Adressa, kronikk av Vidar Gynnild:
Sivilingeniørutdanningen ved NTNU har blitt evaluert av en komité med representanter fra næringsliv og høyere utdanning i inn- og utland. Etter noen rosende ord legger ikke komiteen fingrene i mellom i sine kritiske vurderinger av struktur, innhold og undervisningsformer.
Utfordringene for NTNUs sivilingeniørutdanning spenner ifølge evalueringsrapporten over et stort spekter; fra strukturell harmonisering i tråd med det nye Europas krav til studentutveksling til kritikk av studieprogram og undervisning. Studentene møter utdaterte undervisningsformer som passiviserer og hemmer kritisk, selvstendig tenkning, og de blir guided gjennom studiene på måter som ikke fremmer faglig og personlig utvikling, hevder evalueringsgruppen.
Medisinen er ikke uventet større vekt på prosjekt- og problembasert undervisning, som sammen med eksperimenter, simuleringer og øvinger antas å motivere til ønsket læring. Studentene skal med dette så å si ta skjeen i sin egen hånd og ikke lenger være passive mottakere av kunnskap, og komiteen mener valg av undervisningsformer bør komme på dagsorden som tema for rektor og styre. Alt i alt må sentrale aktører i kvalitetsarbeidet bli mer aktive og synlige; her trengs mer av overordnet strategisk tenkning og mindre vekt på detaljstyring, blir det sagt.
... Studentene trenger å bli kjent med prinsipper og krav til god læring for å kunne gjenkjenne kvalitet og skjerpe sin egen innsats for å nå intenderte læringsmål. ... Kvalitetsreformen lanserte forslag om mer varierte vurderingsformer og krav om hyppigere innleveringer og evalueringer underveis i semesteret, men god dokumentasjon av virkningene ved NTNU savnes fortsatt.
NTNUs visjon fram mot 2020 er å bli internasjonalt anerkjent som et fremragende universitet, og heldigvis er det noen år igjen for å etterkomme en lang liste med forbedringsforslag. Det handler om å utvikle en annerledes læringskultur der flere studenter tar et mer selvstendig og profesjonelt grep om sin egen læring. Lærings- og utdanningsforskning i sivilingeniørutdanning er et sterkt forsømt felt, men nå kan tiden være inne for en ny giv som bidrag til å endre læringskulturene. Følgeforskning som dokumenterer effekter av tiltak er nødvendig i profesjonelt utviklingsarbeid.
Enn så lenge kan NTNU balansere en overvekt på evalueringer av studenttilfredshet med undervisningen til bedre dokumentasjon av læringsprosesser og læringsresultater i emner og studieprogram, altså kunne skille mål fra midler og undersøke sammenhenger mellom dem.
28 oktober 2008
Europe’s universities launch charter for lifelong learning
EUA:
EUA has today (Saturday 25th October) presented details of a major new initiative designed to improve the provision of lifelong learning in Europe’s universities and help moves to widen participation in higher education across Europe.
It calls on universities to make 10 clear commitments to lifelong learning:
• Embedding concepts of widening access and lifelong learning in their institutional strategies;
• Providing education and learning to a diversified student population;
• Adapting study programmes to ensure that they are designed to widen participation and attract returning adult learners;
• Providing appropriate guidance and counselling services;
• Recognising prior learning;
• Embracing lifelong learning in quality culture;
• Strengthening the relationship between research, teaching and innovation in a perspective of lifelong learning;
• Consolidating reforms to promote a flexible and creative learning environment for all students;
• Developing partnerships at local, regional, national and international level to provide attractive and relevant programmes;
• Acting as role models of lifelong learning institutions
The Charter is available to download in English or French.
EUA has today (Saturday 25th October) presented details of a major new initiative designed to improve the provision of lifelong learning in Europe’s universities and help moves to widen participation in higher education across Europe.
It calls on universities to make 10 clear commitments to lifelong learning:
• Embedding concepts of widening access and lifelong learning in their institutional strategies;
• Providing education and learning to a diversified student population;
• Adapting study programmes to ensure that they are designed to widen participation and attract returning adult learners;
• Providing appropriate guidance and counselling services;
• Recognising prior learning;
• Embracing lifelong learning in quality culture;
• Strengthening the relationship between research, teaching and innovation in a perspective of lifelong learning;
• Consolidating reforms to promote a flexible and creative learning environment for all students;
• Developing partnerships at local, regional, national and international level to provide attractive and relevant programmes;
• Acting as role models of lifelong learning institutions
The Charter is available to download in English or French.
Hvem skal skape Nye Norge?
minerva:
Universitetene satser som aldri før på ”Technology Transer Offices” for å utvikle forskningsresultater til nytt næringsliv. Politikerne jubler. Men næringslivet, hvor innovasjonen skal ende opp i nye arbeidsplasser, er overraskende kritisk.
Kathrine Myhre, Birkeland Innovasjon:
- ”I jakten på gode forskere internasjonalt og interesserte, sultne studenter, vil det være en stor fordel at de ser at universitetet jobber profesjonelt med næringslivet, og at det kommer spin-outs og annen innovasjon fra forskningen."
Målet er ikke å tjene penger, men å overføre forskningsresultater til verdier for samfunn og næringsliv. Målet, også for UiO, er å ta et samfunnsansvar. Samfunnet må anse det som en investering i nytt kunnskapsbasert næringsliv og nye arbeidsplasser. Økt innovasjon vil forøvrig styrke universitetets relasjon til næringslivet og gjøre universitetet mer synlig. I jakten på gode forskere internasjonalt og interesserte, sultne studenter, vil det være en stor fordel at de ser at universitetet jobber profesjonelt med næringslivet, og at det kommer spin-outs og annen innovasjon fra forskningen.
Ingolf Søreide, leder StatoilHydros forskningssenter i Trondheim:
Universitetene er et interessant miljø å involvere i en åpen innovasjon hvor utfordringer legges på bordet og gode ideer blir resultatet. I sin tid utfordret vi hele verdens leverandører innen oljeindustrien til å komme opp med nye løsninger for boring og komplettering av horisontale brønner, hvilke førte til en ekstrem innovasjonshastighet. Nøkkelen til suksess var en åpen og tydelig beskrivelse av utfordringene til forsknings- og teknologimiljøer over hele verden, samt at vi tilbød leverandørene et sted å prøve ut ny, lovende teknologi gjennom pilotering på norsk sokkel.
- ”I slike tilfeller må universitetene prioritere hva som er viktigst: Utvikle ny teknologi for samfunnet eller passe på rettigheter for universitetene.”
Tore Li, seniorrådgiver ved NHOs avdeling for innovasjon:
Norske universiteter og høyskoler kan bli bedre samarbeidspartnere for bedriftene. De høyere lærestedene bør være varsomme med å opptre som kommersielle konkurrenter for bedriftene, og norske universiteter og høyskoler har ikke tatt tilstrekkelig inn over seg at bedriftene ganske enkelt kan bruke internasjonale aktører hvis de ikke er fornøyd med den kommersielle uttellingen. Li sammenligner med Canada og USA, og mener at det der som her kan ha vært overdrevne forventninger til økonomisk uttelling fra arbeidet med TTO-ene.
Universitetene satser som aldri før på ”Technology Transer Offices” for å utvikle forskningsresultater til nytt næringsliv. Politikerne jubler. Men næringslivet, hvor innovasjonen skal ende opp i nye arbeidsplasser, er overraskende kritisk.
Kathrine Myhre, Birkeland Innovasjon:
- ”I jakten på gode forskere internasjonalt og interesserte, sultne studenter, vil det være en stor fordel at de ser at universitetet jobber profesjonelt med næringslivet, og at det kommer spin-outs og annen innovasjon fra forskningen."
Målet er ikke å tjene penger, men å overføre forskningsresultater til verdier for samfunn og næringsliv. Målet, også for UiO, er å ta et samfunnsansvar. Samfunnet må anse det som en investering i nytt kunnskapsbasert næringsliv og nye arbeidsplasser. Økt innovasjon vil forøvrig styrke universitetets relasjon til næringslivet og gjøre universitetet mer synlig. I jakten på gode forskere internasjonalt og interesserte, sultne studenter, vil det være en stor fordel at de ser at universitetet jobber profesjonelt med næringslivet, og at det kommer spin-outs og annen innovasjon fra forskningen.
Ingolf Søreide, leder StatoilHydros forskningssenter i Trondheim:
Universitetene er et interessant miljø å involvere i en åpen innovasjon hvor utfordringer legges på bordet og gode ideer blir resultatet. I sin tid utfordret vi hele verdens leverandører innen oljeindustrien til å komme opp med nye løsninger for boring og komplettering av horisontale brønner, hvilke førte til en ekstrem innovasjonshastighet. Nøkkelen til suksess var en åpen og tydelig beskrivelse av utfordringene til forsknings- og teknologimiljøer over hele verden, samt at vi tilbød leverandørene et sted å prøve ut ny, lovende teknologi gjennom pilotering på norsk sokkel.
- ”I slike tilfeller må universitetene prioritere hva som er viktigst: Utvikle ny teknologi for samfunnet eller passe på rettigheter for universitetene.”
Tore Li, seniorrådgiver ved NHOs avdeling for innovasjon:
Norske universiteter og høyskoler kan bli bedre samarbeidspartnere for bedriftene. De høyere lærestedene bør være varsomme med å opptre som kommersielle konkurrenter for bedriftene, og norske universiteter og høyskoler har ikke tatt tilstrekkelig inn over seg at bedriftene ganske enkelt kan bruke internasjonale aktører hvis de ikke er fornøyd med den kommersielle uttellingen. Li sammenligner med Canada og USA, og mener at det der som her kan ha vært overdrevne forventninger til økonomisk uttelling fra arbeidet med TTO-ene.
24 oktober 2008
"Global åpen innovasjon" - en politisk utfordring
Forskningspolitikk, Sverre J. Herstad, NIFUSTEP:
"Moderne produkter og tjenester blir stadig mer komplekse. For å kunne utvikle og produsere disse må bedrifter knytte seg til brede, ofte internasjonale nettverk med tilgang til variert informasjon og kunnskap. Tett og intensivt samarbeid med innenlandske universiteter og forskningsinstitutter er ikke nok, viser resultater fra prosjektet "Open innovation and globalisation". ...
- Funnene tyder videre på at bedriftenes egen FoU må kombineres med nettverksorienterte virkemidler som styrker kontakt over landegrensene.
- Disse kontaktflatene bygger opp under egen kunnskapsutvikling og innovasjon og resulterer i at næringslivsaktørene utvikler spesialisert, tverrfaglig kunnskap.
- Det er evnen til å gjøre litt av alt dette på en gang og kombinere det med intern kunnskapsutvikling, som kjennetegner innovative bedrifter.
- Konklusjonen fra openING-prosjektet er at kompleksitet i produkt og prosesser krever at bedriftene kombinerer varierte grenseflater mot omgivelsene med egen, spesialisert kunnskapsutvikling. Dette fremkommer som langt viktigere enn tett - intensivt - samarbeid med forskningsinstitutter og universiteter. Konklusjonen peker mot innovasjonspolitiske balanseganger mellom støtte til egenutført FoU og støtte til kjøp av FoU og generell nettverksbygging; og mellom hvorvidt nettverk bør bygges nasjonalt eller internasjonalt.
"Moderne produkter og tjenester blir stadig mer komplekse. For å kunne utvikle og produsere disse må bedrifter knytte seg til brede, ofte internasjonale nettverk med tilgang til variert informasjon og kunnskap. Tett og intensivt samarbeid med innenlandske universiteter og forskningsinstitutter er ikke nok, viser resultater fra prosjektet "Open innovation and globalisation". ...
- Funnene tyder videre på at bedriftenes egen FoU må kombineres med nettverksorienterte virkemidler som styrker kontakt over landegrensene.
- Disse kontaktflatene bygger opp under egen kunnskapsutvikling og innovasjon og resulterer i at næringslivsaktørene utvikler spesialisert, tverrfaglig kunnskap.
- Det er evnen til å gjøre litt av alt dette på en gang og kombinere det med intern kunnskapsutvikling, som kjennetegner innovative bedrifter.
- Konklusjonen fra openING-prosjektet er at kompleksitet i produkt og prosesser krever at bedriftene kombinerer varierte grenseflater mot omgivelsene med egen, spesialisert kunnskapsutvikling. Dette fremkommer som langt viktigere enn tett - intensivt - samarbeid med forskningsinstitutter og universiteter. Konklusjonen peker mot innovasjonspolitiske balanseganger mellom støtte til egenutført FoU og støtte til kjøp av FoU og generell nettverksbygging; og mellom hvorvidt nettverk bør bygges nasjonalt eller internasjonalt.
Strutsestrategi og sløsing med ressurser
Morgenbladet
"Soria Moria-erklæringen gjentar flere ganger at forskningsrekruttering skal være et satsningsfelt, men i løpet av de siste tre årene har lite skjedd. Dette til tross for at universitets- og høyskolesektoren står foran et generasjonsskifte der mellom 50 og 60 prosent av de faste vitenskapelig ansatte går av med pensjon i løpet av de neste ti årene. Istedenfor å ta klare og tydelige grep som kan løse utfordringen, står regjeringen med hodet i sanden og leker struts mens dyktige unge forskere forsvinner ut av sektoren i en jevn strøm. Kompetanse som samfunnet og enkeltmennesket har investert tid og ressurser på gjennom en femårig universitetsgrad, tre- og fireårig Ph.D og fireårig post doc. går tapt (legg gjerne til noen år som vitenskapelig assistent og kortere strøjobber som forsker). Det er en ufornuftig bruk av mennesker og penger."
"Soria Moria-erklæringen gjentar flere ganger at forskningsrekruttering skal være et satsningsfelt, men i løpet av de siste tre årene har lite skjedd. Dette til tross for at universitets- og høyskolesektoren står foran et generasjonsskifte der mellom 50 og 60 prosent av de faste vitenskapelig ansatte går av med pensjon i løpet av de neste ti årene. Istedenfor å ta klare og tydelige grep som kan løse utfordringen, står regjeringen med hodet i sanden og leker struts mens dyktige unge forskere forsvinner ut av sektoren i en jevn strøm. Kompetanse som samfunnet og enkeltmennesket har investert tid og ressurser på gjennom en femårig universitetsgrad, tre- og fireårig Ph.D og fireårig post doc. går tapt (legg gjerne til noen år som vitenskapelig assistent og kortere strøjobber som forsker). Det er en ufornuftig bruk av mennesker og penger."
23 oktober 2008
Regjeringen dropper energimeldingen
Teknisk Ukeblad:
"Bellona reagerer kraftig på at regjeringen velger å droppe den lenge varslede Energimeldingen. ...
Bellona krever nå at Riis-Johansen sørger for at følgende saker behandlet i Stortinget i denne perioden:
"Bellona reagerer kraftig på at regjeringen velger å droppe den lenge varslede Energimeldingen. ...
Bellona krever nå at Riis-Johansen sørger for at følgende saker behandlet i Stortinget i denne perioden:
- Konkrete virkemidler for elektrifisering
- Plan for implementering av EUs fornybardirektiv
- Overgangsordning for fornybar energi fram til et grønt sertifikatmarked er utviklet
- Evaluering av tildelingsordning for utvinningstillatelser på norsk sokkel i modne områder
- Videre utbygging av strømnettet i Norge
- Energieffektivisering
- Virkemidler for utvikling av ny fornybar teknologi"
20 oktober 2008
NTNU: Studenter og eks-studenter har talt
Leserbrev av Svein Kristiansen, Universitetsavisa:
"I det ekstraordinære styremøtet sørget studentrepresentantene og de eksterne medlemmene for å videreføre ordningen med ansatt rektor og ekstern styreleder. Vi skal med andre ord fortsette institusjonens suksessrike veg mot internasjonal fremragenhet med de vitenskapelige ansatte satt under administrasjon. ...
I øyeblikket er NTNU fratatt retten til både å forvalte aksjer og eiendommer. Dessuten er det en kronisk underfinansiering av den løpende virksomheten samtidig som vi i følge økonomiledelsen har en vedvarende situasjon med ubrukte midler i hundre millioners klassen. Campussaken har på samme måte vært preget av tvilsomme betraktninger om markedsmuligheter (salg av eiendommer) og urealistiske inntekts- og kostnadsoverslag. Selskapene står nok i kø for å bygge ut Dragvoll i dag. For øvrig har kontakten med departementet hatt en forunderlig karakter for oss utenforstående i denne saken, men nå er det imidlertid slått fast at de ikke har noen tro på den prosessen som NTNU har kjørt. ...
I hele tatt er vitenskapelige ansattes syn på egen virksomhet skikkelig parkert i 2008.
"I det ekstraordinære styremøtet sørget studentrepresentantene og de eksterne medlemmene for å videreføre ordningen med ansatt rektor og ekstern styreleder. Vi skal med andre ord fortsette institusjonens suksessrike veg mot internasjonal fremragenhet med de vitenskapelige ansatte satt under administrasjon. ...
I øyeblikket er NTNU fratatt retten til både å forvalte aksjer og eiendommer. Dessuten er det en kronisk underfinansiering av den løpende virksomheten samtidig som vi i følge økonomiledelsen har en vedvarende situasjon med ubrukte midler i hundre millioners klassen. Campussaken har på samme måte vært preget av tvilsomme betraktninger om markedsmuligheter (salg av eiendommer) og urealistiske inntekts- og kostnadsoverslag. Selskapene står nok i kø for å bygge ut Dragvoll i dag. For øvrig har kontakten med departementet hatt en forunderlig karakter for oss utenforstående i denne saken, men nå er det imidlertid slått fast at de ikke har noen tro på den prosessen som NTNU har kjørt. ...
I hele tatt er vitenskapelige ansattes syn på egen virksomhet skikkelig parkert i 2008.
14 oktober 2008
NTNU fjerde beste universitet i Norge!
Faller for fjerde året på rad (Universitetsavisa):
I år rangeres universitetet på 328. plass i verden. Alle de tre universitetene vi tradisjonelt sammenligner oss med – UiO, UiB og UiT – er vurdert som bedre enn NTNU.
Akademisk ry blir vurdert gjennom en nettbasert spørreundersøkelse blant mer enn 6000 akademikere, som bes vurdere andre institusjoner. På samme måte ber man arbeidsgivere rangere de beste utdanningsinstitusjonene. THES måler utdanningskvalitet gjennom å studere forholdet mellom antall studenter per vitenskapelig årsverk. Vitenskapelige siteringer teller 20 prosent av totalvurderingen. Internasjonale faktorer – som andel utenlandske studenter – er en noe mindre indikator.
TI PÅ TOPP:
1) HARVARD University (US), 2) YALE University (US), 3) University of CAMBRIDGE (UK), 4) University of OXFORD (UK), 5) CALIFORNIA Institute of Technology (US), 6) IMPERIAL College London (UK), 7) University College London (UK), 8) University of CHICAGO (US), 9) MASSACHUSETTS Institute of Technology (US) og 10) COLUMBIA University (US). Andre utvalgte: 12) PRINCETON University (US), 17) STANFORD University (US) og 19) University of TOKYO (Japan).
NORDISKE UNIVERSITET:
48) University of COPENHAGEN (DK), 63) UPPSALA University (S), 81) University of AARHUS (DK), 88) LUND University (S), 91) University of HELSINKI (SF), 133) Technical University of DENMARK (DK), 177) University of OSLO (N), 211) HELSINKI University of Technology TKK (SF), 227) University of BERGEN (N), 239) STOCKHOLM University, 246) University of TURKU (SF), 258) University of GOTHENBURG, 295) University of SOUTHERN DENMARK (DK), 299) UMEÅ University (S), 313) KUOPIO University (SF), 320) University of TROMSO (N), 328) NORWEGIAN University of Science and Technology (N), 336) University of TAMPERE (SF), 372) University of OULU (SF) og 391) University of JYVÄSKYLÄ (SF), LINKÖPING University (S).
I år rangeres universitetet på 328. plass i verden. Alle de tre universitetene vi tradisjonelt sammenligner oss med – UiO, UiB og UiT – er vurdert som bedre enn NTNU.
Akademisk ry blir vurdert gjennom en nettbasert spørreundersøkelse blant mer enn 6000 akademikere, som bes vurdere andre institusjoner. På samme måte ber man arbeidsgivere rangere de beste utdanningsinstitusjonene. THES måler utdanningskvalitet gjennom å studere forholdet mellom antall studenter per vitenskapelig årsverk. Vitenskapelige siteringer teller 20 prosent av totalvurderingen. Internasjonale faktorer – som andel utenlandske studenter – er en noe mindre indikator.
TI PÅ TOPP:
1) HARVARD University (US), 2) YALE University (US), 3) University of CAMBRIDGE (UK), 4) University of OXFORD (UK), 5) CALIFORNIA Institute of Technology (US), 6) IMPERIAL College London (UK), 7) University College London (UK), 8) University of CHICAGO (US), 9) MASSACHUSETTS Institute of Technology (US) og 10) COLUMBIA University (US). Andre utvalgte: 12) PRINCETON University (US), 17) STANFORD University (US) og 19) University of TOKYO (Japan).
NORDISKE UNIVERSITET:
48) University of COPENHAGEN (DK), 63) UPPSALA University (S), 81) University of AARHUS (DK), 88) LUND University (S), 91) University of HELSINKI (SF), 133) Technical University of DENMARK (DK), 177) University of OSLO (N), 211) HELSINKI University of Technology TKK (SF), 227) University of BERGEN (N), 239) STOCKHOLM University, 246) University of TURKU (SF), 258) University of GOTHENBURG, 295) University of SOUTHERN DENMARK (DK), 299) UMEÅ University (S), 313) KUOPIO University (SF), 320) University of TROMSO (N), 328) NORWEGIAN University of Science and Technology (N), 336) University of TAMPERE (SF), 372) University of OULU (SF) og 391) University of JYVÄSKYLÄ (SF), LINKÖPING University (S).
07 oktober 2008
Kunnskap for framtida / Regjeringa prioriterer forsking
KD - regjeringen.no: / KD - regjeringen.no
" Den raudgrøne regjeringa satsar på barnehage, utdanning og forsking for å utvikle Velferds-Noreg. Regjeringa foreslår mellom anna å bruke om lag 2 milliardar kroner på å styrkje kvaliteten i skulen i 2009. Tiltak knytte til å lyfte lærarstatusen, gjere læraryrket meir attraktivt og heve kvaliteten i grunnopplæringa skal prioriterast."
"Samla aukar løyvingane til forsking og utvikling i statsbudsjettet med nær 1,6 milliardar kroner, til om lag 19,7 milliardar kroner. Det er ein realvekst på om lag 4,4 prosent samanlikna med 2008. ...
I forslaget til statsbudsjett for 2009 følgjer regjeringa opp Klimaforliket med 300 millionar kroner til forsking og utvikling innanfor fornybare energikjelder og karbonfangst og ‑lagring. Satsinga skal gå til å etablere forskingssenter for miljøvennleg energi og til ei rekkje relevante forskingsprogram i Noregs forskingsråd (bl.a. RENERGI; CLIMIT, Natur og næring, NANOMAT, og Brukarstyrt innovasjonsarena. I tillegg skal grunnforsking, rekruttering og infrastruktur styrkjast...
" Den raudgrøne regjeringa satsar på barnehage, utdanning og forsking for å utvikle Velferds-Noreg. Regjeringa foreslår mellom anna å bruke om lag 2 milliardar kroner på å styrkje kvaliteten i skulen i 2009. Tiltak knytte til å lyfte lærarstatusen, gjere læraryrket meir attraktivt og heve kvaliteten i grunnopplæringa skal prioriterast."
"Samla aukar løyvingane til forsking og utvikling i statsbudsjettet med nær 1,6 milliardar kroner, til om lag 19,7 milliardar kroner. Det er ein realvekst på om lag 4,4 prosent samanlikna med 2008. ...
I forslaget til statsbudsjett for 2009 følgjer regjeringa opp Klimaforliket med 300 millionar kroner til forsking og utvikling innanfor fornybare energikjelder og karbonfangst og ‑lagring. Satsinga skal gå til å etablere forskingssenter for miljøvennleg energi og til ei rekkje relevante forskingsprogram i Noregs forskingsråd (bl.a. RENERGI; CLIMIT, Natur og næring, NANOMAT, og Brukarstyrt innovasjonsarena. I tillegg skal grunnforsking, rekruttering og infrastruktur styrkjast...
06 oktober 2008
Taper penger på studentutveksling
Studvest:
"For hver student som drar på utveksling, taper lærestedene i Norge tusener av kroner. Dette fører til nedprioritering av utenlandsstudier, mener NSU [Norsk Studentunion]. ...
"For hver student som drar på utveksling, taper lærestedene i Norge tusener av kroner. Dette fører til nedprioritering av utenlandsstudier, mener NSU [Norsk Studentunion]. ...
Med dagens system blir den statlige pengestøtten til utdanningsinstitusjonene beregnet ut fra hvor mange studiepoeng de produserer. Når studentene deres avlegger eksamen i utlandet, mister utdanningsinstitusjonene i Norge denne støtten.
– Det er veldig mange utfordringer knyttet til utveksling slik systemet er i dag. Utenlandsoppholdet er vanskelig å få tilpasset i studieprogrammet, det er dårlige ordninger med godkjenning av fag, og man opplever i det hele tatt et byråkrativelde. En av de viktigste årsakene til dette er de dårlige økonomiske ordningene, mener Reymert.
Dette vil legges fram i ei stortingsmelding om internasjonalisering av høyere utdanning."
04 oktober 2008
Små lands innovasjonssystem
NIFU STEP:
"Bakgrunnen for seminaret er en nylig utgitt bok ”Small Country Innovation Systems. Globalization, Change and Policy in Asia and Europe” der det er gjennomført komparative studier av de nasjonale innovasjonssystemene i ti forskjellige land. Dette dreier seg om fem land med hurtig økonomisk vekst, nemlig Taiwan, Singapore, Korea, Irland og Hong Kong, og fem land med sakte vekst, nemlig Sverige, Norge, Nederland, Finland, og Danmark."
"Bakgrunnen for seminaret er en nylig utgitt bok ”Small Country Innovation Systems. Globalization, Change and Policy in Asia and Europe” der det er gjennomført komparative studier av de nasjonale innovasjonssystemene i ti forskjellige land. Dette dreier seg om fem land med hurtig økonomisk vekst, nemlig Taiwan, Singapore, Korea, Irland og Hong Kong, og fem land med sakte vekst, nemlig Sverige, Norge, Nederland, Finland, og Danmark."
Morgenbladet
Morgenbladet (3.10.08):
Hva skal vi egentlig med et universitet, spør professor i idéhistorie, Trond Berg Eriksen.
”Innen politikerne lanserte slagordet ”Kunnskapssamfunnet”, hadde kunnskapens status nådd et bunnivå. I dag er humaniora – en gang selve universitetets berettigelse – skyvet ut på forskningens vidder. Demokratiet som preget universitetene i landet er erstattet av et administrativt hegemoni, hvor fagfolk i stadig større grad ties i hjel, mener han.
På HF-fakultetet i Oslo eksisterer det en tilnærmet krigstilstand mellom administrasjonen og den faglige staben.
Universitetet er en arbeidsplass, men også et galehus. Men det kan aldri bli en bedrift, ifølge idéhistorikeren."
01 oktober 2008
NTNU med i energikampen
Under Dusken
– Vi må øke kapasiteten innen fornybar energi i industrien, og da trenger man nyutdannede folk. De personene om skal skape morgendagens miljøvennlige energi, er de vi utdanner i dag.
"Professor Johan Hustad mener at de to trondheimsinstitusjonene, som leverte inn til sammen 11 søknader, har fått et svært godt resultat.
– Dersom det totalt blir syv forskningssentere, tror jeg det er realistisk at fem av dem havner i Trondheim. Den største kompetansen innen energi i Norge finnes her, sier han
– Vi må øke kapasiteten innen fornybar energi i industrien, og da trenger man nyutdannede folk. De personene om skal skape morgendagens miljøvennlige energi, er de vi utdanner i dag.
Hustad tror at man vil kunne utdanne flere innenfor fagfeltet og at de som utdannes får mer kompetanse, dersom NTNU får forskningssentrene.
– Vi driver jo med forskningsbasert undervisning, så ny forskning vil også komme studentene til gode. Samtidig vil det trengs et betydelig antall nye phd-er og også flere masterstudenter."
Evaluering og anbefalinger av siv.ing.-graden ved NTNU
Internasjonale eksperter foreskriver mer moderne medisiner for NTNU:
NTNU har evaluert sivilingeniørutdanningen – både gjennom en egen internevaluering, og nå senest gjennom å la en gruppe internasjonale eksperter granske utdanningen.
Ekspertgruppen delte seg i synet på om siv.ing.-graden har livets rett. Feilberg er blitt enig med seg selv: - På sikt tror jeg på en oppløsning av den integrerte siv.ing.-graden, fordi det vil gi større muligheter for internasjonal studentutveksling, og gjøre det enklere å samarbeide med anerkjente utenlandske universiteter om felles grader. Det vil også åpne for internasjonal akkreditering av siv.ing.-utdannelsen. Komiteen mener at en 3+2-struktur også vil kunne bidra til å en større grad av forskningsorientering på masternivå. ...
Undervisningen er lite fleksibel og lite oppdatert pedagogisk, mener ekspertene. Det gamle klasserommet synes å leve i beste velgående – på Gløshaugen. ...
Skal studieløpet bli mer forskningsbasert, trengs det nye grep på siv.ing.-studiene. Det internasjonale ekspertpanelet foreslå en rekke tiltak. Allerede i vår kom de første signalene.
Moderne ingeniørutdanning krever en systematisk innføring i ”myk” kompetanse. Industrien etterspør kandidater med trening i teamwork og tverrvitenskap."
I rapporten fra internevalueringen står det: ”Gruppen anbefaler på det sterkeste at man treffer tiltak for å forbedre denne situasjonen.”...
NTNU har evaluert sivilingeniørutdanningen – både gjennom en egen internevaluering, og nå senest gjennom å la en gruppe internasjonale eksperter granske utdanningen.
Ekspertgruppen delte seg i synet på om siv.ing.-graden har livets rett. Feilberg er blitt enig med seg selv: - På sikt tror jeg på en oppløsning av den integrerte siv.ing.-graden, fordi det vil gi større muligheter for internasjonal studentutveksling, og gjøre det enklere å samarbeide med anerkjente utenlandske universiteter om felles grader. Det vil også åpne for internasjonal akkreditering av siv.ing.-utdannelsen. Komiteen mener at en 3+2-struktur også vil kunne bidra til å en større grad av forskningsorientering på masternivå. ...
Undervisningen er lite fleksibel og lite oppdatert pedagogisk, mener ekspertene. Det gamle klasserommet synes å leve i beste velgående – på Gløshaugen. ...
Skal studieløpet bli mer forskningsbasert, trengs det nye grep på siv.ing.-studiene. Det internasjonale ekspertpanelet foreslå en rekke tiltak. Allerede i vår kom de første signalene.
Moderne ingeniørutdanning krever en systematisk innføring i ”myk” kompetanse. Industrien etterspør kandidater med trening i teamwork og tverrvitenskap."
I rapporten fra internevalueringen står det: ”Gruppen anbefaler på det sterkeste at man treffer tiltak for å forbedre denne situasjonen.”...
Eksperter i team (EiT) er NTNUs baby. Responsen fra organisasjonen er såpass klar at internevalueringen anbefaler at EiT gjøres valgfritt, om ikke relevansen kraftig forbedres. Se forøvrig: Evalueringen av sivilingeniørutdanningen ved NTNU.
Abonner på:
Innlegg (Atom)