Forskningspolitiske mål skal nås

Utdanning
"Et ekspertutvalg skal gi råd om hvordan de forskningspolitiske målene skal nås.

I forskningsmeldingen ”Klima for forskning” er det satt opp ni forskningspolitiske mål for norsk forskning. Målene gir et viktig signal om at offentlig finansiert forskning skal bidra til å løse samfunnsutfordringer som klimautfordringer, eldrebølge og verdiskaping.

Hun [forskningsminister Tora Aasland] trekker fram at norsk forskning har hatt en meget positiv utvikling i flere år. Norske forskere publiserer stadig mer, blir oftere sitert av andre forskere internasjonalt, og når opp i konkurransen om internasjonale forskningsmidler. Samtidig ser hun flere utfordringer ved at det ikke samarbeides nok i norsk forskning og at mange fagmiljøer er for små og klarer ikke å levere god nok utdanning eller forskning.

Ekspertutvalget skal vurdere følgende spørsmål:
Innenfor rammen av de ni overordnede målene for norsk forskning som regjeringen og Storting har satt, skal utvalget drøfte sammenhengen mellom mål, ressurser og resultater for offentlig finansiert forskning og gi råd om:
• det er behov for endringer i den offentlige finansieringen som kan gi høyere kvalitet i forskningen og bedre utnyttelse av ressursene
• hvordan myndighetene, i lys av samfunnets behov, kan utvikle et bedre grunnlag for kritisk å vurdere ressurstilgang og rekruttering i forskningen
• gode overordnede resultatmål og indikatorer for offentlig finansiering av forskning
• hvilke prinsipper som bør ligge til grunn og hvilke endringer som eventuelt bør gjennomføres for at mål og resultatstyring bedre kan anvendes som styringsverktøy i forskningspolitikken
Ekspertutvalgets medlemmer er: Professor Jan Ernst Fagerberg, Oslo (leder); Adm. direktør Gry Agnete Alsos, Bodø; Direktør Marianne Andreassen, Oslo; Forsker Ådne Cappelen, Oslo; Leder Inge Jan Henjesand, Oslo;Professor Astrid Lægreid, Trondheim; Prorektor Curt Rice, Tromsø; Professor Agnar Sandmo, Bergen; Direktør Randi Søgnen, Oslo.

Usikre tall om "late" stipendiater

Meninger - Debatt - Aftenposten.no
av CHRISTINE MEKLENBORG SALVESEN VIBEKE KIEDING BANIK - PhD i historie, Oslo

"Stipendiater bruker altfor lang tid på å bli ferdig, forteller Aftenposten 14. og 15. januar. Dette ville ha vært alarmerende dersom tallene reportasjen bygger på var solide og analysen var tilfredsstillende.Aftenposten bygger på statistikk fra Stiftelsen Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu Step). De har rett og slett undersøkt hvor lang tid det tar fra en stipendiat begynner til vedkommende disputerer. Men det trekkes ikke fra hverken for sykeperioder, fødselspermisjoner, redusert stillingsbrøk eller annet lovlig fravær.

Nifu Steps materiale har enda en svakhet. [...] Hvor lang tid som går mellom levering og disputas varierer mellom et knapt halvår og opp mot et helt år. Dette er tid som utdanningsinstitusjonene selv har ansvar for, og som stipendiaten ikke har noen som helst kontroll med.

Dersom det viser seg at stipendiater misbruker den tilliten det er å få stipend, er det bekymringsfullt. Det er imidlertid helt umulig å konkludere med det ut fra den undersøkelsen Aftenposten siterer."

NHO-konferanse om EU-forskning

Forinn
"Den 25. mars inviterer NHO til konferanse om Norges deltakelse i EUs rammeprogram for forskning.

EUs samarbeid innen forskning og utvikling har økt betydelig i dybde og bredde i de senere år. Dette stiller Norge overfor en del utfordringer. Noen av disse ønsker NHO å få belyst på konferansen ”EU-forskningen – koster den mer enn den smaker?” i Næringslivets Hus, torsdag 25. mars. Blant innlederne er NHOs administrerende direktør John G. Bernander, forskningsminister Tora Aasland, samt representanter for bedrifter og forskningsinstitutter."

UiB raskest på doktorgrader

På Høyden
"Prorektor Berit Rokne mener de gode resultatene skyldes at UiB har hatt et særlig fokus på gjennomføring og kvalitet i doktorgradutdanningen ved UiB.

– Vi har blant annet laget Handligsplan for forkserutdanning som har fokus på kvalitet og gjennomføring, forteller Rokne.

– I handlingsplanen er vi særlig opptatt av å koble stipendiatene opp til aktive forskningsmiljø, forskningsgrupper og forskerskoler, sier Rokne.

For å forbedre gjennomstrømningen ytterligere, har UiB i handlingsplanen fra 2008 vedtatt den såkalte midtveisevalueringen. Midtveis i stipendperioden skal stipendiatenes progresjon og kvalitet evalueres."

NIFU STEP rapport: Norsk deltagelse i EU forskning

In Need of a Better Framework for Success
Evalueringsrapporten viser at Norges deltakelse i EUs forskningsprogram er vellykket og gir godt utbytte for norsk forskning. Rapporten peker på at det likevel er behov for et bedre rammeverk for framtidig norsk deltakelse i programmet.
Lenke til evalueringsrapport om norges deltakelse i EUs 6. og første del av 7. rammeprogram for forskning

McKinsey-rapporten: ledende internasjonalt forskningsuniversitet

McKinsey-rapporten:
Rapporten som skaper røre, UiO - mot et ledende internasjonalt
forskningsuniversitet.

Hva kjennetegner god doktorgradsutdanning?

NOKUT
Den 2. desember 2009 arrangerte NOKUT og Universitets- og høyskolerådet (UHR) et felles seminar med tittelen ”Hva kjennetegner god doktorgradsutdanning”.

Alle presentasjonene finner du her, ekstern lenke til UHR sine nettsider.

UiO skjerper kravene

Aftenposten
En undersøkelse fra Nifu Step, Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, viser at norske stipendiater i snitt bruker 5 ½ år på å gjennomføre doktorgraden, mot 3 år normert tid.

Forskningsrådet støtter kun stipendiater som er tilknyttet prosjekter, fordi de har tall som viser at man blir raskere ferdig i prosjekt. Stipendiater finansiert av Forskningsrådet hadde noe høyere gjennomføringsgrad enn stipendiater finansiert av universitet og høyskoler.
Undersøkelsen viser at flere gjennomfører doktorgraden nå enn tidligere.Tidligere undersøkelser har vist at veiledning ved universiteter og høyskoler ofte ikke er god nok.

Nye grep ved UiO

Fremdriftsrapporter: Dette bruker man allerede, men UiO jobber for å «sikre oppfølgingen og skape klima for ærlige tilbakemeldinger om hvordan det står til».
Midtveisevalueringer: Stipendiaten skal få en gjennomgang og tilbakemelding midtveis i doktorgradsarbeidet.
Fellessamlinger: Felles møte for doktorgradsstipendiater hvor det informeres godt om hva de kan forvente av universitetet og hva universitetet forventer av dem.
Kvalifikasjonsrammeverk: Skal fortelle tydeligere enn i dag hva en doktorgradskandidat skal kunne.
To veiledere: Alle stipendiater skal ha to veiledere, slik at de alltid har tilgang til en av dem, ved sykdom eller avvikling av ferie. Kravet om dette kom allerede i 2007, da kvalitetssystemet for forskerutdanningen ble innført.
UiO skal foreta en gjennomgang av all forskerutdanning ved universitetet i 2010, for å avdekke svakheter i systemet.

Nytt forskningsprogram for forskning om forskning og innovasjon: Forfi

FORINN:
Forfi skal utvide og videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for ulike aktører med ansvar for forsknings- og innovasjonspolitikk samt fungere som arena for læring og dialog mellom policyutviklere på ulike nivåer, forsknings - og utdanningsinstitusjonene inkludert, og forskere.
Programmet varer fra 2010 til 2015 og har et totalbudsjett på 35 millioner kroner.

Vis deg frem, forsker!

Aftenposten, kronikk av Audun Farbrot - fagsjef forskningskommunikasjon, Handelshøyskolen BI

"Alle forskningsmiljøer har formidling som satsingsområde. Her er en ti punkts sjekkliste for forskere som vil formidle sin forskning.

Jeg [AF] har identifisert ti ulike motiver, grunner, til å drive forskningsformidling basert på en gjennomgang av norsk og internasjonal litteratur og en studie av formidlingsstrategiene til et utvalg norske universiteter, høyskoler og forskningsmiljøer: Bidra til demokratisk samfunnsutvikling og opplyst samfunnsdebatt; Bidra til økt kompetanse i samfunnet; Stimulere til bedre forskning – input til forskningen; Legitimitet til forskningen; Nytte og verdiskaping; Finansiering av forskningen; Karrière og ressurstilgang; Rekruttering av forskere; PR og omdømme – Synliggjøre institusjonen; Rekruttering av studenter.

Ti bud for forskningsformidling

1. Klart og tydelig hovedbudskap
Hva er det du vil formidle? Viktigste funn, resultater, konklusjoner?

2. Definer målgruppe(r)
Ha en klar oppfatning om hvem du henvender deg til. Forsøk å leve deg inn i leserens situasjon. Treff mottageren på hennes interessebane.

3. Relevans og nyhetsverdi
Nye Still deg selv spørsmålet: Hvorfor akkurat nå? Vis sammenheng med aktuelle samfunnsspørsmål. Fokus på konsekvenser og praktisk anvendelse.

4. Tittel som fenger
Bruk tid på den gode, interessevekkende tittel! Du skal vinne kampen om oppmerksomhet. Kort fremfor lang. Konkret – om mulig

5. Start med hovedpoenget
Ikke gjem bort gullkornet! Forbered en kort innledning der du i to-tre setninger presenterer hovedbudskapet ditt. Gå rett på sak! Du skal dra med deg leseren/lytteren/seeren videre til argumentene dine.

6. Prøv å overraske
Vekk nysgjerrigheten! Forsøk å utfordre gjeldende kunnskap/oppfatning. Slå hull på myter.

7. Skriv for leseren
Snakk til tilhøreren... ikke for kollegene, Forskningsrådet, rektor osv. Bruk enkelt og forståelig norsk med minst mulig fagsjargong, stammespråk, akronymer, forkortelser. Vær personlig, gjerne frisk, frodig, elegant og fantasifull. Og for all del ikke kjedelig. Når du unntaksvis bruker faguttrykk, må du forklare dem.

8. Bruk eksempler
Bygg bro mellom forskning og praksis. Finn frem til gode eksempler, cases, situasjoner, mennesker, organisasjoner etc. som kan illustrere betydningen av forskningsresultatene. Bruk eksemplene for å få mottageren til å skape gjenkjennelse med budskapet ditt.

9. Be om kommentarer
Få gjerne en kollega til å gi deg forslag til forbedringer. Men, enda viktigere: Presenter og test budskapet ditt for noen som kan representere målgruppen.

10. Velg kanal(er)
Hvor og hvordan kan du best nå din(e) ønskede målgruppe(r). Tenk flere genre og kanaler. Når du først har lagt ned mye arbeid i et tema, tenk flerbruk: foredrag, formidlingsartikkel til nettsider, nyhetsbrev, podcast, webcast osv."

Maks ti sider prosjektbeskrivelse i søknader

Nyheter - Norges forskningsråd

Fra og med søknadsfristen 17. februar vil Forskningsrådets søknadsskjema ha en teknisk begrensning på antall sider i den vedlagte prosjektbeskrivelsen.

For søknadstypene forskerprosjekt, personlig doktorgradstipend, personlig postdoktorstipend, innovasjonsprosjekt (BIP) og Kompetanseprosjekt (KMB) vil standard sidetallsbegrensning for prosjektbeskrivelsen være på ti sider.

Manglende personalpolitikk?

Forskningspolitikk:
"En omfattende kvantitativ undersøkelse (Vabø og Ramberg, NIFU STEP-rapport 9/2009) viser at det er betydelige arbeidsmiljøproblemer ved universiteter og høyskoler. Forskere i instituttsektoren føler seg mer inkluderte og er i større grad fornøyde med administrativ støtte, kommunikasjon mellom ledelse og ansatte, samt demokratiske og kollegiale beslutningsprosesser."

Doktorgradsutdanning: Ensom ferd mot forskerkarrieren

Forskningspolitikk
av Taran Thune

En ny undersøkelse viser at relativt mange doktorgradsstipendiater opplever dårlige arbeidsforhold, for eksempel i form av utydelig definerte arbeidsoppgaver, isolasjon og manglende kollegial støtte. Særlig gjelder dette innenfor humaniora og samfunnsvitenskap. Det forhindrer dem ikke i å ønske seg en videre karriere som forskere. Les (NIFU STEP Rapport 38 / 2009).

Kunnskap for kunnskapspolitikken

Forskningspolitikk
Kunnskap har blitt en stadig mer sentral forutsetning for samfunnsutviklingen på alle områder, også i politikk- og strategiutforming for utdanning og forskning. I denne kronikken etterlyser Petter Aasen en mer offensiv politikk for utviklingen av forskningsbasert kunnskap.

En offensiv forskningspolitikk for å møte sektorens kunnskapsbehov «der ute» synes imidlertid å være fraværende

Programfinansiert forskning kan med andre ord bli bestillingsforskning uten bestillere

Dagens forvaltning gir tilfeldige prioriteringer som i liten grad treffer utfordringer som ulike deler av sektoren står overfor.