som bør ligge til grunn og hvilke endringer som eventuelt bør gjennomføres for at mål og resultatstyring bedre kan anvendes som styringsverktøy i forskningspolitikken
Ekspertutvalgets medlemmer er: Professor Jan Ernst Fagerberg, Oslo (leder); Adm. direktør Gry Agnete Alsos, Bodø; Direktør Marianne Andreassen, Oslo; Forsker Ådne Cappelen, Oslo; Leder Inge Jan Henjesand, Oslo;Professor Astrid Lægreid, Trondheim; Prorektor Curt Rice, Tromsø; Professor Agnar Sandmo, Bergen; Direktør Randi Søgnen, Oslo.
Usikre tall om "late" stipendiater
Meninger - Debatt - Aftenposten.no
av CHRISTINE MEKLENBORG SALVESEN VIBEKE KIEDING BANIK - PhD i historie, Oslo
"Stipendiater bruker altfor lang tid på å bli ferdig, forteller Aftenposten 14. og 15. januar. Dette ville ha vært alarmerende dersom tallene reportasjen bygger på var solide og analysen var tilfredsstillende.Aftenposten bygger på statistikk fra Stiftelsen Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu Step). De har rett og slett undersøkt hvor lang tid det tar fra en stipendiat begynner til vedkommende disputerer. Men det trekkes ikke fra hverken for sykeperioder, fødselspermisjoner, redusert stillingsbrøk eller annet lovlig fravær.
Nifu Steps materiale har enda en svakhet. [...] Hvor lang tid som går mellom levering og disputas varierer mellom et knapt halvår og opp mot et helt år. Dette er tid som utdanningsinstitusjonene selv har ansvar for, og som stipendiaten ikke har noen som helst kontroll med.
Dersom det viser seg at stipendiater misbruker den tilliten det er å få stipend, er det bekymringsfullt. Det er imidlertid helt umulig å konkludere med det ut fra den undersøkelsen Aftenposten siterer."
av CHRISTINE MEKLENBORG SALVESEN VIBEKE KIEDING BANIK - PhD i historie, Oslo
"Stipendiater bruker altfor lang tid på å bli ferdig, forteller Aftenposten 14. og 15. januar. Dette ville ha vært alarmerende dersom tallene reportasjen bygger på var solide og analysen var tilfredsstillende.Aftenposten bygger på statistikk fra Stiftelsen Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu Step). De har rett og slett undersøkt hvor lang tid det tar fra en stipendiat begynner til vedkommende disputerer. Men det trekkes ikke fra hverken for sykeperioder, fødselspermisjoner, redusert stillingsbrøk eller annet lovlig fravær.
Nifu Steps materiale har enda en svakhet. [...] Hvor lang tid som går mellom levering og disputas varierer mellom et knapt halvår og opp mot et helt år. Dette er tid som utdanningsinstitusjonene selv har ansvar for, og som stipendiaten ikke har noen som helst kontroll med.
Dersom det viser seg at stipendiater misbruker den tilliten det er å få stipend, er det bekymringsfullt. Det er imidlertid helt umulig å konkludere med det ut fra den undersøkelsen Aftenposten siterer."
NHO-konferanse om EU-forskning
Forinn
"Den 25. mars inviterer NHO til konferanse om Norges deltakelse i EUs rammeprogram for forskning.
EUs samarbeid innen forskning og utvikling har økt betydelig i dybde og bredde i de senere år. Dette stiller Norge overfor en del utfordringer. Noen av disse ønsker NHO å få belyst på konferansen ”EU-forskningen – koster den mer enn den smaker?” i Næringslivets Hus, torsdag 25. mars. Blant innlederne er NHOs administrerende direktør John G. Bernander, forskningsminister Tora Aasland, samt representanter for bedrifter og forskningsinstitutter."
"Den 25. mars inviterer NHO til konferanse om Norges deltakelse i EUs rammeprogram for forskning.
EUs samarbeid innen forskning og utvikling har økt betydelig i dybde og bredde i de senere år. Dette stiller Norge overfor en del utfordringer. Noen av disse ønsker NHO å få belyst på konferansen ”EU-forskningen – koster den mer enn den smaker?” i Næringslivets Hus, torsdag 25. mars. Blant innlederne er NHOs administrerende direktør John G. Bernander, forskningsminister Tora Aasland, samt representanter for bedrifter og forskningsinstitutter."
Abonner på:
Innlegg (Atom)