Kritikken mot tellekantene

Morgenbladet
"Per O. Seglen (intervju 11. september) er skeptisk til inndelingen av tidsskrifter i to nivåer og hevder at «tidsskriftene ikke er representative for artiklene de inneholder». [...] Argumentet har imidlertid ikke direkte relevans for tellekantmodellen. Tonivåsystemet er ikke basert på impaktfaktorer, men på vurderinger foretatt av fagråd i hver disiplin.

Boye mener finansieringsmodellen har negativ innvirkning på forskningssystemet. Han hevder at det allerede publiseres for mye uvesentlig forskning og at modellen forsterker problemet. Et ytterliggående «publish og perish»-regime er åpenbart ikke ønskelig for noen, verken for den enkelte forsker, myndighetene eller forskningssystemet i bred forstand. Tanken bak å operere med en todeling av publiseringskanaler har imidlertid vært å hindre en slik uønsket utvikling. Så langt er det ikke grunnlag for å hevde at modellen har hatt en negativ innvirkning på publiseringsmønstrene. Publisering på nivå to (ledende internasjonale tidsskrifter og forlag) har økt med 50 prosent fra 2005 til 2008. Økningen er større enn på nivå en (normalt nivå).

Trolig har finansieringsmodellen bidratt til at det fokuseres mer på forskning og publiseringspraksis ved institusjonene, og det er en av årsakene til publiseringsveksten. Det er i så fall en ønskelig virkning av modellen. [...] Publiseringskomponenten utgjør mindre enn to prosent av grunnbevilgningen til universitets- og høyskolesektoren."

EU for offentlig-privat samarbeid

Næringslivets Hovedorganisasjon
"EU-kommisjonen vil, i likhet med NHO, fremme bruken av offentlig privat samarbeid til investeringer innenfor offentlige tjenester, infrastruktur og forskning.

Nå har EU-kommisjonen utarbeidet en ramme for å fremme bruken av offentlig-privat partnerskap for å dekke eksisterende og fremtidige investeringsbehov innefor offentlige tjenester, infrastrukturer og forskning.
I sin publikasjon peker NHO på at gjennom alternative kontraktsformer vil oppdragsgiver kunne sette større fokus på livssykluskostnader, miljø og innovasjon.

Europa-kommisjonens formann, Barroso, uttaler at offentlig-privat partnerskap kan sette fart på investeringer i helseytelser av høy kvalitet, utdannelse og bæredyktige transportsystemer – hvis det planlegges og iverksettes med den langsiktige offentlige interesse for øye. Det kan også være et redskap i takling av klimautfordringer og skape større energieffektivitet.

På bakgrunn av dette ønsker EU-kommisjonen at de offentlige myndigheter i høyere grad og på en bedre måte benytter alternative samarbeidsmodeller."

Nytt fra BIAs grønne prosjekter

NFR
"Forskningsrådet bevilger til sammen 1,2 milliarder kroner til forskning som bidrar til å løse verdens klima- og miljøproblemer. BIAs oppgave i denne sammenhengen er å støtte næringsliv som vil ta frem ny kunnskap for å sikre en mer bærekraftig fremtid."

Fortsatt økning i næringslivets FoU-investeringer i Europa

Forinn:
"Europakommisjonen la den 16. november fram 2009-utgaven av 'EU Industrial R&D Investment Scoreboard' med informasjon om FoU-investeringer i de 1000 største EU-bedriftene og i de 1000 største bedriftene utenfor EU basert på data fra 2007 og 2008: Rapporten

FoU: Statsbudsjettet 2010

NIFU STEP
"NIFU STEP har utarbeidet en rapport om hva budsjettforslaget for 2010 innebærer for forskning og høyere utdanning. Den konkluderer med at det fortsatt er god vekst i forskningsbevilgningene, mens veksten i høyere utdanning er beskjeden.

Hovedpunktene i rapporten er:

• Bevilgningene til forskning og utvikling (FoU) vokser i 2010 med vel 8 prosent. Lavere pris– og lønnsvekst enn tidligere år gir en god realvekst på vel 5 prosent. Forslaget innfrir løftet om "fortsatt vekst i forskningsbevilgningene".
• Veksten i 2010 er litt høyere enn gjennomsnittlig årlig vekst i forskningsbevilgningene på 2000–tallet. Forskningsbudsjettets andel av samlet statsbudsjett øker noe i 2010 sammenlignet med forrige års salderte budsjett.
• Veksten i forskningsbevilgningene er i første rekke knyttet til:
  – klima– og energiforskning gjennom oppfølging av vedtatt ramme i Klimaforliket og bevilgninger til annen klimaforskning,
  – oppstart av regionale forskningsfond,
  – første gangs avkastning av "fondet i forskningsfondet" øremerket vitenskapelig utstyr,
  – romforskning,
  – kontingenter til internasjonalt forskningssamarbeid, særlig EUs rammeprogram for FoU.
• I forhold til Forskningsmeldingens nye forskningspolitiske prioriteringer er det i all hovedsak ett av fem strategiske hovedmål – globale utfordringer – som får vekst gjennom klima– og energisatsingen. Flere av de tverrgående hovedmålene følges opp i form av vekst til vitenskapelig utstyr, regional forskning og internasjonalt FoU–samarbeid. Noe av veksten faller helt eller delvis utenfor offisielle prioriteringer (romforskning).
• Universiteter og høgskoler får ut over pris– og lønnsjustering i hovedsak vekst i form av økt studiekapasitet og midler til å stimulere samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon.
• Det opprettes ingen nye rekrutteringsstillinger i 2010.
• Satsene for studiestøtte justeres med 1,6 prosent, og det bevilges midler til bygging av 1000 nye studentboliger."

Skolepenger gir kvalitet

Aftenposten.no kronikk av Eirinn Larsen

"Norske studenter må betale for seg på utenlandske universiteter. Kanskje på tide at utenlandske studenter betaler for seg i Norge?

Mens gratisprinsippet er lovfestet i Norge, må internasjonale studenter betale for seg ved stadig flere av Europas utdanningsinstitusjoner. Danmark innførte skolepenger for studenter fra land utenfor EU allerede i 2006. Og i forrige måned annonserte den svenske regjeringen at de går samme vei høsten 2011, mens i Finland er loven som tidligere hindret de finske universitetene å gjøre like ens, fjernet. [...]
OECD var blant de første til å tale for de fordeler skolepenger gir når målet er høy kvalitet i utdanning. Selv om praksisen varierer noe, er det ikke lenger slik at ideen om høyere utdanning som et offentlige gode, utelukker nye måter å finansiere studenter på. [...]
Men hva er egentlig forholdet mellom kvalitet og «tuition fees»? Og er skolepenger egentlig en indikasjon på hva som er god utdanning? En undersøkelse i regi av ACA viser at kinesiske studenter betviler kvaliteten når utdanningen er «gratis» for studenten. [...]

I St.meld. nr. 14 (2008–09) foreslår regjeringer å nedsette en komité som skal gi nye retningslinjer for stipend og lån til norske studenter i utlandet. Tanken er å ytterligere oppmuntre de som kommer inn på kvalitetsinstitusjoner i utlandet, hvor der er «real value for money». De studenter som ikke klarer det, skal oppfordres – ved hjelp av økonomiske incentiver – til å gå for utdanningsinstitusjoner uten skolepenger men hvor kvaliteten likevel anses som god, eller lik den norske. Men hvor god er egentlig kvaliteten i norsk høyere utdanning, og benytter vi den pågående internasjonaliseringen til å gjøre den bedre?

Utdanning og forskning skiller i økende grad lag, noe som i seg selv er et varsko for kvaliteten. Altfor mye av undervisningen i UH-sektoren gis av timelærere og andre midlertidige ansatte hvis forskninsgkompentanse og erfaring ikke alltid er sammenfallende med undervisningsoppgavenes størrelse og viktighet. Istedenfor å reise til Stanford holdes forskningsrekrutter hjemme i påvente av kortere undervisningsoppdrag og bedre tider. Slik blir det hverken kvalitet i utdanning eller penger til forskning av på lengre sikt!"

Har studiekvalitet noen betydning for frafallet fra universitetene?

NIFU STEP:
I de flest tilfellene der studenter forlater et lærested, kan universitetet gjøre lite fra eller til for å forhindre frafall. Men samtidig sier både de som slutter og de som skifter lærested at bedre undervisning og veiledning kunne ha fått dem til å fortsette. Dette indikerer at gode læringsmiljøer er viktig for å redusere frafall.

Kilde: Hovdhaugen, E. & Aamodt, P.O. (2009): Learning environment: relevant or not to students´ decision to leave university? Quality in Higher Education, 15(2), 177-189.