Gjennomslag for europeisk nærings-PhD

NHO
NHO har i samarbeid med vår danske organisasjon Dansk Industri fått gjennomslag for at EU etablerer en europeisk nærings-PhD etter mønster av den norske og danske ordningen.

EU-strategi for Kunnskapsdepartementet 2008-2009

regjeringen.no

Norge har et bredt samarbeid med EU innen utdanning og forskning, et samarbeid som begrunnes med høy grad av enighet om sentrale politiske prioriteringer.

Klikk her for å åpne strategien (pdf-format).

Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2010

regjeringen.no 

Formålet er å gi en oversikt og en vurdering av tilstanden i vår statlige og private universitets- og høyskolesektor. Videre skal tilstandsrapporten være et redskap/hjelpemiddel i forhold til de enkelte institusjons-vurderingene i etatsstyringen av de statlige høyere utdanningsinstitusjonene, samt i forhold til det årlige dialogmøtet med de private vitenskapelige høyskolene og de private høyskolene. I tillegg utgjør tilstandsrapporten et viktig grunnlag for budsjettarbeidet.

Det er laget en felles tilstandsrapport for hele universitets- og høyskolesektoren. Det vil si både de offentlige og private utdanningsinstitusjonene.

Grovt sett deles tilstandsrapporten inn i følgende deler:
Utdanning; Internasjonalisering; Forskning; Høyere utdanning og omverden; Klassifisering av høyere utdanning - institusjonsprofiler; Organisasjon og ressursforvaltning; Hvor går den norske universitets- og høyskolesektoren?
Tilstandsrapporten gir en oversikt og analyse både på makronivå (sektornivå) og institusjonsnivå. Nesten alle tabeller på sektornivå (for de statlige og private høyere utdanningsinstitusjonene) vises også for hver enkelt institusjon i vedlegget til rapporten.

Primærkilden til analysene er data fra Database for høyere utdanning (DBH) ved NSD. I tillegg er det benyttet data fra NIFU STEP, Felles Studentsystem (FS), Samordna opptak (SO), Statens lånekasse for utdanning, Norges forskningsråd, SIU og budsjettdokumenter fra de enkelte utdanningsinstitusjonene. Videre brukes data fra relevante evalueringer og forskningsrapporter nasjonalt og internasjonalt.

Lenke til rapporten (5 mb)
Lenke til vedlegg

Handlingsrom for kvalitet

regjeringen.no

Et sentralt spørsmål er om det er en god balanse mellom departementets fastsetting av økonomiske, jurdiske rammer og styringssignaler og institusjonenes selvstendige ansvar. Har den politiske styringen og de politiske prioriteringene gått på bekostning av institusjonenes muligheter og evne til selv å utforme og realisere selvstendige strategier og prioriteringer?

Les hele rapporten om handlingsrom for universiteter og høyskoler her

KD har i løpet av våren 2010 startet oppfølging av flere av anbefalingene i rapporten. Nedenfor gis en kort oversikt over KD`s arbeid med å følge opp noen av anbefalingene.

Les status for oppfølgingen av rapporten handlingsrom for kvalitet her

Forsker og skaper for lite

Teknisk Ukeblad

For fire år siden var Norge på topp blant nordiske land i kampen om EUs forskningsprosjekter. Nå er vi på bånn, ifølge en EU-rapport. Dette skyldes at norske forskere får en stadig mindre del av de midlene som bevilges gjennom EU og at basisbevilgningene til norske forskningsinstitutter varierer veldig. Dette er statlige midler som gir forskere mulighet til å studere temaer uavhengig av noen oppdragsgiver eller sponsor.
Disse rapportene er et tydelig signal til forskningsmiljøer, næringsliv og myndigheter om at forskning og utdanning må prioriteres på topp hvis vi skal klare å omstille oss fra olje- og gassnæringen før vi tvinges til det. På dette området er vi fortsatt blant verdens beste, men til gjengjeld mangler vi industriell utvikling og merkevarer på andre områder, slik Finland har med Nokia og Sverige med Ericsson.

Hva er god forskningsledelse?

Nyheter - Norges forskningsråd

Forskningsledere som ikke er instituttledere kan oppleve det som frustrerende å drive med egen forskning og faglig veiledning av andre forskere, samtidig som de får administrative oppgaver og henvendelser.
− Noen steder oppstår det spenninger mellom instituttledelsen og den enkelte forskningslederen. Jeg tror dette kan henge sammen med at noen forskningsledere føler de blir tvunget inn i en administrativ logikk mens de gikk inn i jobben ut fra faglig motivasjon, sier Stensaker.
Sammendrag av undersøkelsen

Vil vurdere praksis med anonyme fageksperter

Norges forskningsråd

Fagfellevurderinger hvor fagekspertenes navn ikke er kjent, er generelt anerkjent som den beste måten å vurdere vitenskapelige arbeider på. Begrunnelsen er at det sikrer høyere kvalitet på vurderingene fordi fagekspertene kan uttale seg friere. Både vitenskapelige tidsskrifter, EU-systemet og de fleste forskningsfinansierende organisasjoner internasjonalt benytter dette prinsippet og praktiserer anonymitet for fagekspertene som vurderer artikler og søknader.
For Forskningsrådet er høy kvalitet på fagekspertvurderingene helt avgjørende for at programstyrer og komiteer skal kunne fatte gode beslutninger basert på et solid faglig grunnlag.

Forskerrekrutteringsbehov i Norge (Rapport, 2007)

FORINN, NIFU STEP
NIFU STEP anbefaler regjeringen å videreføre en vekst på 350 stipendiater årlig for å nærme seg målsetningen.

NIFU STEP mener at denne rapporten gir grunnlag for å hevde at dersom regjeringen velger et vekstscenario, er det viktig å balansere flere hensyn. De viktigste er:

- Kvaliteten på forskningen (inklusiv investeringer i bygg og anlegg, vitenskapelig utstyr og forhold mellom forskere og støttepersonell).
- Kvaliteten på de menneskelige ressursene som jobber med forskning
- Kvaliteten på forskerutdanningen
- Dimensjonering av og god balanse mellom og innenfor fagområdene
- Dimensjonering og god balanse mellom forskning i UoH- og instituttsektoren og forskning i næringslivet
- Vekst i offentlige forskningsbudsjetter bør i prinsippet stimulere til økt forskningsaktivitet i næringslivet.

Man bør derfor, hevder fortatterne, gjennomføre tiltak med det formål å øke antall forskere med doktorgrad i næringslivet og stimulere næringslivet til å investere mer tid, menneskelige ressurser og midler i norsk forskerutdanning.

Beregningene begrenser seg til doktorgrader og ikke andre involvert i FoU-arbeid.

Rapporten er skrevet av Terje Næss, Terje Bruen Olsen, Bo Sarpebakken og Aris Kaloudis på oppdrag av Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet.

Stortingsmeldingen om forskerrekruttering vil ble lagt frem våren 2008.

Rapporten Forskerrekrutteringsbehov i Norge.

Ny European Research Area (ERA) portal

Ny European Research Area (ERA) portal (FORINN)
EU har lansert en ny webportal for nyheter om utviklingen av det Europeiske forskningsområdet (ERA).
Portalen presenterer ERA ved hjelp av tall. fakta og artiker og har også en egen nyhetstjeneste.

EU-utlysningene offentliggjøres 20. juli

Nyheter - Norges forskningsråd

20. juli offentliggjøres utlysningene fra EUs 7. rammeprogram, med søknadsfrister utover høsten og vinteren. I årets utlysninger vil det ligge betydelig mer penger enn i fjorårets utlysningsrunde, og budsjettveksten vil fortsette fram til 2013.

Forskningsrådet vil legge ut pekere til utlysningene på sine nettsider. De enkelte utlysningstekstene vil bli offentliggjort på EU-tjenesten CORDIS. Forskningsrådet vil ha flere informasjonsdager om hvordan man kan søke om EU-midler:
30. august vil det bli en heldagssamling på Felix i Oslo. I Bergen vil et informasjonsmøte gå av stabelen 5. september, og i Trondheim 20. september.

Forskningsrådet: Nå også i mobil versjon

Nyheter - Norges forskningsråd

Nå kan du holde deg oppdatert på Forskningsrådets nyheter, utlysninger av forskningsmidler og arrangementer direkte fra din mobil.

m.forskningsradet.no eller m.rcn.no for engelsk versjon

Former fremtidens internett

Norges forskningsråd

Sosiale medier får et rekordløft når VERDIKT nå tildeler over 200 millioner kroner til ny internettforskning.
Totalt 21 miljøer får støtten på 204 millioner til forskning på fremtidens internett. Dette er første utlysning innen fremtidens internett, som siden 2009 er et overordnet satsingsområde i VERDIKT og dekker temaene sosiale nettverk, tingenes internett og mobilt internett.
- Midlene som nå er tildelt vil bidra til å skyve kunnskapen innenfor temaene helt frem i den ytterste forskningsfronten. Resultatene vil hjelpe oss å forstå hvordan anvendelser vekselvirker med samfunnet og hvilke muligheter som ligger i teknologiene.
- Vi vil lære hvordan flere typer aktører kan bidra og samvirke for at den videre utviklingen innenfor disse feltene i Norge og internasjonalt beveger seg videre på en måte som er positiv og riktig for mennesker, samfunn og næringsliv, avslutter Mlonyeni.

Neste utlysning blir planlagt i løpet av høsten 2010, med tidligst søknadsfrist våren 2011. Størrelse og omfang er ikke avklart.

KD etablere Kunnskapssenter for utdanning

Norges forskningsråd

Norge får et eget Kunnskapssenter for utdanning. Politikere, praktikere og andre interesserte vil her få svar på hva som bidrar til kvalitet i utdanningssystemet.

– Vi har et stort behov for at utdanningsforskningen blir bedre kjent og bedre sammenfattet, slik at den kan bli enklere å bruke i politikkutformingen og av praktikerne, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet. Han er svært fornøyd med at Rådet nå har fått denne oppgaven.

– Forskning og utdanning henger nøye sammen i samfunnet. Forskningen påvirker utdanningssystemets kvalitet. God kvalitet i utdanningen er av avgjørende betydning for god forskning.

– Vi vil lettere kunne skape møteplasser for forskere, praktikere og myndigheter, og få et sterkere grep om formidlingen av forskningsresultatene. Dette kan bli et svært fruktbart samarbeid som begge parter vil dra nytte av.

Bevilgningene og styringssignalene fra departementet vil gå gjennom det årlige tildelingsbrevet til Forskningsrådet, som kan regne med bevilgninger i størrelsesordenen 10 til 15 millioner kroner til det nye senteret.
– Dette er en god start, sier Hallén. Vi må tenke på oppstarten av senteret som en læringsprosess. Hvis dette blir vellykket, er det kanskje nødvendig å bygge det ut. Men senteret må forsvare sin begrunnelse gjennom å oppnå resultater.

Forskerne trenger hjelp

Aftenposten
"De fire store universitetene bruker 92 årsverk på å skrive søknader som ikke får støtte.

Rundt 17 prosent får støtte for sine søknader hos Forskningsrådet, skrev Aftenposten i går. Nylig oppgraderte tall, for prosjekter med såkalt løpende søknadsfrister, viser at rundt 20prosent får støtte. 8 av 10 får avslag i Forskningsrådet.
Universitetene er spesielt opptatt av midler til frie prosjekter, det vil si prosjekter forskerne selv definerer. Disse midlene er redusert med 3prosent de siste 10 årene og utgjør 7 prosent av de 6,5 milliarder kroner Forskningsrådet fordeler årlig."

Ny undervisningsfilm om nanoteknologi

Norges forskningsråd
"Filmen viser hvilke problemstillinger norske forskningsmiljøer arbeider med når det gjelder nanoteknologi og energisektorene. Temaer er silisiumbaserte solceller, tredje generasjons solceller og kvanteprikker, hydrogenlagring, CO2-rensing og saltkraft. I tillegg inneholder filmen en kort presentasjon av NTNU Nanolab."

Regionale forskningsfond

Norges forskningsråd
"Formålet med de regionale forskingsfondene er å styrke regional forsking og innovasjon. Fondene skal bidra til langsiktig, grunnleggende kompetansebygging i relevante forskingsmiljø og på den måten medvirke til økt kvalitet i forskningen. [...]

Fondene skal møte regionenes behov for forskning og utvikling gjennom å støtte prosjekter som er initiert av bedrifter og offentlige virksomheter, inkludert universiteter, høyskoler og forskningsmiljøer. Støtten kan gå til prosjekter lokalisert i og utenfor fondsregionens geografiske nedslagsfelt.
Syv regionale forskningsfond deler Norge mellom seg: Fondsregion Agder, Hovedstaden, Innlandet, Midt-Norge, Vestlandet og Oslofjordfondet. Sistnevnte, Oslofjordfondet, er det fylkeskommunene Buskerud, Telemark, Vestfold og Østfold som har gått sammen om å danne."

EU-forskningen viktig

Næringslivets Hovedorganisasjon:
"Statsråd Aaslands tre hovedpoeng var at EU-forskningen er kommet for å bli - og blir stadig viktigere, at Norge må tenke nytt om deltakelsen samt at det må utvikles klare prioriteringer og ses på hvor man har størst nytte."

NB! Flere presentasjoner!!!

Norge sinke på innovasjon

Næringslivets Hovedorganisasjon
EU Innovation Scoreboard er verdens mest omfattende innovasjonsmåling. Den utkommer hvert år og inkluderer nå de 27 EU-landene, samt EØS-landene – dermed også Norge. Barometeret består av 29 innovasjonsindikatorer, alt fra tilgang på risikokapital til direkte mål på innovasjon, som for eksempel andelen nye produkter og tjenester av den totale omsetningen til landets bedrifter.

Norge har gjort det stadig dårligere i denne rangeringen de siste årene, og kommer på 19. plass i årets barometer. Det er langt etter EU-gjennomsnittet og land som Estland, Tsjekkia, Slovakia og Kypros. Våre naboland ligger langt foran. I år rykker Norge enda en plass ned fra fjorårets 18. plass, etter å ha blitt forbigått av Portugal. Hellas og Malta puster oss i nakken…

European Innovation Scoreboard (EIS) 2009: facts and report.

Forskningsinfrastruktur: Kostnader til utstyr dekkes

Nyheter - Norges forskningsråd:
"Kostnader til avskrivning og drift av forskningutstyr kan inkluderes i søknader til Forskningsrådets ulike finansieringsordninger.
[...] Prinsippene følger opp Verktøy for forskning – nasjonal strategi for forskningsinfrastruktur (2008-2017). Strategien fastslår at Forskningsrådet skal finansiere utstyr som er av nasjonal karakter og som ligger i prisklassen mellom 2 og 200 millioner. Basisutstyr og utstyr som koster mindre enn 2 millioner kroner i anskaffelse er institusjonenes ansvar."

Kan hente hjem mer EU-forskning

Abelia
Deltagelse i EUs forskningsprogrammer gir norske forskere tilgang til forskning med budsjetter 15 ganger større enn den norske kontingenten. Underfinansiering og administrative utfordringer står i veien for full uttelling.

Deltakelse betinger internasjonalt forskningssamarbeid. Ofte samarbeider forskere fra mer enn ti ledende forskninginstitusjoner i prosjektene.

EUs rammeprogram har gitt langsiktige samarbeidsrelasjoner på tvers av landegrenser, og har bidratt til å utvikle forskning og innovasjon i Norge.

Vi foreslår fire konkrete tiltak for å bedre det faglige og økonomiske utbyttet av Norges deltakelse i EUs rammeprogrammer for forskning:

• Det faglige utbyttet av norsk deltakelse kan styrkes gjennom økt tematisk samsvar mellom norskfinansiert og EU-finansiert forskning. Det bør opprettes et program for komplementær forskning, i regi av Norges Forskningsråd, forbeholdt EU-prosjekter med norsk deltakelse. Det reduserer den finansielle belstningen for norske institusjoner som deltar i EU-prosjekter.
• En vesentlig barriere for norsk deltakelse er forarbeidet knyttet til forskningssøknaden. Norges Forskningsråds eksisterende ordning med prosjektetableringsstøtte på inntil 50 prosent av søkekostnadene må derfor både økes og utvides til å gjelde flere typer forarbeid.
• Manglende forutsigbarhet knyttet til timepriser og regler for kostnadsføring må elimineres. Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) har i samråd med Norges Forskningsråd utarbeidet en standard kostnadsmodell. Norske myndigheter må fronte denne overfor EU slik at forutsigbarheten økes.
• For å lette det krevende adminstrative arbeidet utarbeider FFA nå et webbasert "Veikart for forskere til EU-virkemidler". Dette vil gjøre det lettere å forholde seg til EU-forskningens økonomiske og administrative regler.