Formativ Evaluering: Elevvurdering i ungdomsskolen

Adresseavisens kronikk mandag 24.november 2008:
avANNE BERIT EMSTAD. Stipendiat Program for lærerutdanning(PLU) NTNU

"Forskning viser at formativ vurdering er til stor hjelp, spesielt for de elevene som presterer lavt. Denne type vurdering bidrar til å heve prestasjonene til elevene. Dette krever at læreren kjenner til elevenes utvikling og eventuelle vansker i forhold til læring. Denne kunnskapen kan læreren skaffe seg gjennom å observere eleven, være i dialog med eleven og se på elevens skolearbeid. Lærerne må ha kjennskap til elevens utgangspunkt, og deres behov.

Gjennom formativ vurdering kan man bedre tilpasse undervisningen til den enkelte elev. Da må elevene aktiviseres, og delta i vurderingsarbeidet. Vurderingen kan gi effekt på både motivasjon og selvtillit. Vurdering som støtter læring er motivasjonsbyggende ved at fremgang og resultatoppnåelse settes i sentrum heller enn manglende resultatoppnåelse.

Elever kan gjennom formativ vurdering få større fokus på egen læring. Det bør være en kultur som har tro på suksess, som har tro på at alle elever kan oppnå noe. Hva er det som ikke går så bra, og hva er det som må til for å bli bedre? Eleven må ikke bli opptatt av tanken på for dårlige evner, konkurranse eller sammenligning med andre. De skal kunne kjenne igjen målet for læring, vite hvor de selv står i forhold til målet, og få hjelp til å gjøre gapet mellom disse to minst mulig.

Formativ vurdering krever at det er god interaksjon mellom elev og lærer. Lærer må ha fokus på å vekke og utforske elevens forståelse og gi eleven muligheten til å tenke og gi uttrykk for egne ideer. Diskusjoner som gir eleven mulighet til å snakke om sin forståelse er viktig. ...

Det er nok fortsatt slik mange steder, at det foregår en kontinuerlig sluttvurdering gjennom hele skoleåret, slik at en ikke får utnyttet de mulighetene formativ vurdering har for læring og utvikling hos den enkelte elev."

KD: Forskning i høgskolene går så det suser

Norges forskningsråd
"Høgskolene ivaretar den viktige oppgaven å tilby profesjonsutdanninger og praktisk orienterte utdanninger. De driver anvendt forskning og forskningsbasert undervisning - to forhold med gjensidig nytteverdi. Rundt 1000 årsverk går til FoU-arbeid i sektoren og dette gir resultater. ... Strategisk samarbeid er en annen forutsetning for gode resultater. Seminaret ga en rekke eksempler på gode samarbeidsrelasjoner mellom høgskolene, forvaltning og industri.

Høyskolene har nærhet til arbeidsliv og næringsliv tatt både geografi, fagtilbud og størrelse i betraktning. De evner også å tilpasse seg raskt nye behov som oppstår påpekte president i Tekna, Marianne Harg, i sitt foredrag. Dette danner et godt utgangspunkt for samarbeid mellom høgskolesektoren og lokalt næringsliv, særlig små og mellomstore bedrifter. Eksempler viser at mange høgskoler er lydhøre og utvikler studietilbud og forskning som svarer på industriens ønsker og behov. Høgskolene er industriens vei inn til ny kunnskap og innovasjon og setter deres evne til å skape nettverk lokalt, nasjonalt og globalt høyt."

Innovasjon i den europeiske energisektoren

Innovasjon i den europeiske energisektoren
av Per Koch, Forskningsrådet

"Den nye europeiske innovasjonspolitikken, med fornyet fokus på næringssektorer og klynger, kan være effektiv for å realisere overordnede energipolitiske- og innovasjonspolitiske mål, hevder NIFU STEP i ny rapport. NIFU STEPs webredaktør skriver følgende om rapporten:

"Det er nettopp innovasjon i etablerte energiselskaper som er det svake innovasjonsleddet i energisektoren; innovasjonsaktiviteten er for lav både i forhold til politiske ambisjoner og i forhold til klimautfordringene som sektoren står overfor. Nøkkelen ligger i å øke fornyelsestakten i de etablerte energiselskapene ved bl.a. å forbedre innovasjonssamarbeidet mellom etablerte og nye selskaper i sektoren innenfor fornybare energiteknologier samt med universiteter og forskningsinstitutter. Dette er noen av hovedpunktene i NIFU STEPs rapport ”Sectoral Innovation Systems in Europe: Monitoring, Analysing Trends and Identifying Challenges”.

Rapporten er en del av Innovation Watch – SYSTEMATIC prosjektet.
Aris Kaloudis og Trond Einar Pedersen (red.): Sectoral Innovation Systems in Europe: Monitoring, Analysing Trends and Identifying Challenges

A note on characteristics of and recent trends in National Innovation

Kunnskapsdugnaden - artikkel av Bengt-Åke Lundvall, Aalborg University and Science Po, Paris:
I dette notatet gjør den internasjonalt anerkjente innovasjonsforskeren Bengt-Åke Lundvall en sammenlikning mellom innovasjonsstrategiene i Danmark og Sverige og den foreslåtte nye innovasjonsstrategien i Finland. Notatet stiller spørsmål ved en del vedtatte sannheter om innovasjonspolitikk og gir et interessant utgangspunkt for å se den kommende norske innovasjonsmeldingen i sammenheng med tilsvarende politiske dokumenter i andre nordiske land.

Last ned artikkelen her

Rekruttering: Tøffere kamp om talentene

Norges forskningsråd (Kronikk av Arvid Hallén):
Universitetenes tradisjonelle personalpoltitikk er til hinder for den sårt tiltrengte rekrutteringen.
Kampen om talentene hardner til, men våre universiteter og høyskoler arbeider fortsatt som om det sto en kø av talenter utenfor porten og alt de har å gjøre er å velge og vrake. Slik er ikke situasjonen lenger og dette må vi ta konsekvensen av. En av norsk forsknings største utfordringer er å sikre rekrutteringen, men dette håndteres ikke godt nok. ...

Universitetene og høyskolene er nøkkelinstitusjoner i kunnskapssamfunnet. De arbeider under stort omstillingspress og det gjøres solid arbeid på mange plan. Press på økonomien gjør dette arbeidet enda mer krevende. Men arbeidet med rekruttering, karriereutvikling, arbeidsorganisering og personaloppfølging må gjøres til en hovedoppgave i årene framover. Hvis det er rammebetingelsene som står veien for å ta bedre grep her, må disse endres. Mye står på spill om ikke disse oppgavene løses godt i årene framover.

Lover noe svært på offshore vindkraft

Teknisk Ukeblad:
"Regjeringen vil legge fram en proposisjon på offshore vindkraft i løpet av våren, lover olje- og energiminister Terje Riis-Johansen. ...Som sin forgjenger Åslaug Haga, mener Riis-Johansen at vindmøller til havs kan bli et nytt energieventyr og at Norge har gode muligheter for å lykkes.

- Vi har allerede en infrastruktur på gass i Nordsjøen som er formidabel. Det er ikke et ukjent arbeid vi må gjøre. Dette er å begynne på noe svært, sier ministeren, som opplever at EU er svært interessert i hva Norge gjør på dette området.

- Offshorevindkraft er en nødvendighet hvis Norge skal bli en stor eksportør av fornybar kraft til Europa. Vi kan selvsagt også utvikle vind og varme innenlands også, sier statsråden"

Se også "Vil bruke 220 milliarder på havvind".

Norske studenter studerer mest

Teknisk Ukeblad:
Norske studenter jobber slett ikke mindre med studiene enn andre, slik myten sier. De legger faktisk ned flere studietimer enn studenter i andre land. Det kommer fram i Nifu Step-rapporten 'Høyere utdanning og arbeidsmarked i Norge og Europa'.

Norske mastergradsstudenter bruker i snitt 37,5 timer per uke – altså det samme som en vanlig norsk arbeidsuke – på studiene.Til sammenligning er tidsbruken per uke 35,3 timer i snitt for de 13 landene i undersøkelsen. Norske studenter på høyere grad bruker altså mer tid på studiene enn studenter i andre europeiske land."

Skaperglede 2008

Innovasjon Norge
"Den 3. desember blir det innovasjonskonferanse på Bislett Stadion. På Skaperglede 2008 kan du lære hvordan du kan frigjøre potensialet til dine medarbeidere og øke virksomhetens innovasjonsevne.
- Innovasjon krever store mengder systematikk og utholdenhet. ...
- Innovasjon handler også om lidenskap, nysgjerrighet og skaperglede fordi innovasjon næres mer av lyst enn av plikt.

Her er noen gode grunner til å overse signalene fra ryggmargen [den internasjonale finanskrisen]:
- Når bedriftene kutter i innovasjonen, er det et signal til omverdenen om at de sliter. Sats og fortell heller at du tenker annerledes. Det gir tillit og økt attraktivitet. Det aller viktigste du og din bedrift kan gjøre, er å opprettholde troen på sol etter regn. Ledelsens oppgave er å formidle en sterk framtidstro og å ha en kontinuerlig dialog om innovasjon, både internt som eksternt.

Forskning under finanskrisen: Staten må trå til

Norges forskningsråd:
"Regjeringen har som mål at to tredeler av forskningsinnsatsen i Norge skal komme fra det private næringslivet innen 2010. For at målet skal nås, må innsatsen økes. Forsker ved NIFU STEP, Åge Mariussen mener myndighetene derfor må trå til når næringslivet kutter i forskningsinvesteringene:

- Forskning er ikke mindre viktig i krisetider, snarere tvert imot. I dagens situasjon, der arbeidsløsheten vil øke og oljeinntektene vil gå ned, er det behov for å øke den totale forskningsinnsatsen for å etablere nye arbeidsplasser og få i gang nye eksportnæringer.

- Dette betyr at staten må spille en mer sentral rolle i innovasjonssystemet og gjøre mer enn å kompensere for bortfallet av private forskningsmidler, sier forskeren."

NTNU signerer avtale med Aker

Universitetsavisa:
”Modell for et samarbeid om forskning og innovasjon" kaller NTNU og Aker Solutions (AS) avtalen for. ... Samarbeidet skal organiseres i form av en rekke ”innovasjonsklynger” eller tenketanker som skal fundere på smarte prosjekter med tanke på innovasjon.

For forskere og studenter åpner rammeavtalen for at vitenskapelige personal kan opptre som gjesteforskere hos Aker, muligheter for å gjennomføre forskningspermisjoner i konsernet og tilleggsfinansiering av stipendiater som ønsker å ta på seg bestemte oppgaver hos AS. Avtalen åpner også for at studenter på masternivå kan utføre studentarbeider på problemstillinger definert av AS og NTNU. Man ser heller ikke bort fra at sommerjobber kan bli aktuelt.

Pål Helsing skal signere på vegne av Aker Solutions. Han er Senior Vice President innenfor Strategi og teknologi. Han avviser at Aker Solutions ønsker å bruke NTNU til å utvikle nye forretningsområder. - Nei, vi ønsker å bruke universitetet for å videreutvikle eksisterende kompetanse. Aker driver med anvendt forskning, vi ønsker primært en nærhet til grunnforskningen, sier han.

Nordic Research Opportunity (NSF)

Norges forskningsråd
"Forskningsrådet og amerikanske National Science Foundation (NSF) har i fellesskap etablert en ordning som skal stimulere amerikanske doktorgradsstipendiater å oppholde seg en periode ved en norsk forskningsinstitusjon. ...

- Fra Forskningsrådets side er vi meget tilfredse med å få i stand denne ordningen. Et rekrutteringsstipend fra NSFs Graduate Research Fellowship Program henger meget høyt, og mange av de kandidatene som velges ut, vil trolig inneha framskutte posisjoner i amerikansk forskning i årene som kommer. Etablering av et samarbeid med disse kandidatene vil derfor være med på å bygge og forsterke relasjonene mellom norske og amerikanske forskningsmiljøer, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet. ...

- Vi håper også at norske forskningsmiljøer vil benytte muligheten av å motta svært kvalifiserte studenter, som kan bety både nærmere kontakt med amerikanske samarbeidspartnere, og anledning for institusjonene til å bygge videre ut sitt faglige nettverk og ry internasjonalt, oppfordrer han [Hallén]."

Unge forskere tenker nytt! (Lausunge 2008)

Morgenbladet:
"Slik vi [Lausunge 2008] ser det, er det [hovedproblemet] tredelt:
1) Det satses ikke nok på forskning,
2) finansieringssystem fører til utarming og midlertidighet og
3) det finnes i for liten grad en plan for rekrutteringen.

På to uker fikk vår lille protestaksjon [lausunge 2008] i akademia over 3000 underskrifter på følgende opprop:

«Regjeringen må utforme en helhetlig rekrutteringspolitikk, inkludert midler til flere faste vitenskapelige stillinger. Den må gjøre det nå, og i samråd med universitets- og høyskolesektoren, Forskningsrådet og fagforeningene.»"

Næringslivets Idefond (NTNU)

Tore R. Jørgensen, leserbrev i Universitetsavisa:
"Næringslivets Idefond ble initiert av NTNU og etablert med stor velvillighet fra et næringsliv som ville hjelpe det nye universitetet. ... NTNUs fagmiljø er selvsagt alltid avgjørende i eksterne relasjoner. Gode fagfolk får naturlig gode partnere i samfunnet både ut fra hva de utretter og fordi tidligere studenter verdsetter dem. Det er imidlertid en sammenheng mellom hva fagmiljøene kan utrette og de institusjonelle rammene. ...

Institusjonen NTNU evnet ikke å utnytte sitt flotte utgangspunkt. De mange etablerte relasjonene forvitret og nye institusjonelle relasjoner ble ikke utviklet. Noen regionale relasjoner ble prioritert. I stedet for å videreutvikle den kultur som hadde frembrakt velvilligheten og støtten fra næringslivet, ble det lagt vekt på å bygge opp noe nytt. Nye koster skulle få skikk på sakene! Per Morten Schiefloe ble referert slik i 1998: 'Stikkord - Næringslivets (r)evolusjonsfond for NTNU.' ...

Jeg håper nedleggelsen av Næringslivets Idefond også innebærer en erkjennelse av at den veien man i sin tid valgte ikke fører fram. Det er på tide å gjøre andre veivalg og foreta andre prioriteringer. Det er ikke nok å skifte organisatorisk ramme på Idefondets og de nye kostenes forestillinger om hvordan et universitet skal fungere."

Se forøvrig artikkelen i Adressa fra den 12.01.2005, "-Se til Trondheim" eller SINTEF / NIFU STEP rapporten: Næringslivets idéfond for NTNU - vellykket eksperiment, som konkluderer med at: "Idéfondet er et eksempel på fruktbart samarbeid mellom universitet og næringsliv. Forpliktende samarbeid og topptung ledelse er viktige forklaringsfaktorer."

Idéfondet legges ned

NTNU INNSIDA (10.11.08, 22:19, ukjent innlegger)

Næringslivets Idéfond blir avviklet ved nyttår på grunn av manglende økonomisk støtte. Beslutningen om nedleggelse ble tatt på Idéfondets styre- og rådsmøte i forrige uke. Næringslivets Idéfond ble opprettet som en stiftelse i 1998, for å koble næringslivet til forskningsmiljøene ved NTNU. Hensikten var å etablere forsknings- og utviklingsprosjekter som kunne føre til ny og forbedret næringsvirksomhet. Blant målsettingene var å dyrke fram nye idéer for næringsrettet forskning og nyskaping.

Finansieringen av Idéfondet har vært basert på støtte fra Handels- og næringsdepartementet. De to siste årene har den økonomiske støtten uteblitt. Idéfondet har arbeidet iherdig for å få istand en ny avtale, men 10. september i år kom et endelig avslag på ytterligere støtte. Dette er bakgrunnen for at fondets råd og styre ikke ser grunnlag for videre drift. Vedtaket om nedleggelse støttes av alle medlemsbedriftene. Styret har gitt daglig leder ansvar for å avslutte alle prosjekt og engasjement. Kontrakten med medlemsbedriftene vil også bli avsluttet. Gjenværende eiendeler og bankinnskudd skal overføres til NTNUs stab for næring og nyskaping.

Forskningspolitikk - Innovasjonsforskning som praksis

Forskningspolitikk - Intervju med Bjørn Gustavsen (av Magnus Gulbrandsen)

Innovasjonsprosesser i bred forstand springer ut av praktiske aktørers praktiske behov, sier Bjørn Gustavsen, nestor i norsk arbeidslivsforskning og nylig 70-årsjubilant. Han er kritisk til flere sider ved norsk forsknings- og innovasjonspolitikk og innovasjonsforskning. ...

Gustavsen er skeptisk til teoribygging for teoriens egen skyld og til samfunnsteoretiske konsepter som ikke utsettes for praksisens lakmustest. ... - Skal du jobbe mot hundrevis av små bedrifter og arbeidsmiljøer, er ikke store systemteoretiske tilnærminger så godt egnet.... - Disse teoriene fanger ikke opp det som er typisk for norske innovasjonsprosesser: det at de er praktiske og lokaliserte. ... Den norske tilnærmingen til innovasjon har først og fremst vokst fram gjennom bygging av relasjoner til andre aktører, og ikke ut fra teoretiske premisser.

Gustavsen mener at det har vært noen tilløp til tettere kopling mellom aksjonsforskning og akademisk forskning, men dette potensialet har ikke blitt utløst fullt ut. Han fremhever Bruno Latours bok Science in Action som eksempel på teori som tar praksis på alvor, men de fagmiljøene som tenker på denne måten, har for det meste skrevet om praksis snarere enn selv gått inn i praksis. Det samme gjelder boka til Gibbons og kolleger om «Modus 2» i kunnskapsproduksjon:

- Mens de vitenskapsteoretiske argumentene mot store teorier og universell rasjonalitet er like gamle som forskningen selv, er styrken ved Gibbons og kolleger at de ser på hva forskningen faktisk driver med snarere enn på hva den burde drive med. På den annen side har også Gibbons og kolleger et for enkelt syn på hva praksis er - spesielt overses hvordan samspillet må arte seg mellom forskere og praktikere dersom forskningen skal bli praktisk."

Look to Denmark

Dagbladet.no
" … skal sikre at dansk forskning er nyskapende og kvalitetsmessig kan måle seg med den beste i verden"
"Vi etterlyser en sterkere konsentrasjon om satsingene på forskning. Det gjør også de fleste nasjonale fagevalueringene. I likhet med Danmark må Norge ta de grep som skal til for å gjøre de gode miljøene bedre og samtidig beholde og styrke bredden som tilfører Norge nødvendig kunnskap framover innen alle vesentlige disipliner. ...

Universitetene trenger ikke bare en ny finansieringsmodell, men en djerv og visjonær holdning i norsk politisk lederskap som tar konsekvensen av at forskning er viktig for nasjonen. Den danske forskningspolitikken er ikke satt i verk av hensyn til universitetene, men fordi nasjonen trenger forskning og ny innovasjon. Slike satsinger opplever vi i land etter land i og utenfor Europa. Der har man valgt å løfte noen universiteter som kan fylle denne rollen. I Norge går vi motsatt vei.

Det er kvaliteten på forskningen som danner grunnlag for å skape verdier som nasjonen skal leve videre på i åra som kommer. Industrien går til de beste for å hente kunnskap, uavhengig av hvor den ligger. Kvalitet krever langsiktighet, tålmodig klokskap, målbevissthet og bred støtte. Nå er det Norges tur til å ta et krafttak."

Sammenslåinger, hvor er vaktbikkja?

Morgenbladet (Utdrag fra Hans Skoie)

Fusjoner er vanskelige – ikke minst i det offentlige. ...i kategorien for problematiske fusjoner: NAV, Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Kunsthøyskolen i Oslo er alle eksempler hentet fra svært ulike samfunnssektorer.

Flere spørsmål melder seg; hvorfor skjeler man så lite til erfaringer med fusjoner som allerede er gjennomført, hvorfor ikke systematisere og styrke oppfølgingen av slike reformer i ettertid for å belyse om fusjonen var for smal eller bred i utgangspunktet, om målene og tidsdimensjonen var realistiske, og om gjennomføringen var god?

Hva er forholdet mellom intensjoner og resultater? Det vil kunne gi flere holdepunkter for styring og vedtak. Man kan også spørre om hvorfor overordnede myndighet [eller ledelse] ikke tidligere intervenerer når store problemer melder seg.

... som ikke slår seg til ro med ... – «nu går alt så meget bedre».

Penger skal følge kvalitet

Universitetsavisa:
Forslaget til ny forskningslov kan gi dramatiske endringer i den finansielle situasjonen til universiteter og høgskoler. Nå skal offentlige overføringer følge den målbare kvaliteten [iflg. ny svensk forskningsproposisjon].

"Proposisjonen foreslår at kvaliteten på egen forskning, samt hvor flink man er til å tiltrekke seg penger fra private givere og samarbeidspartnere, skal avgjøre hvor mye friske statlige forskningsmidler et universitet eller høgskole får. Kvalitet bedømmes etter antall publiseringer og siteringer, likt systemet i den norske Kvalitetsreformen Men i Leijonborgs modell skal disse tellekantene altså slå direkte inn på statlige forskningskroner."

Mer forskning i krisetider

Norges forskningsråd - LOs forskningskonferanse:
"Når vi opplever nedgangstider i de fleste sektorer er forskning viktigere enn noen gang. Det er Tora Aasland, Roar Flåthen og Arvid Hallén enige om. ...

- Forskning er investering. Å bruke opptrapping som et motkonjunkturtiltak vil være en fornuftig strategi. Det er særlig aktuelt i forhold til næringsrettet forskning, men kan også dreie seg om forskningsbygg og infrastrukturinvesteringer. Finanskrisen aktualiserer derfor diskusjonen om hvordan vi skal satse på forskning."

Nye avdelinger for energi, klima og miljø

Norges forskningsråd:

"Egne avdelinger skal sikre bedre organisering av energi-, klima- og miljøforskningen i Forskningsrådet. 1. november etableres "Avdeling for energi og petroleum" og "Avdeling for klima og miljø" i Divisjon for store satsinger.

Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik - Deling av Avdeling for energi og miljø er et strategisk grep for å styrke både energi- og petroleumsforsk-ningen og klima- og miljøforskningen, sier direktør Anne Kjersti Fahlvik i Divisjon for store satsinger. Hun mener organisering i to avdelinger vil innebære en tydeligere tematisk koordinering og oppfølging av disse forskningsfeltene.

- Både energi og klima/miljø er forskningsområder av stor nasjonal betydning. De henger nøye sammen, men feltet er stort og det er behov for å styrke innsatsen på begge områder, understreker Fahlvik."

Ønsker flere studenter til USA

Under Dusken:

"Siden 1990 har antallet norske uvekslingsstudenter som reiser til USA blitt halvert. Whitney uttrykker dyp bekymring for dette.

– Dette er et stort tap både for studenter og for forholdet mellom Norge og USA. For at forholdet mellom våre to nasjoner skal styrkes, må først og fremst forholdet mellom menneskene styrkes, sier ambassadøren [USAs ambassadør Benson Whitney]."

Redningspakke for kunnskap

Abelia
"Forskning og utvikling er ofte vanskelig å omsette i nye produkter og tjenester som skal selges umiddelbart. Og hele poenget med forskning og utvikling er å skape konkurransemessige fortrinn gjennom kvalitative forbedringer i produkter og arbeidsprosesser. Ofte er det derfor forskning og utvikling som ryker først når bedriftene må kutte kostnader.

Problemet for norske bedrifter er at dette vil forverre deres konkurransesituasjon på sikt. Allerede er norske bedrifter et godt stykke bak sine konkurrenter internasjonalt når det gjelder investeringer i forskning og utvikling. Et bortfall av kunnskapsinvesteringer vil gjøre at vi vil fortsette å henge etter – og muligens tape enda mer terreng. Og det er ikke bare vesteuropeiske eller nordamerikanske land som i så fall vil ta over posisjoner på områder hvor vi har stått sterkt. Den sterkeste kunnskapsveksten internasjonalt ser vi nå i asiatiske land."

Krise trenger forskning

Abelia:
"Forskningen er av strategisk betydning for industri og næringsliv, og dermed for samfunnet som sådan. Ikke minst i økonomiske nedgangstider er det viktig å holde fast ved langsiktige målsettinger og ambisjoner. Vi trenger ikke se lenger enn til Sverige for å registrere hvordan finanskrisen nå fører til at man setter inn ytterligere tiltak for å styrke forskning og utvikling. Det er evnen til nyskaping det handler om.

I våre naboland Sverige og Finland har man smertelig erfart at veien opp fra dype økonomiske nedgangstider må gå via forsterket satsing på forskningen. Norge er gunstigere stilt. Men vi tåler ikke å stå stille med oljepengene i hånden når handelspartnere og naboland satser og går videre. ...

Norge har gode tradisjoner for offentlig og privat samarbeid og for å finne ordninger som bidrar til å utvikle industri og næringsliv. Grunnforskningen på universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner er avgjørende viktig. Det er imidlertid nå helt avgjørende at det offentlige bidrar til at bedriftene selv velger å investere i forskning og utvikling. På denne arena kan vi trygt slå fast at offentlige virkemidler virker og at de i sum gir betydelig samfunnsmessig lønnsomhet."