Håper på del av ny miljøpott

Universitetsavisa:
"Både regjeringen og Forskningsrådet roses for initiativet som skal materialisere seg i sju nasjonale forskningssentra for miljøvennlig energi (FME). Prislapp: 100 millioner per år.

– Teknologiutvikling på dette området er Norges kanskje viktigste bidrag til verden på klimaområdet, sier Steinsmo og Digernes videre.

De to lederne er fornøyd med at den varslede nasjonale satsingen skal skje innenfor sentra der forskningsmiljøer og industrien skal samarbeide.

NTNU- og SINTEF-sjefene peker samtidig på viktigheten av at den økte forskningsinnsatsen følges opp av en tilsvarende økt satsing på utdanning. ...

- Den nasjonale miljødugnaden myndighetene legger opp til, står og faller med at vi hele tida klarer å bringe fram nye fagfolk med de kunnskapene som trengs, avslutter Steinsmo og Digernes.

Klimapolitikk gir teknologiske muligheter

Kronikker og kommentarer - NFR: "Statsminister Jens Stoltenberg satte en ny standard for debatten om klimapolitikk gjennom sin tale til Arbeiderpartiets landsmøte. Nå begynner arbeidet med å konkretisere en offensiv strategi for å nå ambisiøse mål."

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME)

Norges forskningsråd
"Formålet med FME-ordningen er å etablere tidsbegrensede forsknings­sentre kjennetegnet ved en konsentrert, fokusert og langsiktig forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå for å løse utpekte utfordringer på energiområdet. Et FME skal heve kvaliteten av norsk forskning og fremskaffe anvendbar kunnskap og løsninger innen temaområdet.

Forskningssentre har et høyere ambisjonsnivå, større langsiktighet og sterkere konsentrasjon av innsatsen enn andre virkemidler som Forskningsrådet har.

Å stimulere til forskerutdanning innen miljøvennlig energi på er ett av målene for et FME."

Utlysninger:
Fase 1 - Forskningssentre for miljøvennlig energi, søknadsfrist: 03.09.2008
Støtte til prosjektetablering, Søknadsfrist: løpende (fram til 03.09.2008)

Kunnskap avgjør klimapolitikk

Norges forskningsråd:
"Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim vil basere sin klimapolitikk på samspill med den best tilgjengelige kunnskapen. Han lanserte regjeringens arbeid med klimatilpasning i Norge på NORKLIMAs brukerforum.

- Forskning og handling må være et konstant samspill hver dag. Vi må handle på basis av den beste kunnskapen i øyeblikket, og erkjenne at kunnskapen kan endre seg i morgen."

Regjeringen vil ha forskningssentre for miljøvennlig energi

Uniforum
"Regjeringen ønsker å opprette 6–7 forskningssentre for miljøvennlig energi. Den økonomiske rammen vil bli på minst 100 millioner kroner i 2009. Dette kom fram på olje- og energiminister Åslaug Hagas pressekonferanse 15. mai i forbindelse med at revidert statsbudsjett for 2008 ble lagt fram.

De planlagte forskningssentrene for miljøvennlig energi skal lages over samme lest som dagens sentre for fremragende forskning – og skal få en finansiering på mellom 7 og 20 millioner kroner i året. Norges forskningsråd vil ha utlysningsteksten klar neste uke. Dette kom fram på pressekonferansen som olje- og energiminister Åslaug Haga holdt sammen med Forskningsrådet i CIENS-bygningen vis-à-vis Forskningsparken i Gaustadbekkdalen. ...

– Med utgangspunkt i vårt strategidokument Energi 21 og klimaforliket fra 17. januar i år ønsker vi å styrke forskningsinnsatsen og samle kompetansen vi har på området. Regjeringen vil i år bevilge 70 millioner ekstra til forskning og utvikling av fornybar energi og karbonfangst og -lagring. 50 av millionene går over Olje- og energidepartementets budsjett. I 2009 vil den totale bevilgningen til denne type forskning være på 300 millioner, og i 2010 på 600 millioner kroner, fortalte Haga."

Grønt kunnskaps- og innovasjonsnettverk

Universitetsavisa - Tilrettelegger for NTNU i Europa:
"– EIT [European Institute of Innovation and Technology] vil være et viktig bidrag for å forene aktører fra akademia, næringsliv og utdanning i et tettere samarbeid om felles utfordringer på sentrale områder som klima og energi, sier statsråd Tora Aasland i en pressemelding, og føyer til at Norge har fagmiljøer som kan bidra inn i og høste resultater fra et slikt samarbeid.

Sentralt i EIT er etableringen av nettverk og samarbeid gjennom såkalte kunnskaps- og innovasjonsnettverk (Knowledge and Innovation Communities - KICs) som består av både forsknings- og utdanningsinstitusjoner og næringslivsaktører.

Grønt lys for Europa
Norges forskningsråd slutter helhjertet opp om SUCCESS [SUCCESS er navnet på et pre-pilotprosjekt innen energi- og klimaforskning, ledet av universitetet i Karlsruhe], og har sammen med Universitets- og høgskolerådet foreslått to norske kandidater til EIT-styret som skal oppnevnes til sommeren – nettopp Astrid Lægreid, og dessuten Morten Loktu, som både er forskningsdirektør i StatoilHydro og styremedlem ved NTNU.

Regjeringens og Forskningsrådets støtte betyr grønt lys for at NTNU/SINTEF kan bli offisiell SUCCESS-partner i den åpne konkurransen fram mot opprettelsen av KIC-ene.

- Det er veldig viktig at vi er med der, og det er en anerkjennelse av NTNU og SINTEF. At man klarer å bruke hele Europa i dette store fellesprosjektet som EIT utgjør, mener vi også er viktig, sier Lægreid.

Nyttig treningsleir
- Fordi vi har en enorm aktivitet innenfor energi, så er vi en attraktiv partner, og ble invitert inn i prosjektet av KTH, forklarer Arne Bredesen, en av de som har gått i bresjen for NTNU og SINTEFs deltakelse i SUCCESS.

Pre-pilotfasen skal bidra til å utvikle og beskrive modeller for hvordan man skal få til samvirket mellom forskning, utdanning og innovasjon. Sentralt her er triple helix-tenkningen: samhandling mellom forskningsinstitusjoner, næringsliv og myndigheter.

- Vi er heldige som får lov til å være med i denne pre-piloten. Det er nærmest å betrakte som en ”treningsleir” for å bli med når EIT skal settes i virksomhet på alvor. Innen utgangen av 2009 vet vi mye mer, avslutter Arne Bredesen."

[Se forøvrig kronikk i Aftenposten 19. mai 2008, Miljø-Norge må satse nå av Torbjørn Digernes, NTNU; Tor Ulleberg, StatoilHydro; Tore O. Sandvik, S-Tr.lag]

Løft for miljøvennlig energi

Norges forskningsråd:
" – Klimaforliket forutsetter en opptrappingsplan for klimarelevant forskning, og forskning på fornybare energikilde og CO2-håndtering er en viktig del av denne satsingen, sa statsråd Åslaug Haga i forbindelse med presentasjonen av revidert nasjonalbudsjett.Haga pekte på arbeidet med den nasjonale strategien for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering, Energi21 (Norsk energiforskning for det 21. århundre) som et viktig fundament for klimaforliket.
- Energi21 og klimaforliket har skapt positive forventninger i forskningsmiljøene, og forslaget i revidert nasjonalbudsjett er en vitamininnsprøyting for både forskning og næringsliv. Skal vi opprettholde vår posisjon som energileverandør, må vi styrke forsknings-, innovasjons og utviklingsinnsatsen (FoU), innenfor nye fornybare energikilder, og jeg er overbevist om at Forsknings-Norge vil levere resultater, sier Anne Kjersti Fahlvik, direktør for Divisjon for store satsinger i Forskningsrådet."

Hvileskjæret avblåst

Universitetsavisa:
"I Revidert nasjonalbudsjett for 2008 som ble lagt fram i dag er det såkalte hvileskjæret som rammet universitets og høgskolesektoren avblåst.

Budsjettendringen gjøres med halvårsvirkning i 2008. Det innebærer at sektoren til sammen får styrket basisbevilgningen med 143,1 millioner ut 2008, noe som vil utgjøre 286,2 millioner for 2009."

Riktig diagnose, feil medisin (Forskningsrådet om Stjernøutvalget)

Norges forskningsråd:
"- De siste årene er store deler av norsk forskning evaluert, og konklusjonen er at institusjonsstruktur, manglende faglig spissing og kritisk små fagmiljøer fører til at forskningsressursene ikke utnyttes optimalt. Dette er et problem ikke minst innenfor de store institusjonene, fortsetter Hallén.

Forskningen møtes med full tyngde av økte krav til forskningskvalitet og samfunnsnytte. Forskningen må være tilstede på flere arenaer enn før, samtidig som det stilles stadig høyere krav til forskningsmiljøer som ønsker å være på de fremste kunnskapsarenaene."

Aalborg Universitet (AAU) og DONG Energy i samarbejde om fremtidens energi

Aalborg Universitet (AAU):

"DONG Energy og Aalborg Universitet styrker sammen energi- og miljøforskningen såvel som uddannelsen af fremtidens energiingeniører.Det er en af de helt store forskningsaftaler, Aalborg Universitet og DONG Energy i dag underskrev. Den strategiske rammeaftale skal skabe en endnu bredere og stærkere vifte af energirelaterede aktiviteter inden for både forskning, udvikling og uddannelse. Over tre år bevilliger DONG Energy 15 millioner kroner til forskningsprojekter og energiuddannelsen på AAU.

Blandt målene i aftalen er, at DONG Energy og AAU i fællesskab kan udveksle videnskabelig viden om energiteknologi og udvikle nye energi- og miljøteknologier med direkte relevans for fremtidens energiproduktion."

Markedet må mobilisere

Aftenposten, 06.05.2008:
av Per Kleppe

"En ansvarlig klimapolitikk er avhengig av at bedrifter verden over endrer sin adferd. ...
I tidsskriftet Economist for 1.-7. mars 2008 sier en "venture"-kapitalist fra Silicon Valley: "Det skjer en utrolig flytting av talent fra tradisjonell til "ren" teknologi. Du kan få oppfylt dine kapitalistiske mål samtidig som du føler deg samfunnsnyttig." Mange av dem som nå rekrutteres til dette er fra de samme miljøene i Silicon Valley som sto bak IKT-revolusjonen. ...

Hvis de bedriftene som vil satse, får tilstrekkelig hjelp av myndighetene til å komme gjennom den kostbare startfasen, kan de bli i stand til å utvikle nye teknologier som etter hvert blir konkurransedyktige.

Med en massiv statsstøtte fra USA, EU og land som Norge, kan næringslivet se muligheter for fortjeneste, og dermed vil endringen være i gang. Det er en prosess som markedet ikke vil klare alene uten omfattende offentlig støtte i startfasen."

Seminar om globalisering og samspillet mellom forskningsmiljøene og samfunnet

Forinn:
"Forskningsrådet arranger den 8. mai et eget seminar om forholdet mellom universiteter, høgskoler og institutter på den ene siden og samfunns- og næringsliv på den andre. Blant innlederne finner vi flere internasjonale eksperter og representanter for næringslivet.

Vår forståelse av forholdet mellom den forskning som finner sted i kunnskapsallmenningen og innovasjonsvirksomhene i bedrifter og organisasjoner er i ferd med å endre seg.

Dette får også følger for vår forståelse av hva det er som er en fornuftig politikk for å utvikle samspillet mellom samfunnet på den ene siden og universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter på den annen."