Hva bør studenter lære i dag?

Kronikk i Aftenposten, 27.01.09
av Bernt Hagtvet, Inga Bostad, Odd Einar Dørum

Ved de fremste læresteder i verden foregår det nå en bred debatt om universitetene og høyskolenes fremtid. Hva skal de være i årene som kommer?

Også i Norge er tiden inne for en ny gjennomtenkning av hva morgendagens studenter skal bryne seg på – selve kjernen i høyere utdanning.

"Nå er tiden inne for en mer dyptgripende debatt om norsk høyere utdanning. ... Hva skal formålet med høyere utdanning være? Hva bør studentene – uansett hva de studerer – bli konfrontert med og tilegne seg? ... Også for institusjonenes evne til å inspirere økonomisk nyskaping og det ufødte næringsliv er dette avgjørende. Vi tror at en slik debatt er nødvendig for å ta steget over i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.

Å fremheve lysten og gleden ved studier må være noe av hovedbegrunnelsen for å sette i gang en ny kunnskapsreform i Norge. ... De [studentene] bør så fort som mulig bli delaktig i problematikken på forskningsfronten innen de ulike fag. Dette gjelder også profesjonsfagene.

Ved en rekke amerikanske læresteder er det de senere år gjennomført brede pensumreformer i denne ånden. I 2007 vedtok for eksempel fakultetsrådet ved Harvard-universitetet å sette i verk den mest omfattende revisjon av studieopplegget ved sitt college på mer enn 30 år. Målet med dette nye opplegget var å lære studentene:
*å se seg selv som produkter av og deltagere i brede tradisjoner av kunst, ideer og verdier
*lære dem til å forholde seg til denne arv og til endringer i sin alminnelighet
*bibringe en forståelse av de etiske dimensjoner ved det de sier og gjør
*forberede til lederskap og til deltagelse i offentligheten

Noen år tidligere, i 2003, sammenfattet studiereformkomiteen ved Yale – et annet toppuniversitet på USAs østkyst – essensen i kravene som bør settes til morgendagens studenter. Her formuleres intellektuell fleksibilitet som viktig i en verden der folk lever lengre og ofte skifter jobb mange ganger i løpet av livsløpet. Yale styrker nå dannelsesaspektet ved sitt collegeprogram. Hensikten er:
*å utvikle en høyt disiplinert intelligens uten å spesifisere på forhånd hva dette talent skal brukes til
*å skille liberal artsstudier fra yrkesutdanning ved å oppmuntre til nysgjerrighet og utforskning av tema på tvers av profesjonsinteresser
*utvikle følsomhet overfor nye erkjennelsesarter
*og fremme evner og former for dyktighet som er til nytte uansett hvilket studieløp studentene slår inn på av mer spesialisert art etterpå

... Dette forutsetter i sin tur evne til å tenke tverrvitenskapelig og overgripende og være åpen med hensyn til metoder. Vitenskapsfilosofi og metodebevissthet uten ideologiske kjepphester er avgjørende. Minst mulig revirtenkning og profesjonsegoisme knyttet til bredt organiserte innføringsemner på tvers av fag og med god oppfølging i skrivegrupper – det må være målet. Dette krever i sin tur et tett og krevende forhold mellom lærer og student. Slik er det ikke alle steder ved de norske universiteter og høyskoler i dag.

...På samme måte er det nødvendig å styrke de generelle akademiske dannelsesfagene innenfor de ulike studieløpene, og en bør også se på hvordan doktorgradsutdannelsen er organisert.

Det er vårt håp at man både i akademia og øvrig samfunnsliv nå vil ta debatten om innholdet og dannelseselementene i vårt høyere utdannelsessystem på alvor."

Redningspakken gir mer til forskning og innovasjon

Forinn:
"Tiltakspakken for finanskrisen gir nye midler til innovasjon, forskning og utvikling.
Innovasjon Norge får 1,2 millarder kroner til å styrke næringslivet gjennom nyskaping og utvikling. Det kommer frem av den nye redningspakken som regjeringen presenterte mandag 26. januar.

• Med 320 millioner kroner i økte tapsfond er det gitt anledning til å øke landsdekkende innovasjonslån med 600 millioner kroner og 280 millioner kroner i økte garantier slik at Innovasjon Norge kan bistå langt flere bedrifter enn i dag.
• Med 150 millioner til landsdekkende etablererstipend, kan Innovasjon Norge være med på å støtte bedriftsetableringer også i mer sentrale strøk.
• Det er en 65 millioner kroner økning i bevilgningene til offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (OFU/IFU)
• Marint verdiskapingsprogram øker med 20 millioner kroner.
• Trebasert innovasjonsprogram øker med 20 millioner kroner.
• Bioenergiprogrammet øker med 50 millioner kroner.

Se også: "1,2 milliarder til Innovasjon Norge for å øke nyskaping og utvikling i næringslivet"; Forskningen blir også tilgodesett i "krisepakken".

• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til forskningsrådsprogrammet Brukerstyrt innovasjonsarena med 75 millioner.
• En bevilgning på 25 millioner til Forskningsrådet gir muligheter til å finansiere flere doktorgrader i samarbeid med næringslivet (Nærings-PhD).
• Skattefunn-ordningen styrkes gjennom å heve beløpsgrensen for fradragsgrunnlaget fra 4 til 5,5 millioner kroner for egenutført FoU og fra 8 til 11 millioner kroner for innkjøpt FoU.
• Klimaforskningen styrkes med 75 millioner særlig rettet mot offshore vindkraft
• Det går 120 millioner til oppgradering av laboratorier for forskning på karbonfangst og -lagring.
• Regjeringen foreslår å bygge 321 flere studentboliger, noe som indirekte kan bidra til rekrutteringen til norsk forskning.
• Det øremerkes 470 millioner kroner til en lang rekke universitets- og høyskolebygg.
• Regjeringen foreslår å bevilge penger til 57 nye stipendiatstillinger øremerket matematisk-, naturvitenskapelige og teknologiske fag.

Statsråd Tora Aasland sier at regjeringen vil komme tilbake til mulige bevilgninger til nye studieplasser: Dette er en utfordring vi vil komme tilbake til i forslag til revidert statsbudsjett - etter at vi har sett vårens søkertall til opptak til høyere utdanning."

Evaluering og kvalitet

Morgenbladet (artikler)
Finansiering alene kan ikke garantere for kvalitet (16. januar 2009)
"I en artikkel i Morgenbladet 9. januar går Arnhild Skre til harde angrep på konklusjonene i en utredning om finansieringssystemet for universiteter og høyskoler som Econ Pöyry har gjort på oppdrag for Kunnskapsdepartementet. Slik vi leser artikkelen, er hovedkritikken at vi ikke behandler hovedmålet i Kvalitetsreformen – økt kvalitet i undervisning og forskning – på en tilfredsstillende måte. ...

Finansieringssystemet har bidratt til bedret måloppnåelse. De sentrale indikatorene for utviklingen i undervisning, forskning og formidling viser et entydig bilde, nemlig at finansieringssystemet har bidratt til resultatforbedring. Vi underslår imidlertid ikke at utviklingen i noen av indikatorene kan skyldes at en del effekter var lett å ta ut på kort sikt; for eksempel å ekspedere og registrere vitenskapelige artikler som allerede var bearbeidet.

Hva med kvalitet? Det er riktig som Morgenbladet skriver at vi mener at kvalitetsmålene i første rekke må ivaretas av andre virkemidler enn finansieringssystemet. Det er nokså allment at denne type finansieringssystemer ikke kan fange opp kvalitet på en tilfredsstillende måte. Morgenbladet nevner dessverre ikke vår tydelige omtale av institusjonene og deres systemer som skal bidra til å ivareta kvaliteten: Norges forskningsråd og Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen.

Men Morgenbladet går videre med kritikken ved å antyde at vår anbefaling om at ledelsen ved institusjonene må ta et klart ansvar for kvalitetsarbeidet i sine egne institusjoner er ulogisk og/eller uempirisk, hvis vi forstår artikkelforfatteren rett. Anbefalingen bygger på og henger sammen med at ansvaret og myndigheten til ledelsen ved institusjonene ble klart styrket i Kvalitetsreformen. Samt at det er vanskelig å tenke seg hva som skulle erstatte ledelsens ansvar. I det daglige må institusjonenes ledelse ta sitt selvsagte ansvar for kvaliteten. Kunnskapsdepartementets naturlige rolle er å trekke opp overordnede kvalitetskrav og bidra til at det finnes institusjoner og systemer som følger dette opp."

Av Geir Lunde og Renate Enemark Bergersen, Econ Pöyry

Evaluering og kvalitet (23. januar 2009)

"Geir Lunde og Renate Enemark Bergersen, forfatterne av ECON Pöyrys rapport om finansieringssystemet for høyere utdanningsinstitusjoner, forsøker i Morgenbladet 16. januar å forsvare seg etter at Arnhild Skre på betimelig vis kritiserte arbeidet deres samme sted 9. januar [artikkelen er ikke lenger tilgjengelig].

Feilslutningene i rapporten har ikke bare relevans for perifere spørsmål i tilknytning til finansieringssystemet, men for selve hovedsaken: fungerer systemet? I dette mest sentrale spørsmålet forveksler forfatterne korrelasjon og årsakssammenheng, og forutsetter at studiepoeng og forskningsrapportering er sammenlignbare over tid og uavhengig av studie- og forskningsadministrative forandringer. Dersom man kjenner til de studie- og forskningsadministrative endringene som skjedde parallelt med innføring av det nye finansieringssystemet, og har et grunnkurs i statistikk, innser man raskt at dette fører til at eventuelle konklusjoner må tas med mer enn en klype salt."

Benjamin Endré Larsen, Stipendiat og tidligere medlem av UiOs finansieringsmodellutvalg

Finanskrisen: Pakken treffer

Nyheter - Norges forskningsråd:
"Tiltakspakken viser at Regjeringen satser på forskning og kompetanseheving for å bekjempe krisen. - Dette er en god start, men vi tror behovet kan være enda større, sier Arvid Hallén.

- Vi er tilfreds med at Regjeringens tiltakspakke bidrar til omstilling og innovasjon i næringslivet gjennom forskning og utvikling. Dette vil skape nye arbeidsplasser på lengre sikt, sier Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén. Han er også fornøyd med at flere tiltak er rettet mot klimautfordringene. ...

I tiltakspakken foreslår dessuten Regjeringen å styrke forskningen på klimaforskningen med 75 millioner særlig rettet mot offshore vindkraft, i tillegg til 120 millioner til oppgradering av laboratorier for forskning på karbonfangst og -lagring.

- Disse pengene gjør det mulig å iverksette prosjekter med betydelige muligheter for framtidig verdiskapning. Dette sikrer at Norge opprettholder en god konkurranseposisjon som energinasjon, fortsetter Hallén. Gjennom forskning har Norge bygget opp en betydelig kompetanse på alternativ energi og gir både arbeidsplasser på kort sikt og muligheter til å utvikle en internasjonal forskningsinfrastruktur som vil gjøre oss attraktive og som er viktig for norsk innovasjon på dette feltet, avslutter Hallén."

Klima21: Felles løft for klimaet

Norges forskningsråd
"Politikere, næringsliv, forvaltning og forskere samler kreftene for klimaet. Det første møtet i Klima21 finner sted i Forskningsrådet 23. januar.

- Gjennom Klima21 ønsker Regjeringen å lage et forum der næringsliv, forvaltning og forskning bidrar til at samfunnet er bedre rustet til å møte klimautfordringene. Forankring er viktig. Målene for Klima21 må anerkjennes av partene for at vi skal få gode løsninger på de komplekse klimaproblemene vi står overfor, sier Broch Mathisen [Avdelingsdirektør i Forskningsrådet].

Perioden fram til 1. desember 2009 er en etableringsfase. Her skal styringsgruppen legge føringer for det langsiktige arbeidet med følgende temaer: - Klimautviklingen og klimaendringene; - Konsekvenser av og tilpasning til klimaendringer; - Klimapolitikk; - Tiltak og utslippsreduksjoner. I 2010 vil Klima21 gå inn i en permanent driftsfase basert på arbeidet styringsgruppen utfører i etableringsfasen.