Mye prat og lite handling

Forskningspolitikk:
"Norsk forsknings- og innovasjonspolitikk er preget av dokumenthauger og svak implementeringsevne, mener professor Merle Jacob. ...
- Manglende implementeringsevne synes å være et stort nasjonalt problem, på nær sagt alle nivåer i styringsapparatet, sier professor Merle Jacob. Hun er leder for Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo.

- Det er åpenbart ingen kritisk masse i Norge når det gjelder miljøer som studerer og analyserer forsknings- og innovasjonspolitikk. Kompetansen er begrenset og spredt på mange relativt små grupper. I hovedsak skyldes nok dette manglende evne og vilje hos myndighetene til å utvikle slik kompetanse og betale for den, sier Jacob.

- Organiseringen i norsk forsknings- og innovasjonspolitikk er jo noe underlig. Det burde vært slik at departementene har egen kompetanse innomhus til å dekke sine kunnskapsbehov. I stedet virker det som om de sender en liste over hva de er interesserte i til Forskningsrådet. Da blir Forskningsrådet fanget og klarer ikke å ta selvstendige og overordnede grep. I statsvitenskapelig teori ville vi sagt at de er fanget i et spenningsforhold mellom «prinsipal» og «agent». Det betyr i praksis at Forskningsrådet havner i et avhengighetsforhold både til departementene og forskningssamfunnet, sier Jacob.

Professor Jacob nevner at Vinnova og Vetenskapsrådet i Sverige hvert år skriver en statusrapport om tingenes tilstand i forsknings- og innovasjonssystemet. De benytter nasjonal og internasjonal ekspertise i utstrakt grad i dette arbeidet. De to organisasjonene gjør deretter egne prioriteringer og sender brev til departementene om det.

Ifølge professoren er det mange gode tanker i dokumentene, planen for entreprenørskap i skolen er et eksempel på dette. Men - hun er slett ikke imponert over evnen til å sette planene ut i praksis.

- Universitetene kan vanskelig nærme seg samfunnet når det eksisterer en stor instituttsektor som tar nesten alle de anvendte prosjektene. Da blir universitetene nødt til å være enten elfenbenstårn eller undervisningsmøller. I praksis er det nettopp det som skjer, sier Jacob.

Hun påpeker at det er behov for mye bedre samarbeid mellom sektorene og bedre integrasjon mellom små og sårbare forskningsgrupper i hver sektor. Blant annet mener hun at man i større grad bør dele ressurser på tvers av sektorgrenser, koble studenter og deres oppgaver til samfunnets behov og samtidig skape flere arenaer for kontakt mellom oppdragsforskningen og forskningsfronten.

- Hvis ikke dette gjøres, vil det redusere våre muligheter til å utvikle kunnskap i verdensklasse og til å utvikle god praktisk kunnskap, sier Jacob.

- Utenfra kan det kanskje se ut som om vi bruker mye penger på ledelse, men vi oppnår svært få resultater av det."

Lærere og vurdering i skolen

Lærere og vurdering i skolen:
"Det nasjonale prosjektet «Bedre vurderingspraksis»(2007-2009) tar nettopp sikte på å få til tydeligere retningslinjer for vurdering, slik at vi får en mer faglig relevant og rettferdig vurdering av elevenes arbeid. 77 skoler prøver nå ut vurderingskriterier eller kjennetegn, dvs. beskrivelser av kvaliteten på det som eleven mestrer i forhold til læreplanens kompetansemål. ...

Deltakerne [lokale prosjekter] har erfart at det er en lang og krevende prosess for lærer og elev å bevege seg fra å si "dette er bra" til å si "det er bra fordi at". I pilotfasen for det nasjonale prosjektet erfarte lærerne at bevissthet om kvalitetskriterier resulterte i en mer profesjonell vurderingspraksis."

Innovasjonsmeldingen er klar

Forinn:
"St. meld. nr. 7 2008-2009 Et nyskapende og bærekraftig Norge skal legge grunnen for regjeringens innovasjonspolitikk i tiden som kommer.

I meldingen annonserer regjeringen blant annet at den vil

• styrke forskningen i næringslivet og øke bevilgningene til brukerrettede forskningsprogrammer og til FoU-kontrakter
• utarbeide en nasjonal strategi for miljøteknologi
• videreføre Skattefunnordningen
• styrke samspillet mellom næringsliv og forskning
• øke investeringene i forskningsutstyr
• styrke regional forskningsvirksomhet ved å opprette regionale forskningsfond
• legge fram en stortingsmelding om forskning til våren

Av tema som gis spesiell oppmerksomhet er:

• Innovasjon i offentlig sektor
• Behovet for skapende mennesker
• Behovet for skapende bedrifter"

Forskningsrådet foreslår tiltakspakke

Forinn:

"Forskningsrådet legger frem forslag om en egen tiltakspakke som blant annet skal være med på å motvirke at næringslivet reduserer sin forskningsinnsats.

Forskningsrådet foreslår blant annet:
- 100 millioner kroner ekstra til samarbeidsprosjekter mellom bedrifter og forskningsinstitusjoner.
- 175 millioner til økte basisbevilgninger til de næringsrettede instituttene, f eks SINTEF.
- 130 millioner til stipender særlig rettet mot realfag
- 200-800 millioner til laboratorier og bygg.
- 150 millioner ekstra til demonstrasjonsprosjekter for offshore fornybar energi.
- Øke bevilgingene med 100 millioner ekstra til oljerelatert forskning.

Seminar om større bedrifters FoU-innsats

Forinn:
"NHO arrangerer seminar om hvordan man kan løfte de store bedriftenes FoU-innsats den 11. februar 2009.
- Hvordan løfte de store bedriftenes forsknings- og utviklingsinnsats i Norge, er temaet i et NHO-seminar 11. februar. Stedet er Næringslivets Hus, Middelthunsgate 27, Majorstuen."

Innovasjonsmeldingen: Innovasjon viktigere enn noen gang

Norges forskningsråd:
"Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet, ser positivt på at Innovasjonsmeldingen legger så stor vekt på forskningens betydning. Han mener også at meldingen gir en bred og god analyse av det norske innovasjonssystemet. Men han savner en beskrivelse av behovet for mer kunnskap om hva som skal til for å få mer innovasjon i Norge og flere konkrete tiltak."

Ny finansieringsordning for forskningsinfrastruktur

Norges forskningsråd (utlysningsplaner 2009):
Intensjonene i Nasjonal strategi for forskningsinfrastruktur (2008-2017), Verktøy for forskning, ligger til grunn når Forskningsrådet etablerer en ny finansieringsordning. Første utlysning av midler til forskningsinfrastruktur kunngjøres i januar 2009, med søknadsfrist 22. april.

Gjennom en nasjonal konkurransearena og et søknadsbasert system vil Forskningsrådet sikre en god kobling mellom finansiering av forskningsinfrastruktur og øvrig forskningsfinansiering, samt en helhetlig vurdering av balansen mellom nasjonal investering og deltakelse i internasjonale forskningsinfrastrukturer. Midler til forskningsinfrastruktur tildelt gjennom Forskningsrådet vil videre være rettet mot infrastruktur av nasjonal karakter. Med dette menes forskningsinfrastruktur som:

• har bred nasjonal interesse
• legger grunnlaget for verdensledende forskning
• forefinnes ett eller få steder i landet (som hovedregel)
• skal gjøres tilgjengelig for relevante forskningsmiljøer og næringer

Finansieringsordningens overordnede mål er å etablere en forskningsinfrastruktur som gjør Norge i stand til å møte kunnskapsutfordringene, næringslivets behov, rekrutteringsproblematikken, behovet for effektivitet og kvalitet i forskning, samt potensialet i internasjonalt forskningssamarbeid, på en god og kostnadseffektiv måte. Den skal bidra til å gjøre norske forskningsmiljøer internasjonalt kjent for å tilby fremragende forskningsinfrastruktur.

Den skal også bidra til å samordne, effektivisere og operasjonalisere eksisterende infrastruktur der Norge har sterke forskningsmiljøer. I samsvar med Verktøy for forskning skal finansiering av forskningsinfrastruktur av nasjonal karakter bidra til:

• å skape resultater av høy kvalitet og originalitet og med stor gjennomslagskraft
• en god arbeidsdeling og koordinering av norsk forskning innenfor relevante forskningsområder
• etablering av nettverk nasjonalt og internasjonalt
• å øke effektiviteten i gjennomføringen av næringslivets innovasjonsprosjekter og utviklingen av norske næringers internasjonale konkurranseposisjon
• å sikre lett tilgjengelighet for relevante forskningsmiljøer og næringer
• å gjøre norske forskningsmiljøer attraktive for de beste forskerne, norske som utenlandske

For investeringer i storskala forskningsfasiliteter og investeringer knyttet til internasjonalt samarbeid om forskningsinfrastruktur, vil det i tillegg bli lagt vekt på at:

• infrastrukturen skal bringe forskning av stor nasjonal og internasjonal betydning frem i forskningsfronten
• gi mulighet for å gjennomføre høyt prioritert forskning som norske forskningsmiljøer alene ikke kunne ha deltatt i.

Milliardinvesteringer i skolen står ubrukt

Utdanning
"Abelia har fått utarbeidet en evaluering av departementets program for digital kompetanse. - Resultatene er nedslående for skole-Norge, sier administrerende direktør Paul Chaffey i Abelia.

Norge ligger langt framme sammenliknet med andre land når det gjelder omfang av IKT-utstyr i skolen. Til tross for dette er IKT i meget begrenset grad tatt i bruk til læringsformål.

- IKT utfordrer de tradisjonelle rollene og arbeidsprosessene til både lærerne, skolebokforfatterne og forlagene. Dette krever omstilling i store deler av verdikjeden. Omstilling som enda ikke har funnet sted, til tross for visjonære planer, sier Chaffey i en pressemelding.

- Et betimelig spørsmål er hvorfor vi ikke når målene som er satt, sier Chaffey. Evalueringen viser at av de 9 delmålene som er oppnådd er 7 på feltet infrastruktur. Det er ikke lyktes å etablere et marked for digitale læringsressurser. Den generelle kompetansen hos lærerne er mangelfull. Forskningen er sprikende, og det er ingen koordinert sammenfatning av hvordan IKT skal integreres for pedagogiske formål. ...

Det er nå viktig at planverket ikke legges i en skuff og glemmes, men at planene oppdateres, og at arbeidet med å nå målene intensiveres. Abelia mener vi trenger: • Mer kunnskap om hvordan IKT kan tas i bruk til læringsformål, • Bærekraftige forretningsmodeller for utvikling av digitale læremidler, • En lærer-, videre- og etterutdanning med fokus på den digitale virkeligheten."

Eksperter i Team (NTNU)

Vegard Austmo, Torun Hegre, Una M Halvorsen: Åpent brev til NTNUs Styre
"På NTNUs styremøte torsdag 4. desember, skal saken om organisering og styring av Eksperter i team (EiT) ved NTNU opp og avgjøres. Et år på etterskudd. ... Vi håper at Styret ved NTNU kan ta studentenes innspill og engasjement for EiT på alvor, og gi EiT den styringsformen emnet fortjener og trenger for å realisere eget potensiale og bli det reklameskiltet for studietilbudene ved NTNU som vi ønsker."

EU: Innovation in learning through ICT: Time to adapt to progress and set future priorities

Rapid - Press Releases - EUROPA:
Information and communication technologies (ICT) are not yet sufficiently present in Europe's education systems, and reforms must be introduced to adapt them to the technological changes sweeping through our societies. This is the main conclusion of a report adopted by the European Commission.

The report, entitled "The use of ICT to support innovation and lifelong learning for all - A report on progress", describes how the use of e-learning has developed in Europe since 2000. It assesses the impact of ICT on school and higher education, while taking other education sectors into account. It then draws conclusions for the next stage of using information technology in education and training, and identifies the challenges posed by the need for improving the quality and efficiency in Europe's education systems, and in particular for pedagogical, technological and organisational innovation.

The basic findings of the paper are:

• The impact of ICT on education and training is visible, but not as great as it could be. The extent to which businesses and public services have been transformed through ICT is not yet reflected in educational systems;
• Embedding ICT in education and training systems requires changes across the pedagogical, technological and organisational settings;
• The potential for ICT to help develop a 'learning continuum' between formal, informal and workplace learning is clear and has to be built upon.

Successful education depends increasingly on the confident, competent and innovative use of ICT. This was emphasised in the Recommendation of the European Parliament and the Council of Ministers concerning 'Key Competences for Lifelong Learning', published in December 2006. The Recommendation identifies eight Key Competences that every citizen should develop by the end of compulsory education. Of particular interest in the current context is Key Competence Number 4, 'Digital Competence', which involves the confident and critical use of information society technology for work, leisure and communication.

An inclusive and open approach is very important in view of the digital divide. On this basis, the Commission proposes, as a priority for its policy cooperation work with the Member States, to exploit fully the potential of information technology in educational systems and, concretely, the associated need for accompanying pedagogical, organisational and technological innovations, by:

• developing innovative learning approaches, including them in curricula and supporting them through teaching guidelines and teacher training;
• adapting assessment methods and quality standards to the actual learning needs in education systems, and exploiting innovative learning resources such as open educational resources;
• building on the widespread use of digital devices and tools as an opportunity to foster the creative and critical use of ICT for learning and teaching."

Nei til en strømlinjeformet forskning

Leder i Universitetsavisa: av Redaktør Audhild Skoglund (utdrag)
"Stadig mer norsk forskning er styrt av politiske målsettinger og krav om umiddelbar nytteverdi. Det kan gjøre oss til en fattigere og mer ensrettet kunnskapsnasjon.

Norske forskere siteres mer, de publiserer mer, og midlene til forskning øker. Hvordan kan det ha seg at misnøyen allikevel øker i forskningsmiljøene? Det er et av hovedspørsmålene i utredningen ”Evne til forskning”, som nylig ble levert av Det Norske Videnskaps-Akademi.
- Den frie grunnforskningen har i stadig større grad måttet vike plass for den nyttebaserte forskningen, og for store rammeprogrammer forskerne må tilpasse sine prosjekter til.
- Den målrettede forskningen med kortsiktige krav om samfunnsmessig nytte vinner frem på bekostning av fri forskning med mer usikker nytteverdi.

Et annet problem utrederne ser, er at konsentrasjonen av forskning i Sentre for fremragende forskning (SFF-er) fører til at talentfulle enkeltforskere utenfor disse miljøene, sliter med finansieringen. Om forskningen i for stor grad samles i SFF-ordningen, kan dette komme til å gå på bekostning av alternative problemstillinger, temaer og metoder. Det kan også føre til en dreining mot populære temaer med klar politisk appell.

Skal vi godta en forskningsmodell som stadig innskrenker det som har vært grunnsteinen i utviklingen av nye ideer – den enkeltes kunnskapssøken og de frie forskningsidealene? Skal vi bli en nasjon som ikke evner å se lenger fremover enn hurtig kunnskapsproduksjon med umiddelbar nytteverdi?

Et akademia hvor alle tenker strategisk og likt og bruker mer ressurser på å tilpasse seg politiske prioriteringer enn å tenke nytt og selvstendig, kan vi i hvert fall ikke være tjent med.

Å få frem de beste forskerne og de mest interessante prosjektene – bygd på rent vitenskapelige kriterier – må være et viktig mål for et kunnskapssamfunn. Så får det heller være at resultatene ikke alltid vil sammenfalle med store politiske vyer og enkle, slagordspregede visjoner."