Norges forskningsråd
"6-8 nye Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) skal utpekes i 2010. Innovasjon, verdiskaping og vitenskapelig kvalitet står i sentrum.
21. oktober 2009 lyser Forskningsrådet ut nye midler til Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Ambisjonen er at 6-8 nye sentre skal opprettes. [...] Den nye utlysningsrunden er åpen for alle temaer. Vitenskapelig kvalitet og potensial for innovasjon og verdiskaping er de overordnede kriteriene."
21 oktober 2009
20 oktober 2009
Store samfunnsutfordringar: Ni nye internasjonale programsamarbeid
Nyheter - Norges forskningsråd:
"For å løyse store samfunnsutfordringar skal det etablerast nye felleseuropeiske forskingssamarbeid. No har EU-landa og assosierte land vedteke å gå inn for ni konkrete utfordringar.
I staden for å samle kunnskap nasjonalt om store internasjonale samfunnsutfordringar skal landa møte utfordringane saman, med store felleseuropeiske program. Samarbeidet skal baserast på frivilleg kopling mellom nasjonale program, og landa vel sjølv kva for prosjekt dei skal vere med på [e.g. Energitryggleik]. I EU blir dette nye samarbeidet kalla Joint Programming."
"For å løyse store samfunnsutfordringar skal det etablerast nye felleseuropeiske forskingssamarbeid. No har EU-landa og assosierte land vedteke å gå inn for ni konkrete utfordringar.
I staden for å samle kunnskap nasjonalt om store internasjonale samfunnsutfordringar skal landa møte utfordringane saman, med store felleseuropeiske program. Samarbeidet skal baserast på frivilleg kopling mellom nasjonale program, og landa vel sjølv kva for prosjekt dei skal vere med på [e.g. Energitryggleik]. I EU blir dette nye samarbeidet kalla Joint Programming."
Indikatorrapporten 2009: - Viktig redskap for analyse
Norges forskningsråd:
"Indikatorraporten belyser ressurssituasjonen for norsk forskning og utviklingsarbeid (FoU), innovasjonsvirksomhet og rekruttering til høyere utdanning, forskning og arbeidsmarked. [...]
Rapporten er et oppslagsverk med faktagrunnlag som gir overblikk over den aktuelle situasjonen, samt tidsserier og internasjonale sammenligninger.
Resultatene er publisert på nettet, blant annet på Indikatorrapportens nettside. Her oppdateres også rapporten kontinuerlig."
"Indikatorraporten belyser ressurssituasjonen for norsk forskning og utviklingsarbeid (FoU), innovasjonsvirksomhet og rekruttering til høyere utdanning, forskning og arbeidsmarked. [...]
Rapporten er et oppslagsverk med faktagrunnlag som gir overblikk over den aktuelle situasjonen, samt tidsserier og internasjonale sammenligninger.
Resultatene er publisert på nettet, blant annet på Indikatorrapportens nettside. Her oppdateres også rapporten kontinuerlig."
04 oktober 2009
Workload: it's not heavier, but it is more burdensome
Times Higher Education:
"It is not hard to find scholars who feel that their workloads have reached almost unbearable levels as demands on them grow every year. But a study has poured cold water on the idea that the number of hours put in by academic staff is rising. A paper by Malcolm Tight, professor in higher education at Lancaster University's department of educational research, argues that there has been no substantial change in academic workloads in the UK - which average a hefty 55 hours a week - for nearly 15 years.
The study also looks at how academics' workloads are divided between teaching, administration and research. Although the burdens of administration have grown significantly, those of research have more or less held steady, it states. In the early 1960s, academics reported spending 11 per cent of their time on administration; by 1994, this had climbed to 33 per cent.
"It is not hard to find scholars who feel that their workloads have reached almost unbearable levels as demands on them grow every year. But a study has poured cold water on the idea that the number of hours put in by academic staff is rising. A paper by Malcolm Tight, professor in higher education at Lancaster University's department of educational research, argues that there has been no substantial change in academic workloads in the UK - which average a hefty 55 hours a week - for nearly 15 years.
The study also looks at how academics' workloads are divided between teaching, administration and research. Although the burdens of administration have grown significantly, those of research have more or less held steady, it states. In the early 1960s, academics reported spending 11 per cent of their time on administration; by 1994, this had climbed to 33 per cent.
"The contemporary academic perception that workloads are increasing, and are indeed at untenable levels, may be directly linked to the increased amount of time spent on administration," Professor Tight's paper concludes.
"It is not that workloads as such are increasing ... (but rather) that the balance of the average academic's workload has changed in an undesirable way. This puts pressure on personal research, the aspect of the job that most academics appear to like most, and also makes it more difficult to pay as much attention to teaching.""
03 oktober 2009
Ny månelanding?
Aftenposten, kronikk av Sigmund Grønmo:
"Regjeringen har nå en historisk sjanse til å gjøre Norge om til et internasjonalt fyrtårn for kunnskap og kompetanse. [...] En viktig forutsetning for et slikt prosjekt er at landets kunnskapsutvikling og kompetanseoppbygging sees i sammenheng, at forskning, forskerutdanning og forskningsbasert høyere utdanning kan kombineres og gis et samlet løft.
Den første forventningen til Soria Moria 2 er en egen statsråd for forskning og høyere utdanning. [...] Den andre forventningen er at de mange nye studentene får gode utdanningsmuligheter. [...] Den tredje forventningen til Soria Moria 2, er at universitetene får gode muligheter til å kombinere utdanning og forskning. Skal norske forskningsuniversiteter kunne tilby utdanning av god internasjonal standard til et bredt lag av ungdommen, og samtidig drive forskning på høyt internasjonalt nivå, er en langsiktig, stabil og god basisfinansiering avgjørende. Det er denne som sikrer forskerne tid til å forske, og til å utdanne nye forskere. Det er koblingen til forskningen som er forutsetningen for at utdanningen har høy internasjonal kvalitet."
"Regjeringen har nå en historisk sjanse til å gjøre Norge om til et internasjonalt fyrtårn for kunnskap og kompetanse. [...] En viktig forutsetning for et slikt prosjekt er at landets kunnskapsutvikling og kompetanseoppbygging sees i sammenheng, at forskning, forskerutdanning og forskningsbasert høyere utdanning kan kombineres og gis et samlet løft.
Den første forventningen til Soria Moria 2 er en egen statsråd for forskning og høyere utdanning. [...] Den andre forventningen er at de mange nye studentene får gode utdanningsmuligheter. [...] Den tredje forventningen til Soria Moria 2, er at universitetene får gode muligheter til å kombinere utdanning og forskning. Skal norske forskningsuniversiteter kunne tilby utdanning av god internasjonal standard til et bredt lag av ungdommen, og samtidig drive forskning på høyt internasjonalt nivå, er en langsiktig, stabil og god basisfinansiering avgjørende. Det er denne som sikrer forskerne tid til å forske, og til å utdanne nye forskere. Det er koblingen til forskningen som er forutsetningen for at utdanningen har høy internasjonal kvalitet."
Det administrative suget
adressa.no, Kronikk av Per Morten Schiefloe:
"Mer tid brukes til å oppfylle byråkratenes krav, mens det blir tilsvarende mindre tid til verdiskapende aktiviteter.
Blant de mange temaene som kom opp i disse samtalene [undersøkelse på norsk sokkel], var det ett som gikk igjen, nemlig en utbredt bekymring for at de fikk stadig mindre anledning til å være "ledere". Eller mer konkret; de opplevde at de fikk for lite tid til å se og å være synlige, til å kommunisere med de ansatte, og til å følge opp det daglige arbeidet slik som de ønsket, og syntes at de burde. [...] Med økende trykk og flere forventninger ovenfra, og en arbeidsdag som aldri strakk til, ble resultatet at de brukte den egentlige "lederfunksjonen" som salderingspost.
Dersom vi skal prøve oss på en forklaring på fenomenet, finner vi raskt flere kilder til det økende administrative suget. En av de viktigste er noe vi kan kalle datateknologiens forbannelse, nemlig at det er blitt uendelig mye enklere å samle inn, bearbeide og fremstille informasjon.
En konsekvens av denne teknologiske utviklingen er at terskelen for å sette i gang nye tiltak som fordrer informasjon kontinuerlig senkes.
En annen kilde er veksten i de store organisasjonenes stabsfunksjoner, der et økende antall velutdannede medarbeidere tar nye initiativer og lanserer nye tiltak.
En tredje kilde til elendigheten finner vi i mer detaljerte offentlige reguleringer og krav. Flere forhold skal overvåkes og formaliseres, og et voksende antall tilsynsmyndigheter utarbeider retningslinjer og stiller krav til formell kvalitetssikring og dokumentasjon."
"Mer tid brukes til å oppfylle byråkratenes krav, mens det blir tilsvarende mindre tid til verdiskapende aktiviteter.
Blant de mange temaene som kom opp i disse samtalene [undersøkelse på norsk sokkel], var det ett som gikk igjen, nemlig en utbredt bekymring for at de fikk stadig mindre anledning til å være "ledere". Eller mer konkret; de opplevde at de fikk for lite tid til å se og å være synlige, til å kommunisere med de ansatte, og til å følge opp det daglige arbeidet slik som de ønsket, og syntes at de burde. [...] Med økende trykk og flere forventninger ovenfra, og en arbeidsdag som aldri strakk til, ble resultatet at de brukte den egentlige "lederfunksjonen" som salderingspost.
Dersom vi skal prøve oss på en forklaring på fenomenet, finner vi raskt flere kilder til det økende administrative suget. En av de viktigste er noe vi kan kalle datateknologiens forbannelse, nemlig at det er blitt uendelig mye enklere å samle inn, bearbeide og fremstille informasjon.
En konsekvens av denne teknologiske utviklingen er at terskelen for å sette i gang nye tiltak som fordrer informasjon kontinuerlig senkes.
En annen kilde er veksten i de store organisasjonenes stabsfunksjoner, der et økende antall velutdannede medarbeidere tar nye initiativer og lanserer nye tiltak.
En tredje kilde til elendigheten finner vi i mer detaljerte offentlige reguleringer og krav. Flere forhold skal overvåkes og formaliseres, og et voksende antall tilsynsmyndigheter utarbeider retningslinjer og stiller krav til formell kvalitetssikring og dokumentasjon."
Abonner på:
Innlegg (Atom)