Leder - Aftenposten.no
"I NORGE finnes det mange gode ideer, men vi mangler åpenbart evne til å kommersialisere dem. Våre nordiske naboland befinner seg langt foran oss på europeiske innovasjonsmålinger. I 2006 var Norge nr. 16 på en europeisk ranking. Året etter var vi nr. 17. I en slik situasjon er stimulans til nytenkning svært viktig. ...
I EN UNDERSØKELSE av 157 saksbehandlere i Innovasjon Norge, utført av Riksrevisjonen, kom det frem at over en tredjedel av dem ville støtte utbedring av campinghytter med toalettanlegg. ...
HVIS DENNE organisasjonen for nyskapning skal kunne fortsette, må organisasjonen få et klarere mandat. Hovedoppgaven for Innovasjon Norge må bli støtte til nyskapende virksomhet, mens tradisjonell distriktsstøtte blir ivaretatt av helt andre etater. Dernest må innovasjonsmiljøet i Norge samarbeide på en helt annen måte, og i langt større grad, med næringslivs-, forsknings- og innovasjonsmiljøet i utlandet."
Se også kronikken: "Innovasjon i krise"
29 juni 2009
25 juni 2009
Kortreiste ideer for regional utvikling
adressa, 25.06.09, kronikk av Torbjørn Digernes, Finn Haugan, Torbjørn R. Skjerve
"OECD-rapporten [om høyere utdanningsinstitusjoners bidrag til regional utvikling, 2006] har faktisk fungert utmerket som en slags Kirsten Giftekniv, for det tok ikke lang tid før NTNU og SpareBank 1 SMN stiftet «Partnere for nyskaping». Formålet var å koble regionens bedrifter til kunnskapssenteret NTNU, motivere lokale gründere, stimulere til vekst og ta vare på kortreiste ideer. Partnere for nyskaping har jobbet i drøyt tre år nå, og er klare for mer. Nå styrkes partnerskapet med et nytt medlem. Nord Trøndelag Elektristetsverk (NTE) blir den nye samarbeidspartneren i Partnere for nyskaping.
I samspillet mellom smarte studenter, erfarne akademikere og driftige næringslivsfolk kan det oppstå en synergi som gjør lokale bedrifter spennende og konkurransedyktige. Det er akkurat der Partnere for nyskaping er skapt for å hjelpe til. For å veve sammen trivelige Trøndelag med kunnskap, ideer, studenter og akademikere. Bryte barrierer. Bygge broer. Få akademikerne til ikke bare å tenke globalt, men også koble ideene sammen med lokalt næringsliv."
"OECD-rapporten [om høyere utdanningsinstitusjoners bidrag til regional utvikling, 2006] har faktisk fungert utmerket som en slags Kirsten Giftekniv, for det tok ikke lang tid før NTNU og SpareBank 1 SMN stiftet «Partnere for nyskaping». Formålet var å koble regionens bedrifter til kunnskapssenteret NTNU, motivere lokale gründere, stimulere til vekst og ta vare på kortreiste ideer. Partnere for nyskaping har jobbet i drøyt tre år nå, og er klare for mer. Nå styrkes partnerskapet med et nytt medlem. Nord Trøndelag Elektristetsverk (NTE) blir den nye samarbeidspartneren i Partnere for nyskaping.
I samspillet mellom smarte studenter, erfarne akademikere og driftige næringslivsfolk kan det oppstå en synergi som gjør lokale bedrifter spennende og konkurransedyktige. Det er akkurat der Partnere for nyskaping er skapt for å hjelpe til. For å veve sammen trivelige Trøndelag med kunnskap, ideer, studenter og akademikere. Bryte barrierer. Bygge broer. Få akademikerne til ikke bare å tenke globalt, men også koble ideene sammen med lokalt næringsliv."
24 juni 2009
Senioruniversitetet som virkelig universitet
Adresseavisen, kronikk av Ivar A. Bjørgen
"I Trondheim vil Senioruniversitetet til høsten søke å utvide med et forsøk basert på en tre- trinns modell: Først fire foredrag av eksperter på ulike sider ved en overordnet problemstilling som vil vekke interesse hos en del seniorer, så en ledet kursvirksomhet hvor mindre grupper kan velge sitt interessefelt – og endelig en siste del hvor enkeltpersoner eller små forskerteam kan forfølge mer spesifikke problemstillinger og kanskje publisere sine arbeider.
"I Trondheim vil Senioruniversitetet til høsten søke å utvide med et forsøk basert på en tre- trinns modell: Først fire foredrag av eksperter på ulike sider ved en overordnet problemstilling som vil vekke interesse hos en del seniorer, så en ledet kursvirksomhet hvor mindre grupper kan velge sitt interessefelt – og endelig en siste del hvor enkeltpersoner eller små forskerteam kan forfølge mer spesifikke problemstillinger og kanskje publisere sine arbeider.
Høstens problemstilling vil bli bekjentgjort gjennom Senioruniversitetet i Trondheim. Slik kan kanskje Senioruniversitetet og det andre universitetet samarbeide, og slik kan vi kanskje få fart på både det tradisjonelle universitetet og seniorpolitikken!
21 juni 2009
Dramatiske kutt i byggstudiet
Teknisk Ukeblad
"NTNU er i ferd med å kutte opp til en tredjedel av emnene i byggstudiet, men kvaliteten skal opp.
"NTNU er i ferd med å kutte opp til en tredjedel av emnene i byggstudiet, men kvaliteten skal opp.
Utdanningen skal være forskningsbasert, nå tar undervisningen for mye av tiden til de vitenskapelig ansatte.
– I dag har vi en overvekt av innsatsen mot utdanning. For å gi en forskningsbasert utdanning må vi forske mer, og det må også næringen, sier dekan Ingvald Strømmen ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi.
18 juni 2009
Etter- og videreutdanning: i skvis mellom kvalitet og kompetanse?
Forskningspolitikk
"Universiteter og høgskoler har en rekke lovpålagte oppgaver. En av dem er å tilby etter- og videreutdanning innenfor institusjonenes virkeområder. En ny undersøkelse viser at de nåværende rammebetingelsene i liten grad støtter opp under denne oppgaven, og at målsettingene i Kvalitetsreformen har svekket fokuset på kompetanse og livslang læring.
... Etterspørselen etter slike tilbud er for lav til at det er mulig å leve av å tilby kurs til enkeltpersoner som ønsker å oppdatere kompetansen sin. Norske virksomheter etterspør også i liten grad videreutdanning (opplæring som gir studiepoeng), og de samarbeider i beskjeden grad med universiteter og høgskoler om opplæring og kompetanseheving av sine ansatte. ... De største kundene i etter- og videreutdanningsmarkedet er utdannings- og helsesektoren, men også her svinger etterspørselen raskt, siden den ofte er knyttet til innføring av reformer i disse sektorene.
Dette vitner om at utdanningspolitikken på etter- og videreutdanningsfeltet ikke er i tråd med sentrale utviklingstrekk i sektoren og i samfunnet for øvrig. Målet for den varslede kompetansepolitikken bør med andre ord være å finne en ny måte å bedre integrere kvalitet og kompetanse i høyere utdanning på."
"Universiteter og høgskoler har en rekke lovpålagte oppgaver. En av dem er å tilby etter- og videreutdanning innenfor institusjonenes virkeområder. En ny undersøkelse viser at de nåværende rammebetingelsene i liten grad støtter opp under denne oppgaven, og at målsettingene i Kvalitetsreformen har svekket fokuset på kompetanse og livslang læring.
... Etterspørselen etter slike tilbud er for lav til at det er mulig å leve av å tilby kurs til enkeltpersoner som ønsker å oppdatere kompetansen sin. Norske virksomheter etterspør også i liten grad videreutdanning (opplæring som gir studiepoeng), og de samarbeider i beskjeden grad med universiteter og høgskoler om opplæring og kompetanseheving av sine ansatte. ... De største kundene i etter- og videreutdanningsmarkedet er utdannings- og helsesektoren, men også her svinger etterspørselen raskt, siden den ofte er knyttet til innføring av reformer i disse sektorene.
Dette vitner om at utdanningspolitikken på etter- og videreutdanningsfeltet ikke er i tråd med sentrale utviklingstrekk i sektoren og i samfunnet for øvrig. Målet for den varslede kompetansepolitikken bør med andre ord være å finne en ny måte å bedre integrere kvalitet og kompetanse i høyere utdanning på."
Forskningsvilkår er mer enn tid til forskning
Forskningspolitikk
"Tid til forskning har alltid vært et viktig premiss for å lykkes i en vitenskapelig karriere. I kjølvannet av Kvalitetsreformen er kampen om tiden mer tilspisset. En ny rapport kaster lys over forskningens arbeidsvilkår - men er forskningstid et overvurdert aspekt?
...Få vurderer «undervisning og forskning som knapt forenlige aktiviteter»: 65 prosent er uenige i dette utsagnet. ... Et flertall av respondentene (85 prosent) er dessuten enige i at forskningen deres styrker undervisningen. ... Resultatene står uansett i en viss kontrast til en angivelig konflikt mellom forsknings- og utdanningsoppgavene. ... Til tross for denne tidsklemmen peker pilene for blant annet publiseringsfrekvens oppover, selv etter innføring av Kvalitetsreformen. Dette er en indikasjon på at forskningsproduktivitet er avhengig av mange andre forhold enn tid. Likevel er det god grunn til å anta at forholdet mellom forskning og undervisning har blitt mer tilspisset for mange vitenskapelig ansatte. For å skjøtte pålagte oppgaver og forskerkarrieren må hun eller han kombinere mange daglige henvendelser og oppgaver med deltakelse i internasjonale nettverk og publiseringsarbeid. ...
Det er grunn til å tro at tidsaspektet også er et uttrykk for andre behov. Som påpekt i Forskningsmeldingen gjelder dette ikke minst behovet for administrativ støtte, blant annet for å bistå forskerne i søknadsprosesser.
Kvalitetsreformen og andre endringer har administrative konsekvenser med blant annet innføring av nye systemer for kvalitetssikring og annen rapportering og dokumentering. Studentekspansjonen og mer vekt på kvalitet, relevans og det såkalte «læringsutbyttet» stiller økte krav til vitenskapelig ansatte om mer tilstedeværelse og tid brukt på undervisningsrollen.
Eksterne finansieringskilder er blitt viktigere, og følgelig blir mer tid brukt på å skrive søknader og andre aktiviteter for å skaffe finansiering. Et klart mindretall av respondentene (25 prosent) var tilfredse med tilgangen på forskningsmidler.
Du finner rapporten fra NIFU STEP her.
"Tid til forskning har alltid vært et viktig premiss for å lykkes i en vitenskapelig karriere. I kjølvannet av Kvalitetsreformen er kampen om tiden mer tilspisset. En ny rapport kaster lys over forskningens arbeidsvilkår - men er forskningstid et overvurdert aspekt?
...Få vurderer «undervisning og forskning som knapt forenlige aktiviteter»: 65 prosent er uenige i dette utsagnet. ... Et flertall av respondentene (85 prosent) er dessuten enige i at forskningen deres styrker undervisningen. ... Resultatene står uansett i en viss kontrast til en angivelig konflikt mellom forsknings- og utdanningsoppgavene. ... Til tross for denne tidsklemmen peker pilene for blant annet publiseringsfrekvens oppover, selv etter innføring av Kvalitetsreformen. Dette er en indikasjon på at forskningsproduktivitet er avhengig av mange andre forhold enn tid. Likevel er det god grunn til å anta at forholdet mellom forskning og undervisning har blitt mer tilspisset for mange vitenskapelig ansatte. For å skjøtte pålagte oppgaver og forskerkarrieren må hun eller han kombinere mange daglige henvendelser og oppgaver med deltakelse i internasjonale nettverk og publiseringsarbeid. ...
Det er grunn til å tro at tidsaspektet også er et uttrykk for andre behov. Som påpekt i Forskningsmeldingen gjelder dette ikke minst behovet for administrativ støtte, blant annet for å bistå forskerne i søknadsprosesser.
Kvalitetsreformen og andre endringer har administrative konsekvenser med blant annet innføring av nye systemer for kvalitetssikring og annen rapportering og dokumentering. Studentekspansjonen og mer vekt på kvalitet, relevans og det såkalte «læringsutbyttet» stiller økte krav til vitenskapelig ansatte om mer tilstedeværelse og tid brukt på undervisningsrollen.
Eksterne finansieringskilder er blitt viktigere, og følgelig blir mer tid brukt på å skrive søknader og andre aktiviteter for å skaffe finansiering. Et klart mindretall av respondentene (25 prosent) var tilfredse med tilgangen på forskningsmidler.
Du finner rapporten fra NIFU STEP her.
17 juni 2009
20 år med klimaprat
Adresseavisen, Kronikk av Øyvind Håbrekke
"... det 20 år siden Stortinget vedtok Norges første utslippsmål for klimagasser. I to tiår har det vært bred politisk enighet om at utslippene skal ned. Utslippene har gått opp i nesten hele perioden. Hvordan er det mulig at politikerne mislykkes så totalt i møte med vår viktigste utfordring?"
"... det 20 år siden Stortinget vedtok Norges første utslippsmål for klimagasser. I to tiår har det vært bred politisk enighet om at utslippene skal ned. Utslippene har gått opp i nesten hele perioden. Hvordan er det mulig at politikerne mislykkes så totalt i møte med vår viktigste utfordring?"
15 juni 2009
NTNU: Småfag under øksen
Universitetsavisa:
Foreløpige innspill fra fakultetene viser at SVT, DMF og IME ikke har småfag i sin studieportefølje. Dette ifølge fakultetene selv. AB har ikke kommet med innspill, mens HF, NT og IVT har levert omfattende lister, viser et notat fra Rektoratet.
"NTNUs ledelse har bedt om at fakultetene lager lister over småfagene, som enten skal styrkes eller falle under øksen.
I arbeidet med å nå målene om å bli et internasjonalt fremragende universitet, vil NTNU snu på alle steiner i studietilbudet for å luke ut små fag uten livets rett. Ressursene som frigis skal i stedet brukes på områder hvor NTNU har komparative fordeler overfor andre universiteter og høyskoler.
I 2008 ba Rektoratet Utdanningsutvalget om å lage en definisjon av hva små fag er. Utvalget kom frem til definisjonen ”studieretninger og studieprogram som har så få studenter at de ikke er økonomisk bærekraftige…”.Foreløpige innspill fra fakultetene viser at SVT, DMF og IME ikke har småfag i sin studieportefølje. Dette ifølge fakultetene selv. AB har ikke kommet med innspill, mens HF, NT og IVT har levert omfattende lister, viser et notat fra Rektoratet.
Frafall skal stoppes med mer praksis
Utdanning
"- Å falle ut av utdanningen vil i framtida ha like store negative konsekvenser som å falle ut av arbeidslivet. Derfor er regjeringens hovedgrep i kompetansemeldingen å innføre mer praksis i opplæringen for å unngå frafall. [kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell]
"- Å falle ut av utdanningen vil i framtida ha like store negative konsekvenser som å falle ut av arbeidslivet. Derfor er regjeringens hovedgrep i kompetansemeldingen å innføre mer praksis i opplæringen for å unngå frafall. [kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell]
– Jeg savner flere konkrete tiltak og midlene til gjennomføre dem, sier nestleder Per Aahlin i Utdanningsforbundet. ... det er mye positivt i kompetansemeldingen, blant annet når det gjelder økt innsats for å dempe frafallet i videregående og et godt fagskoletilbud. ... [bl.a.] at det foreslås å vurdere en rett til læreplass og/eller fireårig opplæring i skolen.
– En slik rett er viktig, men den må knyttes til en praktisk opplæring i regi av skolen og i nært samarbeid med arbeidslivet. Dessverre understreker ikke meldingen at det skal gis midler til å gjennomføre dette. Skal skolene gi god praksisopplæring, må de ha råd til det, understreker Aahlin.
Det følger lite penger med til å gjennomføre tiltakene som foreslås i kompetansemeldingen, går det fram av kapitlet "økonomisk og administrative konsekvenser". 35 millioner kroner er avsatt i 2009 til ekstra satsing på svake elever i videregående skole."
Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner
regjeringen.no
Tilstandsrapporten [skal visstnok] være et redskap for de enkelte institusjonsvurderingene i etatsstyringen av de statlige høyere utdanningsinstitusjonene... I tillegg utgjør tilstandsrapporten et viktig grunnlag for budsjettarbeidet [det er relevant å spørre om tilstandsrapporten gir grunnlag for en kvalitetsutvikling for utdanning og forskning som gir utdanningsinstitusjonene og nasjonen et kompetanseløft...].
Tilstandsrapporten [skal visstnok] være et redskap for de enkelte institusjonsvurderingene i etatsstyringen av de statlige høyere utdanningsinstitusjonene... I tillegg utgjør tilstandsrapporten et viktig grunnlag for budsjettarbeidet [det er relevant å spørre om tilstandsrapporten gir grunnlag for en kvalitetsutvikling for utdanning og forskning som gir utdanningsinstitusjonene og nasjonen et kompetanseløft...].
Analyseteamet i Universitets- og høyskoleavdelingen har laget en overordnet tilstandsrapport. Formålet er å gi en oversikt og en vurdering av tilstanden i vår statlige og private universitets- og høyskolesektor. Tilstandsrapporten er i fem deler: (1) Utdanning, (2) Forskning, (3) Internasjonalisering, (4) Høyere utdanning og omverden, (5) Organisasjon og ressursforvaltning, i tillegg til kapittel om (6) Hvilke trender ser vi i vår universitets- og høyskolesektor – hvor er sektoren på vei? Tilstandsrapporten for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 (474 sider) kan leses her.
10 juni 2009
Miljøteknologi som vekstmotor
Næringslivets Hovedorganisasjon
"Norsk miljøteknologi kan bli en vekstmotor i norsk økonomi, sier Pernille Aga, leder av Næringslivssekretariatet for Strategisk råd for miljøteknologi.
- Men da må rammevilkårene bli bedre. Det internasjonale markedet for miljøteknologi har vært i sterk vekst, uten at vi ser en tilsvarende vekst for norsk miljøteknologi.
Som grunnlag for å utarbeide en nasjonal strategi for miljøteknologi ble det denne våren gjort en kartlegging av norsk miljøteknologi, Miljøteknologi: Potensial og hindre for utvikling av norske konkurransedyktige bedrifter, i regi av SFT og Næringslivssekretariatet. Kartleggingen viser at mange norske miljøteknologibedrifter har utviklet seg i tilknytning til de store næringsklyngene i Norge, og at det er et stort potensial for videre vekst i grenseland mellom flere av disse klyngene.
"Norsk miljøteknologi kan bli en vekstmotor i norsk økonomi, sier Pernille Aga, leder av Næringslivssekretariatet for Strategisk råd for miljøteknologi.
- Men da må rammevilkårene bli bedre. Det internasjonale markedet for miljøteknologi har vært i sterk vekst, uten at vi ser en tilsvarende vekst for norsk miljøteknologi.
Som grunnlag for å utarbeide en nasjonal strategi for miljøteknologi ble det denne våren gjort en kartlegging av norsk miljøteknologi, Miljøteknologi: Potensial og hindre for utvikling av norske konkurransedyktige bedrifter, i regi av SFT og Næringslivssekretariatet. Kartleggingen viser at mange norske miljøteknologibedrifter har utviklet seg i tilknytning til de store næringsklyngene i Norge, og at det er et stort potensial for videre vekst i grenseland mellom flere av disse klyngene.
09 juni 2009
Kompetanseløftet har gitt liten effekt
Utdanning
"Milliardsatsinga på å gjøre lærerne bedre skikket til å undervise etter Reform 06 har fått dommen sin: Kompetanseløftet har bare ført til små endringer i klasserommene. Det går fram av Fafos sluttrapport av Strategi for kompetanseutvikling. Rapporten evaluerer regjeringas strategi for kompetanseutvikling som ble gjennomført fra 2005 til 2008.
"Milliardsatsinga på å gjøre lærerne bedre skikket til å undervise etter Reform 06 har fått dommen sin: Kompetanseløftet har bare ført til små endringer i klasserommene. Det går fram av Fafos sluttrapport av Strategi for kompetanseutvikling. Rapporten evaluerer regjeringas strategi for kompetanseutvikling som ble gjennomført fra 2005 til 2008.
Fafo mener det er bemerkelsesverdig at lærernes deltaking i utdannings- og opplæringstiltak ikke har økt vesentlig og at det er vanskelig å få øye på endringer av lærernes undervisningspraksis.
I evalueringsrapporten blir de små endringene i lærernes undervisnings- og arbeidsmåter forklart med at tidsklemme har vært en motkraft. Ved siden av mangel på tid, har det manglet langsiktighet i valg av tema. Det har også vært ei utfordring å få forankret kompetansereformen til lærernes behov. Evalueringa tyder på at det er lagt mindre vekt på videreutdanning og mer vekt på uformelle læringsprosesser og læring gjennom andre aktiviteter. Videre finner Fafo at videreutdanning i stor grad initieres av den enkelte lærer selv og gjennomføres på toppen av full stilling. Kurs og annen opplæring har foregått innenfor lærernes arbeidstid."
08 juni 2009
Må møte globalisering med tverrfaglighet
Norges forskningsråd Globaliseringskonferansen:
"Det var stor enighet om behovet for mer tverrfaglig forskning under Forskningsrådets Globaliseringskonferanse i begynnelsen av juni. Dette behovet ble understreket ytterligere gjennom den store tematiske bredden i de faglige innleggene.
- For det første må vi adressere globalisering som eget tema for forskning. For det andre må vi tilstrebe et globalt perspektiv i all forskning, og for det tredje må vi legge til rette for globalisering av forskningen selv, sa ministeren [Tora Aasland] og nevnte samarbeidsavtalen mellom Norge og Kina som et eksempel.
- Vi må komme ut av de faglige siloene våre og snakke mer med hverandre, var Higgotts [Pro-Vice Chancellor fra Universitetet i Warwick] budskap, og han understreket at det er viktig å etterstrebe en god balanse mellom monofaglig og tverrfaglig forskning. - Dette er en særlig utfordring for forskningsrådene, la han til.
- Hvordan skal vi forberede oss på det uforutsette, spurte førsteamanuensis Lars Gule fra Høgskolen i Oslo, og mente selv at svaret er mangfold. - Usikkerheten for fremtiden innebærer at vi må forske på veldig mye, fordi vi trenger å vite veldig mye. Dagens behandlingssystemer av søknader er for rigorøse, de tar ikke høyde for det mangfoldet som trengs, sa Gule og fikk tilslutning fra mange tilstedeværende."
"Det var stor enighet om behovet for mer tverrfaglig forskning under Forskningsrådets Globaliseringskonferanse i begynnelsen av juni. Dette behovet ble understreket ytterligere gjennom den store tematiske bredden i de faglige innleggene.
- For det første må vi adressere globalisering som eget tema for forskning. For det andre må vi tilstrebe et globalt perspektiv i all forskning, og for det tredje må vi legge til rette for globalisering av forskningen selv, sa ministeren [Tora Aasland] og nevnte samarbeidsavtalen mellom Norge og Kina som et eksempel.
- Vi må komme ut av de faglige siloene våre og snakke mer med hverandre, var Higgotts [Pro-Vice Chancellor fra Universitetet i Warwick] budskap, og han understreket at det er viktig å etterstrebe en god balanse mellom monofaglig og tverrfaglig forskning. - Dette er en særlig utfordring for forskningsrådene, la han til.
- Hvordan skal vi forberede oss på det uforutsette, spurte førsteamanuensis Lars Gule fra Høgskolen i Oslo, og mente selv at svaret er mangfold. - Usikkerheten for fremtiden innebærer at vi må forske på veldig mye, fordi vi trenger å vite veldig mye. Dagens behandlingssystemer av søknader er for rigorøse, de tar ikke høyde for det mangfoldet som trengs, sa Gule og fikk tilslutning fra mange tilstedeværende."
Europe's onshore and offshore wind energy potential
European Environment Agency:
"This report provides a Europe-wide resource assessment of onshore and offshore wind potential in a geographically explicit manner. In addition to calculating raw wind resource potential, this study also introduces and quantitatively analyses the environmental and social constraints on wind sector development. Concerns addressed include the noise and visual impact of wind power, as well as the deaths of birds and bats that fly into rotor blades. The report also evaluates the future costs of wind energy production across Europe in order to gauge the potential output at competitive rates." Read complete report here.
"This report provides a Europe-wide resource assessment of onshore and offshore wind potential in a geographically explicit manner. In addition to calculating raw wind resource potential, this study also introduces and quantitatively analyses the environmental and social constraints on wind sector development. Concerns addressed include the noise and visual impact of wind power, as well as the deaths of birds and bats that fly into rotor blades. The report also evaluates the future costs of wind energy production across Europe in order to gauge the potential output at competitive rates." Read complete report here.
06 juni 2009
European Responses to Global Competitiveness in Higher Education
CSHE:
Abstract: "The growing global competition in which knowledge is a prime factor for economic growth is increasingly shaping policies and setting the agenda for the future of European higher education. With its aim to become the world’s leading knowledge economy, the European Union is concerned about its performance in the knowledge sector, in particular in the nexus of research, higher education institutions, and innovation. A major concern is to solve the “European paradox”: whereby Europe has the necessary knowledge and research, but fails to transfer this into innovation and enhanced productivity and economic growth. Further complicating the matter, policy responses are formulated and implemented at different levels within the EU: at the European-wide level, the national, regional, and institutional levels. Moreover, the formulation of policies are often underpinned by different perceptions of the meaning of globalization, the nature of global competition for the higher education sector, and by differences in the current ability of institutions to effectively promote innovation in the private sector. This paper offers an overview of relevant European higher education policies and responses to global competition, and considers how global competitiveness can best be stimulated and achieved; what role competition and cooperation-based strategies at the national and European level play in this respect, and what is the best mix." Read report by Marijk van der Wende here.
Abstract: "The growing global competition in which knowledge is a prime factor for economic growth is increasingly shaping policies and setting the agenda for the future of European higher education. With its aim to become the world’s leading knowledge economy, the European Union is concerned about its performance in the knowledge sector, in particular in the nexus of research, higher education institutions, and innovation. A major concern is to solve the “European paradox”: whereby Europe has the necessary knowledge and research, but fails to transfer this into innovation and enhanced productivity and economic growth. Further complicating the matter, policy responses are formulated and implemented at different levels within the EU: at the European-wide level, the national, regional, and institutional levels. Moreover, the formulation of policies are often underpinned by different perceptions of the meaning of globalization, the nature of global competition for the higher education sector, and by differences in the current ability of institutions to effectively promote innovation in the private sector. This paper offers an overview of relevant European higher education policies and responses to global competition, and considers how global competitiveness can best be stimulated and achieved; what role competition and cooperation-based strategies at the national and European level play in this respect, and what is the best mix." Read report by Marijk van der Wende here.
03 juni 2009
Presses til hardere karakterkrav
Universitas:
"Det gis for mange toppkarakter i dagens system. Nå kan et nytt rammeverk fra Kunnskapsdepartementet
føre til strengere karaktersetting. ...
Nå har Kunnskapsdepartementet utarbeidet et nytt rammeverk som sier hva en student skal kunne etter endt studium. I rammeverket skal eksempelvis en kandidat med bestått bachelorgrad blant annet ha «bred kunnskap om sentrale temaer og teorier innen fagområdet» og kunne «reflektere over egen faglig utøvelse». Til sammenligning er dagens krav for å stå på en bacheloreksamen ved Universitetet i Oslo (UiO) at studenten «tilfredsstiller minimumskravene, men ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet». Dette kvalifiserer for karakteren E.
Presser frem normalfordeling
Studiedirektør ved UiO og medlem av UHRs utdanningsutvalg Monica Bakken sier det foreligger klare signaler fra Kunnskapsdepartementet om at de ønsker seg en bedre tilpasning av ECTS-rammebetingelsene, som gir «relativ fordeling av karakterene over tid», det vil si at flere får lavere karakterer enn i dag.
- Kunnskapsdepartementet vil ha ECTS-rammebetingelser, og det blir ikke riktig. Det er veldig gode grunner til at det er opphopning av karakterene A og B, særlig på masternivå, og vi mener det er fordi det er de beste studentene som er på dette nivået.
- Innføringen av rammeverket er en prosess, og det er flere justeringer som er nødvendige. Det vil vi fortløpende se på. Per i dag er det ingen planer om å endre karaktersystemet. Det som kom frem på møtet var en diskusjon, ikke beslutninger. Kanskje blir det justeringer, kanskje ikke.
Statsråd Tora Aasland bekrefter at departementet ønsker gjennomgående evalueringer av karaktersystemet, men mener ikke at de presser frem en et bestemt fordeling.
- Det er viktig at man har en felles forståelse for hvordan karakterene skal brukes, men vi legger ikke opp til press for en normalfordeling."
[FAKTA]
Kvalifikasjonsrammeverket skal beskrive hvilke kvalifikasjoner studentene skal sitte med når de fullfører henholdsvis en bachelor-, master- eller en doktorgrad. Rammeverket gir tydelige beskrivelser av hvilket læringsutbytte studentene skal oppnå. De ulike institusjonene har frist til 2012 på å implementere rammeverket. ECTS-rammeverket benytter den normalfordelende Gauss-kurven, der A skal tildeles de 10 prosent beste studentene, B de 25 prosent neste, C de 30 prosent deretter, de neste 25 prosent D, og de dårligste 10 prosent får E.
"Det gis for mange toppkarakter i dagens system. Nå kan et nytt rammeverk fra Kunnskapsdepartementet
føre til strengere karaktersetting. ...
Nå har Kunnskapsdepartementet utarbeidet et nytt rammeverk som sier hva en student skal kunne etter endt studium. I rammeverket skal eksempelvis en kandidat med bestått bachelorgrad blant annet ha «bred kunnskap om sentrale temaer og teorier innen fagområdet» og kunne «reflektere over egen faglig utøvelse». Til sammenligning er dagens krav for å stå på en bacheloreksamen ved Universitetet i Oslo (UiO) at studenten «tilfredsstiller minimumskravene, men ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet». Dette kvalifiserer for karakteren E.
Presser frem normalfordeling
Studiedirektør ved UiO og medlem av UHRs utdanningsutvalg Monica Bakken sier det foreligger klare signaler fra Kunnskapsdepartementet om at de ønsker seg en bedre tilpasning av ECTS-rammebetingelsene, som gir «relativ fordeling av karakterene over tid», det vil si at flere får lavere karakterer enn i dag.
- Kunnskapsdepartementet vil ha ECTS-rammebetingelser, og det blir ikke riktig. Det er veldig gode grunner til at det er opphopning av karakterene A og B, særlig på masternivå, og vi mener det er fordi det er de beste studentene som er på dette nivået.
- Innføringen av rammeverket er en prosess, og det er flere justeringer som er nødvendige. Det vil vi fortløpende se på. Per i dag er det ingen planer om å endre karaktersystemet. Det som kom frem på møtet var en diskusjon, ikke beslutninger. Kanskje blir det justeringer, kanskje ikke.
Statsråd Tora Aasland bekrefter at departementet ønsker gjennomgående evalueringer av karaktersystemet, men mener ikke at de presser frem en et bestemt fordeling.
- Det er viktig at man har en felles forståelse for hvordan karakterene skal brukes, men vi legger ikke opp til press for en normalfordeling."
[FAKTA]
Kvalifikasjonsrammeverket skal beskrive hvilke kvalifikasjoner studentene skal sitte med når de fullfører henholdsvis en bachelor-, master- eller en doktorgrad.
Tidenes laveste fastrente i Lånekassen
Dine Penger:
"Nå kan du binde renten i Lånekassen til 3,4 prosent for 3 år. Aldri har renten vært lavere.
Fra 1. juli kan du binde studielånsrenten på 3,4 prosent for 3 år og 4,2 prosent for 5 år. Du kan også binde renten for 10 år, men da til 5 prosent.
- For de som vurderer å binde renten, kan det være lurt å vente til etter 1. juli med å bestemme seg. Da blir den flytende renten for fjerde kvartal 2009 endelig fastsatt, og grunnlaget for valget er bedre, anbefaler Mjærum.
Søknadsfristen for å binde renten fra 1. juli, er 10. juli 2009. De som ikke aktivt velger fast rente innen fristen, beholder flytende rente."
"Nå kan du binde renten i Lånekassen til 3,4 prosent for 3 år. Aldri har renten vært lavere.
Fra 1. juli kan du binde studielånsrenten på 3,4 prosent for 3 år og 4,2 prosent for 5 år. Du kan også binde renten for 10 år, men da til 5 prosent.
- For de som vurderer å binde renten, kan det være lurt å vente til etter 1. juli med å bestemme seg. Da blir den flytende renten for fjerde kvartal 2009 endelig fastsatt, og grunnlaget for valget er bedre, anbefaler Mjærum.
Søknadsfristen for å binde renten fra 1. juli, er 10. juli 2009. De som ikke aktivt velger fast rente innen fristen, beholder flytende rente."
02 juni 2009
Norsk forskning skal møte globale utfordringer
Norges forskningsråd - Globaliseringskonferanse:
"Den nye forskningsmeldingen, Klima for forskning, har gitt klare oppdrag til forskningen for å løse utfordringer knyttet til globalisering. Onsdag 3. juni starter Forskningsrådets globaliseringskonferanse som skal identifisere noen av forskningsområdene.
Forskningsmeldingen peker på fem hovedtemaer der forskningen skal gjøre oss i stand til å møte de globale utfordringene: klima, energi, miljø, hav og matsikkerhet. - På disse områdene må norsk forskning bidra til å løse samfunnsutfordringer ikke bare i Norge, men i verden, understreker Simonsen. - Endringer i verden påvirker Norge sterkere og raskere en tidligere, sier Simonsen, og nevner veksten i Kina og India som et eksempel.
Globaliseringsprosjektet har arrangert tre workshops for å øke bevisstheten om globaliseringens betydning på ulike temaer, blant annet energi og klima, migrasjon og matvaresikkerhet. Nå skal Globaliseringskonferansen samle trådene fra disse og peke på kunnskap som Norge vil trenge om 10-15 år. - I neste omgang må vi se på hvordan disse utfordringene kan implementeres i Forskningsrådets satsinger, sier Simonsen. - Det diskuteres å opprette et eget program for å øke forståelsen av globale prosesser.
"Den nye forskningsmeldingen, Klima for forskning, har gitt klare oppdrag til forskningen for å løse utfordringer knyttet til globalisering. Onsdag 3. juni starter Forskningsrådets globaliseringskonferanse som skal identifisere noen av forskningsområdene.
Forskningsmeldingen peker på fem hovedtemaer der forskningen skal gjøre oss i stand til å møte de globale utfordringene: klima, energi, miljø, hav og matsikkerhet. - På disse områdene må norsk forskning bidra til å løse samfunnsutfordringer ikke bare i Norge, men i verden, understreker Simonsen. - Endringer i verden påvirker Norge sterkere og raskere en tidligere, sier Simonsen, og nevner veksten i Kina og India som et eksempel.
Globaliseringsprosjektet har arrangert tre workshops for å øke bevisstheten om globaliseringens betydning på ulike temaer, blant annet energi og klima, migrasjon og matvaresikkerhet. Nå skal Globaliseringskonferansen samle trådene fra disse og peke på kunnskap som Norge vil trenge om 10-15 år. - I neste omgang må vi se på hvordan disse utfordringene kan implementeres i Forskningsrådets satsinger, sier Simonsen. - Det diskuteres å opprette et eget program for å øke forståelsen av globale prosesser.
Abonner på:
Innlegg (Atom)