Ga bort 500 Iphone til elever

"Sjekker fravær, brukes i prøver og debatter."
Hmm, noe for formativ evaluering...

Først i verden med elbildeling

Teknisk Ukeblad
"Nå kan du ta toget til Oslo S og sette deg rett inn i en elektrisk leiebil til 100 kroner timen.
– Intensjonen er å ha i hvert fall 20 biler ute til offentlig bruk rimelig fort. 75 biler til sammen tror vi kan være et riktig nivå for Oslo, noe vi håper å nå i løpet av 12-18 måneder avhengig av respons og avgiftspolitikk på området, sier han [Eimstad]. ...
– Grunntanken vår er at stadig flere blir interessert i mobilitet som en tjeneste framfor bilen som produkt. Vi tror det er mange byer som er modne for en slik løsning. Vi er allerede på plass i Göteborg og er i ferd med å etablere oss i Danmark. Så får vi se. Vår intensjon er å være best på elbildeling, sier Eimstad."

Forskningsmeldingen - Klima for opposisjon

Universitetsavisa
"- Jeg fikk hakeslepp. Jeg hadde regnet med mange konkrete tiltak og satsing på forskningsrekruttering. Rekrutteringskapittelet i meldingen er på 6 sider, og inneholder ikke et eneste konkret tiltak, sa Ine Marie Eriksen Søreide, stortingsrepresentant for Høyre og leder for Kirke- utdannings- og forskningskomiteen foran et knippe akademikere [ved NTNU]. ...

- I dag skal alt rapporteres, og det skal nedsettes komiteer for hver eneste lille ting vi gjør. Dermed blir det mindre tid til forskning. Å sette seg ned og tenke geniale tanker, som vi helst skal gjøre, krever tid. Det får man ikke til hvis man bare får økter på to timer [sa professor Claus Bech]."

Studiekvalitet (Studiepoeng på billigsalg)

Universitetsavisa (22.05.2009)
I Statusrapporten for Kvalitetsreformen i høgre utdanning (st.meld. nr. 7, 2007-2008) gis det uttrykk for at det er vanskelig å måle om reformen har økt kvaliteten i utdanningen. Men den problematiserer bl.a.: ”om hvorvidt kvalitetssystemene som nå er etablert, kobler ansatte og studenter fra kvalitetsarbeidet heller enn å involvere dem. ... Det kan ifølge evalueringen se ut som det er et uutnyttet potensial for nytenkning i kvalitetssikringssystemene.”

I en figur er 36 emner ved NTNU evaluert i perioden 2001-2006 bl.a. mht studentenes studieinnsats, læringsutbytte og oppnådd karakter. Den viser stor variasjon med hensyn til den tid studentene investerte per studiepoeng i emner ved NTNU, uavhengig om vi betrakter Dragvoll- eller Gløshaugenmiljøene. Dette er urovekkende med hensyn til studiekvaliteten.

En kontinuerlig utvikling av studiekvaliteten ved NTNU krever åpenhet, innsats og tillit mellom studenter, faglærere og ledelse. Evalueringene må tas på alvor. Evalueringene bør betraktes som en integrert del av utdanningen hvor fokuset er evaluering FOR læring (løpende, utviklingsorientert) framfor evaluering AV læring (kontroll). Dette bidrar til å forsterke læringsmål (både i det enkelte emnet og i studiet i sin helhet, mao. helhet og sammenheng i studiene), og styrker både utdanningen og rekrutteringen til forskning og arbeidsliv.

Studiekvalitetsdebatten kommer ofte bare såvidt til overflaten før den forties, og det kan være fristende å hevde slik Marianne Dæhlen og Anton Havnes gjorde i sin kronikk, Studentenes innsats – institusjonens ansvar? i Aftenposten 19. august 2003 (!): ”Det er snarere institusjonenes krav enn det faglige interessante som driver studentene til innsats, og dette er bekymringsfullt”.

UiO-studenter studerer mindre

Universitas (13.05.2009)
For første gang siden Kvalitetsreformen ble innført, går studiepoengproduksjonen per student ned ved Universitetet i Oslo (UiO). Det bekymrer universitetsledelsen, som får mange titalls millioner kroner mindre å rutte med til neste år, i tillegg til tap av anseelse.
- Studiepoengene er med på å danne et bilde av hvor gode vi er faglig sett. Derfor er det viktig at UiO har en høy studiepoengproduksjon, sier studiedirektør Monica Bakken. ...
- Når universitetet stadig må foreta nye kutt, kan man ikke drive langsiktig og ta vare på kvaliteten slik vi mener den bør ivaretas. Da er det dessverre ofte slik at man kutter der det er mulig å ta kortsiktige kutt. Dette går som regel ut over seminarundervisning og time- og hjelpelærere, og da blir det dårligere oppfølging av studentene. Dette frykter vi kan skje nå, sier Bakken.

Studentparlamentsleder Heine Skipenes mener det er problematisk med en finansieringsmodell som i så stor grad vektlegger studiepoengproduksjon.
- Resultatet blir at man fokuserer mer på tall enn på innhold. Jeg mener det er viktigere å fokusere på studentene enn på å produsere mange studiepoeng. Det at studiepoengene synker, er ikke noe problem i seg selv. Det er derimot et problem hvis det resulterer i kutt som går ut over studentene, sier han.
- UiO tar inn for mange studenter, og bør heller ta inn færre og gi dem bedre oppfølging. Slik det er nå klarer ikke universitetet å gi studentene det de er ute etter. Det må UiO ta på sin kappe, sier Skipenes.

- Pass på bredden!

UA!:
"Vi må passe oss så ikke miljøene rundt sentrene for fremragende forskning tørker ut. Mye går til sentrene, men vi er avhengig av miljøene omkring, sier nyvalgt rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen. ...

- Det handler om hva som rører seg i organisasjonen, hvordan folk rundt om på bruket tenker. Dette gjør oss i langt bedre stand til å lede organisasjonen.

- Jeg tenker spesielt på undervisningen. De økonomiske innstramningene som følge av vedvarende underfinansiering har gjort at vi ikke følger opp studentene vi har godt nok.

- Skjevheten i finansieringen er svært stor. Dette fører til at mange forskere, selv om de er aktive med god publiseringsrate, ikke får midler til å forske for. Dette er uheldig for alle parter.

- Sentrene er helt avhengig av at omgivelsene omkring har det de behøver. Om disse miljøene tørker ut, går det utover rekrutteringen til sentrene, og det fører til at de som forsker her, ikke har noe sted å gå til. Sentrene er jo midlertidige strukturer og kan ikke opprette faste stillinger selv. Når stillinger fryses i nærmiljøene går dette utover karrieremulighetene for de som utdannes i sentrene."

NTNUs dilemma

leder - adressa:
"Digernes sa til Adresseavisen i går at universitetet bør slanke utdanningstilbudet, ha færre spesialiseringer og satse på mer forskning. ...

NTNU har prøvd å være begge deler [breddeuniversitet og et toppuniversitet på noen utvalgte områder], men har definitivt [?] hatt størst suksess som breddeuniversitet. Denne delen av NTNUs rolle er å være en avansert yrkesskole, som leverer sivilingeniører og lærere til det norske samfunnet, for å uttrykke det svært forenklet. På enkelte områder har universitetet også greid å levere forskning i verdensklasse. Likevel er ikke NTNU i nærheten av sine egne ambisjoner. Målet er å bli blant Europas ti fremste innen teknisk- naturvitenskapelige fag innen 2020. Selv med forbehold om at kriteriene for rangering av universiteter er gjenstand for diskusjon, er det bare å konstatere at det er veldig langt igjen, når NTNU på verdensbasis i dag rangeres på plasser helt ned mot 300.

Gapet mellom ambisjon og virkelighet gir grunn til å spørre hvilke forutsetninger et lite universitet i verdens utkant har for å bli blant de beste i Europa? Ambisjonen ble reist for at NTNU kan delta i den internasjonale kampen om de klokeste hodene blant forskere, lærere og studenter. NTNU kan uansett ikke velge strategi på helt fritt grunnlag. Det er en del av universitetets samfunnsoppdrag at det også skal være «yrkesskole». I diskusjonen om resultater og mål er det lett å glemme at ethvert universitet også har en rolle som kulturbygger og samfunnskritiker."

Stor interesse for Kina-samarbeid

Norges forskningsråd:
"Forskningsrådets Kinaprogram starter opp med seks prosjekter om klimaendringer. Disse er samfinansiert av Norge og Kina, og utlysningen har møtt stor interesse fra norske forskningsmiljøer.

Kinaprogrammet vil fordele 20 mill kr per år fra 2008 til 2017 (Shutterstock) Dette er det første resultatet av Kinaprogrammet, som vil fordele 20 millioner kroner per år fra 2008 til 2017, i samarbeid med Forskningsrådets programmer NORKLIMA, VAM, CLIMIT og Miljø 2015. Kinaprogrammet finansieres av Utenriksdepartementet og Norad.

- Dette er en ny måte å strukturere internasjonalt samarbeid på, sier programkoordinator Thomas Hansteen.

- Hensikten er å oppnå sterkere satsinger overfor et utvalgt land, i dette tilfellet Kina, på noen avgrensede tema, for å oppnå en slagkraftighet som gjør Norge og norske forskningsmiljøer til interessante samarbeidspartnere.

Viktig forskningsnasjon
Administrerende direktør Arvid Hallén påpeker at samarbeidet med Kina vil bli stadig viktigere fremover. Arvid Hallén - Kina er i dag en av verdens ledende forskningsnasjoner, og det er veldig gledelig for oss at oppstarteren på Kinaprogrammet er blitt så vellykket."

Satsing på kunnskap som motkonjunktur

Abelia
I Dagbladet 13. mai 2009 har Paul Chaffey (Abelia), Knut Aarbakke (Akademikerne), Ingvild Reymert (Norsk Studentunion), Øistein Ø. Svelle (Studentenes Landsforbund), Marianne Harg (Tekna), Jarle Aarbakke ( Universitets- og høygskolerådet) et felles innlegg om satsing på kunnskap:

"En satsing på forskning bidrar til å skape og styrke det næringslivet som skal komme ut av krisen. Tilskuddene til forskningsprosjekter og forskningsinfrastruktur må økes. Vi må styrke forskningsinstituttene og bygge ut fasiliteter for eksperimentell forskning. På lang sikt handler det om hvorvidt menneskene og forskningsutstyret bidrar til at Norge blir et av de mest attraktive landene å lokalisere kunnskapsbasert næringsliv i."

1246 kilometer

adressa.no
NTNU-studenter knuste den tidligere verdensrekorden under årets «Shell Eco-Marathon» i Tyskland i dag.

Shell Eco-Marathon» er en årlig konkurranse mellom skoler og universiteter i hele Europa der målet er å bygge en bil som går lengst mulig på en energimengde tilsvarende én liter bensin. 14 mastergradsstudenter og 3 veiledere fra NTNU deltok i årets konkurranse i Tyskland.

Foruten prisen for antall kjørte kilometer, innkasserte laget også en tilleggspris for bilen med laveste utslippsnivå.

Se mer her.

EUROPE: Bologna ignores students!

University World News:
by Alan Osborn
The Bologna process appears to be falling seriously behind in putting its ideas into practice, Europe’s students say. They claim the process is in grave danger of being revealed as a “superficial redesign of higher education structures in Europe rather than a transformation of the whole academic and learning paradigm”.
Read more here.

Verdien av en doktorgrad

adressa.no - Kronikk av professor Asgeir Sørensen, NTNU
"Innenfor ingeniørfagene er det nå flere utenlandske enn norske studenter som tar doktorgradsutdanning i Norge, og tendensen er økende. Vi er glad for å ha utenlandske studenter her. De beriker miljøet og den faglige debatten. De tilfører fagmiljøene viktig kulturforståelse. Men etter endt disputas forsvinner ofte kompetansen ut av landet. ...

Å ta doktorgrad er et artig karriereløp som åpner for mange spennende oppgaver, større ansvar, flere muligheter og også høyere lønn. Men først og fremst handler det om å føde ny kunnskap. Det er denne nye kunnskapen som har lagt grunnlaget for at vi dag er en ledende nasjon innenfor energiforskning, shipping, fiskeri og havbruk, og ikke minst innen olje og gass virksomhet. Kort sagt: for at vi i dag lever i ett av verdens rikeste og beste land.

Mestring, kunnskap, stolthet og ydmykhet er bærende verdier i prosessen fram mot en ph.d. Jo mer en vet, jo mer ydmyk blir en for alt en ikke vet. Selv om en er faglig flink, så er ikke det det samme som å være klok. Veilederens oppgave er å bidra til faglig fordypning, men ikke minst til læring om livet. Her snakker vi om raushet og klokskap. Her snakker vi om en prestasjonsorientering. En skal bli kjent med egen psyke, med hvordan en skal gjøre hverandre god gjennom å jobbe sammen med andre. Et doktorgradsløp utfordrer folk. Vi vet at mange havner i kjelleren og synes tilværelsen er trist og forferdelig. Da blir det vår oppgave som veiledere å gjøre dem i stand til å komme opp igjen og til å riste det av seg. Klokskap bygger på faglig trygghet, raushet, spisskompetanse og ydmykhet."

EU-forskning: 7RP og NTNU

Universitetsavisa
"Økt deltakelse i 7RP er et av NTNUs viktigste strategiske mål. Men så langt gjør universitetet det dårligere enn tidligere. Hva har skjedd?

Deltakelse i 7RP er ett av NTNUs viktige strategiske mål direkte knyttet til økt kvalitet i forskningen,” står det å lese i et notat utferdiget I Rektors stab, hvor man fortsetter: 'Programmene har en tung teknologisk og naturvitenskapelig profil og passer godt med NTNUs hovedprofil. Likevel lar framgangen vente på seg. ”Resultatene så langt i 7RP viser imidlertid at NTNU relativt sett har gjort det dårligere enn i tidligere rammeprogram, samtidig som vi har en noe dårligere tilslagsprosent enn for eksempel Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen,' heter det videre. Analysen viser at man har utfordringer både når det gjelder kapasitet og motivasjon i fagmiljøene, samt for strategiske valg for hva man søker på, og heving av kvaliteten på søknadene.

Rektor Digernes kommenterer:
- Prosjektene her er klart større, og har dermed vært vanskeligere å håndtere. Vi har utfordringer i vår måte å jobbe på: En enkelt professor har ikke kapasitet til å klare av med slike prosjekter med seg selv alene som motor og drivkraft, sier rektoren, og varsler at man må jobbe mer sammen, og legge til rette for mer støtte både i søknads- og gjennomføringsprosess.

- De dyktigste professorene opplever nok ofte at det er lettere å skaffe penger via andre, kjente kanaler. Kapasitet og motivasjon henger naturligvis sammen, og når 7RP stiller så store krav til gjennomføringen, fordres resurser og støtteapparat som vi erkjenner at må forbedres.

- Vi har selvfølgelig ikke ubegrenset tilgang på dyktige forskere. Det hjelper ikke på kapasitetsproblemene å piske professorene enda hardere. Vi må sørge for å bruke de dyktige forskerne på rett måte, gjennom å etablere støtteapparat omkring forskerne, slik at de får utnyttet arbeidstida bedre. Det handler om å tilføre personell som tar seg av nettverksbygging, internasjonale kontaktvirksomhet og mer. Derfor oppmuntrer jeg fakultetene til å skaffe seg folk som kan ta seg av slikt, sier Digernes.