Forskningspolitikk
Kronikk av Professor Bengt-Åke Lundvall, Aalborg Universitet.
"Professor Bengt-Åke Lundvall fra Aalborg Universitet har studert den norske innovasjonsmeldingen (St. meld. nr. 7 (2008-2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge). I denne kronikken fremhever han noen særtrekk ved den norske meldingen sett i forhold til tilsvarende dokumenter fra de øvrige nordiske landene. Han reiser flere kritiske spørsmål når det gjelder meldingens anbefalinger og den underliggende analysen." Noen momenter:
- Der er skitseret en helhedsorienteret strategi hvor der gives betydelig vægt til organisatorisk læring, kompetenceopbygning og uddannelse.
- Et hovedproblem er at meldingen ikke fuldt ud evner at integrere de forskellige elementer til en sammenhængende strategi.
- umiddelbart vil jeg tro at det kunne fremme kreativitet, samarbejdsevne og selvstændighed hvis man organiserede mere af undervisningen i form af problemorienteret indlæring og gruppeprojekter. Denne form for pædagogik forbereder ikke mindst ingeniør- og erhvervsøkonomistuderende til «kollektivt entreprenørskap», og det giver dem en mulighed for at afprøve teorier og metoder som tilegnes via mere traditionelle undervisningsmetoder.
- Meldingens opbygning afspejler et valg hvor man peger på tre kilder til innovation: entreprenørskab (kapitel 5), uddannelse og kompetence (kapitel 6) og forskning (kapitel 7). ... Den norske nationale innovationsmelding er både bred og ambitiøs, men der mangler en integration af de forskellige elementer til en mere sammenhængende strategi.
27 mars 2009
10 millioner til skolenes bedriftssamarbeid
Utdanning.ws
"Partnerskapsavtaler mellom lokale bedrifter og skoler har pågått lenge. Nå skal arbeidet formaliseres ytterligere. Samarbeidet med næringslivet skal knyttes tettere opp til lærerplanen og lærerne skal i større grad være med å legge premissene for samarbeidet. Lektor 2 går ut på at ansatte i en bedrift inngår avtaler med en skole om å undervise.
Lektor 2 skal settes i gang på ca. 40 -50 videregående skoler allerede fra høsten."
"Partnerskapsavtaler mellom lokale bedrifter og skoler har pågått lenge. Nå skal arbeidet formaliseres ytterligere. Samarbeidet med næringslivet skal knyttes tettere opp til lærerplanen og lærerne skal i større grad være med å legge premissene for samarbeidet. Lektor 2 går ut på at ansatte i en bedrift inngår avtaler med en skole om å undervise.
– Dette vil tydeliggjøre samarbeidet mellom skolen og næriSngslivet og elevene vil få en mer relevant undervisning, sier Egil Olsen, han har vært prosjektleder for Lektor 2. Han jobber på Naturfagsentret på Universitetet i Oslo, i tillegg er han lærer på Rælingen videregående skole.
– Mange unge vet ikke hva de kan bruke realfag til. Dette skal nå synliggjøres gjennom denne nye ordningen og et mye tettere samarbeid.
– Vi ønsker at ansatte i bedrifter skal gå fra å være en flyktig gjest i klasserommet i ny og ne til å bli som et "familiemedlem", som over tid samarbeider tett med læreren og skolen. ...Lektor 2 skal settes i gang på ca. 40 -50 videregående skoler allerede fra høsten."
25 mars 2009
Mulighetenes krise
adressa:
Kronikk av Per Ivar Karstad, Institutt for geologi og bergteknikk
"Norge vil etter hvert trenge nye industrielle ben å stå på. Ren energiproduksjon fra havbasert vind er en slik industriell mulighet, men trenger en sterk motor for å kunne realiseres. Den norske stat bør etablere en slik industriell motor, et statlig selskap innen havbasert vind – «StatWind». Store deler av inntektene fra de løpende CO2-avgiftene bør brukes til investeringskapital i dette selskapet.
Dagens finanskrise og den økonomiske stagnasjon som følger av denne åpner nye industrielle muligheter for Norge. Nå har Norge en unik mulighet til å foreta en omstilling i industrien for å bygge posisjoner for fremtidig verdiskaping innenfor bærekraftig energiproduksjon. ... En industriell satsing på havbasert vind og kraftbasert industri vil gi et betydelig antall arbeidsplasser i Norge. ...
Med dagens risiko og kostnadsbilde er det vanskelig å se at kommersielle aktører vil gripe denne muligheten. Dersom vi i Norge evner å skape en industriell utvikling rundt havbasert vind kan vi sette i gang en læreprosess for å få frem bedre løsninger og reduserte kostnader som vi i fremtiden vil være stolt av at vi lyktes med. Dette må vi gjøre nå dersom vi som nasjon skal etablere konkurransemessige fortrinn som kan bidra til å etablere norsk havbasert vind som en bærekraftig energileverandør til Europa. Skal vi få til dette må vi få på plass et mye sterkere industrielt lokomotiv enn vi har i dag som kan bidra til å utvikle teknologi, infrastruktur og kommersielle løsninger. Et slikt industrielt løft kan sammenlignes med det som historisk er gjort innen vannkraft, olje og gassindustri i Norge.
Kronikk av Per Ivar Karstad, Institutt for geologi og bergteknikk
"Norge vil etter hvert trenge nye industrielle ben å stå på. Ren energiproduksjon fra havbasert vind er en slik industriell mulighet, men trenger en sterk motor for å kunne realiseres. Den norske stat bør etablere en slik industriell motor, et statlig selskap innen havbasert vind – «StatWind». Store deler av inntektene fra de løpende CO2-avgiftene bør brukes til investeringskapital i dette selskapet.
Dagens finanskrise og den økonomiske stagnasjon som følger av denne åpner nye industrielle muligheter for Norge. Nå har Norge en unik mulighet til å foreta en omstilling i industrien for å bygge posisjoner for fremtidig verdiskaping innenfor bærekraftig energiproduksjon. ... En industriell satsing på havbasert vind og kraftbasert industri vil gi et betydelig antall arbeidsplasser i Norge. ...
Med dagens risiko og kostnadsbilde er det vanskelig å se at kommersielle aktører vil gripe denne muligheten. Dersom vi i Norge evner å skape en industriell utvikling rundt havbasert vind kan vi sette i gang en læreprosess for å få frem bedre løsninger og reduserte kostnader som vi i fremtiden vil være stolt av at vi lyktes med. Dette må vi gjøre nå dersom vi som nasjon skal etablere konkurransemessige fortrinn som kan bidra til å etablere norsk havbasert vind som en bærekraftig energileverandør til Europa. Skal vi få til dette må vi få på plass et mye sterkere industrielt lokomotiv enn vi har i dag som kan bidra til å utvikle teknologi, infrastruktur og kommersielle løsninger. Et slikt industrielt løft kan sammenlignes med det som historisk er gjort innen vannkraft, olje og gassindustri i Norge.
USA-feber på NTNU
adressa:
"321 NTNU-studenter ønsker å studere i USA i 2009-2010. Det er en dobling fra året før. USA har slått knockout på Europa.
NTNU-studentene er generelt blitt mer interessert i å ta et utenlandsopphold, men USA skiller seg klart ut. Fra studieåret 2009/2009 til 2009/2010 har det skjedd en dobling i antall søkere til amerikanske læresteder."
Tora Aaslands pressemelding om mer internasjonalisering, se også st.meld.14:
"- Norske høyskoler og universitet må gjøre seg mer attraktive for utenlandske studenter og institusjoner, og norske studenter må bli motivert til i større grad å velge utenlandske institusjoner av høy kvalitet; - Internasjonalisering av utdanning er viktig for at Norge som kunnskapsnasjon skal delta i den globale utviklingen. Elever og studenter må rustes til å møte utfordringene i et stadig mer internasjonalt orientert arbeidsliv; - Det betyr bedre flerkulturell kompetanse, både for elever og studenter hjemme og ute, og for utdanningsinstitusjonene i Norge.
"321 NTNU-studenter ønsker å studere i USA i 2009-2010. Det er en dobling fra året før. USA har slått knockout på Europa.
NTNU-studentene er generelt blitt mer interessert i å ta et utenlandsopphold, men USA skiller seg klart ut. Fra studieåret 2009/2009 til 2009/2010 har det skjedd en dobling i antall søkere til amerikanske læresteder."
Tora Aaslands pressemelding om mer internasjonalisering, se også st.meld.14:
"- Norske høyskoler og universitet må gjøre seg mer attraktive for utenlandske studenter og institusjoner, og norske studenter må bli motivert til i større grad å velge utenlandske institusjoner av høy kvalitet; - Internasjonalisering av utdanning er viktig for at Norge som kunnskapsnasjon skal delta i den globale utviklingen. Elever og studenter må rustes til å møte utfordringene i et stadig mer internasjonalt orientert arbeidsliv; - Det betyr bedre flerkulturell kompetanse, både for elever og studenter hjemme og ute, og for utdanningsinstitusjonene i Norge.
What Works in Innovation and education improving Teaching and Learning for adults with basic skill needs through Formative Assessment
OECD:
"Improving teaching and assessment for adults with basic literacy and numeracy skill needs is crucial to meeting lifelong learning goals for greater equity of opportunity, raising overall levels of productivity, and promoting improvements in individual well-being and social cohesion. ...
The focus on formative approaches to assessment and evaluation is motivated by very positive results found in the compulsory sector. CERI’s recent study on formative assessment in lower secondary schools found that formative assessment, when practiced systematically, promotes greater equity of student
outcomes, and builds “learning to learn” skills (OECD, 2005). In their 1998 review of the Englishlanguage literature, Black and Wiliam described the achievement gains associated with formative assessment as “among the largest ever reported for educational interventions” (Black and Wiliam, 1998). These results suggest that formative approaches merit attention in adult education, as well.
Formative assessment may be particularly appropriate for adults with basic skill needs. Instructors using formative approaches interact with learners to assess their progress and understanding, and to adjust teaching strategies to better meet identified learner needs. Teaching and learning are thus tailored more closely to the needs of diverse learners (diverse in terms of age, life experience, approaches to learning, culture, ethnicity, and so on). Formative assessment also places an explicit focus on identifying and building upon learners’ prior knowledge and skills – whether gained in formal education settings, or informal work or other settings.
The “individualisation” of learning implied by the model also holds significant promise for adults who have not performed well in prior educational experiences, yet bring a variety of life and work experiences to the learning setting. The emphasis on tracking progress toward learning goals (a criterion referenced approach to assessment), rather than comparing their progress with other learners (a norm referenced approach to assessment) may also be particularly appropriate for learners who have developed an aversion to the competitive nature of formal, “summative” tests and examinations of their capabilities. At the same time, the explicit focus on progress toward learning goals and on ensuring that teaching strategies are responsive to individual learning needs helps to maintain a focus on high quality outcomes."
"Improving teaching and assessment for adults with basic literacy and numeracy skill needs is crucial to meeting lifelong learning goals for greater equity of opportunity, raising overall levels of productivity, and promoting improvements in individual well-being and social cohesion. ...
The focus on formative approaches to assessment and evaluation is motivated by very positive results found in the compulsory sector. CERI’s recent study on formative assessment in lower secondary schools found that formative assessment, when practiced systematically, promotes greater equity of student
outcomes, and builds “learning to learn” skills (OECD, 2005). In their 1998 review of the Englishlanguage literature, Black and Wiliam described the achievement gains associated with formative assessment as “among the largest ever reported for educational interventions” (Black and Wiliam, 1998). These results suggest that formative approaches merit attention in adult education, as well.
Formative assessment may be particularly appropriate for adults with basic skill needs. Instructors using formative approaches interact with learners to assess their progress and understanding, and to adjust teaching strategies to better meet identified learner needs. Teaching and learning are thus tailored more closely to the needs of diverse learners (diverse in terms of age, life experience, approaches to learning, culture, ethnicity, and so on). Formative assessment also places an explicit focus on identifying and building upon learners’ prior knowledge and skills – whether gained in formal education settings, or informal work or other settings.
The “individualisation” of learning implied by the model also holds significant promise for adults who have not performed well in prior educational experiences, yet bring a variety of life and work experiences to the learning setting. The emphasis on tracking progress toward learning goals (a criterion referenced approach to assessment), rather than comparing their progress with other learners (a norm referenced approach to assessment) may also be particularly appropriate for learners who have developed an aversion to the competitive nature of formal, “summative” tests and examinations of their capabilities. At the same time, the explicit focus on progress toward learning goals and on ensuring that teaching strategies are responsive to individual learning needs helps to maintain a focus on high quality outcomes."
Livslangt universitet
Aftenposten.no
Kronikk av Rektorkandidat Ole Petter Ottersen (i midten), prorektorkandidat Inga Bostad (t.h.) og viserektorkandidatene Ragnhild Hennum (bak) og Doris Jorde.
"Forvitrer universitetet, gjør samfunnet det samme. Vi må gjøre de endringene som er nødvendige for at universitetene skal bli verdsatt som de viktige samfunnsbærende institusjoner de er. ...
Veier, jernbane og skipsleder utgjør en viktig del av samfunnets infrastruktur. Men nyheten burde mane til ettertanke: Hva med høyere utdanning og forskning? Er ikke høyere utdanning og forskning en like viktig del av den infrastrukturen som fremtidens samfunn må bygge på? ...
Universitetene må nå sørge for at all offentlig debatt rundt forskning og høyere utdanning får den tidshorisonten som trengs. Universitetenes rektorer må kunne dokumentere hvordan et kutt i dag kan føre til et mangedoblet tap i fremtiden. Og omvendt – hvordan en økt innsats i dag kan gi enorme gevinster på sikt. Og utfordringene vil bli mange.
Det må satses offensivt på langsiktig humanistisk, samfunnsvitenskapelig og naturvitenskapelig forskning. Bred kompetanse innen disse feltene har verdi i seg selv og er nødvendig for at vi skal bli i stand til å takle den økte kulturelle kompleksiteten, til å fortolke og å løse nasjonale og internasjonale konflikter, til å understøtte demokrati og frihet, og til å erstatte en oljedrevet økonomi med en økonomi basert på nye teknologier og innovasjon. ...
Kronikk av Rektorkandidat Ole Petter Ottersen (i midten), prorektorkandidat Inga Bostad (t.h.) og viserektorkandidatene Ragnhild Hennum (bak) og Doris Jorde.
"Forvitrer universitetet, gjør samfunnet det samme. Vi må gjøre de endringene som er nødvendige for at universitetene skal bli verdsatt som de viktige samfunnsbærende institusjoner de er. ...
Veier, jernbane og skipsleder utgjør en viktig del av samfunnets infrastruktur. Men nyheten burde mane til ettertanke: Hva med høyere utdanning og forskning? Er ikke høyere utdanning og forskning en like viktig del av den infrastrukturen som fremtidens samfunn må bygge på? ...
Universitetene må nå sørge for at all offentlig debatt rundt forskning og høyere utdanning får den tidshorisonten som trengs. Universitetenes rektorer må kunne dokumentere hvordan et kutt i dag kan føre til et mangedoblet tap i fremtiden. Og omvendt – hvordan en økt innsats i dag kan gi enorme gevinster på sikt. Og utfordringene vil bli mange.
Det må satses offensivt på langsiktig humanistisk, samfunnsvitenskapelig og naturvitenskapelig forskning. Bred kompetanse innen disse feltene har verdi i seg selv og er nødvendig for at vi skal bli i stand til å takle den økte kulturelle kompleksiteten, til å fortolke og å løse nasjonale og internasjonale konflikter, til å understøtte demokrati og frihet, og til å erstatte en oljedrevet økonomi med en økonomi basert på nye teknologier og innovasjon. ...
Attraktivitet sikres kun gjennom kvalitet – på utdanning så vel som forskning. Høy kvalitet på utdanningen er uløselig knyttet sammen med høy kvalitet på forskningen.
Vi må ikke la kvalitet blir et fyndord uten mening – det må legges til rette for et mangfoldig universitet der den frie forskningen får reelt spillerom og der studentene og ansatte har en klar medinnflytelse.
... Men vi må også være forberedt på å gjøre de endringene som er nødvendige for at universitetene skal bli verdsatt som de viktige samfunnsbærende institusjoner de er."
Statoil blir energiselskap
Teknisk Ukeblad:
"Nå skal også formålsparagrafen i selskapet endres. Statoil skal ikke lenger være et rent oljeselskap.
Også "andre energiformer"- Styret har lagt frem et utkast til ny formålsparagraf der tilføyelsen ”andre energiformer” er med. Selskapet gjør dette for å synliggjøre satsning på utvikling av fornybar energi, sier Terje Riis-Johansen.
Det betyr at Statoil følger utviklingen i andre tidligere oljeselskaper, som prøver å favne om et bredere felt av energiformer enn bare olje og gass.
Satser på fornybar energi"Dette reflekterer selskapets strategiske satsing på en gradvis oppbygging innen fornybar energi," skriver StatoilHydro i en pressemelding.
Den ambisjonen har selskapet hatt i minst ti år."
18 mars 2009
Klimaendringene: Vi kan, men vil vi?
Norges forskningsråd
"- Det er ikke teknologiske begrensninger som hindrer oss i å gjøre noe med klimaendringene, men manglende vilje"[sitatet er hentet fra foredraget til Lord May, Professor ved Universitetet Oxford og en av verdens ledende klimaforskere, på Universitetet i Oslo onsdag 11. februar].
'Citizen scientists'
"Lord May mener det er viljen det står på, ikke kunnskapen, når det gjelder å bekjempe klimaendringene. Forskernes rolle i debatten er viktig. Forskerstanden har en forpliktelse overfor samfunnet til å komme med løsninger, og samfunnet forventer at forskerne har svaret. Oxford-professoren mener forskerne må høres, men som en likeverdig del av befolkningen og ikke som en gruppe med en særskilt, opphøyet stemme. Dette kaller han 'citizen scientists', altså forskeren som samfunnsborger."
17 mars 2009
Studentene er blitt svakere
adressa.no
"Norske studenter er blitt faglig svakere etter overgangen til treårig bachelor-grad, konkluderer Universitetet i Oslo (UiO) i en fersk rapport. ...
– Undersøkelser viser at studenter ikke leser mer enn før, og da kan det faktum at studiet er ett år kortere tyde på at det er lavere kvalitet på bachelorstudiet. Det skal mye til for å kompensere det ene året, selv om studiestedene blir flinkere til å følge opp studentene og semesteret blir litt lengre, sier Bostad til avisen."
NB! Les diskusjonen under artikkelen.
"Norske studenter er blitt faglig svakere etter overgangen til treårig bachelor-grad, konkluderer Universitetet i Oslo (UiO) i en fersk rapport. ...
– Undersøkelser viser at studenter ikke leser mer enn før, og da kan det faktum at studiet er ett år kortere tyde på at det er lavere kvalitet på bachelorstudiet. Det skal mye til for å kompensere det ene året, selv om studiestedene blir flinkere til å følge opp studentene og semesteret blir litt lengre, sier Bostad til avisen."
NB! Les diskusjonen under artikkelen.
Tåler NTNU en annerledes virkelighetsbeskrivelse?
UA leserinnlegg av Harald Lenschow:
Hvordan kan lærestedet rapportere en nesten dobbel så stor studiepoengproduksjon i forhold til lærestedets normerte studentinnsats hvis de skal bli et internasjonalt fremragende universitet? Studiepoengproduksjonen sier her ikke noe om studiekvaliteten, men etterlater et spørsmål om lærestedet har tilstrekkelig dokumentasjon, oppfølging og vurdering av virkningene av det kvalitetsarbeidet NTNU har iverksatt i lys av Kvalitetsreformen. ... Et tema kunne også vært om det ikke er behov for å revidere studiepoengene for enkeltemner. Dette har konsekvenser for læringsmiljøet, men det vil gi et bedre utgangspunkt for det videre kvalitetsarbeidet ved NTNU og gi en bedre virklighetsbeskrivelse av den kompetanse som studentene faktisk søker og ønsker å tilegne seg. ...
Sentralt i kvalitetsutviklingen av høyere utdanning er medvirkning og oppfølging av evalueringer, en felles forståelse av læringsmål og vurderingskriterier, og at utviklingen bidrar til et godt læringsmiljø.
Hvordan kan lærestedet rapportere en nesten dobbel så stor studiepoengproduksjon i forhold til lærestedets normerte studentinnsats hvis de skal bli et internasjonalt fremragende universitet? Studiepoengproduksjonen sier her ikke noe om studiekvaliteten, men etterlater et spørsmål om lærestedet har tilstrekkelig dokumentasjon, oppfølging og vurdering av virkningene av det kvalitetsarbeidet NTNU har iverksatt i lys av Kvalitetsreformen. ... Et tema kunne også vært om det ikke er behov for å revidere studiepoengene for enkeltemner. Dette har konsekvenser for læringsmiljøet, men det vil gi et bedre utgangspunkt for det videre kvalitetsarbeidet ved NTNU og gi en bedre virklighetsbeskrivelse av den kompetanse som studentene faktisk søker og ønsker å tilegne seg. ...
Sentralt i kvalitetsutviklingen av høyere utdanning er medvirkning og oppfølging av evalueringer, en felles forståelse av læringsmål og vurderingskriterier, og at utviklingen bidrar til et godt læringsmiljø.
En kvalitetsutvikling innen høyere utdanning handler om å utvikle læringsmiljøer, hvor den enkelte students kompetanse settes i fokus for å kunne ta grep om sin egen læring. En viktig målsetning bør være å kunne se evalueringer som et redskap FOR å fremme læring, dokumentere og validere læringsprosessen og vurdere de tiltak som er iverksatt og vurdere nye tiltak. Og ikke som et redskap som begrenser seg til evaluering AV læring, hvor vurderinger baserer seg på studiepoengproduksjon, karakterer og studenttilfredshet i enkeltemner.
... Det må legges til rette for en kontinuerlig utviklingsprosess hvor det blir gitt rom for forsknings- og læringsmiljøene å være utfordrende og kreative, og hvor følgeforskning og utvikling av evalueringsmetoder kan sette fokus på utvikling og læring, samtidig som idérikdommen beholdes.
09 mars 2009
Lærerutdanningen på reformtoppen
adressa: Kronikk av Gustav E. Karlsen, HiST.
"Regjeringens framlagte stortingsmelding om lærerutdanningen er den fjerde reform etter at allmennlærerutdanningen ble 4-årig i 1992. Meldingen mangler et historisk perspektiv og framstår som uferdig.
"Regjeringens framlagte stortingsmelding om lærerutdanningen er den fjerde reform etter at allmennlærerutdanningen ble 4-årig i 1992. Meldingen mangler et historisk perspektiv og framstår som uferdig.
Hva karakteriserer så regjeringens reformforslag?
For det første er dette en reform som favner vidt. Regjeringen har innsett at virkninger av endringer i lærernes grunnutdanning er et langsiktig prosjekt. Derfor er dette en melding med tiltak som går utover grunnutdanningen. ... Det etableres også nye faglige støttestrukturer. Meldingen bebuder oppretting av sentre for fremragende undervisning, og departementet vil bidra med midler til egne nasjonale forskerskoler for lærerutdannerne.
For det andre er dette en melding som endrer lærerutdanningens struktur og innhold vesentlig. Regjeringen går inn for å innføre en differensiert lærerutdanning mot trinn og fag i skolen. ... Reaksjoner har det imidlertid vært på at allmennlærerutdanningen fortsatt vil være 4-åring, men overgangen til 5-årig lærerutdanning skal utredes.
Et tredje trekk ved reformen er at den har ambisjoner om mer nasjonal styring. Den har stor tro på bruk av legale styringsmidler som lov og forskrift. Systemet med rammeplan skal videreføres og forskriftsfestes. Meldingen er på linje med internasjonal «evidence»-tenkningen som viktig komponent i målstyringen, i sin tro på kontroll og oppfølging. Departementet vil utvikle indikatorer for kvalitet i lærerutdanningen, og den vil nedsette en nasjonal følgegruppe som skal gi råd til departementet og institusjonene. Ser vi her en gjenoppliving av Lærerutdanningsrådet som ble nedlagt i 1998?
I et historisk perspektiv videre fører reformen en spesialisert og fagsentrert lærerutdanning fra de senere år. Det innebærer en kvalifiseringsforståelse med ensidig vekt på lærernes faglige kompetanse, særlig i fagene matematikk og norsk. ... Nå balanseres inntrykket av en fagsentrert lærerutdanning noe ved at meldingen går inn for å utvide pedagogikkfaget til 60-studiepoeng. ... Meldingen mangler et historisk perspektiv og framstår som noe uferdig. På en rekke områder bebudes nærmere utredninger."
06 mars 2009
Evaluerende læring
NFR - VRI
"Prosjektet evaluerende læring og programutvikling i VRI ble initiert av programstyret for VRI i juni 2008. Målet med prosjektet ble definert som at ”alle deltagerne i VRI skal involveres i en prosess med fokus på:
"Prosjektet evaluerende læring og programutvikling i VRI ble initiert av programstyret for VRI i juni 2008. Målet med prosjektet ble definert som at ”alle deltagerne i VRI skal involveres i en prosess med fokus på:
- Formidling av resultater og effekter, samt kontinuerlig kvalitetssikring av arbeidet i VRI-regionene gjennom en selvevaluerende og lærende prosess, dvs en ”evaluerende læring”
- Programutvikling, dvs. utvikling og forbedring av VRI som program.”
- Forskningsrådets rolle overfor det regionale arbeidet, vår ”fasilitatorrolle”
- Erfaringsutveksling og utvikling av kompetansemeglerens rolle og funksjon
- Regional foresight som virkemiddel i VRI og til regionale FoU-strategier
- Mal for virkemidler
- Utvikle forskningsagendaen i VRI
- Videreutvikling av læringsarenaene i VRI
04 mars 2009
Look to Trøndelag!
adressa.no:
"Partene i næringslivet må gå nye veier for å videreutvikle den norske samarbeidsmodellen som en konkurransekraft. Siemens i Trondheim er et godt eksempel. ...
Én viktig årsak til denne siste oppturen er kvalitetene og det økende omfanget på det vi kaller partsamarbeidet i Siemens Trondheim. Med «partssamarbeid» mener vi her bedriftens totale ferdigheter i kommunikasjon og samarbeid på tvers av nivåer, avdelinger, fag, funksjoner, posisjoner og interesser. Godt partssamarbeid gir konkurransekraft innen både drift og innovasjonsarbeid fordi organisasjonen blir raskere, smartere og lærende. De ulike fagenhetene i Siemens ser hverandre og samarbeider godt. Gjennom partssamarbeidet har vi utviklet samhandling som har bidratt til at Siemens moderselskap ser til Trondheim. ...
... Opplæringsfokuset i en prosjektorganisasjon må være annerledes enn i en serie,- eller prosessorganisasjon. Produktivitetstenkingen må baseres i større grad ut fra hvordan organisasjonen kan kommunisere og samarbeide best mulig på tvers av faggrupper. Det er videreutvikling av organisasjonens ansvarskompetanse som styrker vår konkurranseevne ytterligere. ...
En sentral utfordring i Norge er å bygge opp og styrke en landbasert industri som samtidig tar tak i de globale utfordringene. Disse utfordringene har vært sentrale i utviklingen av Siemens i Norge særlig de siste 10 årene. I utgangspunktet var ikke de tillitsvalgte eller de ansatte med i strategiprosessene. Gjennom våre fagorganisasjoner er det sterkt fokus på styrking av næringspolitiske virkemiddel, da er det like naturlig å være involvert i bedriftens strategiarbeid. ...
Konklusjonen vår er klar: Partene i næringslivet må gå nye veier for å videreutvikle den norske samarbeidsmodellen som en konkurransekraft."
"Partene i næringslivet må gå nye veier for å videreutvikle den norske samarbeidsmodellen som en konkurransekraft. Siemens i Trondheim er et godt eksempel. ...
Én viktig årsak til denne siste oppturen er kvalitetene og det økende omfanget på det vi kaller partsamarbeidet i Siemens Trondheim. Med «partssamarbeid» mener vi her bedriftens totale ferdigheter i kommunikasjon og samarbeid på tvers av nivåer, avdelinger, fag, funksjoner, posisjoner og interesser. Godt partssamarbeid gir konkurransekraft innen både drift og innovasjonsarbeid fordi organisasjonen blir raskere, smartere og lærende. De ulike fagenhetene i Siemens ser hverandre og samarbeider godt. Gjennom partssamarbeidet har vi utviklet samhandling som har bidratt til at Siemens moderselskap ser til Trondheim. ...
... Opplæringsfokuset i en prosjektorganisasjon må være annerledes enn i en serie,- eller prosessorganisasjon. Produktivitetstenkingen må baseres i større grad ut fra hvordan organisasjonen kan kommunisere og samarbeide best mulig på tvers av faggrupper. Det er videreutvikling av organisasjonens ansvarskompetanse som styrker vår konkurranseevne ytterligere. ...
En sentral utfordring i Norge er å bygge opp og styrke en landbasert industri som samtidig tar tak i de globale utfordringene. Disse utfordringene har vært sentrale i utviklingen av Siemens i Norge særlig de siste 10 årene. I utgangspunktet var ikke de tillitsvalgte eller de ansatte med i strategiprosessene. Gjennom våre fagorganisasjoner er det sterkt fokus på styrking av næringspolitiske virkemiddel, da er det like naturlig å være involvert i bedriftens strategiarbeid. ...
Konklusjonen vår er klar: Partene i næringslivet må gå nye veier for å videreutvikle den norske samarbeidsmodellen som en konkurransekraft."
Abonner på:
Innlegg (Atom)