Krafttak for kunnskap

Aftenposten, 08.07.09, kronikk av Helga Hjetland, Bjarne Hodne og Anders Folkestad (kronikken er også publisert på utdanningsforbundet.no)
"Er det mangel på ein norsk kultur for kunnskap som gjer det politisk mogleg å utsetje eit nødvendig krafttak for kunnskap?

Ei massiv satsing på utdanning og forsking er ein absolutt føresetnad for å skape eit godt velferdssamfunn og ei berekraftig næringsutvikling.Fleire av vår tids store utfordringar, som miljø- og klimakrisa og finanskrisa, krev at det blir tatt nasjonale grep for å utvikle ny kunnskap og kompetanse. Dette vil kunne dempe negative krisekonsekvensar, og framtidsretta verkemiddel og løysingar kan utviklast. ...

Eit kunnskapssamfunn blir kjenneteikna mellom anna av at næringsutviklinga, velferden, forvaltinga av naturressursar og kulturutviklinga byggjer på forskingsbasert kunnskap. Eit kunnskapssamfunn blir skapt i samspelet mellom forpliktande politisk satsing og høgkompetente fagmiljø som skaper og formidlar ny innsikt og viten.

I kunnskapssamfunnet får den enkeltes kunnskap større verdi i arbeidslivet, rett og slett fordi kompetanse er ein stadig viktigare produksjonsfaktor. Enkeltmennesket er i større grad avhengig av å ha utdanning for å lukkast i arbeids- og samfunnslivet. Kvaliteten på det formelle utdannings-systemet spelar difor ei avgjerande rolle, både for enkeltmennesket og for samfunnet.

Tar våre politiske styresmakter dei nødvendige konsekvensane av ei slik utvikling? Dessverre har verken den økonomiske eller strategiske innsatsen vore tilstrekkeleg. Andelen til utdanning av dei samla offentlege utgiftene har gått ned med sju prosent i løpet av dei fire siste åra, i følgje tal frå SSB. ... Tal frå på OECD viser at fleire land, inkludert andre nordiske land, no ligg betre an når det gjeld utdanningsnivå. ... Tal frå Europabarometeret viser dessutan at Noreg er i botnsjiktet når det gjeld vaksnes deltaking i organisert utdanning og opplæring.

Norsk næringsliv har lågare forskingsinnsats enn næringslivet i grannelanda våre. Dessutan viser fleire undersøkingar at ressursmangel fører til at dei tilsette i universitets- og høgskulesektoren ikkje får tid nok til forskings- og utviklingsarbeid.

Difor må vi spørje korleis det er politisk mogeleg med eit slikt sprik mellom den gjengse politiske semja om at Noreg må vere ein kunnskapsnasjon, og den faktiske prioriteringa og verdsettinga av utdanning og forsking?

Fråveret av ein kunnskapskultur gir seg såleis utslag i manglande forståing for og prioriteringa av den verdien kunnskapskjeda representerer. Dette er særleg urovekkjande fordi mykje av grunnlaget for kreativitet og nyskaping, som vil vere sentrale drivarar i norsk økonomi og samfunnsutvikling, ligg i solid kunnskap. Utdanning, livslang læring og kunnskapsutvikling vil difor vere viktigare enn før. Eit krafttak for kunnskap vil kome heile samfunnet til gode."

Se også "Nå må vi ta et krafttak for kunnskap", Aftenposten 20.09.07, avisinnlegg av Roar Flåthen, Finn Bergersaen og Marianne Harg.

VERDIKT: 200 millioner til fremtidens internett

Norges forskningsråd
"I den hittil største enkeltutlysningen i VERDIKT-programmets historie skal prosjekter innen sosiale nettverk, tingenes internett og mobilt internett prioriteres. Fellesnevneren er fremtidens internett.

- Dette er den største enkeltutlysningen som VERDIKT (Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT) noen gang har gjennomført. Det er flere årsaker til dette: For det første at temaet for utlysningen er svært viktig for morgendagens verdiskaping. For det andre at norsk økonomi nå er inne i en tid der det er gunstig å forberede seg på og investere for neste oppgang, sier programkoordinator Olaug Råd i Forskningsrådets store program for IKT-forskning, VERDIKT. ...

Norge har i dag sterke fagmiljøer og et næringsliv som ligger i front internasjonalt innen flere viktige områder for disse temaene, slik som informasjonssøk, mobile tjenester, nasjonale datasamlinger og infrastruktur.

- Fremtidens internett og de tre driverne sosiale nettverk, tingenes internett og mobilt internett er også tema som går igjen i de nærmere 60 forslagene som VERDIKT fikk inn fra fagmiljøene i forbindelse med revideringen av temaene. I tillegg er Fremtidens internett et stort satsingsområde for EUs 7. rammeprogram. Dette har vært viktige årsaker til at VERDIKTs styre har gjort denne prioriteringen, sier Råd.

Utlysningen retter seg spesielt mot næringslivet og behovet for forskningsdrevet innovasjon og nærings- og samfunnsrelevant kunnskapsutvikling på sentrale områder relatert til Fremtidens internett. Brukerstyrte innovasjonsprosjekter med stor forskningshøyde kan få støtte til opptil 50 prosent av prosjektkostnadene.

VERDIKT har planlagt to utlysninger innen de nye temaene, den første på 200 mill med søknadsfrist 25. november 2009 og neste utlysning med en ramme på inntil 150 mill kroner høsten 2010.

Teamjobbing kveler nye ideer

Teknisk Ukeblad
"Å jobbe i team stimulerer slett ikke kreativitet og iderikdom, viser ny forskning.

Å jobbe i grupper stimulerer kommunikasjon, kreativitet og ideskaping. Det er en moderne og dynamisk måte å jobbe på. Slik er den rådende forestillingen om teamjobbing i dag. Men nå viser en fersk doktorgrad at forestillingene ikke er i tråd med virkeligheten, melder dansk LOs ukebrev. Å jobbe i grupper fører til at mye tid brukes på tomt snakk og kjekling. Konflikter oppstår dessuten som følge av at noen av gruppemedlemmene som regel er lite aktive.

- Virkeligheten viser nå at samarbeid i grupper ofte er bortkastet tid, noe som bremser for gode og originale ideer selv om det motsatte burde skje. En rekke arbeidsplasser kaster derfor bort massevis av penger på denne ytterst populære arbeidsformen, uten å få mye igjen for det, sier Brian Due, doktorgradsstudent ved Københavns Universitet, til ukebrevet.

Han [Brian Due] mener vi har sett oss blinde på potensialet ved teamjobbing, slik at vi ukritisk har tatt det i bruk. - Dermed har vi oversett at det er mange feller ved å jobbe i team, noe som gjør at utbyttet ofte er for lavt, sier Due."

Ber skolene skjerpe seg

Teknisk Ukeblad
"Camilla Schreiner mener høyskoler og universiteter må ta mye av skylda for at mange realfagsstudenter slutter.
– Våre intervjuer viser at majoriteten velger studium etter hva de interesserer seg for. Realfagsstudentene er svært positivt innstilte til studiene, og har stor tro på at det skal gå bra. I lys av det er det et stort paradoks at halvparten slutter før det er gått tre år, sier hun.
– Det er en klar oppfordring til studiestedene om at de ikke klarer å møte studentene på riktig måte.

Monica Bakken, studiedirektør ved Universitetet i Oslo, er kjent med problematikken.
– Dette debatteres jevnlig i fagmiljøene. Det er en faglig logikk i at man må ta noen grunnleggende emner før man kan begynne på faget sitt. Samtidig er dette ikke en enkel problemstilling å løse. Det er et kontinuerlig dilemma for oss, sier hun.
- Jeg mener utfordringen må møtes på programnivå. Strukturen på programmet må ses i sammenheng med frafallsmønsteret på de enkelte studieprogrammene. Jeg er usikker på om det finnes en universalløsning, sier Bakken."

Frykter norsk industridød

E24 ( Næringsliv , Finanskrisen ):
"Eivind Reiten spår at titusener av norske industriarbeidsplasser kan forsvinne i kjølvannet av finanskrisen. Eksportindustrien blir nå kraftig skviset av offentlig sektor, mener han. ...
–Det skjer en avindustrialisering av Norge i et ganske høyt tempo, nesten uten politisk debatt. Det samme skjer langt på vei over det meste av Europa, mener Reiten. ...

–Og hvorfor har vi denne avindustrialiseringen?
–Det er rett og slett fordi det rike norske samfunnet kan tillate seg å skvise ut eksportindustrien sin. Prisen vi betaler, er mindre mangfold i privat sektor. Og vi får mindre dynamikk og kraft til å omstille oss i fremtiden når private bedrifter erstattes av en rik offentlig sektor. Omveltningen fører til at mange utstøtes fra arbeidsmarkedet. ...

Vi utvikler over lengre sikt en stadig mer ensidig næringsstruktur her i landet, og jeg synes det er overraskende at vi ikke har mer debatt rundt denne avindustrialiseringen enn vi faktisk har, sier Reiten."

Vil ikke voksne lære?

Utdanning.ws, Meninger av: Randi Storli, seniorrådgiver i Vox
"Hvorfor benytter ikke flere voksne seg av rettighetene sine? Mangler de motivasjon for å lære?

De siste årene har livslang læring vært et sentralt tema i Norge. I Stortingsmelding 44 (2008 – 2009), Utdanningslinja, heter det «Norge står overfor mange krevende oppgaver. Økende samhandling og konkurranse globalt, store miljø- og fattigdomsproblemer i verden og nasjonale velferdsoppgaver vil kreve oppdatert og ny kunnskap dersom vi skal kunne skape et godt samfunn og bidra til en mer rettferdig og bærekraftig verden. Norge lever i stor grad av næringer som krever høykompetent arbeidskraft.» ...

Vi mener at det er nødvendig å øke voksnes kompetanse, både for å dekke arbeidslivets behov i dag og for fremtiden. Men når myndighetenes mål og tiltak ikke i ønsket grad appellerer til den enkelte, må vi i større grad legge til rette for læring på arbeidsplassen, i arbeidstiden, gjerne med offentlig finansiering. Samarbeidet mellom arbeidslivet og skoleverket må styrkes. Fagopplæringens mål og lærestoff bør i større grad moduliseres og vinkles til praktisk arbeid og sertifisere for enkelte spesifikke oppgaver innenfor et yrke. Arbeidsgiver må våge å gi utfordringer til flere. Alt dette kan ta tid og koste penger, men å ikke gjøre noe, kan koste mer."

Tromsø blir sentral innen IKT i utdanning

Utdanning.ws

"Departementet etablerer et nasjonalt IKT-senter i utdanning med hovedkontor i Tromsø. Senteret hovedoppgave er å arbeide for å styrke kunnskapen om IKT i læringsprosessene og å formidle denne kunnskapen. Målgruppen for senterets virksomhet skal være barnehagene, grunnskolen, den videregående skolen og lærerutdanningen. I det nye senteret skal inngå eksisterende Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU), UNINETT ABC og utdanning.no.

– Senterets oppgaver vil bl.a. være forskning og utdanning, utvikling og kompetansespredning, Senteret skal ta for seg oppgaver innen for læremidler, rådgivning og karrièreveiledning. Det skal også være et teknologisenter, sa Solhjell da nyheten om senteret ble offentliggjort."

FoU Indikatorrapporten

Oppdateringer 2008-2009, NIFU STEP
Det er nå ferdigstilt en foreløpig versjon av indikatorrapporten og tekstene til de fire kapitlene kan lastes ned som pdf-er.

Kap. 1 Ressurser til FoU og innovasjon
Kap. 2 Menneskelige ressurser
Kap. 3 Samarbeid og FoU og innovasjon
Kap. 4 Resultater av FoU og innovasjon

Her finner du oppdateringer av tabeller mellom hver utgivelse av FoU-indikatorrapporten.