EUs program for livslang læring 2007-2013

EUs program for livslang læring 2007-2013:
"Nøkkelaktivitet IKT fokuserer på det potensialet som ligger i IKT som katalysator for nyskaping og endring i utdanningen og i samfunnet forøvrig. Det handler ikke om teknologi, men om hvordan læring kan fremmes og støttes gjennom IKT."
- Støtte til online formativ evaluering, videreutvikling av konsept, metode og redskapsutvikling?

Kvalitetsreformen: Tid for de små skritt

Tid for de små skritt - Dagbladet:
av Inga Bostad, Viserektor ved Universitetet i Oslo

"skal vi nå følge opp evalueringen ved å se på høyere utdanning i et dannelsesperspektiv: Er studiene våre lagt godt nok til rette for fordypning og konsentrasjon? Er oppfølgingen blitt så "farlig god" som en av våre studenter sa, at den kritiske refleksjon, selvstendigheten og innsikten i den vitenskapelige tenkemåten har fått dårligere kår? Gjennomstrømning er ikke et uttrykk for kvalitet på god læring, og vi må nå kunne anvende det vi vet om dagens reformerte utdanningssystem til å rette søkelyset mot innholdet i studiene."

Konkurranse på et internasjonalt utdanningsmarked

SIU: Konkurranse på et internasjonalt utdanningsmarked:
"Han [Dr. Neil Kemp, britiske eksperten på utdanningsrelatert markedsføring] anbefaler Norge å utvikle skreddersydde programmer, øke kunnskapen om markedet og nå bredere ut internasjonalt for å bli mer attraktivt som studie- og forskningsnasjon. I praksis betyr dette at norske institusjoner bør forsikre seg om at de er synlige for målgruppene i satsningslandene. Nøkkelordet i all merkevarebygging er ”differensiering” og spørsmålet man må stille seg er: Hvordan framstår Norge internasjonalt og i forhold til andre land?"

NFR - Arena-programmet 2007

Utlysning av Arena-programmet 2007:
"Arena-programmet inviterer til utarbeidelse av nye prosjektforslag. Det kan leveres forslag til både forprosjekter og hovedprosjekter. Frist for innsending av prosjektsøknader er 22.juni 2007.
Arena-programmet gir faglig og finansiell bistand til å utvikle næringsklynger/-miljøer. Programmet kan støtte 3-5-årige hovedprosjekter og forberedelser til disse, i form av forprosjekter. Prosjektene ska være basert på samarbeid mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og offentlige utviklingsaktører, og skal ha som overordnet formål å forsterke innovasjonsevnen og verdiskapingen i de respektive miljøene."

NFR - Arbeidslivsforskning

Norges forskningsråd:
"Programstyret for Arbeidslivsforskning ønsker å supplere prosjektporteføljen med nye prosjekter og utlyser forskningsmidler for resten av programperioden 2008-2011. Programplanen fra 2005 setter rammen for utlysningen. Det regnes med at utlysningen er den siste i programmet.

Antatt tilgjengelige midler er ca 47 mill.kr totalt over 4 år til og med 2011. Søknadsfristen er 6. juni 2007."

Bedrifter må rekruttere annerledes

dn.no - Bedrifter må rekruttere annerledes:
"- Bedriftene må tørre å investere i langsiktighet. De må sette av mer tid og ressurser til rekrutteringsarbeid, både i oppgangs- og nedgangstider. Etabler flere sommerjobber, prosjekter og internships for å knytte kontakt med studenter. I tillegg bør det bli langt større integrasjon mellom en masteroppgave og dag-til-dag-oppgaver i virksomheten. Dette må bli mer praktisk rettet, mener Hellsten [leder Karrieresenteret på UiO]."

Dimensjonering av høgere utdanning

Organisering av høgere utdanning, Studentenes Landsforbund: "Høgere utdanning er et viktig virkemiddel for samfunnsutviklingen gjennom formidling av kunnskap og utvikling av ny viten. Utdanning er samtidig en personlig investering og personlig realisering. Denne vekselvirkningen må tas høyde for i planleggingen av høgere utdanning. Høgere utdanning må til en viss grad styres slik at samfunnet får gode og relevante arbeidstakere og verdiskaping og innovasjon sikres. Samtidig skal kvalifiserte studenter innenfor disse rammene kunne velge utdanning fritt. "

Er universiteter svakt ledet?

Er universiteter svakt ledet?:
Kronikk i Aftenposten 12.03.07 av Tore J. Fjell, Hartmark Consulting
"Å få en lederrolle i et universitetsmiljø oppleves som et karriéremessig sidespor. Mange tror ikke at erfaringen vil komme til nytte senere. Hele 75 prosent av de spurte ville egentlig ikke ha jobben."

Stud.mag er misvisende

Studvest.no: Stud.mag er misvisende:
"Aaland (leder for StL) peker på andre spørsmål som er viktige å stille for å vurdere lærestedets kvalitet, og som de som står overfor studievalget istedet bør informeres om. Disse spørsmålene er blant annet hvordan utdanningsplanen ser ut, om man har rett til utdanning i utlandet, hvordan man vurderes underveis i studiet og hvilken veiledning man får. Også spørsmål om hva det forskes på ved lærestedet kan være relevant for å vurdere studiestedets kvalitet."

Elever fra den videregående skole git uttrykk for at "det er generelt ganske dårlig informasjon tilgjengelig," og "som etterlyser mer yrkesrettet informasjon".

Har professorer arbeidsmiljø

Forskningspolitikk - Har professorer arbeidsmiljø:
"Det kan virke som det er noe ganske udannet ved høyere utdanning her i landet. " - Tian Sørhaug, seniorforsker ved teknologi, innovasjon og kultur, UiO.

Evalueringen av kvalitetsreformen - Viktig, men med mangler

Forskningspolitikk - Viktig, men med mangler: "Forskningspolitikk har spurt en profilert svenske om å anmelde sluttrapporten fra evalueringen av den såkalte Kvalitetsreformen. Professor Sigbrit Franke, universitetskansler og sjef for Høgskoleverket i Sverige, finner evalueringen interessant, men er likeså opptatt av temaer som ikke er underkastet evaluering."

Mindre tid til forskning

Forskningspolitikk - Mindre tid til forskning:
Av Gunnar Sivertsen, NIFU STEP

"De interne evalueringene (ved UiB og UiO) er gjennomført parallelt med og uavhengig av den nasjonale evalueringen av Kvalitetsreformen. Siktemålet med de interne evalueringene var bl.a. å avklare måloppnåelse, mulige problemer og behov for videreutvikling ved egen institusjon.
Begge institusjoner beskriver seg selv som lojale oppfølgere av reformen og viser til en rekke gode resultater på utdanningssiden.
Ingen av evalueringene forsøker imidlertid å måle forbedringen i studiekvalitet. De fester ikke lit til oppnådde karaktergjennomsnitt som uttrykk for endringer. Men produksjonen av studiepoeng og graden av fullføring har økt litt."

Gode karakterer - lave krav!

Morgenbladet:
"I de aller fleste tilfeller skyldes inflasjonen i gode karakterer at det stilles for lave krav til studentene, sier Rasch."
[Professor og utdanningsleder Bjørn Erik Rasch ved Institutt for statsvitenskap ved UiO].

Studentpolitikere har liten innflytelse

Universitas - Studentpolitikere har liten innflytelse:
"- Studentpolitikernes dilemma er at de representerer på mange nivåer og sitter i mange komiteer og i flere saksforberedende instanser, slik at de utvikler for nær kontakt med ledelsen. På denne måten kan nok studentpolitikerne få innflytelse som individer, men ikke som representanter for sine organisasjoner.

Aarebrot mener studentpolitikerne bør lage en database med vedtaksbegrunnelser slik at nye studentpolitikere kan sette seg inn i gamle vedtak og bygge videre på det."

Fremtidsvisjonen (UiO)

Å lede en flokk katter:
Kronikk, Aftenposten 27 februar 2007
av Geir Ellingsrud, Rektor; Inga Bostad, Viserektor UiO; Haakon Breien Benestad, Prorektor

"Vår [Geir Ellingsrud, Rektor; Inga Bostad, Viserektor UiO; Haakon Breien Benestad, Prorektor] relative svakhet tror vi gjelder organisatoriske rammer og infrastruktur, som vi henholdsvis skal gjøre tydeligere og forbedre. Vi må bli bedre til å vise hvilke yrkesmuligheter våre bachelor- og masterkandidater har, satse mer på omdømmebygging, øke innsatsen i etter- og videreutdannelsen ..."