EU-strategi for Kunnskapsdepartementet 2008-2009

regjeringen.no

Norge har et bredt samarbeid med EU innen utdanning og forskning, et samarbeid som begrunnes med høy grad av enighet om sentrale politiske prioriteringer.

Klikk her for å åpne strategien (pdf-format).

Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2010

regjeringen.no 

Formålet er å gi en oversikt og en vurdering av tilstanden i vår statlige og private universitets- og høyskolesektor. Videre skal tilstandsrapporten være et redskap/hjelpemiddel i forhold til de enkelte institusjons-vurderingene i etatsstyringen av de statlige høyere utdanningsinstitusjonene, samt i forhold til det årlige dialogmøtet med de private vitenskapelige høyskolene og de private høyskolene. I tillegg utgjør tilstandsrapporten et viktig grunnlag for budsjettarbeidet.

Det er laget en felles tilstandsrapport for hele universitets- og høyskolesektoren. Det vil si både de offentlige og private utdanningsinstitusjonene.

Grovt sett deles tilstandsrapporten inn i følgende deler:
Utdanning; Internasjonalisering; Forskning; Høyere utdanning og omverden; Klassifisering av høyere utdanning - institusjonsprofiler; Organisasjon og ressursforvaltning; Hvor går den norske universitets- og høyskolesektoren?
Tilstandsrapporten gir en oversikt og analyse både på makronivå (sektornivå) og institusjonsnivå. Nesten alle tabeller på sektornivå (for de statlige og private høyere utdanningsinstitusjonene) vises også for hver enkelt institusjon i vedlegget til rapporten.

Primærkilden til analysene er data fra Database for høyere utdanning (DBH) ved NSD. I tillegg er det benyttet data fra NIFU STEP, Felles Studentsystem (FS), Samordna opptak (SO), Statens lånekasse for utdanning, Norges forskningsråd, SIU og budsjettdokumenter fra de enkelte utdanningsinstitusjonene. Videre brukes data fra relevante evalueringer og forskningsrapporter nasjonalt og internasjonalt.

Lenke til rapporten (5 mb)
Lenke til vedlegg

Handlingsrom for kvalitet

regjeringen.no

Et sentralt spørsmål er om det er en god balanse mellom departementets fastsetting av økonomiske, jurdiske rammer og styringssignaler og institusjonenes selvstendige ansvar. Har den politiske styringen og de politiske prioriteringene gått på bekostning av institusjonenes muligheter og evne til selv å utforme og realisere selvstendige strategier og prioriteringer?

Les hele rapporten om handlingsrom for universiteter og høyskoler her

KD har i løpet av våren 2010 startet oppfølging av flere av anbefalingene i rapporten. Nedenfor gis en kort oversikt over KD`s arbeid med å følge opp noen av anbefalingene.

Les status for oppfølgingen av rapporten handlingsrom for kvalitet her

Forsker og skaper for lite

Teknisk Ukeblad

For fire år siden var Norge på topp blant nordiske land i kampen om EUs forskningsprosjekter. Nå er vi på bånn, ifølge en EU-rapport. Dette skyldes at norske forskere får en stadig mindre del av de midlene som bevilges gjennom EU og at basisbevilgningene til norske forskningsinstitutter varierer veldig. Dette er statlige midler som gir forskere mulighet til å studere temaer uavhengig av noen oppdragsgiver eller sponsor.
Disse rapportene er et tydelig signal til forskningsmiljøer, næringsliv og myndigheter om at forskning og utdanning må prioriteres på topp hvis vi skal klare å omstille oss fra olje- og gassnæringen før vi tvinges til det. På dette området er vi fortsatt blant verdens beste, men til gjengjeld mangler vi industriell utvikling og merkevarer på andre områder, slik Finland har med Nokia og Sverige med Ericsson.

Hva er god forskningsledelse?

Nyheter - Norges forskningsråd

Forskningsledere som ikke er instituttledere kan oppleve det som frustrerende å drive med egen forskning og faglig veiledning av andre forskere, samtidig som de får administrative oppgaver og henvendelser.
− Noen steder oppstår det spenninger mellom instituttledelsen og den enkelte forskningslederen. Jeg tror dette kan henge sammen med at noen forskningsledere føler de blir tvunget inn i en administrativ logikk mens de gikk inn i jobben ut fra faglig motivasjon, sier Stensaker.
Sammendrag av undersøkelsen

Vil vurdere praksis med anonyme fageksperter

Norges forskningsråd

Fagfellevurderinger hvor fagekspertenes navn ikke er kjent, er generelt anerkjent som den beste måten å vurdere vitenskapelige arbeider på. Begrunnelsen er at det sikrer høyere kvalitet på vurderingene fordi fagekspertene kan uttale seg friere. Både vitenskapelige tidsskrifter, EU-systemet og de fleste forskningsfinansierende organisasjoner internasjonalt benytter dette prinsippet og praktiserer anonymitet for fagekspertene som vurderer artikler og søknader.
For Forskningsrådet er høy kvalitet på fagekspertvurderingene helt avgjørende for at programstyrer og komiteer skal kunne fatte gode beslutninger basert på et solid faglig grunnlag.

Forskerrekrutteringsbehov i Norge (Rapport, 2007)

FORINN, NIFU STEP
NIFU STEP anbefaler regjeringen å videreføre en vekst på 350 stipendiater årlig for å nærme seg målsetningen.

NIFU STEP mener at denne rapporten gir grunnlag for å hevde at dersom regjeringen velger et vekstscenario, er det viktig å balansere flere hensyn. De viktigste er:

- Kvaliteten på forskningen (inklusiv investeringer i bygg og anlegg, vitenskapelig utstyr og forhold mellom forskere og støttepersonell).
- Kvaliteten på de menneskelige ressursene som jobber med forskning
- Kvaliteten på forskerutdanningen
- Dimensjonering av og god balanse mellom og innenfor fagområdene
- Dimensjonering og god balanse mellom forskning i UoH- og instituttsektoren og forskning i næringslivet
- Vekst i offentlige forskningsbudsjetter bør i prinsippet stimulere til økt forskningsaktivitet i næringslivet.

Man bør derfor, hevder fortatterne, gjennomføre tiltak med det formål å øke antall forskere med doktorgrad i næringslivet og stimulere næringslivet til å investere mer tid, menneskelige ressurser og midler i norsk forskerutdanning.

Beregningene begrenser seg til doktorgrader og ikke andre involvert i FoU-arbeid.

Rapporten er skrevet av Terje Næss, Terje Bruen Olsen, Bo Sarpebakken og Aris Kaloudis på oppdrag av Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet.

Stortingsmeldingen om forskerrekruttering vil ble lagt frem våren 2008.

Rapporten Forskerrekrutteringsbehov i Norge.

Ny European Research Area (ERA) portal

Ny European Research Area (ERA) portal (FORINN)
EU har lansert en ny webportal for nyheter om utviklingen av det Europeiske forskningsområdet (ERA).
Portalen presenterer ERA ved hjelp av tall. fakta og artiker og har også en egen nyhetstjeneste.

EU-utlysningene offentliggjøres 20. juli

Nyheter - Norges forskningsråd

20. juli offentliggjøres utlysningene fra EUs 7. rammeprogram, med søknadsfrister utover høsten og vinteren. I årets utlysninger vil det ligge betydelig mer penger enn i fjorårets utlysningsrunde, og budsjettveksten vil fortsette fram til 2013.

Forskningsrådet vil legge ut pekere til utlysningene på sine nettsider. De enkelte utlysningstekstene vil bli offentliggjort på EU-tjenesten CORDIS. Forskningsrådet vil ha flere informasjonsdager om hvordan man kan søke om EU-midler:
30. august vil det bli en heldagssamling på Felix i Oslo. I Bergen vil et informasjonsmøte gå av stabelen 5. september, og i Trondheim 20. september.

Forskningsrådet: Nå også i mobil versjon

Nyheter - Norges forskningsråd

Nå kan du holde deg oppdatert på Forskningsrådets nyheter, utlysninger av forskningsmidler og arrangementer direkte fra din mobil.

m.forskningsradet.no eller m.rcn.no for engelsk versjon

Former fremtidens internett

Norges forskningsråd

Sosiale medier får et rekordløft når VERDIKT nå tildeler over 200 millioner kroner til ny internettforskning.
Totalt 21 miljøer får støtten på 204 millioner til forskning på fremtidens internett. Dette er første utlysning innen fremtidens internett, som siden 2009 er et overordnet satsingsområde i VERDIKT og dekker temaene sosiale nettverk, tingenes internett og mobilt internett.
- Midlene som nå er tildelt vil bidra til å skyve kunnskapen innenfor temaene helt frem i den ytterste forskningsfronten. Resultatene vil hjelpe oss å forstå hvordan anvendelser vekselvirker med samfunnet og hvilke muligheter som ligger i teknologiene.
- Vi vil lære hvordan flere typer aktører kan bidra og samvirke for at den videre utviklingen innenfor disse feltene i Norge og internasjonalt beveger seg videre på en måte som er positiv og riktig for mennesker, samfunn og næringsliv, avslutter Mlonyeni.

Neste utlysning blir planlagt i løpet av høsten 2010, med tidligst søknadsfrist våren 2011. Størrelse og omfang er ikke avklart.

KD etablere Kunnskapssenter for utdanning

Norges forskningsråd

Norge får et eget Kunnskapssenter for utdanning. Politikere, praktikere og andre interesserte vil her få svar på hva som bidrar til kvalitet i utdanningssystemet.

– Vi har et stort behov for at utdanningsforskningen blir bedre kjent og bedre sammenfattet, slik at den kan bli enklere å bruke i politikkutformingen og av praktikerne, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet. Han er svært fornøyd med at Rådet nå har fått denne oppgaven.

– Forskning og utdanning henger nøye sammen i samfunnet. Forskningen påvirker utdanningssystemets kvalitet. God kvalitet i utdanningen er av avgjørende betydning for god forskning.

– Vi vil lettere kunne skape møteplasser for forskere, praktikere og myndigheter, og få et sterkere grep om formidlingen av forskningsresultatene. Dette kan bli et svært fruktbart samarbeid som begge parter vil dra nytte av.

Bevilgningene og styringssignalene fra departementet vil gå gjennom det årlige tildelingsbrevet til Forskningsrådet, som kan regne med bevilgninger i størrelsesordenen 10 til 15 millioner kroner til det nye senteret.
– Dette er en god start, sier Hallén. Vi må tenke på oppstarten av senteret som en læringsprosess. Hvis dette blir vellykket, er det kanskje nødvendig å bygge det ut. Men senteret må forsvare sin begrunnelse gjennom å oppnå resultater.

Forskerne trenger hjelp

Aftenposten
"De fire store universitetene bruker 92 årsverk på å skrive søknader som ikke får støtte.

Rundt 17 prosent får støtte for sine søknader hos Forskningsrådet, skrev Aftenposten i går. Nylig oppgraderte tall, for prosjekter med såkalt løpende søknadsfrister, viser at rundt 20prosent får støtte. 8 av 10 får avslag i Forskningsrådet.
Universitetene er spesielt opptatt av midler til frie prosjekter, det vil si prosjekter forskerne selv definerer. Disse midlene er redusert med 3prosent de siste 10 årene og utgjør 7 prosent av de 6,5 milliarder kroner Forskningsrådet fordeler årlig."

Ny undervisningsfilm om nanoteknologi

Norges forskningsråd
"Filmen viser hvilke problemstillinger norske forskningsmiljøer arbeider med når det gjelder nanoteknologi og energisektorene. Temaer er silisiumbaserte solceller, tredje generasjons solceller og kvanteprikker, hydrogenlagring, CO2-rensing og saltkraft. I tillegg inneholder filmen en kort presentasjon av NTNU Nanolab."

Regionale forskningsfond

Norges forskningsråd
"Formålet med de regionale forskingsfondene er å styrke regional forsking og innovasjon. Fondene skal bidra til langsiktig, grunnleggende kompetansebygging i relevante forskingsmiljø og på den måten medvirke til økt kvalitet i forskningen. [...]

Fondene skal møte regionenes behov for forskning og utvikling gjennom å støtte prosjekter som er initiert av bedrifter og offentlige virksomheter, inkludert universiteter, høyskoler og forskningsmiljøer. Støtten kan gå til prosjekter lokalisert i og utenfor fondsregionens geografiske nedslagsfelt.
Syv regionale forskningsfond deler Norge mellom seg: Fondsregion Agder, Hovedstaden, Innlandet, Midt-Norge, Vestlandet og Oslofjordfondet. Sistnevnte, Oslofjordfondet, er det fylkeskommunene Buskerud, Telemark, Vestfold og Østfold som har gått sammen om å danne."

EU-forskningen viktig

Næringslivets Hovedorganisasjon:
"Statsråd Aaslands tre hovedpoeng var at EU-forskningen er kommet for å bli - og blir stadig viktigere, at Norge må tenke nytt om deltakelsen samt at det må utvikles klare prioriteringer og ses på hvor man har størst nytte."

NB! Flere presentasjoner!!!

Norge sinke på innovasjon

Næringslivets Hovedorganisasjon
EU Innovation Scoreboard er verdens mest omfattende innovasjonsmåling. Den utkommer hvert år og inkluderer nå de 27 EU-landene, samt EØS-landene – dermed også Norge. Barometeret består av 29 innovasjonsindikatorer, alt fra tilgang på risikokapital til direkte mål på innovasjon, som for eksempel andelen nye produkter og tjenester av den totale omsetningen til landets bedrifter.

Norge har gjort det stadig dårligere i denne rangeringen de siste årene, og kommer på 19. plass i årets barometer. Det er langt etter EU-gjennomsnittet og land som Estland, Tsjekkia, Slovakia og Kypros. Våre naboland ligger langt foran. I år rykker Norge enda en plass ned fra fjorårets 18. plass, etter å ha blitt forbigått av Portugal. Hellas og Malta puster oss i nakken…

European Innovation Scoreboard (EIS) 2009: facts and report.

Forskningsinfrastruktur: Kostnader til utstyr dekkes

Nyheter - Norges forskningsråd:
"Kostnader til avskrivning og drift av forskningutstyr kan inkluderes i søknader til Forskningsrådets ulike finansieringsordninger.
[...] Prinsippene følger opp Verktøy for forskning – nasjonal strategi for forskningsinfrastruktur (2008-2017). Strategien fastslår at Forskningsrådet skal finansiere utstyr som er av nasjonal karakter og som ligger i prisklassen mellom 2 og 200 millioner. Basisutstyr og utstyr som koster mindre enn 2 millioner kroner i anskaffelse er institusjonenes ansvar."

Kan hente hjem mer EU-forskning

Abelia
Deltagelse i EUs forskningsprogrammer gir norske forskere tilgang til forskning med budsjetter 15 ganger større enn den norske kontingenten. Underfinansiering og administrative utfordringer står i veien for full uttelling.

Deltakelse betinger internasjonalt forskningssamarbeid. Ofte samarbeider forskere fra mer enn ti ledende forskninginstitusjoner i prosjektene.

EUs rammeprogram har gitt langsiktige samarbeidsrelasjoner på tvers av landegrenser, og har bidratt til å utvikle forskning og innovasjon i Norge.

Vi foreslår fire konkrete tiltak for å bedre det faglige og økonomiske utbyttet av Norges deltakelse i EUs rammeprogrammer for forskning:

• Det faglige utbyttet av norsk deltakelse kan styrkes gjennom økt tematisk samsvar mellom norskfinansiert og EU-finansiert forskning. Det bør opprettes et program for komplementær forskning, i regi av Norges Forskningsråd, forbeholdt EU-prosjekter med norsk deltakelse. Det reduserer den finansielle belstningen for norske institusjoner som deltar i EU-prosjekter.
• En vesentlig barriere for norsk deltakelse er forarbeidet knyttet til forskningssøknaden. Norges Forskningsråds eksisterende ordning med prosjektetableringsstøtte på inntil 50 prosent av søkekostnadene må derfor både økes og utvides til å gjelde flere typer forarbeid.
• Manglende forutsigbarhet knyttet til timepriser og regler for kostnadsføring må elimineres. Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) har i samråd med Norges Forskningsråd utarbeidet en standard kostnadsmodell. Norske myndigheter må fronte denne overfor EU slik at forutsigbarheten økes.
• For å lette det krevende adminstrative arbeidet utarbeider FFA nå et webbasert "Veikart for forskere til EU-virkemidler". Dette vil gjøre det lettere å forholde seg til EU-forskningens økonomiske og administrative regler.

NTNU: Skal bedre kvalitetssikring av doktorløp

Universitetsavisa:
"Ferske tall fra Doktorgradsregisteret viser at NTNU hadde størst tilbakegang i antall avlagte doktorgradsdisputaser av samtlige norske universiteter i fjor. Prorektor for forskning, Kari Melby, er forbauset over den kraftige nedgangen og varsler kvalitetssikring i alle ledd av doktorgradsløpet.
Hun er opptatt av å bremse frafallet som skjer underveis, og medgir at NTNU har fått tilbakemeldinger på at rutinene på dette området ikke er gode nok. Frafallet er spesielt stort innen teknologi og samfunnsvitenskap. Én forklaring kan være at flere i løpet av oppgangsperioden har valgt bort disputasløpet til fordel for en jobb i næringslivet.
- Men det kan også skyldes at vi har for dårlig oppfølging av folk underveis, og at vi har lagt for lite arbeid i selve rekrutteringsjobben, sier Melby, som sier det er en mager trøst at det også er en nedgang ved de andre to store universitetene.
- Utdanning av doktorgradskandidater er en av NTNUs viktigste oppgaver. I den litt sørgelige situasjonen vi nå ser, er jeg glad for å melde at vi har satt i gang et omfattende og offensivt arbeid for å bedre utdanningen. Årsakene til frafallet skal kartlegges, rutinene for å hindre frafall skal bedres, og vi skal kvalitetssikre hele løpet fra opptak til disputas bedre, sier Melby."

Handlingsrom for kvalitet

KD

Rapport fra arbeidsgruppen som har vurdert handlingsrommet i universitets- og høyskolesektoren.

• Les hele rapporten her.

Verdiskaping: Forskningsmuligheter for næringslivet

Norges forskningsråd
Kunnskap gjør norsk næringsliv mer konkurransekraftig. "Verdiskaping" tar deg med gjennom hele Forskningsrådets tilbud til næringslivet.

• Last ned Verdiskaping (PDF-2 294.2 KB) .

Doktorgradsstatistikk

NIFU STEP
De statistiske data hentes fra NIFU STEPs Doktorgradsregister som omfatter alle doktor- og lisensiatgrader som er utstedt ved alle norske læresteder gjennom alle tider. Registeret inneholder opplysninger om gradtittel, sted og år (disputastidspunkt) for doktorgrad, avhandlingens fagområde og utdanningsdata. Opplysningene benyttes til statistikk og analyseformål. Registeret ajourføres hvert halvår på grunnlag av opplysninger fra lærestedene.

• Doktorgrader i tall er et informasjonsblad med fersk doktorgradsstatistikk.
• Det er også laget en tabell- og figursamling med detaljert statistikk om doktorgrader.
• NORBAL gir doktorgradsstatistikk for alle de nordiske og baltiske land.

Foresight på fremmarsj

Norges forskningsråd
"Foresight, eller fremtidstenkning, er på fremmarsj i Norge. Metoden tas i bruk av stadig flere aktører og over et stadig bredere spekter av problemstillinger.

Den todelte rapporten inngår i Norges forskningsråds arbeid med å styrke og videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for norsk foresight. Hovedrapporten, Mot et nytt kunnskapsfelt beskriver utviklingen av foresightfeltet og status i dag, og peker på mulige veier videre. Rapportens andre del forteller om erfaringene så langt, utgitt med tittelen Aktørenes erfaringer med foresight.

Foresight er et samlebegrep for alle metodene som kan brukes til å tenke strategisk rundt kreftene som driver samfunnsutviklingen. Den vanligste metoden innenfor foresight er bruk av scenarier, som skal hjelpe beslutningstakere å stille bedre spørsmål og forberede seg på uforutsette endringer."

Klima21 anbefaler - En milliard mer til klimaforskning innen 2015

Norges forskningsråd
"Det regjeringsoppnevnte Klima21-utvalget som har hatt som oppgave å utvikle en ny nasjonal strategi for klimaforskningen, overleverer i dag sin rapport til forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland. Utvalget, som har vært ledet av Siri Hatlen, mener at norsk klimaforskning i dag framstår som fragmentert og underfinansiert og med uforutsigbare rammebetingelser. 

Hovedanbefalingene:

• Klimaforskningen må styrkes betydelig ut over nivået i 2010. Bevilgningene over statsbudsjettet må i 2015 være minst én milliard kroner over nivået i 2010. Opptrappingen må starte i 2011 for å opprettholde etablert forskningskompetanse på nøkkelområder.
• Langsiktige forskningssatsinger og rettighetsbaserte incentiver må etableres for å gi forskningsmiljøer og næringsliv forutsigbarhet.
• Regjeringen må koordinere klimaforskningen blant annet ved å videreføre arbeidet i strategigruppen Klima21, sikre helhet og samspill mellom departementenes innsats og finansiering av klimaforskningen, og sikre Forskningsrådets ansvar for faglig koordinering og evaluering av innsatsen.
• Statsministeren bør etablere et klimavitenskapelig råd hvor forskere, Regjeringen og sentrale politikere møtes for dialog og kunnskapsutveksling.

Forskningspolitiske mål skal nås

Utdanning
"Et ekspertutvalg skal gi råd om hvordan de forskningspolitiske målene skal nås.

I forskningsmeldingen ”Klima for forskning” er det satt opp ni forskningspolitiske mål for norsk forskning. Målene gir et viktig signal om at offentlig finansiert forskning skal bidra til å løse samfunnsutfordringer som klimautfordringer, eldrebølge og verdiskaping.

Hun [forskningsminister Tora Aasland] trekker fram at norsk forskning har hatt en meget positiv utvikling i flere år. Norske forskere publiserer stadig mer, blir oftere sitert av andre forskere internasjonalt, og når opp i konkurransen om internasjonale forskningsmidler. Samtidig ser hun flere utfordringer ved at det ikke samarbeides nok i norsk forskning og at mange fagmiljøer er for små og klarer ikke å levere god nok utdanning eller forskning.

Ekspertutvalget skal vurdere følgende spørsmål:
Innenfor rammen av de ni overordnede målene for norsk forskning som regjeringen og Storting har satt, skal utvalget drøfte sammenhengen mellom mål, ressurser og resultater for offentlig finansiert forskning og gi råd om:
• det er behov for endringer i den offentlige finansieringen som kan gi høyere kvalitet i forskningen og bedre utnyttelse av ressursene
• hvordan myndighetene, i lys av samfunnets behov, kan utvikle et bedre grunnlag for kritisk å vurdere ressurstilgang og rekruttering i forskningen
• gode overordnede resultatmål og indikatorer for offentlig finansiering av forskning
• hvilke prinsipper som bør ligge til grunn og hvilke endringer som eventuelt bør gjennomføres for at mål og resultatstyring bedre kan anvendes som styringsverktøy i forskningspolitikken
Ekspertutvalgets medlemmer er: Professor Jan Ernst Fagerberg, Oslo (leder); Adm. direktør Gry Agnete Alsos, Bodø; Direktør Marianne Andreassen, Oslo; Forsker Ådne Cappelen, Oslo; Leder Inge Jan Henjesand, Oslo;Professor Astrid Lægreid, Trondheim; Prorektor Curt Rice, Tromsø; Professor Agnar Sandmo, Bergen; Direktør Randi Søgnen, Oslo.

Usikre tall om "late" stipendiater

Meninger - Debatt - Aftenposten.no
av CHRISTINE MEKLENBORG SALVESEN VIBEKE KIEDING BANIK - PhD i historie, Oslo

"Stipendiater bruker altfor lang tid på å bli ferdig, forteller Aftenposten 14. og 15. januar. Dette ville ha vært alarmerende dersom tallene reportasjen bygger på var solide og analysen var tilfredsstillende.Aftenposten bygger på statistikk fra Stiftelsen Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu Step). De har rett og slett undersøkt hvor lang tid det tar fra en stipendiat begynner til vedkommende disputerer. Men det trekkes ikke fra hverken for sykeperioder, fødselspermisjoner, redusert stillingsbrøk eller annet lovlig fravær.

Nifu Steps materiale har enda en svakhet. [...] Hvor lang tid som går mellom levering og disputas varierer mellom et knapt halvår og opp mot et helt år. Dette er tid som utdanningsinstitusjonene selv har ansvar for, og som stipendiaten ikke har noen som helst kontroll med.

Dersom det viser seg at stipendiater misbruker den tilliten det er å få stipend, er det bekymringsfullt. Det er imidlertid helt umulig å konkludere med det ut fra den undersøkelsen Aftenposten siterer."

NHO-konferanse om EU-forskning

Forinn
"Den 25. mars inviterer NHO til konferanse om Norges deltakelse i EUs rammeprogram for forskning.

EUs samarbeid innen forskning og utvikling har økt betydelig i dybde og bredde i de senere år. Dette stiller Norge overfor en del utfordringer. Noen av disse ønsker NHO å få belyst på konferansen ”EU-forskningen – koster den mer enn den smaker?” i Næringslivets Hus, torsdag 25. mars. Blant innlederne er NHOs administrerende direktør John G. Bernander, forskningsminister Tora Aasland, samt representanter for bedrifter og forskningsinstitutter."

UiB raskest på doktorgrader

På Høyden
"Prorektor Berit Rokne mener de gode resultatene skyldes at UiB har hatt et særlig fokus på gjennomføring og kvalitet i doktorgradutdanningen ved UiB.

– Vi har blant annet laget Handligsplan for forkserutdanning som har fokus på kvalitet og gjennomføring, forteller Rokne.

– I handlingsplanen er vi særlig opptatt av å koble stipendiatene opp til aktive forskningsmiljø, forskningsgrupper og forskerskoler, sier Rokne.

For å forbedre gjennomstrømningen ytterligere, har UiB i handlingsplanen fra 2008 vedtatt den såkalte midtveisevalueringen. Midtveis i stipendperioden skal stipendiatenes progresjon og kvalitet evalueres."

NIFU STEP rapport: Norsk deltagelse i EU forskning

In Need of a Better Framework for Success
Evalueringsrapporten viser at Norges deltakelse i EUs forskningsprogram er vellykket og gir godt utbytte for norsk forskning. Rapporten peker på at det likevel er behov for et bedre rammeverk for framtidig norsk deltakelse i programmet.
Lenke til evalueringsrapport om norges deltakelse i EUs 6. og første del av 7. rammeprogram for forskning

McKinsey-rapporten: ledende internasjonalt forskningsuniversitet

McKinsey-rapporten:
Rapporten som skaper røre, UiO - mot et ledende internasjonalt
forskningsuniversitet.

Hva kjennetegner god doktorgradsutdanning?

NOKUT
Den 2. desember 2009 arrangerte NOKUT og Universitets- og høyskolerådet (UHR) et felles seminar med tittelen ”Hva kjennetegner god doktorgradsutdanning”.

Alle presentasjonene finner du her, ekstern lenke til UHR sine nettsider.

UiO skjerper kravene

Aftenposten
En undersøkelse fra Nifu Step, Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, viser at norske stipendiater i snitt bruker 5 ½ år på å gjennomføre doktorgraden, mot 3 år normert tid.

Forskningsrådet støtter kun stipendiater som er tilknyttet prosjekter, fordi de har tall som viser at man blir raskere ferdig i prosjekt. Stipendiater finansiert av Forskningsrådet hadde noe høyere gjennomføringsgrad enn stipendiater finansiert av universitet og høyskoler.
Undersøkelsen viser at flere gjennomfører doktorgraden nå enn tidligere.Tidligere undersøkelser har vist at veiledning ved universiteter og høyskoler ofte ikke er god nok.

Nye grep ved UiO

Fremdriftsrapporter: Dette bruker man allerede, men UiO jobber for å «sikre oppfølgingen og skape klima for ærlige tilbakemeldinger om hvordan det står til».
Midtveisevalueringer: Stipendiaten skal få en gjennomgang og tilbakemelding midtveis i doktorgradsarbeidet.
Fellessamlinger: Felles møte for doktorgradsstipendiater hvor det informeres godt om hva de kan forvente av universitetet og hva universitetet forventer av dem.
Kvalifikasjonsrammeverk: Skal fortelle tydeligere enn i dag hva en doktorgradskandidat skal kunne.
To veiledere: Alle stipendiater skal ha to veiledere, slik at de alltid har tilgang til en av dem, ved sykdom eller avvikling av ferie. Kravet om dette kom allerede i 2007, da kvalitetssystemet for forskerutdanningen ble innført.
UiO skal foreta en gjennomgang av all forskerutdanning ved universitetet i 2010, for å avdekke svakheter i systemet.

Nytt forskningsprogram for forskning om forskning og innovasjon: Forfi

FORINN:
Forfi skal utvide og videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for ulike aktører med ansvar for forsknings- og innovasjonspolitikk samt fungere som arena for læring og dialog mellom policyutviklere på ulike nivåer, forsknings - og utdanningsinstitusjonene inkludert, og forskere.
Programmet varer fra 2010 til 2015 og har et totalbudsjett på 35 millioner kroner.

Vis deg frem, forsker!

Aftenposten, kronikk av Audun Farbrot - fagsjef forskningskommunikasjon, Handelshøyskolen BI

"Alle forskningsmiljøer har formidling som satsingsområde. Her er en ti punkts sjekkliste for forskere som vil formidle sin forskning.

Jeg [AF] har identifisert ti ulike motiver, grunner, til å drive forskningsformidling basert på en gjennomgang av norsk og internasjonal litteratur og en studie av formidlingsstrategiene til et utvalg norske universiteter, høyskoler og forskningsmiljøer: Bidra til demokratisk samfunnsutvikling og opplyst samfunnsdebatt; Bidra til økt kompetanse i samfunnet; Stimulere til bedre forskning – input til forskningen; Legitimitet til forskningen; Nytte og verdiskaping; Finansiering av forskningen; Karrière og ressurstilgang; Rekruttering av forskere; PR og omdømme – Synliggjøre institusjonen; Rekruttering av studenter.

Ti bud for forskningsformidling

1. Klart og tydelig hovedbudskap
Hva er det du vil formidle? Viktigste funn, resultater, konklusjoner?

2. Definer målgruppe(r)
Ha en klar oppfatning om hvem du henvender deg til. Forsøk å leve deg inn i leserens situasjon. Treff mottageren på hennes interessebane.

3. Relevans og nyhetsverdi
Nye Still deg selv spørsmålet: Hvorfor akkurat nå? Vis sammenheng med aktuelle samfunnsspørsmål. Fokus på konsekvenser og praktisk anvendelse.

4. Tittel som fenger
Bruk tid på den gode, interessevekkende tittel! Du skal vinne kampen om oppmerksomhet. Kort fremfor lang. Konkret – om mulig

5. Start med hovedpoenget
Ikke gjem bort gullkornet! Forbered en kort innledning der du i to-tre setninger presenterer hovedbudskapet ditt. Gå rett på sak! Du skal dra med deg leseren/lytteren/seeren videre til argumentene dine.

6. Prøv å overraske
Vekk nysgjerrigheten! Forsøk å utfordre gjeldende kunnskap/oppfatning. Slå hull på myter.

7. Skriv for leseren
Snakk til tilhøreren... ikke for kollegene, Forskningsrådet, rektor osv. Bruk enkelt og forståelig norsk med minst mulig fagsjargong, stammespråk, akronymer, forkortelser. Vær personlig, gjerne frisk, frodig, elegant og fantasifull. Og for all del ikke kjedelig. Når du unntaksvis bruker faguttrykk, må du forklare dem.

8. Bruk eksempler
Bygg bro mellom forskning og praksis. Finn frem til gode eksempler, cases, situasjoner, mennesker, organisasjoner etc. som kan illustrere betydningen av forskningsresultatene. Bruk eksemplene for å få mottageren til å skape gjenkjennelse med budskapet ditt.

9. Be om kommentarer
Få gjerne en kollega til å gi deg forslag til forbedringer. Men, enda viktigere: Presenter og test budskapet ditt for noen som kan representere målgruppen.

10. Velg kanal(er)
Hvor og hvordan kan du best nå din(e) ønskede målgruppe(r). Tenk flere genre og kanaler. Når du først har lagt ned mye arbeid i et tema, tenk flerbruk: foredrag, formidlingsartikkel til nettsider, nyhetsbrev, podcast, webcast osv."

Maks ti sider prosjektbeskrivelse i søknader

Nyheter - Norges forskningsråd

Fra og med søknadsfristen 17. februar vil Forskningsrådets søknadsskjema ha en teknisk begrensning på antall sider i den vedlagte prosjektbeskrivelsen.

For søknadstypene forskerprosjekt, personlig doktorgradstipend, personlig postdoktorstipend, innovasjonsprosjekt (BIP) og Kompetanseprosjekt (KMB) vil standard sidetallsbegrensning for prosjektbeskrivelsen være på ti sider.

Manglende personalpolitikk?

Forskningspolitikk:
"En omfattende kvantitativ undersøkelse (Vabø og Ramberg, NIFU STEP-rapport 9/2009) viser at det er betydelige arbeidsmiljøproblemer ved universiteter og høyskoler. Forskere i instituttsektoren føler seg mer inkluderte og er i større grad fornøyde med administrativ støtte, kommunikasjon mellom ledelse og ansatte, samt demokratiske og kollegiale beslutningsprosesser."

Doktorgradsutdanning: Ensom ferd mot forskerkarrieren

Forskningspolitikk
av Taran Thune

En ny undersøkelse viser at relativt mange doktorgradsstipendiater opplever dårlige arbeidsforhold, for eksempel i form av utydelig definerte arbeidsoppgaver, isolasjon og manglende kollegial støtte. Særlig gjelder dette innenfor humaniora og samfunnsvitenskap. Det forhindrer dem ikke i å ønske seg en videre karriere som forskere. Les (NIFU STEP Rapport 38 / 2009).

Kunnskap for kunnskapspolitikken

Forskningspolitikk
Kunnskap har blitt en stadig mer sentral forutsetning for samfunnsutviklingen på alle områder, også i politikk- og strategiutforming for utdanning og forskning. I denne kronikken etterlyser Petter Aasen en mer offensiv politikk for utviklingen av forskningsbasert kunnskap.

En offensiv forskningspolitikk for å møte sektorens kunnskapsbehov «der ute» synes imidlertid å være fraværende

Programfinansiert forskning kan med andre ord bli bestillingsforskning uten bestillere

Dagens forvaltning gir tilfeldige prioriteringer som i liten grad treffer utfordringer som ulike deler av sektoren står overfor.