Politikkens gjenkomst, mens vi venter på Stjernøutvalget innstilling til høyere utdanning

Forskningspolitikk:
"- Vi trenger en styringsstruktur som bedre sikrer kvalitet, helhet og prioriteringer, understreker Stjernø. Han ramser opp ambisjonene: Større og mer slagkraftige miljøer, bedre ressursutnyttelse samt større grad av konsentrasjon i den videre satsingen på forskning."

Skolen som kunnskapsorganisasjon

Utdanning:
Av Eirik J. Irgens og Hans Siggaard Jensen, Learning Lab Denmark

"Å velge å se skolen som en kunnskapsvirksomhet medfører at noen spørsmål blir vesentlig å stille, for eksempel: Hvordan kan vi organisere oss slik at læring stimuleres og kunnskap deles så vel mellom lærere som mellom lærere og elever? Hvordan kan vi gjennomføre møter og tilrettelegge prosesser slik at de ikke bare blir fora for informasjonsdeling, men også arenaer for utvikling, læring og demokratiske beslutningsprosesser? Hvordan kan vi ta i bruk teknologi slik at det understøtter kunnskapsdeling uten å føre til informasjonsoverflod? Hvordan kan vi utvikle større grad av selvledelse blant de ansatte? Hva skal vi gjøre for å utvikle en balanse mellom individuell yrkesutøvelse og en ønskverdig fellesskapspraksis? Hva kan vi gjøre for å bli en lærende organisasjon? Dette er spørsmål som blir reist også innenfor andre perspektiver, men som ikke nødvendigvis får samme retning når utgangspunktet er et annet sett forestillinger om hva skolen som organisasjon er og bør være."

Studentkommentar på skjevt grunnlag

Studvest.no - Lesarbrev:

BERIT ROKNE HANESTAD VISEREKTOR FOR UTDANNING

I Studvest den 28. november er Universitetsstyrerepresentant Martin Skarra intervjuet om kvalitetssikring i studiet og spesielt om studentevaluering av undervisning. Her blir det påstått at NOKUTs godkjenning av universitetets kvalitetssikringssystem ble gjort «på svært tynt grunnlag. Det ble godkjent fordi det oppfyller formelle krav om hvor ofte emnene skal evalueres og liknende. I NOKUT-rapporten konkluderes det med at evalueringssystemet fungerer så lenge det kun er positive tilbakemeldinger, men at det blir problematisk med en gang det er noe å utsette på studiene. Det betyr jo i praksis at det ikke fungerer».

Dette er ikke tilfellet. Den sakkyndige NOKUT-komiteen godkjente systemet for kvalitetssikring av utdanning ved UiB uten forbehold. Det finnes ingen slike merknader i rapporten. Komiteen kommenterer det forholdet som Skarra er opptatt av, på følgende måte: «Det blir henta inn kvalitetsdata rutinemessig, og spesielle undersøkingar blir utført ved indikasjonar på kvalitetssvikt eller når andre behov for kunnskap oppstår. Kvalitetsdata blir analysert på alle nivå, og tiltak blir sett i verk på lågast mulig nivå».

Ett forhold vi igjen vil sette på dagsorden, er hvordan vi best kan trekke studentene aktivt inn i studiekvalitetsarbeidet, inkludert studentevalueringer. I dette perspektivet imøteser vi gjerne kommentarer og interesse fra studentrepresentanter og andre, og vi har også invitert Martin Skarra til et møte i Universitetets utdanningsutvalg for å gi sine innspill og synspunkter i saken.

Kjør fagdebatt!

Universitas:
"Vi savner debatter som får en til å sette pensumbidragene i perspektiv. Synspunkter som gjør deg i stand til å dele kunnskap og lære fra hverandre. En gjensidig utveksling av erfaringer som ikke bare foregår i kollokviegruppene, men som involverer på tvers av fag og fakulteter."
Ali Hagi, journalist i Universitas

Skolens utfordring

Aftenposten, leder:
"Vi tror det er grunn til å lytte til Schleichers hovedbudskap: Nøkkelen til gode skoler ligger hos hver enkelt lærer og i de institusjonene som utdanner dem. Og som Alfred Oftedal Telhaug var inne på i sin kronikk lørdag: Skolen har gått seg fullstendig vill i alle trendene og slagordene om hva slags læremetoder som er de beste. Behovet for nye vidløftige bidrag presser seg ikke på. Det er læreren som fagperson og motivasjonskraft som må settes i sentrum."

Skolens rådville vingling

Aftenposten:
Kronikk av Alfred Oftedal Telhaug, Dr.philos.
"De virker helt rådville i vinglingen mellom alle trendene og slagordene. Folk strør om seg med problembasert, problemorientert, prosjektbasert, gruppebasert, ansvarsbasert læring, uten at disse begrepene har feste i praksis, og forvirringen blir stadig større". Og jeg kunne føye til: Hva bruker de ikke av tid og krefter på alt organiseringsarbeidet!"

"Jeg tror vi hadde stått sterkere i dag om vi hadde fulgt Gudmund Hernes' resept fra 1987: Mer struktur, mer standardisering, mer trening, mer arbeidsdisiplin, mer faglig konsentrasjon, mer krav til innsats fra elevene, mer krav til engasjement."

Dobbel gevinst

Dagbladet.no:
Kronikk av Karen Jensen, Dekan ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, UiO
"I et mangfoldig kunnskapssamfunn kan ingen enkeltutdanning dekke skolens totale behov for kunnskap og ferdigheter. I stedet for å forvente at den enkelte læreren skal opparbeide en mer og mer omfattende kompetanse, må man bygge funksjonelle team. Nyere studier har påvist sammenhengen mellom økt kunnskap, motivasjon og livslang læring. Ved å utnytte ressursene til lærere med ulike kompetanseprofiler, vil vi lettere kunne få en lærende skole. En slik skole vil i sum ivareta både kunnskapsmessig bredde og et faglig dybdeperspektiv. En samspillstenkning i lærerutdanningen vil altså gi dobbel gevinst: Ved å sikre faglig trygge lærere som også har direkte erfaring fra forskningsfronten, kan skolen lettere veilede og inspirere elevene i deres utforskende virksomhet. Samtidig legges grunnlaget for at lærerne kan engasjere seg i videreutdanning og kompetanseutvikling."

Tenk langsiktig

Dagbladet.no:
Kronikk av Janne Støen, Cand.polit., seniorrådgiver, Lillegården kompetansesenter
"Kartlegging og evaluering av elevresultater er kommet for å bli, og utfordringen for skolene blir hvordan de skal bruke resultatene, og i hvilken grad de skal påvirke opplæringen. Det vesentlige nå er å ikke fokusere kun på hvordan resultatene kan heves, men på hvilke grep som må tas for å sikre en bedre opplæring for alle. "

Studenters deltakelse i forskning

Forskningspolitikk:
"Med studentaktiv forskning menes studenters deltagelse i forskningsprosjekter som er knyttet til lærestedenes forskningsvirksomhet og studentenes utdanning. Studentaktiv forskning er en gammel metode i akademia, men hva kan og bør studentinvolvering innebære i dagens høyere utdanning?
Olav Øye Renate Mari Walberg"

Kunnskapsdugnad

Forskningspolitikk:
"Kunnskapsdugnaden - samarbeidet mellom LO, NHO og TEKNA - må tas på alvor" sier nyutnevnt politisk rådgiver i KD, Kyrre Lekve.
"Samsnakkingen i dette forumet representerer et viktig signal fra de mest sentrale partene i arbeids- og næringslivet. Samlerapporten fra Kunnskapsdugnaden - Kunnskapsdugnad for verdiskaping - lanserer interessante forslag, mange av disse vil bli behandlet i den kommende stortingsmeldingen om innovasjon."
Les mer på www.kunnskapsdugnad.no

St.meld. nr. 7 (2007-2008) - Statusrapport for Kvalitetsreformen i høgre utdanning

regjeringen.no:
"- I det videre arbeidet må oppmerksomheten dreies mer mot kvalitet og innhold, både når det gjelder undervisning og forskning, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland da hun la fram stortingsmeldingen."
St.meld. nr. 7 (2007-2008) i pdf-format (2,2 Mb)
Klikk her for å laste ned faktaark om stortingsmeldingen.

PISA 2006 results and reports

OECD:
"PISA 2006: Science Competencies for Tomorrow’s World presents the results from the most recent PISA survey, which focused on science and also assessed mathematics and reading."
Download the complete executive summary in English.

Julenissen kommer – i 34 mikrosekunder

Forskning på Julenissen (Aftenposten 03.12.2007)

Juletiden er hektisk, men mest hektisk er den for julenissen, viser beregninger som det svenske konsulentselskapet Sweco har gjort nå i adventstida ;-)

Ta ledelsen, Stoltenberg

Debatt, Aftenposten 01.12.2007 - Arvid Hallén:
"Ingen ting er viktigere for Norge enn å satse på kunnskap. Utfordringene står i kø og vi har talentene. Vi må ikke miste dem. Derfor må vi kunne løse opp i de systemsvakhetene i forskningspolitikken. Vi trenger en ambisiøs, realistisk og forpliktende opptrappingsplan for norsk forskning, godt forankret i en analyse av hvordan forskningen må bidra til løsningen av sentrale samfunnsutfordringer."

Kvalitetsreform som knirker

Leder i Aftenposten, 01.12.2007:
"Det er i en slik dybdedimensjon arbeidet med Kvalitetsreformen har sine største utfordringer, både for studenter og ansatte. Hele 70 prosent av de fagansatte ved universitetene opplyser at de bruker mer tid på undervisning etter innføringen av reformen, og de etterlyser tid til forskning. Dette vil også gå ut over studentutdanningen siden den undervisningen som drives på et universitetet, skal være forskningsbasert."

Bedre studier og sterkere læresteder

regjeringen.no

"Kvalitetsreformen ble gjennomført fra høsten 2003, og meldingen er en statusrapport etter de første fire årene.

- Jeg synes at reformen på mange områder har vært vellykket og mener universiteter og høyskoler har gjort en svært god jobb med å gjennomføre hovedpunktene. Både studenter og ansatte har fått en hverdag med nye muligheter og bedre rammebetingelser, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland.

Hun viser til at Kvalitetsreformen både er en studiereform og en styringsreform og at det gjennom dette har kommet på plass nye og nødvendige strukturer.

- I det videre arbeidet må oppmerksomheten dreies mer mot kvalitet og innhold, både når det gjelder undervisning og forskning, sier Aasland."

- Klikk her for å laste ned faktaark om St.meld. nr. 7 (2007-2008) Statusrapport for Kvalitetsreformen i høgre utdanning
- Klikk her for å gå til St.meld. nr. 7 (2007-2008) Statusrapport for Kvalitetsreformen i høgre utdanning