Bred støtte til ny elevvurdering:
"Både kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) og tidligere utdanningsminister Kristin Clemet (H) ... roste Elevorganisasjonens initiativ og også innholdet i forslaget til nytt elevvurderingssystem [mappeevaluering]. Men begge er skeptiske til å fjerne eksamen ...
... Dere har laget en debattbok på et område der vi mangler kunnskap, et område som har vært lukket og utilgjengelig. Norsk skole er dårlig skolert for å drive evaluering... sa Clemet.
Til det fikk hun støtte fra Øystein Djupedal. Han ønsker nå å se på muligheten til å skolere lærerne bedre i elevvurdering."
28 februar 2007
Kvalitetssvikt
Universitas - Kvalitetssvikt:
av Lars-Christian U. Talseth, journalist i Universitas
"'Kvalitetssikringssystemet som er etablert kan foreløpig ikke sies å gi noen synlige effekter på kvalitetsutviklingen', heter det i pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet. Evalueringen gir altså ingen sikker indikator på om studentene faktisk lærer mer og fullfører raskere, på tross av økt studiepoengsproduksjon. Man kan faktisk ikke si noe sikkert ennå om hvorvidt studiekvaliteten har gått opp eller ikke, i en kvalitetsreform tuftet på sikre tallindikatorer som eneste eksistens- og utviklingsgrunnlag.
Mest slående var imidlertid rapportens påstand om at Kvalitetsreformen har vist seg svært lite tilpasningsdyktig overfor moderne studenter. Da Djupedal ble konfrontert med dette, gikk han faktisk så langt å innrømme at man mulig har ført en utdanningspolitikk som er dårlig tilpasset dagens studenter. Dette er en sterk uttalelse fra en kunnskapsminister som tilsynelatende har latt det gå sport i å bortforklare studentenes behov, i forsvar av egen politikk.
Evalueringen skal nå opp til behandling på Stortinget. Man får bare håpe at den endelig åpner øynene opp for det faktum at studenter er en sammensatt gruppe, og ikke en generisk art som lar seg måle opp og ned i mente gjennom metode og statistikk."
av Lars-Christian U. Talseth, journalist i Universitas
"'Kvalitetssikringssystemet som er etablert kan foreløpig ikke sies å gi noen synlige effekter på kvalitetsutviklingen', heter det i pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet. Evalueringen gir altså ingen sikker indikator på om studentene faktisk lærer mer og fullfører raskere, på tross av økt studiepoengsproduksjon. Man kan faktisk ikke si noe sikkert ennå om hvorvidt studiekvaliteten har gått opp eller ikke, i en kvalitetsreform tuftet på sikre tallindikatorer som eneste eksistens- og utviklingsgrunnlag.
Mest slående var imidlertid rapportens påstand om at Kvalitetsreformen har vist seg svært lite tilpasningsdyktig overfor moderne studenter. Da Djupedal ble konfrontert med dette, gikk han faktisk så langt å innrømme at man mulig har ført en utdanningspolitikk som er dårlig tilpasset dagens studenter. Dette er en sterk uttalelse fra en kunnskapsminister som tilsynelatende har latt det gå sport i å bortforklare studentenes behov, i forsvar av egen politikk.
Evalueringen skal nå opp til behandling på Stortinget. Man får bare håpe at den endelig åpner øynene opp for det faktum at studenter er en sammensatt gruppe, og ikke en generisk art som lar seg måle opp og ned i mente gjennom metode og statistikk."
Kunnskap på samlebånd
Universitas - Kunnskap på samlebånd:
av Audun Skei Fostvedt, debattredaktør i Universitas
"De nye rapporteringskravene er del av en perverteringstrend i hele akademia. Studiefinansieringen er sammen med tellekantsystemet det klareste eksemplet så langt. Produksjonen av studiepoeng avgjør pengestrømmen, og når konjunkturendringer driver kunnskapskonsumentene vekk - fra for eksempel kjemisk institutt - sitter institusjonen igjen med livstidsansatte forskere uten noen å undervise, og med en stadig lettere pengesekk."
av Audun Skei Fostvedt, debattredaktør i Universitas
"De nye rapporteringskravene er del av en perverteringstrend i hele akademia. Studiefinansieringen er sammen med tellekantsystemet det klareste eksemplet så langt. Produksjonen av studiepoeng avgjør pengestrømmen, og når konjunkturendringer driver kunnskapskonsumentene vekk - fra for eksempel kjemisk institutt - sitter institusjonen igjen med livstidsansatte forskere uten noen å undervise, og med en stadig lettere pengesekk."
21 februar 2007
Fremtidens yrkesutøvere - Studenter behøver praksis
På Høyden - Fremtidens yrkesutøvere - Studenter behøver praksis (12.2.2007)
Av Arild Gulbrandsen, Program for universitetspedagogikk , UiB
Tendensen både nasjonalt og internasjonalt går i retning av økt fokus på forbindelsen mellom studium og jobb og hva slags kompetanser kandidater bør ha som skal ut i arbeidslivet.
Et av de strategiske målene i EU’s Lisboa-strategi fram mot år 2010 er ”å åpne utdannings- og opplæringssystemene mot omverdenen for å fremme utdanning som svarer til behov i arbeidslivet og samfunnet.” Bakgrunnen er, som det heter, at kunnskapssamfunnet stiller nye kompetansekrav og innebærer endrede læringsmønstre.
Av Arild Gulbrandsen, Program for universitetspedagogikk , UiB
Tendensen både nasjonalt og internasjonalt går i retning av økt fokus på forbindelsen mellom studium og jobb og hva slags kompetanser kandidater bør ha som skal ut i arbeidslivet.
Et av de strategiske målene i EU’s Lisboa-strategi fram mot år 2010 er ”å åpne utdannings- og opplæringssystemene mot omverdenen for å fremme utdanning som svarer til behov i arbeidslivet og samfunnet.” Bakgrunnen er, som det heter, at kunnskapssamfunnet stiller nye kompetansekrav og innebærer endrede læringsmønstre.
Studentane må ikkje bli oppgulpmaskiner
Uniforum: Studentane må ikkje bli oppgulpmaskiner: "– Eigenutvikling, refleksjon og breidd er tre nøkkelord for eit universitetsstudium. Du får høve til å utvikla deg og bli kjent med deg sjølv. Og koplinga mellom undervisning og forsking er svært viktig, fordi studentane ikkje berre skal læra faget, men også forstå noko av prosessen som gjorde at faget blei til."
- historieprofessor John Peter Collett
- historieprofessor John Peter Collett
Oppskriften på en aktiv student
Universitas - Oppskriften på en aktiv student:
"Ser du deg tilfreds med å oppfylle arbeidskravene og bestå eksamen, eller ønsker du å strekke deg enda lenger? Og ikke minst: hva må tilsettes undervisningen for at du som student skal kunne nå de målene du har satt deg?"
5 ingredienser fra Katrine Elida Aaland,
leder Studentenes Landsforbund
"Ser du deg tilfreds med å oppfylle arbeidskravene og bestå eksamen, eller ønsker du å strekke deg enda lenger? Og ikke minst: hva må tilsettes undervisningen for at du som student skal kunne nå de målene du har satt deg?"
5 ingredienser fra Katrine Elida Aaland,
leder Studentenes Landsforbund
16 februar 2007
Læring i fokus - Studiekvalitet på UiO – mer eller mindre?
Uniforum nett no: Studiekvalitet på UiO – mer eller mindre?: "Læring i fokus
Strand registrerer et sterkt fokus på kvantitative mål nå etter at den nasjonale evalueringen av Kvalitetsreformen er lagt fram. Blant annet har det vært mye oppmerksomhet omkring hvor mange timer i uka studentene studerer.
– Men dette sier ikke noe om hvordan studentene lærer, eller om de kunnskapene de kommer ut med er i tråd med intensjonene for faget. Vi må ha større fokus på kvalitative krav, og sette læring i sentrum for det videre arbeidet med studiereformen, mener hun og legger til at den pedagogiske kompetansen blant lærerne må styrkes.
– Det er, som sagt, usikkert om det er blitt bedre kvalitet på studiene etter reformen. En stor utfordring for UiO framover er å sørge for at de strukturelle endringene som er innført, virkelig fører til bedre kvalitet på studiene, poengterer Inga Bostad og Lina Johanne Strand."
Strand registrerer et sterkt fokus på kvantitative mål nå etter at den nasjonale evalueringen av Kvalitetsreformen er lagt fram. Blant annet har det vært mye oppmerksomhet omkring hvor mange timer i uka studentene studerer.
– Men dette sier ikke noe om hvordan studentene lærer, eller om de kunnskapene de kommer ut med er i tråd med intensjonene for faget. Vi må ha større fokus på kvalitative krav, og sette læring i sentrum for det videre arbeidet med studiereformen, mener hun og legger til at den pedagogiske kompetansen blant lærerne må styrkes.
– Det er, som sagt, usikkert om det er blitt bedre kvalitet på studiene etter reformen. En stor utfordring for UiO framover er å sørge for at de strukturelle endringene som er innført, virkelig fører til bedre kvalitet på studiene, poengterer Inga Bostad og Lina Johanne Strand."
14 februar 2007
LMS - utviklingsprosess som støtter og stimulerer til innovasjon (NTNU)
Hallvard Trætteberg, NTNU: Svar til Julie Feilberg:
"Hvis NTNU mener digitale læringsstøttesystemer er strategisk viktig, så må vi gå dypere enn kun å evaluere dagens bruk av it's learning. Vi må også lære å ta i bruk en utviklingsprosess som støtter og stimulerer den innovasjonen vi ønsker."
"Hvis NTNU mener digitale læringsstøttesystemer er strategisk viktig, så må vi gå dypere enn kun å evaluere dagens bruk av it's learning. Vi må også lære å ta i bruk en utviklingsprosess som støtter og stimulerer den innovasjonen vi ønsker."
13 februar 2007
Fornøyde med prøvefag - det utskjelte NTNU-faget Eksperter i Team er en suksess på HiST
Under Dusken: Fornøyde med prøvefag
Helseeksperter i Team er et pilotprosjekt på HiST dette semesteret. Faget er et tverrfaglig gruppeprosjekt, hvor hovedsakelig studenter ved avdeling for mat og medisinsk teknologi, sykepleieutdanning og helse og sosialfag deltok. St. Olavs Hospital og psykosomatisk forskningsgruppe fungerte som studentenes oppdragsgiver.
– At vi har en reell oppdragsgiver fra helse- og sosialsektoren gjør det mer realistisk, og er en viktig årsak til at det har gått så bra, mener Almenning.
Helseeksperter i Team er et pilotprosjekt på HiST dette semesteret. Faget er et tverrfaglig gruppeprosjekt, hvor hovedsakelig studenter ved avdeling for mat og medisinsk teknologi, sykepleieutdanning og helse og sosialfag deltok. St. Olavs Hospital og psykosomatisk forskningsgruppe fungerte som studentenes oppdragsgiver.
– At vi har en reell oppdragsgiver fra helse- og sosialsektoren gjør det mer realistisk, og er en viktig årsak til at det har gått så bra, mener Almenning.
12 februar 2007
Læringskvalitet, arbeidsbelastning og andre dilemmaer i kjølvannet av Kvalitetsreformen
NTNU - Prorektor Julie Feilberg: Læringskvalitet, arbeidsbelastning og andre dilemmaer i kjølvannet av Kvalitetsreformen:
"Vi må gå kritisk gjennom hvilken effekt ulike deler av vår undervisningsinnsats har på studentenes læring, forbedre innsatsen der det er mulig og ønskelig, og kutte ut de tiltakene som har liten betydning. Det som da gjenstår må våre finansiert slik at balansen mellom undervisning og forskning kan opprettholdes."
"Vi må gå kritisk gjennom hvilken effekt ulike deler av vår undervisningsinnsats har på studentenes læring, forbedre innsatsen der det er mulig og ønskelig, og kutte ut de tiltakene som har liten betydning. Det som da gjenstår må våre finansiert slik at balansen mellom undervisning og forskning kan opprettholdes."
01 februar 2007
Skråblikk på NTNU
Universitetsavisa, Kolbein Bell: Skråblikk på NTNU:
"Jeg tror de store skjevhetene vi nå har i reell studiebelastning mellom forskjellige emner, undergraver både tillit og respekt, og representerer ett av våre aller største problemer i et kvalitetsmessig perspektiv."
"Jeg tror de store skjevhetene vi nå har i reell studiebelastning mellom forskjellige emner, undergraver både tillit og respekt, og representerer ett av våre aller største problemer i et kvalitetsmessig perspektiv."
Åpent møte om EiT fredag 2. februar
NTNU: Åpent møte om EiT:
"Diskusjonen fortsetter i et åpent allmøte fredag 2. Februar kl. 13:00 i aud. H2 i Hovedbygningen."
"Diskusjonen fortsetter i et åpent allmøte fredag 2. Februar kl. 13:00 i aud. H2 i Hovedbygningen."
Full uenighet rundt rapporteringskrav
Universitas - Full uenighet rundt rapporteringskrav: "Universitetsstyret vedtok på mandag at Universitetet i Oslo (UiO) skal endre styringsmetoden. Endringen innebærer kort fortalt telling i virksomhetene, via rapporteringer til Kunnskapsdepartementet. Målet er å oppnå mer effektiv rapportering av studie- og forskningsresultater."
Abonner på:
Innlegg (Atom)